Fredag 10. mars 2022 ble det sluppet en pressemelding fra Museumsforbundet som til stor glede kunne informere om at Ruija kvenmuseum – Vadsø museum var en av tre nominerte til Årets Museum 2023.
Museet som ellers heter Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, blir av juryen kreditert for å være både «nyskapende» og «en liten engasjert nykommer».
David vs. Goliat
Museet blir trukket frem som en David-figur i nominasjonen, da de to mot-nominerte er ingen ringere enn to av tyngre aktørene i museumsfeltet. Tyngre på den måten at når man sammenligner budsjett, inntjening, kompetanse, besøkstall og geografisk nærhet til, ja, Oslo, så kan museet i Vadsø kanskje oppfattes som svært liten.
Museet er lokalisert i byen Vadsø ved Varangerfjorden, et sted der kun Widerøe fly kan lande på kortbanenettet og der Hurtigruten kun stopper den ene veien langs kysten med liggetid på 15 min før frokosten er servert. Dette legger en begrensning på hvilket antall besøkende man kan forvente å få besøk av. Med en lokalbefolkning bestående av rett over 5 500 innbyggere, så er det begrenset hvor stor andel av det totale museumsbesøket i Norge Vadsø kan skilte med. Og dette uansett hvor relevant man oppfatter museet å være, eller hvor mange målgrupper man ønsker å nå ut til.
David mot Goliat allegorien fungerer godt på mange måter.
Engasjert nykommer?
Men det som fungerer mindre godt, er en juryuttalense som bærer preg av å ikke helt kjenne til hva Vadsø museum – Ruija kvenmuseum er for et museum. Dette til tross for at juryen har besøkt museet.
Felles for de tre nominerte er arbeid med tidenes store spørsmål, nemlig betydningen av identitet. At dette skulle være noe nytt som Vadsø museum – Ruija kvenmuseum akkurat har fått øyene opp for og begynt å arbeide med, virker på mange måter fremmedgjørende.
Museet i Vadsø var etablert allerede i 1971 som et lokalt initiativ for å ivareta kulturarven til den folkegruppen, kvener/norskfinner, som fra 1999 fikk status som nasjonal minoritet da Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter. Ratifiseringen ga kvener/norskfinner en politisk plassering i et hierarkisk landskap der det i bunn og grunn handler om fordeling av samfunnets goder. Ett gode er å være synlig, representert, til stede og medvirkende på et museum.
Vadsø museum – Ruija kvenmuseum har over femti års tilstedeværelse i det norske museumslandskapet som en institusjon som løfter frem, synliggjør og gjenreiser en historisk, språklig og kulturell tradisjon rundt kvener/norskfinner. Lokal identitet er ett nøkkelord som kan brukes til å beskrive museets praksis over hele den perioden museet har eksistert.
Beskrivelsen av museet som en engasjert nykommer kunne ikke vært mindre passende, men sier noe sentralt om hva som skal til for å bli sett og anerkjent i det norske museumsfeltet.
Nytt museumsbygg som Davids våpen
Trolig henger oppfattelsen av museet som en nykommer sammen med at museet i 2021 re-åpnet en besøksarena med nye og profesjonelle fasiliteter. Bygget som gjenåpnet, var det tidligere distriktskontoret til NRK som i sin tid ble plassert nettopp her i regionen som et kulturelt grensevern og strategisk ledd i en pågående fornorskningspolitikk.
Myndighetene var særlig bekymret for kvenske bosetningsområder, som ble betraktet som en sikkerhetspolitisk trussel. Da bygningen ble stående tom etter en relokalisering av ansatte ved NRK i 2014, ble bygget foreslått som nytt tilholdssted for Vadsø museum – Ruija kvenmuseum som da drev museumsvirksomheten sin ut fra eldre kulturhistoriske bygninger.
Slike bygg egner seg i liten grad til profesjonell drift av et museum, etter statlige krav til samlingsforvaltning, formidling, universell utforming m.m.
Men NRK-bygget var på ingen måte museets førstevalg når det kom til muligheter for å realisere en ny besøksarena. Vadsø museum – Ruija kvenmuseum har videre kjempet for et nytt museumsbygg helt siden begynnelsen av 1990-tallet, og vært opptil flere ganger svært nær i å oppnå denne drømmen uten at sittende regjeringer og folkevalgte har fått gjennomslag for å prioritere et museumsbygg for en nasjonal minoritet. Selv ABM-meldingen påpeker i 1999 at det er viktig at de nasjonale minoritetene får kultur- og museumsbygg slik at de kan vise frem sin historie og kultur.
