Jødeaksjonene våren 1942 – digitalisert arkiv

 

Riksarkivet har digitalisert materiale fra jødeaksjonene våren 1942.   Da ble jødene registrert og i de digitaliserte  spørreskjemaene  finner man personlig informasjon som addresse, sivil tilstand, og familiesituasjon, yrke, religiøs  tilhørighet, militær utdannelse  og medlemskap i ulike foreninger.
 
 
 
Referanse til arkivet: 
Arkivinstitusjoner: Riksarkivet
Serie: Ga – Jødeaksjoner

Ressurser om Holocaust i Norge

I forbindelse med debatten om Marte Michelets bok  Hva visste hjemmefronten?  og Fredrik Fagertuns kronikk Michelet, hjemmefronten og jødene er det flere publikasjoner som kan være relevante: 

HL-sentret har utgitt heftet  “Kva visste Nasjonal Samling om Holocaust?”  (2012).  I boka  utforsker Øystein Hetland hva NS medlemmene visste om jødeutryddelsene. Var NS medlemmene klare over hva som ventet de norske jødene som ble deportert. Hadde de forstått hva som ventet de deporterte? 

 

 


I 2017 kom ut boka Holocaust i Norge: registrering, deportasjon, tilintetgjørelse skrevet av Bjarne Bruland, den første bredt anlagte, forskningsbaserte boka om Holocaust i Norge.

Boka gir svar på spørsmål om hva som utløste aksjonen mot jødene i Norge? Hvordan samarbeidet okkupantene og de norske kollaboratørene under aksjonen? Hvorfor ble så mange som 53 prosent av de registrerte jødene i Norge deportert? På den annen side: Hvem hjalp jødene som forsøkte å komme seg unna?

Bjarne Bruland som er tilknyttet Jødisk Museum i Trondheim  har også publisert om temaet på engelsk og er medforfatter av artikkelen  “The Norwegian Holocaust: changing views and representations” Scandinavian Journal of History. 
 

 

Krigsgraver i Norge

Stiftelsen Falstadsenteret har laget en database som inneholder opplysninger om utenlandske borgere som ble gravlagt i Norge under 1. og 2. verdenskrig. Man kan søke etter personer,  nasjonaliteter og gravplass.

Rapporten “Wehrmacht i Norge”

Hvor mange tyskere var det i Norge under krigen? For første gang har vi fått gode tall og en samlet fremstilling i rapporten Wehrmacht i Norge utarbeidet av  Kjetil Korsnes og Olve Dybvig. De har undersøkt et stort kildemateriale fra den tyske overkommandoen i Norge.  Rapporten viser hovedtrekkene i utviklingen av antallet tysk personell i Norge fra april 1940 til mai 1945. Tysk personell er her inndelt i fire store grupper: hær, marine, luftforsvar og Sonstige (annet personell). I tillegg er det også tall på gruppen av krigsfangere.  Arbeidet med rapporten  ble støttet av krigsprosjektene ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi og Narviksentret .

Sovjetarmeens uniformer

Blant papirene til journalist Eirik Sundvor i Riksarkivet ligger en beskrivelse med tegninger av Sovjet-armeens uniformer. Arkivet er fra tiden han var Statens informasjonskontors representant i Finnmark.

Eirik Sundvor var født i Bergen den 25. oktober 1902, utdannet seg som journalist og i 1924 begynte å jobbe for bladet Nidaros. I 1935 reiste han til Sovjetunionen og dokumenterte dagliglivet der.

Under krigen flyktet han til England og var redaksjonssekretær i Norsk Tidend. Der lærte han seg russisk. Høsten 1944 ble han sent med oberst Arne Dahl til Finnmark og ble utnevnt som representant for Statens informasjonskontor.

I Finnmark utga Eirik Sundvor Øst-Finnmarken, en ukentlig bulletin, og rapporterte til Statens informasjonskontor om situasjonen i området. I tillegg oversatt han fra russisk til norsk og stiftet godt bekjentskap med kaptein Igor Djakonov, russernes tolk i Kirkenes.

Det er uklart om han selv lagde beskrivelsen av uniformene og til hvilket formål  – om beskrivelsen var ment for den norske administrasjonen, for lokalbefolkningen eller om den hørte til hans planer å bli krigskorrespondent i den fjerne østen som dette telegrammet viser:

Telegram, dater 9.8. 1945 til kaptein Djakonov. Hva er mulighetene å bli norsk krigskorrespondent i det fjerne Østen? Sundvor

Kjesäterkartoteket

Riksarkivet har digitalisert Kjesäterkartoteket, et alfabetisk register over norske flyktninger i Sverige under krigen.  I løpet av krigen flyktet over 50 000 nordmenn  til Sverige. I kartoteket kan man finne navn, fødselsdato og dagen personen ble registrert i Sverige. 

Norske flyktninger oppstilt foran Kjesäter slott. 

 

Otto Ruge – hærføreren. Foredrag ved Tom Kristiansen

Den 7. april 2018 holdt Tom Kristiansen  et foredrag om Otto Ruge i   Universitetets Gamle festsal i Oslo.

Otto Ruge ble utnevnt til øverste militære sjef to dager etter det tyske angrepet 9. april. På det politiske og strategiske plan spilte Ruge en avgjørende rolle i at Norge valgte krigen, og han bidro avgjørende til at landet fikk en plass i den store krigsalliansen resten av krigen.

Foredraget inngår i serien “Krig, okkupasjon og historisk arv”, som er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og HL-senteret. Foredraget kan ses her.