Igjen er det en fornøyelse å viderebringe en artikkel om våre tidligere studenter, som nå er fullverdige ingeniører ute i næringslivet.   Vi gjengir her en artikkel, som journalist Ole Petter Høgset har laget og publisert.

Lofotingen flyttet til Narvik for å få seg en god utdannelse med påfølgende god jobb. Alle målene er innfridd. Som nylig utdannet ingeniør er han en het kar. Rapp Bomek AS har vært hans arbeidsgiver siden han avsluttet utdanningen ved Høgskolen i Narvik.

– Jeg arbeidet som industrimekaniker hjemme i Lofoten, men ønsket å ta mer utdanning. Derfor reiste jeg til Narvik. Det var et veldig klokt valg. Nå har jeg en veldig interessant jobb med store utfordringer og muligheter til å avansere, sier en meget fornøyd 26-åring og utdyper; – Jeg blir nok værende i Bodø i lang tid. Jeg stortrives i jobben og synes byen er topp, fortsetter han. Arbeidet til Jakobsen er altså knyttet til Bodø-bedriften Rapp Bomek. De spesialiserer seg hovedsakelig på å produsere branndører til både offshore- og onshoreindustrien, men produserer også annet skipsutstyr, eksempelvis skipsluker. – Ingen branndører er like. Det har jeg fått merke etter at jeg begynte i jobben, sier han og utdyper; – Kunden spesifiserer hvilke egenskaper døren skal ha og vi etterstreber med møte disse spesifikasjonene på en så god måte som mulig. Dørene blir i hovedsak laget i stålmaterial, karbonstål eller rustfritt stål, i tillegg til aluminium, forklarer Håvard Jakobsen.

Tiden ved Høgskolen i Narvik var, i følge den ferske ingeniøren, en lærerik, utfordrende og lykkelig tid. – Jeg har bare gode ord å komme med om Høgskolen i Narvik. Vi hadde et veldig godt miljø i klassen og lærerne var usedvanlig dyktig til å lære bort stoffet. Jeg føler at jeg har fått veldig gode ingeniørverktøy til å takle arbeidshverdagen etter perioden i Narvik, forklarer Jakobsen, som likevel føler at han har mye å lære som ingeniør. – Man kan ikke lære alt på skolen, og man må sette seg inn i veldig mye når man tar overgangen til arbeidsmarkedet. Men det har vært en fin overgang fra å være student til å bli arbeidende ingeniør, fastslår Håvard Jakobsen.

Teknisk sjef ved Rapp Bomek AS i Bodø, Kristoffer Lundseng, er storfornøyd med å ha den tidligere HiN-studenten ombord.

– Vi har den siste tiden opplevd økt etterspørsel etter våre produkter og hadde behov for større ingeniørressurs. Og etter å ha vært på rekruttering ved HiN mottok vi jobbsøknad fra Håvard. I tillegg til utdanningen hadde han også erfaring fra både sveiseproduksjon og marin sektor og det gjorde at han til slutt fikk komme på jobbintervju med påfølgende jobbtilbud, sier Lundseng. Etter et halvt år i jobben har Håvard Jakobsen fått vise at han erverver mye ingeniørkunnskap og har allerede blitt en viktig ressurs for Rapp Bomek AS. – Håvard er interessert, pliktoppfyllende og alltid positiv. Han passer godt inn i fellesskapet og vi håper han fortsetter å være en ressurs for bedriften i lang tid. Vi trenger flere som Håvard, skryter Lundseng.

Atter en gang må vi få lov å gjengi hva journalist Ole Petter Høgset har skrevet på Høgskolens hjemmeside.  Atter en gang er det en student fra høgskolens maskinlinje det gjelder.   Atter en gang er det en toppjobb som nå er bekledd fra en ingeniør fra Høgskolen i Narvik.

Narvikingen Astri Høiem har nesten alltid ønsket å bli ingeniør. Året før hun fylte 40 år gikk drømmen i oppfyllelse.

Narvikingen kan se tilbake på en variert arbeidskarriere. Da hun skulle velge studier som fersk voksen valgte hun bort ingeniørstudier. I stedet ble hun gullsmed. – Jeg ønsket å bli ingeniør, men trodde ikke at jeg ville klare å fullføre matematikkdelen. Dermed valgte jeg det rett og slett bort, og flyttet til Oslo for å bli gullsmed, sier Høiem. Gullsmed ble hun og hun drev i denne bransjen i en rekke år, men måtte til slutt omskolere seg. Det gjorde at hun til slutt endte på skolebenken ved Høgskolen i Narvik.

