Category Archives: Maskin-linjen

Her legges alt som har med industriteknikk å gjøre.

Min praksisperiode hos Leonard Nilsen & sønner

ErlendHei, mitt navn er Erlend Opgård Pedersen, er 22 år og kommer fra Alta. Jeg har hatt min praksisperiode hos Leonard Nilsen & sønner ved deres prosjektkontor på Langneset ca. 40 km utenfor Alta.

Prosjektet Alta vest strekker seg over 5 mil og involverer bygging av nye E6 som er hovedferdeselåren mellom Troms og Finnmark. Det er LNS som har fått ansvaret for å utvikle og ferdigstille 1.parsell som strekker seg fra Storsandnes til Langnesbukt og involverer 3,4 km tunell og 1,4 km ny vei. LNS er et verdensomspende konsern og er Nord-Norges største entreprenør. De besitter en helt unik tverrfaglig spisskompetanse blant annet innenfor tunnelteknologi, anleggsteknikk, underjordsdrift og ingeniørteknologi.

I min praksisperiode har jeg fått være med på ulike oppgaver og fått observere hvordan LNS driver prosjektet på Langneset. Fra framdriftsmøter til oppgaver med tunellformenn, stikkeringeniører og anleggsarbeidere. Jeg har også fått være med å se hvordan avgjørelser blir tatt i samsvar med byggherre. En lærerik praksis med et fantastisk arbeidsmiljø og ikke en erfaring jeg ville vært foruten.

 

Praksis hos Atlantic AS, Ålesund

Sergey 1Hei, mitt navn er Sergey Khmelev. Jeg studerer 3 året maskiningeniør på Uit/Norges Arktiske Universitet i Narvik. Jeg hadde mitt praksis over tre uker ved Atlantic As i Ålesund. Bedriften har 5 forskjellige avdelinger: Atlantic Seafood, Atlantic Trading, Atlantic Regnskap og Økonomi, Atlantic Marine, Ventinor.

Atlantic As ble stiftet i 1992 og har 7 ansatte.

Jeg jobbet på Atlantic Trading avdeling som er innvolvert i produsering av pakkemaskiner (ved hjelp av Volf Industrier As) for sofistikerte fabrikktrålere og landbaserte fabrikker rundt om i verden og samt salg av pakkeembalsjer for fiskebransjer.

På begynnelsen av praksis fikk Atlantic As en bestilling for pakkemaskine og sveisemaskine for fiske fartøy «Saami» som tilhører til et russisk firma Saami As.  Pakkemaskinen er spesielt laget for frosne fiskeblokker. Det har vært en stor suksess, og brukes i nåværende tid av de mest sofistikerte fabrikktrålerne i Europa, Russland og Asia. Maskinen erstatter mye tungt manuelt arbeid, og sparer tid samt med arbeidskraft. Ikke noe mer manuelt løfting og pakking av tunge fiske blokker. Pakkemaskinen benyttes sammen med horisontal sveisemaskin. Denne maskinen sveiser sammen endene på sekkene etter at fiskeblokkene er kommet på plass.

Jeg fikk oppgave til å bli med på prosessarbeid av disse maskinene og derfor ble sendt til Volf Industrier As. Denne bedriften ble stiftet i 1998 og har 15 ansatte. En lite men samtidig veldig dyktig fabrikk som produserer masse produkter for forskjellige typer næringer.

På produksjonprosessen fikk jeg opplæring inne serviceoppdrag for produksjonsutstyr, deleproduksjon, montasjen (samling av ferdig produkt), tig sveisearbeid (under ansvar av senior spesialist), operasjon med cnc maskin, lesing av arbeidstegninger og arbeidsbeskrivelser, elektroarbeid hvor PLS system skulle kobles riktig ifølge skjema, maskinering (dreiing og fresing), saging, klipping, knekking av plater, levering av konstruksjonsdeler på Europrofil As som bearbeider dem med syre,

I tillegg hadde jeg oppgave spesielt for Atlantic As og det var inne markedsføring, hvor måtte jeg analysere den russiske markedets etterspørselen for pakkemaskiner, sveisemaskiner og pakke embalasjer. Kontakt med framtids kunder, kalkulasjonarbeid av kostnader, søking og dannelse av en liste over alle fiske rederier i Murmansk, Kamchatka, Kaliningrad, Archangelsk, Vladivistok  var en interesant del av denne oppgave .

