Tag Archives: Industriell Teknologi

DIM Portalen er nå oppe

Interreg prosjektet Digital Intergrated Manufacturing , som høgskolen i Narvik er en deltaker i, har nå fått opp sin web-portal.   Prosjektets mål er å øke kompetanse hos personell i små og mellomstore bedrifter slik at deres konkurransekraft økes samt at en øker samarbeidet mellom innovasjons- og utdanningsmiljøer hvor en kan tilby næringslivet og andre aktører innenfor programområdet spisskompetanse innenfor produkt- og produksjonsutvikling.

Målet med prosjektet er å forbedre den globale konkurransekraften hos små og mellomstore produksjonsbedrifter gjennom å ta i bruk informasjonsteknologi innenfor hele tilvirkningskjeden, fra markedsføring/salg, produkplanlegging/design og tilvirkning.

Prosjektets web-portal skal gi bedriftene førstehåndsinformasjon om de ulike deler av programområdet, og målet er at portalen skal bli en naturlig inngang for kunnskapsinnhenting, informasjon og kommunikasjon mellom næringsliv og utdanningsmiljøene i Finland, Sverige og Norge.  

Adressen til portalen er:  www.dimportal.eu

Bli ingeniør innen Industriell Teknologi

Som ingeniør får man brukt sine kreative evner. Ingeniøren er med på å designe framtiden.  Yrket krever ikke at du er fysisk sterk, men at du er kreativ og har et ønske om å skape noe.

Hovedretningene innen bachelor ingeniør er maskin, data, kjemi, bygg, biologi og elektro.  Uansett hvilken linje du velger vil du få en utdanning som gir deg teknisk kompetanse og gode datakunnskaper. Ingeniører designer, konstruerer og planlegger, de kan jobbe med å bygge veier, med bioteknologi eller f.eks. utvikle avanserte dataspill.   Innen Industriell Teknologi og Industriteknikk utvikler du konstruksjoner både for offshore og landbasert industri.

Jobben vil ofte innebære kontakt og samarbeid med mennesker innen felt som administrasjon, kommunikasjon, ledelse, markedsføring og økonomi. IKT vil være et helt sentralt hjelpemiddel i de aller fleste ingeniørjobbene, noe utdannelsen gir en solid forutsetning for.

Er du opptatt av miljø? Da kan du jobbe med fornybare energikilder, renseteknologi i industrien, eller jobbe med finne å fram til gode klimaløsninger.

Behovet for ingeniører i Norge er stort. I 2010 manglet Norge 15.000 ingeniører. Samtidig er industri, næringsliv og offentlig virksomhet i stadig større grad blitt avhengig av personer med solid data- og teknologibakgrunn.  Det er derfor relativt lett å få jobb.

Ingeniøryrket gir mange muligheter både innenlands og utenlands. Mange ingeniører fra Industriell Teknologi jobber med matvarer, i musikkbransjen eller innen helsesektoren, og noen ingeniører jobber også med undervisning, nødhjelp og med forskning og utvikling.

Ingeniøren har store muligheter for å få god lønn, og svært mange stillinger gir mulighet til reiseaktivitet, både innenlands og utenlands.

Du starter med bachelorgrad innen Industriteknikk og fortsetter med en mastergrad innen Industriell Teknologi.  Her ligger framtiden.

Praksisprosjekt ved Statoil, Hammerfest LNG

 

 

image Mitt navn er Roy Tommy Fagerheim, og kommer fra Karasjok som ligger i Finnmark fylke. Jeg skal ha praksis plass ved Statoil, Hammerfest LNG, som også ligger i finnmark fylke.

 

Statoil, Hammerfest LNG

Statoil, Hammerfest LNG ligger på Melkøya like utenfor Hammerfest. Statoil har ca.300 ansatte ved anlegget og hovedproduksjonen er gass. Melkøya er Europas første LNG anlegg, har ingen overflate installasjon i havet og gassen fraktes 150 km i rør fra reservoarene ute i havs til produksjonsanlegget i Melkøya.