Godt studiemiljø
– Jeg var også denne gangen skeptisk til matematikken, men det gikk over all forventning. Jeg må berømme HiN hvordan de organiserer forkurset på. Der blir eksempelvis matematikken presentert på en slik måte at man bare må skjønne poenget, forklarer hun og fortsetter å skryte av tiden ved Høgskolen i Narvik. – Vi hadde et veldig godt miljø på HiN, og det var givende å studere. Allerede på forkurset begynte det gode miljøet å gry frem og det fortsatte å spire i resten av studentperioden. Vi var en tett og sammensveiset klasse som hjalp hverandre opp og frem, beskriver den tidligere gullsmeden.

Stort behov for ingeniører
I fjor vår var Astri Høiem utdannet bachelor og nesten før blekket på vitnemålet var tørt ble hun hentet til Elevenes Transport & Maskin. Der var VA-prosjekt i Tromsø den primære aktiviteten.
– Jeg liker å være ut og jobbe praktisk og hadde det bra på den måten. Men det som ikke var like moro, var å måtte pendle. I ukedagene bodde vi i en brakkerigg og vi returnerte hjem først når det var helg. Det var en situasjon som jeg ikke var komfortabel med, sier hun og forklarer at jobben hun har nå ved Narvik VAR, er veldig interessant og utfordrende. Den begynte hun for øvrig i 1. januar 2013. – Nå er jeg prosjektleder og sitter på den andre siden av bordet og skal ha entreprenører, som eksempelvis Elvenes Transport & Maskin, til å gjøre prosjekter for oss. Det er en situasjon som jeg er veldig tilfreds med, sier den tidligere gullsmeden.

Det er hyggelig å oppleve at ungdom skaffer seg en solid utdanning. Det er også ekstra hyggelig når de også får seg solide og gode stillinger ute i næringslivet. Igjen må vi gjengi hva journalist Ole Petter Høgset har skrevet på høgskolens hjemmeside.

Suzanne Dahn kommer opprinnelig fra Bodø, men flyttet til Narvik for å bli ingeniør. Det har vært en svært lykkelig periode. – Studieperioden har rett og slett vært knall moro. Vi har jobbet i grupper, gjort ting i lag, og spilt på hverandre og fått god faglig utvikling, sier hun og utdyper; – Også uten forskolen har ting vært veldig bra som student ved Høgskolen i Narvik og jeg har fått gode venner som jeg vil ha kontakt med i fremtiden. Miljøet er svært godt og omfavner deg som student, sier Dahn.

For øyeblikket er Suzanne Dahn lokalisert til Kristiansund. Der har hun opplæringsperioden før hun senere i år blir en del av Harstad-kontoret. I Aibel jobber med piping og layout i tilknytning til oljeplattformen Draugen. – Flere av de som har gått sammen med meg på HiN har fått jobb hos Aibel i Harstad, og det synes jeg er suverent. Det er alltid trygt og godt å ha folk man kjenner med seg i omgivelsene når man begynner i ny jobb i en fremmed by, oppsummer Dahn. Suzanne Dahn og hennes medsøstre er fortsatt i undertall i ingeniørbransjen. Fortsatt er det mannfolkene som dominerer på arbeidsplassen. – På det kontoret jeg jobber i Kristiansund er det bare noen få kvinnelige ingeniører blant de omlag 50 som holder til i kontorbygget. Så ekstremt er det ikke i nabobygget der andre ingeniører holder til, men det er klart overvekt av mannlige ingeniører. Dette forholdet stemmer godt overens med tiden på HiN. Også der er det flest menn, men det er likevel flere og flere kvinner som ser muligheter som ingeniør. En slik utvikling vil nok fortsette i tiden som kommer, mener 30-åringen, som har mye utdanning på sin CV. – Jeg liker å være kreativ og har blant annet tatt to års utdanning i folkekunst med metallarbeid som linje ved Høgskolen i Telemark. Der fikk jeg utfolde min kreative side og den bakgrunnen tror jeg vil komme godt med i ingeniørjobben. Hvis jeg ikke får bruke mine kreative sider vil jeg nok fort visne hen som ansatt. Men heldigvis er ingeniøryrket en arena for kreative løsninger på ulike problemstillinger, avslutter 30-åringen.

