Da har vi altså blitt så travle at vi ikke fikk laget et blogginnlegg på Kvenfolkets dag! I stedet kommer det nå en oppsummering i etterkant. Oppsummeringen er kanskje en forklaring på hvorfor Kvenkulturbloggen nesten ble helt glemt av, men ikke minst viser oppsummeringen den reelle Kvenske oppblomstringen som UiT er en del av.
UiT bydde nemlig på et innholdsrikt program under markeringen av Kvenfolkets dag ved campusen i Alta, med foredrag, paneldebatt, taler, musikk, kulturelt innslag og bokbad ga et lite innblikk i en rik og samtidsorientert kultur.
Vorspiel til Kvenmarkering med Kvensk forskning
Dagen før Kvenfolkets dag var forskere og faglige samarbeidspartnere samlet til et faglig Kvenseminar hvor vi for første gang samlet UiT-folk fra ulike disipliner og fagområder for å diskutere vår felles faglige interesse for kvensk kultur og språk.
Vi hadde også invitert Elisabeth Stubberud til å gi oss et foredrag basert på sin forsking om rotete etnisiteter. Det ble et perfekt forskervorspiel før den offisielle markeringen av Kvenfolkets dag!
Kvensk som satsningsområdet for universitetet
Siden forrige markering har UiT vedtatt en ny strategi for institusjonen med navnet «Eallju – Drivkraft i nord». Her er det kvenske tatt med for første gang som et satsningsområde der det er en ambisjon om å «styrke kompetanse om og for samiske og kvenske forhold», samt «være det ledende universitetet på kunnskap om og formidling av samisk og kvensk språk, kultur, kunst og samfunn».
I en panelsamtale med Kathrine Tveiterås fra universitetsledelsen, Kai Petter Johansen leder av Norske kveners forbund, Ketil Zachariassen, medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen og førsteamanuensis ved UiT, og Kaisa Nicolaysen Sundelin fra Kvääninouret, ble nettopp UiT sitt ansvar for det kvenske diskutert. Samtalen ble moderert av leder for campusadministrasjonen i Alta, Rune Sundelin.
På spørsmål om hvordan UiT kunne oppfylle sitt samfunnsansvar og sin forpliktelse gjennom den nye strategien når det kommer til det kvenske, var entusiasme stor blant paneldeltakerne som representerte UiT for at det kvenske må løftes.
Men når det ble utfordret om hvordan det kunne gjøres, var det langt mellom forslag om konkrete tiltak som må til. Der både Kathrine og Ketil vektla betydningen av å være det ledende universitetet på det kvenske, etterlyste Kai Petter og Kaisa større tilstedeværelse av det kvenske i forskjellige utdanningene som gis ved UiT. De ønsket begge at tilbudet som gis innenfor kvensk språk og kultur særlig skulle tilrettelegges på en bedre måte slik at flere fikk mulighet til å ta det.
UiT er i dag det eneste universitetet som tilbyr emner i kvensk språk på høyere nivå, men opptaket går kun annethvert år.
Lytting som forsonende grep?
Den kommende rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen ble også tema i panelet. Kommisjonen skal ferdigstille arbeidet sitt innen 1.juni dette året, og da overlevere rapport for sitt granskningsoppdrag til Stortingets presidentskap.
Både Kai Petter og Kaisa fikk spørsmål om sine forventninger til rapporten, hvorpå de begge svarte hver sin gang at de ikke visste hva de skulle forvente seg. I svaret lå det en uttalt kritikk over måten kommisjonen har arbeidet på, som i liten grad har vært preget av åpenhet.
Kathrine fikk også spørsmål om hvordan kommisjonens rapport kom til å endre måten UiT jobber på, der hun svarte at det nå var viktig å lytte. Å lytte er et viktig verktøy innenfor urfolksmetodologien, der forskning, diskusjoner og politiske avgjørelser som angår minoriteter og urfolk i lang tid har vært avgjort av utenforstående.
Slike avgjørelser har ofte vært ledsaget av et nasjonalistisk og kolonialistisk tankegods, og lite oppmerksomhet har vært gitt til andre måter å forstå verden på. I forlengelse av dette, er det å lytte et nødvendig grep for at forsoning mellom minoriteter og majoritetsbefolkningen kan finne sted.
Men lytting i seg selv er ikke tilstrekkelig, da det også kommer an på hvor det lyttes og hvem man lytter til. Spørsmålet er om institusjoner som UiT skal konsentrere lyttingen sin til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, eller om det også vil være verdifullt å lytte til minoritetens representanter som tydelig og klart uttrykker hva de trenger for å styrke språk og kultur?
Det blir uansett spennende å følge med på hvordan UiT materialiserer sitt nye og nedfelte ansvar overfor kvenene i tiden fremover.
Det kan godt være at Kvenforskerne på UiT neste gang bør samles til diskusjon over akkurat dette spørsmålet?