Oppgaver

Først måtte jeg ta sikkerhetskurser som innhold HMS-bestemmelser for å få id-kort og adgang til produksjonsanlegget i Melkøya. Vært med i møter, befaringer og planlegninger. Har også fått jobbe mye med 3D Autodesk.

 

Inntrykk

Nå har jeg fått oppleve hvordan det er å jobbe som ingeniør. Det har vært veldig lærerikt og fått se hva man utdanner seg til, og hva man skal jobbe etter endt utdanning. Spesielt er det også få jobbe med et så stort konsept, og få se at det er virkelig godt samarbeid og arbeidsmiljø mellom ansatte i Statoil.  

 

Kilder

http://www.statoil.com/no/OurOperations/ExplorationProd/ncs/Pages/SnohvitNewEnergyHistoryIneNorth.aspx

Praksisprosjekt hos Salten Kraftsamband produksjon, Fauske

clip_image002

Mitt navn er Lasse Sivert Elsbak, og jeg kommer fra Hamarøy. I sammenheng med faget Praksisprosjekt 2010 gjennomfører jeg min praksis hos Salten Kraftsamband produksjon (SKS produksjon), på Fauske.

 Selskapet

Salten Kraftsamband eier 9 kraftstasjoner, som til sammen produserer 1,8 TWh/år. Dette gjør dem til den største kraftprodusenten i Nord-Norge, etter Statkraft. Norges samlede produksjon av kraft er på ca. 120 TWh/år. SKS har ingen sluttbrukere, men selger kraften sin til kraftleverandører området. SKS produksjon styrer alt som har med kraftproduksjon i bedriften å gjøre, som for eksempel vedlikehold av kraftverk og alt som hører med.

Min oppgave

Mitt hovedfokus i praksisperioden skal være Sjønstå Kraftverk i nærheten av Sulithjelma, der de nå utfører en full maskinrevisjon. Sjønstå har to francisturbiner, begge på 35MW, og begge skal byttes eller utbedres. Dette betyr at jeg er 700m inn i fjellet og hjelper til med å demontere og heise ut deler på opp mot 200 tonn. Hver maskin har kuleventil, generator, turbin og sugerør, som alle plukkes fra hverandre før de heises ut. Det er vanlig med en stor traverskran i taket av maskinsalen, og luker i gulvet ned til turbinen slik at man får delene inn og ut.

Sjønstå ble ferdigstilt i 1983, og dette er første gangen det utføres en revisjon på anlegget. Denne revisjonen er en sjelden mulighet for meg til å sette meg inn i oppbyggingen av et vannkraftverk med francisturbin, og vannkraftverk generelt. Montørene i firmaet hjelper meg ofte med å identifisere de individuelle delene, og ingeniørene er behjelpelige med å forklare tegninger av anlegget. Det brukes mest papir- og 2D-tegninger ute på stasjonene, selv om 3D-tegninger som oftest er lagd i ettertid.

clip_image004

Oppsummering

Jeg har også vært med på befaring av andre stasjoner, luker og demninger i området. Inntak til kraftverkene er ofte litt utenfor allfarvei, i fin natur, og turen føles mer som en fjelltur med matpakke enn en befaring. Noen lokasjoner bruker man helikopter for å nå frem til, men til de fleste brukes det bil, da det finnes veier helt fram.

Ingeniørene i SKS produksjon er mye ute på befaring og i møter rundt på de forskjellige stasjonene, og nå i revisjonstiden hender det at de er i utlandet og kontrollerer produksjon av nye deler til kraftverkene.

 

Praksisprosjekt NCC Construction A/S, avdeling Finnsnes

IMG_1074

Hittil i praksisperioden på NCC Construction A/S, avdeling Finnsnes, har jeg vært med på utarbeiding av HMS-plan for Prosjekt ”Sindre Njunis II” med prosjektingeniør Kjetil Nilsen. Prosjektet går ut på rehabilitering av vann, ventilasjon og elektrisk materiell i tunellen opp til radarstasjonen på toppen av Njunis som ligger i Målselv kommune.

Jeg har skrevet vedlikeholdsskjema til VAMMAS RG 286 6X6 veihøvel, hjullastere Volvo L70DHD/L90F + klippeaggregater til rekkverk/grein/kantslått til begge hjullastere.

