Krigsseilerregisteret er et nettbasert register over sjøfolk (menn og kvinner) og skip som seilte i den norske handelsflåten under andre verdenskrig. Så langt er det over 40000 navn og over 4500 skip i databasen. Registret drives av Norsk senter for krigsseilerhistorie
WarSampo: Finnish World War II on the Semantic Web er et finsk web-basert prosjekt hvor man kan søke informasjon om hendelser, personer, militære styrker, og annen relevant informasjon om den andre verdenskrigen i Finnland. Prosjektet var dedikert 100-årsjubileet av Finnland.
Riksarkivet har digitalisert Kjesäterkartoteket, et alfabetisk register over norske flyktninger i Sverige under krigen. I løpet av krigen flyktet over 50 000 nordmenn til Sverige. I kartoteket kan man finne navn, fødselsdato og dagen personen ble registrert i Sverige.
18. oktober deltok Fredrik Fagertun og Tom Kristiansen i forskningsseminaret Arkivene fra 2. verdenskrig – tilgjengelighet og infrastruktur arrangert ved Riksarkivet i Oslo. Seminaret var et møte mellom foskningsmiljøene i Norge som driver med forskning på andre verdenskrig og ansatte i Arkivverket. Blant temaene som ble diskutert var kildesituasjonen fra 2. verdenskrig og forskningsmiljøenes behov for arkivkilder, digitalisering og tjenester. Fredrik Fagertun holdt innlegg om bokprosjektet «Krigen i Nord», mens Tom Kristiansen om NFR-prosjektet «En verden i total krig: Norge 1939-1945». Universitetet i Tromsø
https://www.facebook.com/Riksarkivet.no/photos/gm.261231744514473/2302007133161198/?type=3&eid=ARC9AiBFRwNUfE27SLyHXBS3h1u6ua59VTEKMxOqI_jFvJ4PWB0cBfNTuJdZYaCWMth-JpmEg3Om-yQR&__xts__%5B0%5D=68.ARBsUi8CHAGLD-6GqFl0yfEZtMhkgM5JVFAf9-6E5R2hPaMXO4V6NKkrD5ArpeZgiXycqRkTxl5I1oFE-rEot7jSWePWpu3yX0kv2EkUROyTvPPk7O3oGSH4P6WzHz0t27JdgVALm51UWYqJ5J_9nrq6QuP-1m8P5j0vLVDYUA03_5906ku8c2C53AYUCO6aK_Xy9Fi_pnd5fRg9BMer8VzLb9gQw-FhZKNCtT5J0R303tG3Pp-WXXvQvaiNmYnz4F7wIpbSFca-80D3evBnKmXjGZVD79vUtBDaMIskaK-NBnUFIlssX2wOSwoYiF7b78Q&__tn__=EHH-R
Prosjektet «I en verden av total krig: Norge 1939–1945» representerer et ambisiøst forsøk på å nytolke aspekter ved norsk historie under andre verdenskrig. Med Nordkalotten som utsiktspunkt vil historikerne bevege seg inn i uutforskede områder. Valget av det nordlige ståstedet kan begrunnes på flere måter. For det første hadde sentrale stormakter som Sovjetunionen, Storbritannia, Tyskland og USA, samt de nordiske landene sterke politiske, økonomiske og strategiske interesser knyttet til området. Denne betydningen økte utover krigen og dominerte fra 1942 den norske eksilregjeringens politiske agenda. For det andre var konsekvensene av den tyske okkupasjonen størst i nord, både gjennom asymmetrien mellom okkupanten og den lokale, multietniske befolkningen, den sterke veksten i den nordnorske økonomien som følge av tyske forsyningsbehov og omfattende rustningstiltak, og framfor alt gjennom tvangsevakueringen og ødeleggelsen av Finnmark og Nord-Troms. For det tredje var krigshandlingene under Narvik-felttoget 1940, på Litsa-fronten fra 1941 og under Petsamo-Kirkenes-operasjonene fra høsten 1944 de klart mest omfattende og intense i Norge og de tilstøtende områdene.