sergey 2Oppsummering

Jeg var godt mottatt fra dag én. Det var et fint arbeidsmiljø og en god holdning til meg. Forventningene mine er fullt tilfredstilt, jeg er veldig glad at jeg gjennomførte praksis på Atlantic As og samt på Volf industrier As fordi jeg har en stor interesse for å jobbe inne alt som knytter seg til fiskeindustri og fisketeknologi. Har fått et godt innblikk i hverdagen til en ingeniør, og føler at det er et yrke jeg kan trives med i fremtiden.  volf

Utplassering i praksisperioden hos Totalteknisk, Trondheim

totaltekniskMandag 08.08
I dag skulle jeg, Stein Georg Kulvik,  ha startet på min utplassering under praksisprosjektet, grunnet en kontinuasjonseksamen i Narvik denne dagen blir det ikke oppstart før 09.08. Så denne dagen ble benyttet til eksamen og hjemreise til Trondheim.

Tirsdag 09.08
Med at jeg hadde sommerjobb til Totalteknisk tidligere i sommer hadde jeg alt det jeg trengte for  å sette i gang med arbeidet. Alt var klappet og klart til å bli kastet ut i arbeid.
Min første oppgave hos Totalteknisk var prosjektering av en parkeringskjeller på totalt 1610kvm på Melhus. Her regnet jeg med at jeg kom til å bruke noen dager på å orientere meg litt om hvor jeg skulle tegne inn rørgater, hindringer og utsparinger til rørføringer.

Onsdag 10.08
Etter oppstart på dette prosjektet hadde jeg nå fått et bilde om hvordan rørføringen i parkeringskjelleren skulle være. Det jeg så måtte starte med var å tegne inn rørføringer på sjakter som kommer ned fra leilighetene over. Dermed var det å begynne å tegne inn rørgater for sprinkler, varme tur/retur, varmt vann, kaldt vann, sirkulasjon, boligsprinkler samt spillvann og overvann.

Torsdag 11.08
Med at jeg har brukt Auto-Cad mye i forbindelse med skolen, og at jeg har holdt på mye med teknisk tegning fra før av så gikk dette ganske greit. Jeg ble fort ferdig med rørgaten slik som jeg hadde sett det for meg. Dermed var det oppstart med dimensjonering av rørgater. Her fikk jeg bryne meg litt på utregning av KW, og delta T – skjema. Delta T –skjemaet gir meg effekttapet i rørene og leiligheten på en effektiv og hurtig måte.

Fredag 12.08
Videre prosjektering av parkeringskjeller, en ekstra oppgave fra arbeidsgiver var å tegne inn ventilasjonsrør i kjeller, noe som var helt nytt for meg. Her måtte jeg også inn med beregning av mengder luft i m3 som skal byttes ut, jeg var aldri klar over at det var så mye som 4200m3/t som skulle byttes ut i en parkeringskjeller, samt at også det skulle byttes ut luft i alle sportsboder. Firmaet fikk også en ekstrabestilling på 5 ekstra tak-nedløp som skulle tegnes inn på overvannsledningene jeg allerede hadde tegnet inn i kjelleren.

Mandag 15.08
Denne uken ble innledet med dimensjonering av tak-nedløp. Utover dette ble jeg også innlemmet i et prosjekt som heter Drivhusveien. Dette er et prosjekt som går på å  prosjektere  et leilighetsbygg med 3 parkeringskjellere og 60 leiligheter, altså et ”dobbelt” så stort anlegg som det jeg allerede var inne på.

Tirsdag 16.08
Ettersom jeg var nå inn på et nytt prosjekt, var det mye å sette seg inn i. Gjennomgang av tegninger, opprette kontakt med entreprenør, samt at jeg fikk være med på mitt aller første prosjekteringsmøte sammen med ”Hent Bolig”, arkitekter og alle underleverandørene. Møtet var innholdsrikt, og lærenyttig for en som aldri har vært med på prosjektering før. Her fikk jeg faktisk delt noen av mine innspill til hvor rørføring av avløp også kunne bli lagt utenfor bygget.

