Author: pma001

Posted on

Krig, politikk og gjenreising. Frigjøring av Finnmark

Hallvard Tjelmeland, Fredrik Fagertun, Marianne Neerland Soleim, Einar Niemi og Petia Mankova  deltok i en foredragsrekke om krigen under Festspillene i Nord-Norge.   Foredragene tok opp spørsmål om rollen London-regjeringen og de vestallierte spilte  i frigjøringen av Øst-Finnmark i oktober 1944, om forventningene til lokalbefolkningen i Finnmark, om samarbeid og spenninger  mellom myndighetene og  lokalbefolkningen under gjenreisinga og hvordan  minnet om krig og krigsfanger har blitt forvaltet av myndighetene og blant folk?  Frode Bygdnes ved Troms historielag presenterte prosjektet “Trondenesleiren: Finnmarksbyen i Troms”. Engasjert publikum stilte gode spørsmål og  kom med interessante kommentarer. Møtet ble ledet av Tom Kristiansen.

Posted on

Arbeidsseminar for bind 3. “Evakuering og frigjøring”, 18-19. mars 2019

Den 18. og 19. mars arrangerte prosjektet “Den andre verdenskrigen i nord”   et arbeidsseminar for bidragsyterne til bind 3 “Evakuering og frigjøring”.  Bindet dekker perioden fra sommeren 1944. Ti manuskripter ble presentert. Temaene varierte mellom krigshandlinger, tvangsevakueringa, krigsfangernes situasjon, landsvioppgjøret og NS-oppslutninga i Nord-Norge, gjenreisinga og minnepolitikk. Diskusjonene var lærerike og nyttige, stemningen – hyggelig.

Deltakere: Stian Bones, Fredrik Fagertun, Bjørg Evjen, Ingunn Elstad,  Wilhelm Jørn Karlsen, Joakim Aalmen Markussen, Einar Niemi, Marianne Neerland Soleim,  Heidi Stenvold, Hallvard Tjelmeland, Palle Ydstebø, og Petia Mankova

Redaktør for bindet er professor Stian Bones.

Posted on

Jødeaksjonene våren 1942 – digitalisert arkiv

 

Riksarkivet har digitalisert materiale fra jødeaksjonene våren 1942.   Da ble jødene registrert og i de digitaliserte  spørreskjemaene  finner man personlig informasjon som addresse, sivil tilstand, og familiesituasjon, yrke, religiøs  tilhørighet, militær utdannelse  og medlemskap i ulike foreninger.
 
 
 
Referanse til arkivet: 
Arkivinstitusjoner: Riksarkivet
Arkiv: S-1329 – Statspolitiet – Hovedkontoret / Osloavdelingen
Serie: G – Jødeaksjonene og reisekontroll
Serie: Ga – Jødeaksjoner
Posted on

Ressurser om Holocaust i Norge

I forbindelse med debatten om Marte Michelets bok  Hva visste hjemmefronten?  og Fredrik Fagertuns kronikk Michelet, hjemmefronten og jødene er det flere publikasjoner som kan være relevante: 

HL-sentret har utgitt heftet  “Kva visste Nasjonal Samling om Holocaust?”  (2012).  I boka  utforsker Øystein Hetland hva NS medlemmene visste om jødeutryddelsene. Var NS medlemmene klare over hva som ventet de norske jødene som ble deportert. Hadde de forstått hva som ventet de deporterte? 

 

 

I 2017 kom ut boka Holocaust i Norge: registrering, deportasjon, tilintetgjørelse skrevet av Bjarne Bruland, den første bredt anlagte, forskningsbaserte boka om Holocaust i Norge.

Boka gir svar på spørsmål om hva som utløste aksjonen mot jødene i Norge? Hvordan samarbeidet okkupantene og de norske kollaboratørene under aksjonen? Hvorfor ble så mange som 53 prosent av de registrerte jødene i Norge deportert? På den annen side: Hvem hjalp jødene som forsøkte å komme seg unna?

