Derfor blir noen mer stressa enn andre

Har du noen gang lurt på hvorfor noen håndterer stress, og andre ikke? Forklaringen kan faktisk ses i hjernen.

Skrevet av: Elisabeth Øvreberg

Denne nyhetssaken har tidligere blitt publisert på uit.no/helsefak.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

For første gang har forskning vist at man fysisk har mulighet til å se hvorfor noen personer håndterer stress bedre enn andre. I hjernen har vi nemlig noe som kalles hippocampus, en 3-4 cm lang, pølseformet struktur som ligger i tinninglappen. Hippocampusen er i utgangspunktet ansvarlig for nydannelse av minner, men forskning fra UiT og Universitetet i Umeå viser at størrelsen på hippocampusen kan være avgjørende for hvor sårbar du er for stress, og dermed også angst og depresjon.

– Det vi fant, var at de som har høyt stressnivå har en mindre hippocampus enn de som har lavt stressnivå, forteller professor Jan Bergdahl.

Artikkelen hans ble nylig publisert i tidsskriftet Cerebral Cortex, Oxford Journal.

 

Størrelsen som teller

Ifølge Bergdahl er forbindelsen mellom stressnivå og størrelse på hippocampus helt nytt.

Hans forskningsprosjekt fulgte 111 vanlige mennesker i 15 år for å måle deres stressnivå. De siste fem årene tok forskerne i tillegg MRI-scanning av hjernen til forsøkspersonene, der de tydelig så forbindelsen mellom størrelsen på hippocampusen og stressnivå. Personer med stor hippocampus hadde lavere stressnivå.

 

Sårbarhet for stress

Størrelsen på hippocampusen kan være medfødt, så dermed kan du allerede fra fødselen være mer sårbar for stress.

– Men sårbarheten er også et samspill mellom arv og miljø.

Selv om man kanskje forbinder kvinner med et høyere stressnivå enn menn, så kunne ikke Bergdahl og hans forskerteam se kjønnsmessige størrelsesforskjeller på hippocampusen.

Siden sårbarhet for stress ligger knyttet til den delen av hjernen som styrer vårt minne, kan mye stress prege hukommelsen. Glemmer man mye, blir man igjen mer stresset, og mye stress over tid er som kjent en trigger til angst og depresjon.

– Det er ikke stress, men opplevelsen av stress som er avgjørende om det er belastende eller skadelig for oss, sier Bergdahl.

Les også: Stress og depresjon gjør deg eldre

 

Motgang gir styrke

Men ikke fortvil dersom du skulle du ha en liten hippocampus – for selv om du er mer sårbar for stress, kan du lære å bedre mestre krevende situasjoner.

Professor i psykologi, Oddgeir Friborg ved UiT, tok doktorgrad i psykologisk motstandskraft (resiliens), med fokus på faktorer som beskytter og fremmer mental helse. Han har for eksempel sett på hvorfor noen personer mestrer livskriser bedre enn andre, og han mener motgang gir styrke.

– Det viktigste er trolig forhistorien din, særlig din mestringshistorie. Har du opplevd å mestre vanskeligheter eller taklet utfordringer tidligere, er det å forvente at du klarer det igjen. Har du kommet deg gjennom et krevende utdanningsløp, for eksempel? Har du taklet et tap? Å lære å takle problemer, er en forutsetning for å bli psykisk sterkere. Det gir en slags vaksineeffekt: Uten eksponering for noe potensielt truende eller skadelig, utvikles ingen immunitet, sa Friborg til VG for noen år siden.

Han mener litt stress er sunt, også for barn. Vi skal ikke skjerme ungene for stress i hverdagen.

– Alle trenger å oppleve stress. Det er da man lærer å løse utfordringer, man øker sin kunnskap og tilegner seg nye ferdigheter. Også barn bør få oppleve stress, sa Friborg i et intervju med UiT i 2010.

Les også: Stress er sunt, spesielt for barn

Les også: Hvorfor mestrer noen livksriser bedre enn andre?

Print Friendly, PDF & Email

Kommentarer er stengt.