Onsdag 17.08
Denne dagen ble benyttet av å legge en strategi for rørføring med de utfordringene vi hadde på det nye prosjektet. Parkeringskjelleren var på en måte delt i 3 bygg, hvor også rørføringen måtte gå mellom to bygg og inn i åpen to-etasjes garasje. Her får man veldig lett utfordringer med kulde og frost på vinterstid. Så dette kom til å kreve mye dialog med utbygger, med tanke på hvordan dette skulle løses.

Torsdag 18.08
Fortsettelse med strategi angående rørføring, samt at jeg fikk være med på et strategimøte på et annet bygg. For å se hvordan de løser problemstillinger som er kommet opp. Dette prosjektet skulle jeg ikke jobbe med, men jeg ønsket av egen fri vilje å være med for å få et litt bedre innblikk i hvordan slike møter fungerer.

 

Fredag 19.08
En stressende dag, hvor det ble mye omgjøringer på det første prosjektet jeg holdt på med. Fikk beskjed om at hele rørføringen måtte flyttes på grunn av bytting av teknisk rom. Vi hadde fått beskjed om at vi kunne bruke hvilket som helst av de to tekniske rommene som var i parkeringskjelleren. I dag fikk vi kontrabeskjeden. Det rommet vi hadde tiltenkt røropplegg og rørføringene ut fra skulle brukes til EL-tavler. Dermed ble det mye omgjøringer og utfordringer med tanke på rørføring i kjelleren. Her var det bjelker, minimumshøyder i kjørebanen, og  søyler noe av utfordringene som plutselig dukket opp.

Mandag 22.08
Jobben fortsatte med omgjøringen av rørføringen fra Teknisk rom. Samt at jeg også fikk prøvd meg på å tegne lysgraver og ventilasjonsvifter som skulle hjelpe til å suge luft ut av parkeringsgarasjen.

Tirsdag 23.08
Startet dagen med å finne frem verneutstyr, både hjelm, vernesko og synlig jakke ble hentet frem. Jeg skulle ut på anleggsplassen og merke på rørgjennomføringer på yttervegg. Etter en liten halvtimes kjøring ut til anleggsplassen var det gå rundt i parkeringskjelleren og merke opp hvor det skulle kjerneborres. Når jeg med det samme var på anleggsplassen tok jeg også bilder av bjelker i taket, og søyler for å se om dette kunne kollidere med det jeg hadde satt ned på mine plantegninger. Heldigvis, ble jeg oppmerksom på at det var noen bjelker som kom annerledes i forhold til de arkitekttegningene vi hadde fått levert. Jeg tok med meg bildene tilbake til firmaet, og gikk gjennom disse med ingeniøren på kontoret. Dette førte til at resten av dagen ble brukt til atter en gang å gjennomføre noen endringer på tegningene mine.

Onsdag 24.08
Denne dagen ble tilbrakt hjemme, og til tannlegen. Jeg hadde fått en betennelse i en visdomstann.

Torsdag 25.08
Uten tannverk, men neddopet på tabletter tok jeg fatt i min siste arbeidsdag i denne utplasseringen i praksisprosjektet. Denne dagen ble brukt til en siste ”finish” på plantegningene i Auto-Cad, samt de omgjøringene som gjensto. Parkeringskjelleren ble ferdig prosjektert, og arbeidstegningene skrevet ut og oversendt til VVS-ingeniøren på kontoret.

Fredag 26.08
Denne dagen ble brukt til hjemreise til Narvik, da vi skulle være i gang med forelesninger og endt utplassering den 29.08.

Praksis hos Harstad kommune

børgeJeg heter Børge Andreassen og i forbindelse med min utdannelse til Maskin ingeniør ved UiT Narvik så har jeg hatt 3 ukers praksisprosjekt ved Harstad Kommune, Bygg og Eiendom.