”

Bjarne Bruland som er tilknyttet Jødisk Museum i Trondheim  har også publisert om temaet på engelsk og er medforfatter av artikkelen  “The Norwegian Holocaust: changing views and representations” Scandinavian Journal of History. 
 

 

Posted on

Nordnorsk debatt: Hva visste hjemmefronten – og hvordan skrive historia?

15. januar 2019 deltok Tom Kristiansen i en debatt med journalist og forfatter Marte Michelet  om  hennes bok Hva visste hjemmefronten?   Boka skapte en voldsom debatt om behandlingen av norske jøder under krigen og hvordan den (ikke) har blitt fremstillt i media. Debatten startet med et innlegg av Marte Michelet som redegjorde for arbeidet med boka og hovedfunnene sine. Tom Kristiansen plasserte  boka i  en større kontekst av internasjonal forskning  på andre verdenskrig og utviklingen innenfor fagdisiplinen de siste 50 årene. Avslutningsvis deltok også Fredrik Fagertun og Hallvard Tjelmeland med korte innlegg. Fredrik Fagertun gjorde publikum oppmerksom på at jødesituasjonen i nord var annerledes,  mens Hallvard Tjelmeland påpekte  behovet for nyansering. 

Debatten ble arrangert av avisa Nordlys og HIFO Tromsø og  ledet av Asbjørn Jaklin.Arrangementet ble video-overført direkte på nordlys.no

  • 15. januar 2019 kl. 1900/ Prelaten Kro og Scene
Posted on

Krigsgraver i Norge

Stiftelsen Falstadsenteret har laget en database som inneholder opplysninger om utenlandske borgere som ble gravlagt i Norge under 1. og 2. verdenskrig. Man kan søke etter personer,  nasjonaliteter og gravplass.

Posted on

Rapporten “Wehrmacht i Norge”

Hvor mange tyskere var det i Norge under krigen? For første gang har vi fått gode tall og en samlet fremstilling i rapporten Wehrmacht i Norge utarbeidet av  Kjetil Korsnes og Olve Dybvig. De har undersøkt et stort kildemateriale fra den tyske overkommandoen i Norge.  Rapporten viser hovedtrekkene i utviklingen av antallet tysk personell i Norge fra april 1940 til mai 1945. Tysk personell er her inndelt i fire store grupper: hær, marine, luftforsvar og Sonstige (annet personell). I tillegg er det også tall på gruppen av krigsfangere.  Arbeidet med rapporten  ble støttet av krigsprosjektene ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi og Narviksentret .

Posted on

Sovjetarmeens uniformer

[Show slideshow]

Blant papirene til journalist Eirik Sundvor i Riksarkivet ligger en beskrivelse med tegninger av Sovjet-armeens uniformer. Arkivet er fra tiden han var Statens informasjonskontors representant i Finnmark.

Eirik Sundvor var født i Bergen den 25. oktober 1902, utdannet seg som journalist og i 1924 begynte å jobbe for bladet Nidaros. I 1935 reiste han til Sovjetunionen og dokumenterte dagliglivet der.

Under krigen flyktet han til England og var redaksjonssekretær i Norsk Tidend. Der lærte han seg russisk. Høsten 1944 ble han sent med oberst Arne Dahl til Finnmark og ble utnevnt som representant for Statens informasjonskontor.

I Finnmark utga Eirik Sundvor Øst-Finnmarken, en ukentlig bulletin, og rapporterte til Statens informasjonskontor om situasjonen i området. I tillegg oversatt han fra russisk til norsk og stiftet godt bekjentskap med kaptein Igor Djakonov, russernes tolk i Kirkenes.

Det er uklart om han selv lagde beskrivelsen av uniformene og til hvilket formål  – om beskrivelsen var ment for den norske administrasjonen, for lokalbefolkningen eller om den hørte til hans planer å bli krigskorrespondent i den fjerne østen som dette telegrammet viser:

Telegram, dater 9.8. 1945 til kaptein Djakonov. Hva er mulighetene å bli norsk krigskorrespondent i det fjerne Østen? Sundvor