Modell av skjelett med hjernen og de tre beskyttende lag (dura mater, osv) plukket ut fra kroppen.
Studenter fikk en oppgave om å se på de tre beskyttende lag rundt hjernen. 3D Organon passet ypperlig til formålet.

Virtuell virkelighet – fremtidens virkelighet ved alle utdanningene?

Dette er en oppsummering av presentasjonen jeg holdte på Webinarfestivalen i år.

“VR can give you experiences that are too rare, too expensive, too dangerous, or too remote.” -Elizabeth Evans, Duke University. Sitatet fra Ms. Evans synes jeg er veldig passende i diskusjonen om hva VR skal brukes til i høyere utdanning. Vi skal ikke bruke VR bare fordi det er kult. Vi skal bruke det fordi det kan gi bedre læring.

En av de første opplevelsene jeg hadde med VR var på en messe. Vi satt i stoler bak bord som var arrangert i rad – akkurat som på et klasserom. Alle fikk et VR-headsett og programmet som startet opp viste et klasserom der man løste matematiske regninger på en krittavle på egen hånd. Dette var en gjenskaping av en helt vanlig opplevelse. Det gjorde at jeg fikk et dårlig inntrykk av VR og tenkte “hvorfor bruke VR hvis dette er alt det kan gjøre?”

Heldigvis har mye skjedd i løpet av de siste årene, og mange gode programmer har kommet på markedet. Under er noen programmer som vi bruker ved UiT som jeg mener utnytter mulighetene til VR og bidrar til et bedre studietilbud:

  • Resuscitation VR: simulering av en baby som har fått et epileptisk anfall. Dette er en sjelden opplevelse, og VR kan brukes til trening og resertifisering av helsepersonell.
  • 3D Organon: detaljerte anatomiske modeller der alle delene er navngitt og inkluderer en kort beskrivelse. Det er dyrt å skaffe fysiske modeller, kadaver, og lignende, men i 3D Organon kan man lett bytte mellom modellene og se på anatomiske deler som er ellers vanskelig å få tak i.
  • Instituttet for kjemi utvikler et program i samarbeid med et britisk universitet. Her kan man lage molekyler og manipulere karbonkjeder, med mer – noe som er svært vanskelig å gjøre på et klasserom. Disse er realistiske simuleringer som kan da brukes i forskning.
  • Keep Talking and Nobody Explodes: dette trengte ikke å være et VR-program, men det er bra laget for det. Spillet handler om å skru av en bombe. Den som ser bomben må gjennomføre instruksjonene til de som sitter med bombemanualen. Det handler om kommunikasjon og kan brukes til å øve på fremmedspråk.
  • Mondly: øv på å prate et fremmedspråk i realistiske situasjoner. Dette kunne også løses uten VR, men det er billigere for mange studenter å øve i VR enn å reise på klassetur til utlandet.

Man kan også produsere innhold selv som kan anvendes i VR. Så langt har jeg fokusert på 360-video siden dette er relativt lett å produsere. Hvordan kan 360-video brukes da?

  • Geologi har gjort noen opptak fra undervisningstokt. Det neste kullet vil da kunne gjøre seg kjent med båten og oppgavene før de drar ut på tokt. En utvidelse av dette vil være å filme feltarbeid og lage 3D-modeller av feltet.
  • Bilder av rom på campus kan brukes i rombookingssystemet for å gjøre deg kjent med et rom uten å forlate kontoret. Enda bedre er å lage interaktive omvisninger der man kan se flere perspektiver og få opp mer informasjon om hva man ser. Gjerne der flere lokaler kobles i lag.

Det aller beste med VR er å oppleve det selv. Dermed vil bruk av VR i små grupper (kollokvie, stasjonsarbeid) fungere best. Det er også situasjoner der VR vil egne seg til demonstrasjon på auditorium eller til videoopptak. For eksempel, når helsestudentene skal lære om skjelettet. Det er mye bedre med en demo i VR som alle kan se på lerrettet enn en fysisk modell som er skrudd sammen med to venstrebein og bare de som sitter i de første radene kan se.

I forhold til utstyret har vi brukt Vive Pro i et års tid, og har nå begynt å teste Vive Cosmos og Oculus Rift S.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *