Arbeidspakke A: Storstrategi og den lille staten

Stormaktene, det tyske angrepet og Norges krigsallianser

“Bytte av julepakker”, karrikatur av den britiske tegneren David Law publisert i Evening Standard 22 December 1939

Denne arbeidspakken setter seg fore å undersøke hvordan Norge posisjonerte seg innenfor den skiftende konfigurasjonen av store og små makter i Nord-Europa fra slutten av 1930-tallet, og hvordan disse endringene påvirket norsk sikkerhetstenkning. Mer spesifikt er målet å dekke temaer som ikke er adressert av tidligere forskning, som for eksempel Sovjetunionens politikk, samt nordområdene som et område med tiltagende betydning i stormaktenes rivalisering – forøvrig et mønster som ble forsterket under den kalde krigen.

Til tross for at Molotov-Ribbentrop-pakten skapte det diplomatiske rammeverket som preget de to første årene av krigen, har sovjetisk politikk overfor Skandinavia og dets interaksjon med tyske og allierte agendaer knapt blitt vurdert. Etter Operasjon Barbarossa ble Finnmark trukket inn i fiendtlighetene på den nordlige fronten og Sovjetunionen ble en alliert. Den norske regjeringen i London ble tvunget til å balansere nasjonale interesser mot de overordnede målene til alliansen, samt forholdet til det nøytrale Sverige. Fra 1942 ble norske interesser i nordområdene utfordret og regionen kom til å spille en stadig viktigere rolle i regjeringens politikk. Forholdet til Sovjetunionen ble også mer komplekst. Den fornyede sovjetiske interessen for Svalbard, den påståtte sovjetiske interessen for frihavner i Nord-Norge, samt forhistorien til og kjølvannet av Sovjets innrykking inn i Øst-Finnmark i oktober 1944 berørte direkte den nasjonale suverenitetshevdelsen og kan sees som forløpere til Den kalde krigen. Derfor utforsker denne arbeidspakken i hvilken grad problemene som oppstod i nord under krigen er blant de formative faktorene bak det grunnleggende skiftet i norsk sikkerhetstenkning som fant sted i årene frem til signeringen av Atlanterhavspakten i april 1949.