Harstad kommune forvalter og drifter store eiendommer og bygg, dette kan være seg skoler, barnehager, sykehjem og boliger. Disse byggene trenger vedlikehold og utbedringer. Fikk innblikk i hvordan man tenker angående prioriteringer av vedlikeholdet. I praksisen så fikk jeg gjennomgang av forskjellige systemer som blir brukt under drift og vedlikehold. Facilit er en web basert FDV program der kommunen styrer mye av vedlikeholdet. Blant annet kan utvalgte ansatte i kommunen legge inn feil og mangler på byggene, dermed kan arbeidslederne fordele oppdragene enkelt ut til fagarbeiderne.

Deltok på et oppstartsmøte på bytte av tak og andre utbedringer på noen omsorgsboliger, der skulle vi gjennomgå hva som konkret skulle gjøres og litt med valg av løsning. Skrev referat fra møtet.

Var med på befaring av en gammel hytte som skulle rives, der vi måtte ta hensyn at den sto i et verneverdig område. Befaring av en kai og gjennomgang av SD anlegg/styring. Har vært i møte med økonomi- og HMS avdeling. Under mine tre uker hos Harstad kommune har jeg lært mye interessant og møtt mange flinke og hyggelige folk.

Utplassert i praksisperioden i en teknologibedrift i Kina

wuMitt navn er Wu,Yan  og jeg har vært utplassert hos bedriften Wuhan Huake 3D Technology Co. Ltd, Hubei, Kina,  som er registrert med den største kapital for inversteringer i sentrale delen av Kina.   Bedriften er etablert av  Huazhong University Of Science and Technology. Bedriften er en profesjonelle  forskning og utvikling av 3D pringter utstyr produksjon plattform.

Praksisperioden har har gitt meg en sjanse til å oppleve arbeidsmiljøet. Gjennom praksisperioden, har jeg fått forskjellige erfaringer som jeg ikke kan få på skolen. Jeg tror praksisperioden er en nødvendig del av studietiden før en student skal begynne i arbeidslivet.

Gjennom den faktiske praksisperioden, lærte jeg mye som jeg ikke kan lære fra bøker. Jeg vet at hvordan SLS 3D-printer fungerer, at hvordan jeg kan velge og teste materiallære, at hvordan jeg kan jobbe sammen med de andre ansatte og hvordan jeg kan prate med andre sjefer og kunder. Det er viktig at når vi kjøper inn material og når vi begynner å bearbeide, må vi tenke også kostnader,det er veldig viktig for en bedrift. Jeg brukte også mye kunnskap som jeg lærte fra skolen,det er viktig at jeg bør vite hvordan jeg kan sette teori fra bøker inn praksis arbeid.

Jeg er veldig fornøyd for praksisprosjekt, og jeg har lært mye fra bedrifen.

Utplassert hos Polarkonsult A/S

tommyMitt navn er Tommy Andre Seljestuen er 29 år og kommer fra Harstad. Jeg starter høsten 2017 tredje året bachelor maskin ved Høgskolen i Narvik. Som en del av faget praksisprosjekt har jeg vært utplassert hos Polarkonsult A/S i 3 uker fra 15.08. I løpet av utplasseringen skal man ha fått en forståelse av hva det vil si å jobbe som ingeniør og med ingeniørmessige oppgaver

Virksomheten

Polarkonsult har eksistert siden 1974. Det hele startet med 3 ingeniører som hadde en ide tidlig på 1970 tallet. Dem så mulighet og et marked for sin ide. Da de startet bedriften var fokuset på fiskebåter, men på grunn av svingninger i markedet måtte de utvide perspektivet og se på andre mulige båter. På grunnlag av dette så har bedriften vokst og har pr. i dag 19 ansatte ved kontoret i Harstad. Polarkonsult er en konsulentbedrift som i dag har sin virksomhet innenfor skipsdesign, konstruksjon, sikkerhet og godkjennelse av fartøy. Polarkonsult har en bred kompetanse innen skipsdesign og har dyktige ansatte som fokuserer på sitt arbeidsområde. Fra 2017 skal bedriften inn i nye lokaler, i Statoils nye kontorbygg i Harstad.

Arbeidsoppgaver

Jeg startet med å bli kjent med bedriften og arbeidsoppgaver til de forskjellige ansatte, jeg har lite erfaring med båt så dette var utrulig lærerikt og interessant. Min første jobb var å lage ei systemtegning av et brennoljesystem til en ferge (PK 259.1). Jeg fikk utdelt en spesifikasjon for fergen og måtte ut ifra den finne ut hvilke komponenter som måtte tas med.

