Hovedformålet med denne arbeidspakken er å utvikle en helhetlig forståelse av okkupasjonsregimet i Norge – dets intensjoner, institusjoner og prosjekter. Ved å studere hvordan regimet faktisk fungerte, vil det videre være mulig å forklare reaksjonene fra forskjellige grupper i det norske samfunnet i de ulike gråsonene mellom ideologisk samarbeid og motstand.
Denne arbeidspakken vil trekke på funnene fra et nylig gjennomført forskningsprosjekt om bruken av tvangsarbeid i Norge, ledet av Hans Otto Frøland. Frølands prosjekt har gjort det mulig å trekke sammenligninger mellom den økonomiske historien om okkupasjonen i Norge og andre land.
Ledende historikere i etterkrigstiden understrekte ofte hvordan okkupasjonsregimet overkjørte norske interesser til fordel for de tyske. Men, senere studier av blant annet Alan Milward og Robert Bohn la mer vekt på (motstridende) tyske ambisjoner og komparative dimensjoner. Nylig har den planlagte nazifiseringen av norsk offentlig sektor, samt SS og Organisation Todts målsetninger blitt studert av norske historikere og arbeidspakke B tar som utgangspunkt den betydelige tilgjengelige litteraturen om nazistatens polykratiske natur. Men mens dette først og fremst har blitt brukt som en modell for å forklare utviklingen i Tyskland, har den ikke tidligere blitt tatt i bruk for å forstå okkupasjonsregimenes struktur.