En ny toppjobb til en ingeniør utdannet fra Høgskolen i Narvik sin maskinlinje. Faktisk så har alle ingeniørene utdannet fra maskinlinjen de siste årene fått seg gode jobber, noe som bare understreker at ingeniører fra Høgskolen i Narvik er ettertraktet. Vi gjengir her omtalen som journalist Ole Petter Høgset har skrevet på høgskolens hjemmeside om ingeniøren Nedim Botic.

Det er knapphet på ingeniører og det vises. Mange som tar ingeniørutdanning ved Høgskolen i Narvik får seg jobb lenge før de er ferdig med utdanningen sin.

– Jeg skrev på arbeidskontrakten med Aibel i god tid før jeg avsluttet ingeniørutdanningen. Det er topp å vite at man går rett ut i en godt betalt jobb etter endt utdanning, sier Botic og avslører at han jobber innen feltet piping og layout i sin nye organisasjon. – Mitt ansvarsområde går ut på ulike rørinstallasjoner som skal monteres på plattformen Draugen, som befinner seg utenfor Kristiansund. Det betyr at mye av det jeg skal gjøre, kan jeg få gjort foran datamaskinen på kontoret i Harstad. Det er kun i helt spesielle tilfeller at jeg må reise til plattformen for å få svar på viktige spørsmål knyttet til det arbeidet jeg skal gjøre, forklarer Botic, som opprinnelig kommer fra Bosnia, men har vokst opp på Rognan. Ingeniørutdanningen tok 23-åringen altså ved Høgskolen i Narvik.

– HiN og Narvik passet helt perfekt for meg. En liten by som har alt man trenger og en skole som leverer varene. Helt topp. Jeg følte at jeg fikk i både pose og sekk da jeg var student i Narvik. Valget om å dra til Narvik og HiN har jeg aldri angret på, forklarer Nedim Botic. Selv om Nedim Botic har kapret en god jobb i Aibel, betyr ikke det at han kan fortsette å stige i gradene etter hvert som årene går. – I en så stor organisasjon som Aibel er det klart at man har muligheter til å avansere. Det er stor etterspørsel etter ingeniører og med den erfaringen man etter hvert får, vil man bli enda mer attraktiv, sier 23-åringen.

Fra maskinlinjen (bachelor) og fra linjen Industriell Teknologi (master) er det utdannet mange ingeniører som nå arbeider i nord-norsk næringsliv. En av disse er Daniel Bjørkman. Vi gjengir her innlegget som journalist Ole Petter Høgset har skrevet på Høgskolens hjemmeside.

I 2008 tok gutten fra Storjord i Tysfjord på utdanningsløpet ved Høgskolen i Narvik. Tre år senere var han på plass som produksjonsleder ved Bamek AS i Ballangen. Bachelorgraden som maskiningeniør fikk han i 2011.

– Jeg syntes det har gått veldig fort med å få seg en utdanning og påfølgende jobb. De fleste som jeg kjenner som er på min alder har fortsatt en del igjen før de går ut i arbeidsmarkedet. Jeg har nok vært heldig sånn sett, sier Bjørkman. Overgangen fra studier til jobb har i følge Bjørkman gått veldig bra. – Det er klart at man er ikke ferdig utlært når man går ut av skolen. En ny jobb krever at man setter seg inn i ting og det har kostet krefter. Men jeg ser helt klart at mye av de verktøyene vi lærte på maskiningeniørstudiet har jeg fått bruk for. Man kan godt si at man har fått en velfylt verktøykasse med seg fra HiN, og det er nå man skal ta den i bruk, fortsetter Bjørkman.

Sammen med daglig leder i Bamek AS har Bjørkman 14 medarbeidere å holde styr på. De fleste er opptil flere generasjoner eldre enn han selv. Det har ikke medført noen nevneverdige problemer.
- Jeg har nok fått veldig lite tyn fra arbeidskollegene mine. Så lenge jeg gjør jobben bra, virker det ikke til at jeg er ung noe som blir sett på som et problem. Vi jobber uansett i team og da må alle jobbe mot felles mål. At vi har rutinerte karer på jobben er også bra for min utvikling. Jeg får ofte gode råd og tips om hvordan ting henger sammen og hva man må gjøre for å få et godt resultat, forklarer den nå 23 år gamle karen.