Neste oppdrag var å ta en krengeprøve på en mindre fiskebåt, årsaken til dette er for å finne båtens lettskipsvekt og på bakgrunn av det kan vi bestemme lastekapasiteten til båten. Vi manglet arbeidstegning så hele båten måtte på land slik at vi kunne måle den opp ved hjelp av strek og punktlaster.

Oppsummering

I løpet av de 3 ukene jeg har vært i Polarkonsult har jeg lært utrulig mye om hva det vil si og jobbe som ingeniør og hvordan en ingeniør utfører sine arbeidsoppgaver. Jeg har og sett hvor viktig det er og kunne samarbeide med andre, det å kunne jobbe som et team er utrulig viktig både for resultat og trivsel.

Fleksibel rotbot for rørinspeksjon

Preben Engere, Stian Reinsnes og Marius Eidstø har satset på et eget prosjekt til sin bacheloroppgave; «Utvikling og produksjon av robot til inspeksjon og vedlikehold av rørsystemer».

Av: Espen Eidum, UiT, Narvik

Hvordan kan man konstruere, produsere og bruke et fleksibel robot for inspeksjon av rør med T-koblinger og 90 graders bend? Dette var utgangspunktet for de tre bachelorstudentenes oppgave.

Stian Reinsnes (foran), Preben Engere og Marius Eidstø har utviklet en robot til inspeksjon og vedlikehold av rørsystemer. Foto: Espen Eidum

 

Prototypen som ble vist fram består av 400 deler – hvorav mer enn 300 er egenproduserte. Blant annet er den utstyrt med 3D-printede belter laget ved IVT-fakultetet. Ifølge utviklerne er manøvreringsmulighetene blant det som skiller roboten fra tilsvarende utstyr som finnes på markedet i dag.

Multikopter som kan redde liv

Er ulykken ute og noen begraves i et snøskred, har du dårlig med tid om du skal finne vedkommende i live. Vegar Einarsen og Tommy Benjaminsen ved UiT Narvik har konstruert et multikopter som kan spare letemannskapene for kritiske minutter når alarmen går.

Espen Eidum 13.06.2016

Tommy Benjaminsen (tv) og Vegar Einarsen med prototypen av Mountain Surveyor. Foto: Espen Eidum

Hvordan kan man konstruere, produsere og bruke et transportabelt multikopter til å utføre et trygt skredsøk på kortest mulig tid, var utgangspunktet for de to bachelorstudentenes oppgave. Sist uke fikk de vist fram løsningene sine. Da var det sluttfremlegg av bacheloroppgaver for multikopterkonstruktørene samt 15 andre studentgrupper innen programområdet Maskin ved UiT Narvik. Faktisk var det såpass mange grupper i aksjon at to hele dager måtte til for at alle skulle få presentert sine oppgaver.

– Forskjellen på liv og død

For Vegar og Tommy dreide det seg altså om utviklingen av Mountain Surveyor, som de har valgt å kalle multikopteret. Utstyr for søk i skred, stor løftekapasitet, et utvidbart konsept og lang flytid er stikkord for nyskapningen. Og prototypen har så langt levert varene. I forbindelse med oppgaven ble det gjennomført et realistisk testsøk i det som ekspertene klassifiserer som et middels stort snøskred. Testen avslørte store forskjeller i tidsbruk mellom det som beskrives som et tradisjonelt skredsøk og et systematisk søk med multikopteret.

– Vi mener at det ligger en enorm tidsbesparelse i bruken av Mountain Surveyor. Og tiden du sparer kan være forskjellen på liv og død, sier de to UiT-studentene.

Praksisplass hos Maritime Robotics, Trondheim

Mitt navn er Marius Kokkvoll, og jeg har vært ute i praksis hos en bedrift i Trondheim som heter Maritime Robotics. Dette var noe jeg gledet meg stort til.