Jeg har lest gjennom funksjonskontrakt ”DOV Senja 1903” som er en 5 års kontrakt som omhandler helårs drift og vedlikehold av alle riksveier, fylkesveier og gang/sykkelveier på Senja og Lenvik-halvøya for å sette meg inn i hva den går ut på, for så å revidere årsplan/aktivitetetsplan for ” DOV Senja 1903”. NCC Construction A/S har 3 år igjen på kontrakten.

Jeg har også vært på befaring av en lekter for mulig leie i forbindelse med regning av anbud om bygging av ny fyrlykt i Gisundet utenfor Finnsnes.

Ellers har jeg deltatt på møter innad i bedriften som omhandler ”Funksjonskontrakt Senja”, og fått innblikk i hvordan driften og vedlikeholdet utføres, og hvordan det er å jobbe under Statens Vegvesen som er byggherren for funksjonskontrakten.

Høydepunktet denne uken var en avviksrapport fra byggherren som omhandlet en privatmann som hadde laget sin egen fotgjengerovergang ved avkjøringen sin. Ulovlig selvfølgelig, dog meget morsomt.

Kenneth Berntsen

Praksisprosjekt ved Nexans Norway AS på Rognan

clip_image002

Elev 480285 som kommer fra Mo I Rana går nå 3.året på høyskolen i Narvik. Han tar sitt praksisprosjekt hos Nexans Norway AS som ligger på Rognan i nordland. Dette er en 3-ukers utplassering hos en meget hjelpsom og intresang bedrift med 170 ansatte. Det jobber ca 17 ingeniører der som blir fot fulgt av eleven for å se og lære hva en ingeniør jobb er.

Nexans på Rognan er en av 5 bedrifter i Nexans Norway AS med hovedkontor i Oslo. I verden finnes det Nexans bedrifter i 39 land med over 22700 ansatte og med hovedkontor i Paris.

På Rognan har de spesialisert seg på signal og styrekabler som brukes til havs. Leverer ca 80 % av all fiber optisk sjøkabel langs Norske kysten, men mye blir og laget til brukere i utlandet. Egen produkter som de har utviklet, er de verdens ledende på i sitt bruksområde. Kabler til ROV (Control of remotely operated vehicles) er et av varemerkene deres. Lange fiberoptiske kabler hvor kjernen er innkapslet i rustfritt /syrefast stål er de så å si alene i å lage. Kundene krever lengre og lengre kabler men pga vekt er det ikke så mange som kan levere det. Dette har de på Rognan løst med ett nytt transport system. Her blir kabelen fraktet i en ca 3km lang transport gate under bakken fra produksjonslinje fram til en dypvanns kai, eller rett på båt. Kabler med en lengde på 400km er ikke uvanlig.

Før drev de på med telefonkabel og en kan vel si att all telekabel i Norge er laget på Rognan. Viktige brukere av deres produkter er og olje installasjoner til havs.

Nexans på Rognan har gitt eleven innblikk i bedriftens historie, HMS, oppbygging, styring, produksjon, vedlikehold og kvalitet sikring. Bedriften er hele tiden under utvikling og en ny produksjons linje er under oppbygging. Nye systemer innen kvalitet sikring er og under arbeid som krav fra kunder. Eleven vil videre være med på dette. Ansatte har vært hyggelige og vist hvordan produktene blir laget og fortalt mye om hvorfor ting blir gjort på den måten(og hvorfor en kabel ikke bare er en kabel men mye mye mer). Studentens kontaktperson i bedriften har og gått på høyskolen i Narvik innen industriteknikk.

Praksisprosjekt ved Tandberg, Lysaker

clip_image002

Mitt navn er Suzanne Dahn og jeg kommer fra Bodø. Jeg går 3.året Industriteknikk. I forbindelse med praksisperioden har jeg vært så heldig å få være hos Tandberg Lysaker.

Tandbergs virksomhet

Tandberg ble i vår oppkjøpt og heleid av det amerikanske selskapet Cisco, og er nå en del av Cisco TelePresence Technology Group. Tandberg- delen av Cisco har hovedkontor på Lysaker, men har også utviklingsavdelinger i UK, Bangalore- India og på New Zealand. Før oppkjøpet var det ca 1500 ansatte i Tandberg. I Cisco er det rundt 65 000 ansatte.

