Tag Archives: Maskin-linjen

Praksisprosjekt hos Salten Kraftsamband produksjon, Fauske

clip_image002

Mitt navn er Lasse Sivert Elsbak, og jeg kommer fra Hamarøy. I sammenheng med faget Praksisprosjekt 2010 gjennomfører jeg min praksis hos Salten Kraftsamband produksjon (SKS produksjon), på Fauske.

 Selskapet

Salten Kraftsamband eier 9 kraftstasjoner, som til sammen produserer 1,8 TWh/år. Dette gjør dem til den største kraftprodusenten i Nord-Norge, etter Statkraft. Norges samlede produksjon av kraft er på ca. 120 TWh/år. SKS har ingen sluttbrukere, men selger kraften sin til kraftleverandører området. SKS produksjon styrer alt som har med kraftproduksjon i bedriften å gjøre, som for eksempel vedlikehold av kraftverk og alt som hører med.

Min oppgave

Mitt hovedfokus i praksisperioden skal være Sjønstå Kraftverk i nærheten av Sulithjelma, der de nå utfører en full maskinrevisjon. Sjønstå har to francisturbiner, begge på 35MW, og begge skal byttes eller utbedres. Dette betyr at jeg er 700m inn i fjellet og hjelper til med å demontere og heise ut deler på opp mot 200 tonn. Hver maskin har kuleventil, generator, turbin og sugerør, som alle plukkes fra hverandre før de heises ut. Det er vanlig med en stor traverskran i taket av maskinsalen, og luker i gulvet ned til turbinen slik at man får delene inn og ut.

Sjønstå ble ferdigstilt i 1983, og dette er første gangen det utføres en revisjon på anlegget. Denne revisjonen er en sjelden mulighet for meg til å sette meg inn i oppbyggingen av et vannkraftverk med francisturbin, og vannkraftverk generelt. Montørene i firmaet hjelper meg ofte med å identifisere de individuelle delene, og ingeniørene er behjelpelige med å forklare tegninger av anlegget. Det brukes mest papir- og 2D-tegninger ute på stasjonene, selv om 3D-tegninger som oftest er lagd i ettertid.

clip_image004

Oppsummering

Jeg har også vært med på befaring av andre stasjoner, luker og demninger i området. Inntak til kraftverkene er ofte litt utenfor allfarvei, i fin natur, og turen føles mer som en fjelltur med matpakke enn en befaring. Noen lokasjoner bruker man helikopter for å nå frem til, men til de fleste brukes det bil, da det finnes veier helt fram.

Ingeniørene i SKS produksjon er mye ute på befaring og i møter rundt på de forskjellige stasjonene, og nå i revisjonstiden hender det at de er i utlandet og kontrollerer produksjon av nye deler til kraftverkene.

 

Praksisprosjekt NCC Construction A/S, avdeling Finnsnes

IMG_1074

Hittil i praksisperioden på NCC Construction A/S, avdeling Finnsnes, har jeg vært med på utarbeiding av HMS-plan for Prosjekt ”Sindre Njunis II” med prosjektingeniør Kjetil Nilsen. Prosjektet går ut på rehabilitering av vann, ventilasjon og elektrisk materiell i tunellen opp til radarstasjonen på toppen av Njunis som ligger i Målselv kommune.

Jeg har skrevet vedlikeholdsskjema til VAMMAS RG 286 6X6 veihøvel, hjullastere Volvo L70DHD/L90F + klippeaggregater til rekkverk/grein/kantslått til begge hjullastere.

Jeg har lest gjennom funksjonskontrakt ”DOV Senja 1903” som er en 5 års kontrakt som omhandler helårs drift og vedlikehold av alle riksveier, fylkesveier og gang/sykkelveier på Senja og Lenvik-halvøya for å sette meg inn i hva den går ut på, for så å revidere årsplan/aktivitetetsplan for ” DOV Senja 1903”. NCC Construction A/S har 3 år igjen på kontrakten.

Jeg har også vært på befaring av en lekter for mulig leie i forbindelse med regning av anbud om bygging av ny fyrlykt i Gisundet utenfor Finnsnes.

Ellers har jeg deltatt på møter innad i bedriften som omhandler ”Funksjonskontrakt Senja”, og fått innblikk i hvordan driften og vedlikeholdet utføres, og hvordan det er å jobbe under Statens Vegvesen som er byggherren for funksjonskontrakten.

