av Kristin Nicolaysen, filmforsker i IMMKven-prosjektet
Isä, bestefar Egil Sundelin og Iver Isak, ute og samler einer og kvenske ord i Skallev høsten 2020. Foto: Kristin Nicolaysen
I dag er feires det kvenske språket. Feiring av det kvenske språket har ikke alltid vært selvsagt, og språket vekker ulike minner.
Siden kvensk ble anerkjent som eget språk i Norge 26.april 2005, utrykker mange en gryende lengsel etter å høre språket, gjerne lære det og å kunne bruke det.
Å snakke et morsmål troner særlig høyt som en bekreftelse på kulturell identitet. Svært få snakker kvensk i dag, men mange har et forhold til det basert på erfaringer og minner.
Språket gir assosiasjoner til et bestemors hjem, om situasjoner, spesifikke aktiviteter, om landskap der en forstår ord som betegner omgivelsene, – en rekke forhold som kan gi følelse av tilhørighet.
Med utgangspunkt i ildsjeler som lenge har kjempet for at språket og kulturen skal overleve, gis det idag støtte fra offentlig hold til en redningsaksjon for kvensk språk. Det gis opplæring på institusjonelt nivå, fra språkreir i barnehager til utdanning på høyere nivå.
Språket vil ikke kunne leve slik det gjorde for to – tre generasjoner siden. Fornorskningstida gjorde det til et lavmælt kapittel og idag er det utfordrende å finne tilstrekkelig kompetanse innen kvensk språk.
Men, – det gror en sterk spire til å ta det frem igjen. Gryende stolthet bringer frem nysgjerrighet og vitebegjær fra unge kvener, eldre lar seg inspirere til å fortelle, dele ord, kunstnere utforsker det i konkrete verk og i scenekunst.
Det skjer på fisketur, ved kjøkkenbenken og det skjer gjennom musikk, dans, film og teater. I utforskende form, og på leit etter etter måter der man kan nå frem. Prosesser som skjer både med vemod og pågangsmot.
I revitaliseringsprosessen av kvensk språk og kultur uttrykker mange et savn etter identitetsmarkører. Materielle og immaterielle tegn undersøkes, bearbeides og fornyes i søken etter å utrykke kvensk samtids identitet.
Som visuell antropolog utforsker jeg med kamera hvordan dette skjer både i familier og blant kulturentreprenører. I anledning kvensk språkdag viser vi noen få utdrag av filmmaterialet:
For meg har språket en estetisk verdi sier Inger Birkelund i Nordreisa. Gjennom sin bedrift Ihana! fremmer hun kvensk språk og kultur. Spel, teater, musikk og historiefortelling er noen av verktøyene som tas i bruk. Hun minnes sin bestefar som var særlig betydningsfull med å prege forholdet hun har til det kvenske språket.
I Alta er Iver Isak (8) i ferd med å lære språket fra sin bestefar Egil Sundelin fra Skallelv. Under legger vi lenker til tre små snutter om deres prosess, som for tiden kan sees på NRK Kvensk.
Følg ellers gjerne Språkrådets digitale sending i kveld kl. 18.00, der blant annet Kvenungdommen får tildelt årets kvenske språkpris 2021.
NRK Kvensk:
https://www.nrk.no/kvensk/iver-isak-laerer-a-lage-juletre-av-einebusker-1.15300322
https://www.nrk.no/kvensk/ka-om-vi-finn-kummitus_-1.15375283
https://www.nrk.no/kvensk/hor-eventyret-om-hvorfor-bjornen-ikke-har-hale-pa-kvensk-1.15437857
Språkrådet:
https://www.facebook.com/148692835218460/posts/3975399565881082/?d=n