Tandberg leverer Telepresence løsninger, videokonferansesystemer og nettverks infrastruktur. Visjonen deres er å forandre måten mennesker kommuniserer på. Bedrifter som benytter seg av videokonferansesystemene deres kan bl.a øke effektiviteten, styrke samarbeid og redusere reisekostnader. Tandberg har de to siste årene blitt kåret til Norges beste arbeidsplass.

Min oppgave

Jeg har praksis ved divisjon R&D (research and development), og følger et team som jobber med utvikling av codecer, i hovedsak hardware. Teamet består av en teamleder, 2 prosjektledere, 2 industridesignere, 3 maskiningeniører og en som jobber litt på siden, med internasjonalisering. En codec er en enhet eller dataprogram som er i stand til koding/ eller dekoding av digital lyd eller signal. Denne kan inngå i et videokonferanse system som også består av kamera, og skjerm.

Fram til nå i praksisperioden min har jeg brukt mye tid på å sette meg inn i de ulike produktene Tandberg utvikler og produserer. Hva består f.eks en codec av? Jeg har blandt annet fulgt en industridesigner og hvordan det jobbes med feks skisser til nye løsninger i nye produkter. Fulgt rebrandingprosessen i forbindelse med overgangen til Cisco og hvordan endringer gjøres i forhold til en produktendring.

I løpet av de siste dagene i praksisperioden skal jeg få en grundigere omvisning i de ulike avdelingene, og en enkel innføring i dataverktøyene de bruker. Jeg skal på fabrikkbesøk hos en av produsentene til Tandberg, og ut i felten å se at et nytt komplett videokonferanse rom bli installert.

Oppsummering

Praksisperioden er en obligatorisk del av studiet og er en unik mulighet til å få innblikk i hvordan en ingeniørs hverdag fortoner seg. For min del har det vært lærerikt i forhold til å forstå at man må være allsidig og ha kunnskaper på flere områder. Forståelsen for ulike prosesser er større. Som for eksempel produktutvikling, behovet for kontroll I alle ledd og logistikk som må til for å få et produkt til produksjon og ut til kunde.

Praksisprosjekt ved REC ScanCell AS, Narvik

Ida Langaas Bredesen fra Narvik, 3. årsstudent ved Industriteknikk, er utplassert ved REC ScanCell AS ved avdeling for produksjon og prosess.

REC Scancell AS i Narvik er datterselskap av REC Solar ASA og produserer multikrystallinske solceller som eksporteres for montering i moduler. REC Solar jobber for å gjøre solenergi til en tilgjengelig og lønnsom energikilde. Det jobbes kontinuerlig med å få en lønnsom vekst av selskapet, redusere kostnader, øke solcellenes effektivitet og ivareta miljøet.

Mine oppgaver

Ved REC Scancell AS har jeg satt meg inn i stilling som gatekeeper i produksjonslinjen. Arbeidet kombinerer kontortid og tett oppfølging av personell i produksjonen. Hver dag er det møter til faste tider med ledere og teamledere i alle avdelinger tilknyttet produksjonen. Produksjonsledere, teamledere, prosessingeniører, teknisk personell, kvalitetsansvarlig og HMS-ansvarlig oppdaterer dagens situasjon i henhold til budsjett, og eventuelle avvik.

Oppsummering

REC Scancell AS er en levende fabrikk, og arbeidsoppgavene varierer fra dag til dag med tanke på nye problemstillinger. Jeg har fått være med på avviksbehandling, utarbeiding av arbeidsinformasjon, testing av nyere printmetode, Root-Case-Analysis og EDX-analyse av flekker som degraderer celler. Arbeidet generelt består i å kartlegge og ta fatt i problemer som hindrer operatørene å utføre korrekt arbeid og påse at utstyr/maskiner er iorden. Vårt overordnede mål er å redusere kostnader og øke cellenes effektivitet.

Det er vanskelig å si hva som venter meg på jobb imorgen. Og nettopp dette gjør praksisen ekstra spennende!