Høydepunktet denne uken var en avviksrapport fra byggherren som omhandlet en privatmann som hadde laget sin egen fotgjengerovergang ved avkjøringen sin. Ulovlig selvfølgelig, dog meget morsomt.

Kenneth Berntsen

Praksisprosjekt ved Nexans Norway AS på Rognan

clip_image002

Elev 480285 som kommer fra Mo I Rana går nå 3.året på høyskolen i Narvik. Han tar sitt praksisprosjekt hos Nexans Norway AS som ligger på Rognan i nordland. Dette er en 3-ukers utplassering hos en meget hjelpsom og intresang bedrift med 170 ansatte. Det jobber ca 17 ingeniører der som blir fot fulgt av eleven for å se og lære hva en ingeniør jobb er.

Nexans på Rognan er en av 5 bedrifter i Nexans Norway AS med hovedkontor i Oslo. I verden finnes det Nexans bedrifter i 39 land med over 22700 ansatte og med hovedkontor i Paris.

På Rognan har de spesialisert seg på signal og styrekabler som brukes til havs. Leverer ca 80 % av all fiber optisk sjøkabel langs Norske kysten, men mye blir og laget til brukere i utlandet. Egen produkter som de har utviklet, er de verdens ledende på i sitt bruksområde. Kabler til ROV (Control of remotely operated vehicles) er et av varemerkene deres. Lange fiberoptiske kabler hvor kjernen er innkapslet i rustfritt /syrefast stål er de så å si alene i å lage. Kundene krever lengre og lengre kabler men pga vekt er det ikke så mange som kan levere det. Dette har de på Rognan løst med ett nytt transport system. Her blir kabelen fraktet i en ca 3km lang transport gate under bakken fra produksjonslinje fram til en dypvanns kai, eller rett på båt. Kabler med en lengde på 400km er ikke uvanlig.

Før drev de på med telefonkabel og en kan vel si att all telekabel i Norge er laget på Rognan. Viktige brukere av deres produkter er og olje installasjoner til havs.

Nexans på Rognan har gitt eleven innblikk i bedriftens historie, HMS, oppbygging, styring, produksjon, vedlikehold og kvalitet sikring. Bedriften er hele tiden under utvikling og en ny produksjons linje er under oppbygging. Nye systemer innen kvalitet sikring er og under arbeid som krav fra kunder. Eleven vil videre være med på dette. Ansatte har vært hyggelige og vist hvordan produktene blir laget og fortalt mye om hvorfor ting blir gjort på den måten(og hvorfor en kabel ikke bare er en kabel men mye mye mer). Studentens kontaktperson i bedriften har og gått på høyskolen i Narvik innen industriteknikk.

Praksisprosjekt ved Tandberg, Lysaker

clip_image002

Mitt navn er Suzanne Dahn og jeg kommer fra Bodø. Jeg går 3.året Industriteknikk. I forbindelse med praksisperioden har jeg vært så heldig å få være hos Tandberg Lysaker.

Tandbergs virksomhet

Tandberg ble i vår oppkjøpt og heleid av det amerikanske selskapet Cisco, og er nå en del av Cisco TelePresence Technology Group. Tandberg- delen av Cisco har hovedkontor på Lysaker, men har også utviklingsavdelinger i UK, Bangalore- India og på New Zealand. Før oppkjøpet var det ca 1500 ansatte i Tandberg. I Cisco er det rundt 65 000 ansatte.

Tandberg leverer Telepresence løsninger, videokonferansesystemer og nettverks infrastruktur. Visjonen deres er å forandre måten mennesker kommuniserer på. Bedrifter som benytter seg av videokonferansesystemene deres kan bl.a øke effektiviteten, styrke samarbeid og redusere reisekostnader. Tandberg har de to siste årene blitt kåret til Norges beste arbeidsplass.

Min oppgave

Jeg har praksis ved divisjon R&D (research and development), og følger et team som jobber med utvikling av codecer, i hovedsak hardware. Teamet består av en teamleder, 2 prosjektledere, 2 industridesignere, 3 maskiningeniører og en som jobber litt på siden, med internasjonalisering. En codec er en enhet eller dataprogram som er i stand til koding/ eller dekoding av digital lyd eller signal. Denne kan inngå i et videokonferanse system som også består av kamera, og skjerm.

Fram til nå i praksisperioden min har jeg brukt mye tid på å sette meg inn i de ulike produktene Tandberg utvikler og produserer. Hva består f.eks en codec av? Jeg har blandt annet fulgt en industridesigner og hvordan det jobbes med feks skisser til nye løsninger i nye produkter. Fulgt rebrandingprosessen i forbindelse med overgangen til Cisco og hvordan endringer gjøres i forhold til en produktendring.