Prosjektet har som ambisjon å frigjøre forskningen fra de nasjonale rammene som tidligere har begrenset den og etterstrebe komparative og transnasjonale perspektiver. Forskerne vil både rette søkelyset mot uutforskete temaer og integrere tradisjonell tematikk i nye metodiske tilnærminger. Prosjektet legger vekt på å anlegge perspektiver som kjønn, hverdagsliv, identitet og erindring i krigshistorien.
«I en verden av total krig: Norge 1939–1945» er et institusjonsbasert strategisk program (ISP) finansiert av Norges forskningsråd, som drives av et konsortium bestående av Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for historiske studier ved NTNU, Narviksenteret og Institutt for forsvarsstudier i Oslo. Prosjektet er lokalisert til Tromsø. Flere av deltakerne inngår i forskningsgruppa «From North Front to Ice Front» og bokprosjektet «Andre verdenskrig i nord».
er et forsknings- og formidlingsprosjekt som har som mål å integrere aktuell kunnskap med utfyllende perspektiver og ny forskning om andre verdenskrig i nord. Krigens gang i det nordlige Sovjetunionen, Nord-Finland og Nord-Sverige, i de arktiske havområdene og på Svalbard fikk vesentlig betydning for hvordan krigen ble opplevd i det nordlige Norge. Gjennom prosjektet vil vi gi et sammensatt og helhetlig bilde av krigs- og okkupasjonserfaringene i Nord.
Prosjektet har som mål å lage et sammenfattende bokverk, et trebinds verk som er basert på historiefaglig forskning om krigen i nord og som kan leses av et stort, interessert publikum både i nord og sør. Vi forventer at bokverket skal foreligge i slutten av 2020.
Prosjektet bygger på forskningsressurser i historiemiljøene ved UiT og andre institusjoner i Nord-Norge, stipendiatmidler og ikke minst av et generøst finansielt bidrag fra den bergenske forretningsmannen Trond Mohn.
Den 26 september 2018 arrangerte prosjektet “Den andre verdenskrigen i nord” og Målselv historielag et seminar om nordnorsk krigshistorie i Målselv. Seks forskere tilknyttet de to krigsprosjektene ved UIT belyste ulike tema – fra krigshandlinger til hverdagsliv, holdninger og etterretningsarbeid. De seks foredragene var:
Tom Kristiansen: “General Otto Ruge og Målselv”
Bjørg Evjen: “Tysk-norsk møte – ekteskap og barn”
Ingunn Elstad og Ingrid Immonen: “Sykehus i krig. Bomber, beslag og behandling over grenser”
Hallvard Tjelmeland: “Økonomi, hverdagsliv og tyskerarbeid – hvor gikk grensene?”
Stian Bones: “Etterretningsarbeid over grensen til Sverige”
Fredrik Fagertun: “Om sverigeflyktninger og tysk/norske motreaksjoner”
Dagen etter holdt forskerne foredrag ved Mellombygd Oppvekstsenter og Øverbygd syke- og omsorgssenter. Førsteamanuensis Marianne Nerland Soleim møte Bardufoss ungdomsskole og Bardufoss videregående skole med foredraget “Sovjetiske krigsfanger i Norge og Målselv under andre verdenskrig”.
NRK: Kunnskaskanalen viste den 26. mai 2018 Observatoriet – møte med Marianne Neerland Solheim. Hovedtema for programmet er Mariannes forskning på russiske krigsfanger i Norge under andre verdenskrig.
Den 7. april 2018 holdt Tom Kristiansen et foredrag om Otto Ruge i Universitetets Gamle festsal i Oslo.
Otto Ruge ble utnevnt til øverste militære sjef to dager etter det tyske angrepet 9. april. På det politiske og strategiske plan spilte Ruge en avgjørende rolle i at Norge valgte krigen, og han bidro avgjørende til at landet fikk en plass i den store krigsalliansen resten av krigen.
Foredraget inngår i serien “Krig, okkupasjon og historisk arv”, som er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og HL-senteret. Foredraget kan ses her.
Fredrik Fagertun skriver om Harald Zwarts film Den 12. mann i Nordnorsk debatt, den 28. februar 2018
