Utfordringer rundt formidling av forskning

Det pågår en interessant debatt om den nyåpnete utstillingen «FOLK – fra rasetyper til DNA sekvenser» ved Norsk Teknisk Museum i Oslo. Denne utstillingen er bl.a. finansiert av Forskningsrådet og bygger på et 4-årig forskningsprosjekt som i likhet med IMMkven-prosjektet vårt er finansiert av Forskningsrådets SAMKUL program. FOLK-utstillingen er basert på vitenskapshistorisk forskning, som gjennom utstillingsformatet trolig har som mål å nå ut til flere interessenter enn de rent akademiske.

Hva går så debatten ut på og har den relevans for IMMkven sitt utstillingsprosjekt?

Skjermbilde fra instagramprofilen til Museumsnytt, mars 2019

FOLK er anmeldt av kunsthistoriker og kritiker Christer Dynna for kulturtidskriftet Museumsnytt, som gjennom flere poster på Instagramprofilen til Museumsnytt har delt bilder, tekst og videosnutter fra utstillingen. Dynna retter videre et kritisk blikk mot hvordan utstillingen er formidlet. Han påpeker en rekke forhold han mener er løst på en dårlig måte.

Et av forholdene han etterlyser er en tydeligere fortellerstemme og kontekstualisering.

Norsk Teknisk Museum innehar også en Instagramkonto, men valgte imidlertid ikke å imøtegå kritikken fra Dynna på en sosial plattform. I stedet ble et tilsvar fra kuratorene av utstillingen, førstekonservator/vitenskapshistoriker Ageliki Lefkaditou og førsteamanuensis/historiker Jon Røyne Kyllingstad, publisert i Museumsnytt som artikkel.

Kuratorene svarer med at Dynnas kritikk inneholder faktiske feil og de klargjør innledningsvis utstillingens mål i velformulerte setninger som minner om en prosjektbeskrivelse. Utstillingens kontekst gjenfortelles og poengteres, og det argumenteres spesielt med hensyn på å rette opp for Dynnas feile fremstillinger.

Tilsvaret avsluttes kontant med følgende setning: «Ironi og instagram-poster er derimot kanskje ikke de beste kanaler for faglig diskusjon».

Dynna parerer avskrivningen av Instagram som plattform for kritikk i et motsvar med argumentet om at Instagram kan nå ut til flere, samt involvere flere. Det poengteres at sosiale medier som Instagram kan fungere som et lavterskel tilbud for å skape kommunikasjon mellom museet og publikum.

Avskrivningen av Instagram som medium plukkes videre opp av Morgenbladet i en notis i utgave nr. 11, der Kyllingstad uttaler at «det er problematisk at et fagtidsskrift som Museumsnytt tyr til et «flyktig medium» som Instagram når oppgaven deres er å være en arena for fagdebatt».

Debatten har med andre ord dreid vekk fra diskusjonen rundt formidling av forskningsbasert kunnskap til format som egner seg for faglighet. Utfordringen er at det formatet det oppfordres til å bruke, nødvendigvis ikke samsvarer med de arenaene folk flest bruker.

Hvordan kan man da invitere til debatt, om man forutsetter et faglig nivå som ekskluderer brede lag av befolkningen?

Debattens etterlatte inntrykk er at det eksisterer noen sentrale utfordringer rundt møteplassene som Forskningsrådet ønsker at SAMKUL-finansierte prosjekter som FOLK og IMMkven skal skape. Utstillinger eller sosiale plattformer er formidlingskanaler med langt større utbredelse enn fagtidsskrift, men også kanaler som byr på en større kompleksitet som ikke bør avfeies med argumentasjon av manglende faglighet og flyktighet.

FOLK-debatten i seg selv vil ironisk nok kunne telle positivt ut på rapportering fra Norsk Teknisk Museum til Forskningsrådet, men skaper den egentlig rom og refleksjon rundt formidling av faglighet?

Dette er noe forskerne i IMMkven bør reflektere over.

Gyrid Øyen, stipendiat tilknyttet forskningsprosjektet IMMKVEN

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.