I løpet av de siste dagene i praksisperioden skal jeg få en grundigere omvisning i de ulike avdelingene, og en enkel innføring i dataverktøyene de bruker. Jeg skal på fabrikkbesøk hos en av produsentene til Tandberg, og ut i felten å se at et nytt komplett videokonferanse rom bli installert.

Oppsummering

Praksisperioden er en obligatorisk del av studiet og er en unik mulighet til å få innblikk i hvordan en ingeniørs hverdag fortoner seg. For min del har det vært lærerikt i forhold til å forstå at man må være allsidig og ha kunnskaper på flere områder. Forståelsen for ulike prosesser er større. Som for eksempel produktutvikling, behovet for kontroll I alle ledd og logistikk som må til for å få et produkt til produksjon og ut til kunde.

Praksisprosjekt hos Bodø Energi

Mitt navn er Johannes Fure Hoff og jeg er fra Bodø. Jeg er nå i praksisplass hos Bodø Energi. Jobber hovedsakelig i selskapet BE Nett som eies av Bodø Energi.

clip_image003Bodø Energi AS er et konsern som er eid av Bodø Kommune. Konsernet har flere selskap, blant annet BE Nett AS og BE kraftmontasje AS som jeg har hatt mest kontakt med. BE holder hovedsakelig på med elektrisk energi og alt det som er rundt, som montering, nettleie, nettdrift, produksjon og kraftsalg. De jobber også med fjernvarme. Hovedmarkedet til BE Nett på huset her er i Bodø, Beiarn og Gildeskål. Bedriften har rundt 110 ansatte. Strømproduksjonen vil trolig bli solgt til SKS og Bodø Energi vil etter hvert satse hovedsakelig på nett, kraftsalg og entreprenørvirksomhet.

 

clip_image006Mine oppgaver

Jeg har fått gjort en del forskjellige oppgaver hos Bodø Energi. Både på kontoret og ute i felten. Har to ganger vært med elektrikere ut på arbeid, en gang med fiber, og en gang med måling. Begge deler var mer elektrikerarbeid enn ingeniørarbeid, men bak målingene lå det en del beregninger og på kontoret var de en ingeniør som drev og regnet på disse om det var noe som så rart eller feil ut. Fikk dra ut med en ingeniør på første dagen min, fikk da se en kraftstasjon i Rensåsen i Bodø.

Det vi gjorde der var å skifte et relévern, ikke en veldig komplisert oppgave, men det var interessant å se trafostasjonen. Var blant annet en rød knapp som om jeg trykte på ville mørklegge en 5-6000 mennesker i byen (blant annet politistasjonen og sykehuset!).

På kontoret har jeg fått en egen kontorkrok, og har jobbet mest med programmet NetBas. Det dokumenterer og utfører beregninger på høy/lav-spent kretsene som er rundt i Bodø, Beiarn og Gildeskål. Har også fått være med på et salgsmøte, der en bedrift presenterte en ny måler til en ingeniør og flere andre ansatte.

Oppsummering

Det er godt miljø på arbeidsplassen, alle virker veldig hyggelige, og virker som folk selv i de forskjellige selskapene har god kontakt. BE Nett er hovedsakelig ingeniører, mens flere av de andre selskapene mer består av elektrikere.

clip_image008

Merker at arbeidsplassen er mer en arbeidsplass for elektroingeniører, men tror det er en del både en elektroingeniør og en maskiningeniør kunne gjort. Håper jeg blir klokere på dette i løpet av praksisplassen. Er uansett spennende å se en ingeniørbedrift fra innsiden.

 

Praksisprosjekt ved REC ScanCell AS, Narvik

Ida Langaas Bredesen fra Narvik, 3. årsstudent ved Industriteknikk, er utplassert ved REC ScanCell AS ved avdeling for produksjon og prosess.

REC Scancell AS i Narvik er datterselskap av REC Solar ASA og produserer multikrystallinske solceller som eksporteres for montering i moduler. REC Solar jobber for å gjøre solenergi til en tilgjengelig og lønnsom energikilde. Det jobbes kontinuerlig med å få en lønnsom vekst av selskapet, redusere kostnader, øke solcellenes effektivitet og ivareta miljøet.