Denne bedriften spesialiserer seg på ubemannede løsninger hovedsakelig rettet mot det maritime markedet. De har per dags dato 3 forskjellige systemer de leverer; Oceaneye (et fortøyd ballong system for f.eks. overvåkning av oljesøl), USV (ubemannet båt) og UAV (ubemannet fly). Maritime Robotics ble stiftet i 2005, og består av 13 ansatte. De fleste holder til på Brattørkaia i Trondheim, men det er også nylig blitt opprettet en liten avdeling i Asker.

eg hadde på forhånd avtalt med bedriften hva min hovedoppgave skulle være for disse tre ukene. Hovedsakelig på bakgrunn av min utdannelse som flyger ønsket de at jeg skulle planlegge en flyvning med en av deres droner fra Eggemoen til Svalbard. På veien opp skulle det planlegges mellomstopp på Røros, Ørlandet, Bodø og Andøya. En slik omfattende flyvning har aldri blitt gjort i Norge før, og Maritime Robotics ønsker derfor dette til å være en slags teknologidemonstrator. I samarbeid med NTNU og Norut forventes det også at denne flyvningen vil føre med seg forskningsmessige aspekter etter hvert.

Det har vært en veldig interessant praksisperiode hos Maritime Robotics. Jeg har fått innsikt i framtidens teknologi, og en ny side av luftbransjen. Det har også vært veldig interessant å følge ingeniørenes hverdager og se hvordan en slik høyteknologisk bedrift jobber. Alle medarbeiderne har tatt meg godt imot, og hjulpet meg med diverse problemstillinger underveis. Jeg har fått tatt del i møter, og annet daglig arbeid. Kort oppsummert vil jeg si at opplevelsen har stått til forventingene!

Praksisplass hos Statoil ASA, Melkøya

Hei, mitt navn er Frank Johansen, er 36 år og kommer fra Kvænangen, Troms og går 3. året bachelor maskiningeniør. Jeg har hatt mitt praksisprosjekt over tre uker ved Statoil ASA på Melkøya.

Ved Statoil ASA sitt anlegg på Melkøya kommer det gass inn fra reservoarene Snøhvit, Askeladd og Albatross som ligger 143 km fra land på 250-345 meters dyp. Snøhvit er det første store feltet i Norge uten noen installasjon på overflaten. Hele feltet styres fra Melkøya som har en offshore del og en onshore del som består av produksjon og lagring av gassen/kondensatet som kommer til land. Når gassen kommer til land renses og kjøles den ned til -163°C i en rekke prosesser. På anlegget produseres det LNG som er hovedproduksjonen, LPG og kondensat. Disse produktene lagres i fire store tanker på øya før gassen sendes avgårde i flytende tilstand med tankskip. Når jeg kom til Melkøya gikk jeg gjennom to kurs, et sikkerhetskurs og SJA(sikker jobb analyse) kurs før jeg kom inn på området. Jeg fikk en kontorplass på rorhuset hvor de fleste ingeniørene på Melkøya jobber. De tre første dagene gikk med til omvisning og opplæring på bruk av tekniske tegninger og datasystemer.

Da opplæringen var ferdig fikk jeg og Kristine i oppgave å gå lineup på deler av system 13. Lineup betyr å følge de tekniske tegningene for å sjekke at rør og ventiler er plassert riktig og at tagene stemmer overens. System 13 skiller ut MEG(Mono Ethylene Glycol) fra gassen som kommer i land fra Snøhvit, MEG brukes som frostvæske og smurning i flerfaserøret som kommer i land. Når MEGen er renset lagres den på tanker før den pumpes ut til snøhvit og tilsettes i naturgassen igjen. Jeg og Kristine bestemte oss for å gå lineup på hver vår del av saltutskillingssytemet som er identisk med hverandre. Jeg laget et oversiktlig skjema over observasjoner som ikke stemte med 3D tegningen og de tekniske tegningene til anlegget.

Praksisperioden var veldig lærerik og det var fint å bli satt til en jobb som faktisk var nyttig. HMS var en stor del av fokuset når man var ute på anlegget (varmt område), med strenge regler for riktig verneutstyr (påkledning) og hva som er lov til å ha med ut. Jeg har fått et godt innblikk i hverdagen til ingeniører på Melkøya og tror dette er et yrke som kan passe for meg.