Gang på gang på gang har det nesten lykkes Vadsø å få et museumsbygg, men der særlig politiske involveringer har gjort det umulig å gjennomføre. Museets ansatte og allierte har måtte stå imot politiske treneringer og endring av spilleregler, for eksempel da Kulturdepartementet endret kravet for finansiering som gjorde at museet i Vadsø plutselig ikke hadde nok penger til å få oppført det bygget som det hadde vært utlyst som konkurranse i 2007.
Parallelt med dette foretas museumskonsolideringen, der museet i Vadsø inngår som en avdeling i Varanger museum IKS sammen med museer i nabokommunene Vardø og Sør-Varanger.
Det gamle distriktskontoret til NRK, ble den beste løsningen der et spleiselag mellom kommune og fylke sørget for å kjøpe denne bygningsmassen. Museets ansatte flyttet da inn i et bygg som var reist og utviklet for kringkasting, ikke museumsdrift. Til tross for dette fortsatte driften av Vadsø museum – Ruija kvenmuseum videre.
Da museet i 2018 endelig fikk 43 millioner for å endre på denne bygningsmassen slik at en mer profesjonell museumsarena kunne åpne dørene, var dette en beskjeden sum sammenlignet med tidligere forslag samt museumsbygg andre steder i landet. I august 2021 kunne museet endelig invitere til storslagen åpningsfest over flere dager, for å gjenåpne og vise frem den nye besøksarenaen.
Det er da denne arenaen som utgjør museets våpen i kampen mot Goliat, og som juryen trekker frem som «nyskapende» og beskriver som «en nykommer».
Anerkjennelse å bli nominert
For en nasjonal minoritet som over lang tid har fremmet sine bekymringer for manglede synlighet i det offentlig rom, og som i det daglige møter majoritetsbefolkningens manglende kunnskap om hvem de er, så er en slik anerkjennelse av å få bli nominert til Årets Museum 2023 stort. Det samme gjelder for Vadsø museum – Ruija kvenmuseum som i en årrekke har jobbet systematisk med å bedre vilkårene for kvenske/norskfinske kulturuttrykk i samfunnet.
Men la oss avslutningsvis kort gå tilbake til juryens beskrivelse av museet som «nyskapende» og «en nykommer blant norske museer». For et årsmøte med tittelen «Museene i det politiske landskapet» er det viktig å nettopp trekke frem hvordan et politisk landskap både er muliggjørende og begrensende for nasjonale minoritetsgrupper som i en årrekke har påpekt og kjempet for arenaer der kulturarven er synlig.
En kan undre seg over hva som skal til for å nettopp bli synlig og sett på en slik arena som museenes årsmøte er, særlig når Vadsø museum – Ruija kvenmuseum kan betraktes som en etablert tungvekter i feltet rundt nasjonale minoriteter.
Videre kan man spørre se hva fører til at noe synliggjøres og med hvilken retorikk som blir benyttet. Juryen trekker frem Vadsø museum – Ruija kvenmuseum sin rolle som det første nasjonale museet for kvener/norskfinner og minner oss på at «vi i løpet av dette året skal se tilbake på de overtramp som er begått» gjennom fornorskningspolitikken.
Men enda viktigere er det kanskje å se fremover, se på hvordan institusjoner som museer kan være sentrale brikker i arbeidet som gjenstår, nemlig bidra til forsoning. For den prosessen handler om mer dyptgående spørsmål enn å sette et årlig søkelys på tiden store spørsmål som i år er identitet.
Det er godt at juryen ser at museet i Vadsø arbeider godt og holder høy kvalitet, men husk at museets oppdrag ikke startet i 2021 ved åpningen av den nye museumsarenaen.
Se museet, men anerkjenn også det enorme arbeidet som kvener/norskfinner, museets ansatte og samarbeidspartnere opp gjennom tidene har lagt ned for å komme der vi er i dag.
Tiden vil vise om David er tatt med som en token-act, en «nykommer» som passer inn i tidens ånd der virkninger fra Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport puster museumsinstitusjoner i nakken.
Kanskje har nominasjoner som Årets Museum utspilt sin rolle i en samtid preget av større og mer prekære spørsmål enn hvilken institusjon som kan smykke seg med en pris basert på nyskapende grep?