Mine oppgaver

Ved REC Scancell AS har jeg satt meg inn i stilling som gatekeeper i produksjonslinjen. Arbeidet kombinerer kontortid og tett oppfølging av personell i produksjonen. Hver dag er det møter til faste tider med ledere og teamledere i alle avdelinger tilknyttet produksjonen. Produksjonsledere, teamledere, prosessingeniører, teknisk personell, kvalitetsansvarlig og HMS-ansvarlig oppdaterer dagens situasjon i henhold til budsjett, og eventuelle avvik.

Oppsummering

REC Scancell AS er en levende fabrikk, og arbeidsoppgavene varierer fra dag til dag med tanke på nye problemstillinger. Jeg har fått være med på avviksbehandling, utarbeiding av arbeidsinformasjon, testing av nyere printmetode, Root-Case-Analysis og EDX-analyse av flekker som degraderer celler. Arbeidet generelt består i å kartlegge og ta fatt i problemer som hindrer operatørene å utføre korrekt arbeid og påse at utstyr/maskiner er iorden. Vårt overordnede mål er å redusere kostnader og øke cellenes effektivitet.

Det er vanskelig å si hva som venter meg på jobb imorgen. Og nettopp dette gjør praksisen ekstra spennende!

Kran for sjøsetting av tidevannskraftverk for Hydra Tidal AS

hydra tidal Avgangsstudentene ved studieretningen Industriteknikk har nå presentert sine avsluttende hovedprosjektarbeider.  Som tredje gruppe ut var  Dan-Erik Antonsen fra Lavangen og Yashou Li fra Kina.

Studentene har på oppdrag fra firma Hydra Tidal AS i Harstad, konstruert og dimensjonert en kranstruktur av type bukk-kran. 

Kranen er tenkt å benyttes ved et sammenstillingsanlegg for flytende tidevannskraftverk.

Kranstrukturens dimensjoner måler hele 30 meter høyt, har en lengde på 32 meter og en bredde på 25 meter.

Beregningen som er gjennomført er i hovedsak statiske beregninger i hht. Norsk Standard.   De fleste beregninger er gjennomført i Ansys Mech APDL og Ansys Workbench.  Det er også gjennomført noen dynamiske analyser av konstruksjonen og i tillegg foreligger det et kostnadsestimat for konstruksjonen.

Studentgruppen har framlagt alt i en fyldig rapport med vedlegg på alle beregninger og analyser som er gjennomført.

Platevarmeveksler – Statoil ASA, Hammerfest LNG

10062010302Avgangsstudentene ved studieretningen Industriteknikk har nå presentert sine avsluttende hovedprosjektarbeider.  Først ut var Silje Aronsen fra Porsanger , som har arbeidet med en hovedprosjektoppgave for Statoil ASA ved Hammerfest LNG.  

Det er i fra media gjort kjent med at Hammerfest LNG, Melkøya, har under oppstart og tiden etter hatt problem bl.a med lekkasjer i ulike typer av varmevekslere.

Silje Aronsen har i sin hovedprosjektoppgave, som hun framla i presentasjonen i dag,  hatt som mål å gjennomføre en studie av systemet og prosessen rundt varmevekslerne som står i prosesslinjen for CO2 fangst,  samt gjennomføre en analyse av den termisk designen av en av varmevekslerne.

Videre har S. Aronsen gjennomført en skadeanalyse av havari og feilmekanismene som knyttet til bruken av varmevekslerne.

Til slutt har Silje utarbeidet forslag til tiltak som kan være med å sikre stabil og sikker drift på varmevekslerne.

Arbeidet som er utført har fått meget god mottakelse fra oppdragsgiveren Statoil ASA.   Endelig karakter på arbeidet fra Høgskolen, vil foreligge i neste uke.

Rapporten som er utarbeidet er ikke offentlig tilgjengelig.  Dette har sin årsak i at det er beskrevet og omtalt mye viktig materiell, som Statoil ikke ønsker skal komme på avveier.

Nettstudent ved Industriteknikk

På nettstedet www.hogskoleutdanningen.no  finner vi et intervju med en av våre nettstudenter.  Intervjuet er av Jørgen Nordås fra Mo i Rana, som først hadde tenkt å gå første år maskiningeniør på Mo.  Slik ble det ikke siden studietilbudet ikke ble oppstartet.   Nå er Jørgen nettstudent i stedet og trives meget godt med det.  

Navn: Jørgen Nordås
Alder: 20
Bosted: Mo i Rana
Studieretning: Bachelor i ingeniør – Bygg og industri (Nettstudier)

Hvorfor valgte du denne utdanningen?

Grunnen til at jeg valgte denne utdanningen er ganske tilfeldig. Etter planen skulle jeg gå 1.året på maskiningeniør på Mo i Rana. Men da dette kurset ikke ble noe av siden det ble lagt ned, ble nettbasert redningen. I ettertid er dette et valg jeg overhode ikke har angret på.   Vi tillater oss å gjengi intervjuet i sin helhet.

Hvorfor valgte du Høgskolen i Narvik?

Det er ganske enkelt på grunn av at de hadde et utdanningstilbud som passet veldig bra for meg. Hadde tidligere sett at de reklamerte for nettbasert utdanning, og da en utdanning på Mo i Rana ikke lenger var mulig, var veien kort.

Hvordan er studentmiljøet?

Ja, hva skal man si. Jeg er eneste nettstudent fra Mo i Rana. Kjenner heldigvis noen som går samme studie som meg oppe i Narvik. Disse har vært til stor hjelp.

Hvordan er/var det å studere ved Høgskolen i Narvik?

Å studere ved Høgskolen i Narvik har vært en veldig positiv opplevelse. Lærerne har vært veldig hjelpsomme over telefon, og alt av informasjon campus studentene får, kommer fortløpende på its`learning. Virker for meg som om at det satses mye på å få nettbasert utdanning til.

Hva lærer du?

Sånn rent bortsett fra teoretiske fag som matematikk og kjemi har jeg lært å arbeide selvstendig. Å ha en strukturert hverdag, er veldig viktig hvis man skal ha en sjanse på å klare å jobbe seg gjennom fagene alene. Dette var kanskje den største utfordringen for meg.

Hvilke egenskaper mener du er nødvendig for å lykkes med denne utdanningen?

For å lykkes med en nettbasert ingeniørutdanning, tror jeg det er viktig å være interessert i matematikk og realfag generelt. Hvis man er interessert i det man holder på med, går alt så mye enklere. En stor porsjon selvdisiplin er også godt å ha hvis man skal gå nettbasert utdanning.

Hvor tror du at du jobber om fem år og hva er drømmejobben?

Har ingen anelse hvor jeg jobber om fem år. Håper på en arbeidsplass med godt arbeidsmiljø, og en bedrift som en nytenkende å kreativ. Å jobbe deler av tiden utenfor kontoret hadde vært noe for meg.

Hvilke fordeler opplever du ved å studere ved Høgskolen i Narvik?

Det første jeg tenker er flinke og ivrige lærere. God kommunikasjon innad på skolen er også noe som er viktig. Jeg ser egentlig få negative sider ved å være student ved hin.

Har du noen råd og er det noen utfordringer andre som ønsker å studere det samme som deg bør være oppmerksomme på?

Ja, husk og kjøp bøkene i tide. Må man vente tre uker som meg, er det mye man må ta igjen.

Sponset av: http://nettundervisning.priv.no

og http://spania-agenten.priv.no

samt http://jobbinngangen.no

Hovedprosjekt Industriteknikk, våren 2010

Ved studiet Industriteknikk er det nå 4 studentgrupper som arbeider intenst med sluttspurten på sine hovedprosjekt. Helt siden desember 2009 har studentene arbeidet med planlegging og gjennomføring av hovedprosjektene.

Alle gruppene har fått beskrevet sine oppgaver av industribedrifter, og oppgavene er faktisk meget aktuelle spørsmål for alle bedriftene. Studentgruppene arbeider derfor tett med sine kontaktpersoner i bedriftene. Noen av studentene har også vært periodevis hos oppdragsgiver og arbeidet med hovedprosjektet derfra.

Studentene har nå gjennomført tre underveispresentasjoner av sitt arbeid. Først ble studentgruppenes prosjektplan presentert i et eget møte og deretter har det vært gjennomført to statusmøter. Under statusmøtene har studentene lagt fram en rapport om deres faglige og ressursmessige framdrift.

Oppgavene som det arbeides med bærer titlene:

  1. Platevarmeveksler – Oppdragsgiver Statoil Hammerfest/Melkøya
  2. A-FRAME for launching ROV’s – Oppdragsgiver RAPP HYDEMA, Bodø
  3. Kran for sjøsetting av tidsvannskraftverk – Oppdragsgiver Hydra Tidal AS, Harstad
  4. Vertikal akslet vindkraftverk – Oppdragsgiver Nordkraft Vind, Narvik

Nå gjenstår den avsluttende presentasjonen samt innlevering av en omfattende sluttrapport.