{"id":157,"date":"2020-03-05T11:18:59","date_gmt":"2020-03-05T10:18:59","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/?p=157"},"modified":"2020-05-29T14:14:29","modified_gmt":"2020-05-29T12:14:29","slug":"flagging-av-kulturarv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/2020\/03\/05\/flagging-av-kulturarv\/","title":{"rendered":"Flagging av kulturarv?"},"content":{"rendered":"

Den 16.mars \u2013 p\u00e5 Kvenfolkets dag – kommer kvenflagget til \u00e5 heises p\u00e5 en rekke flaggstenger i hele Norge. Hva betyr dette?<\/strong><\/p>\n

Flagg forbindes oftest med nasjonalstaters flagg. Derfor er bruken av slike nasjonalstatlige symboler regulert av strenge regler, og det legges vekt p\u00e5 at flagget m\u00e5 behandles med b\u00e5de \u00e6refrykt og respekt. N\u00e5r forskjellige folkegrupper lanserer sine egne flagg for \u00e5 bruke ved markeringer av sin identitet og egne festdager, vekker det noen ganger reaksjoner, og det blir diskusjoner om riktigheten av \u00e5 bruke slike flagg.<\/p>\n

Kanskje har dette litt \u00e5 gj\u00f8re med flaggenes bakgrunn som viktige elementer i strid og uenigheter? Forl\u00f8perne til nasjonalstatenes flagg finnes i milit\u00e6re enheters bannere og faner, som var viktige mark\u00f8rer n\u00e5r en strid var vunnet og et landomr\u00e5de okkupert. Dette er en tradisjon som g\u00e5r helt tilbake til oldtiden.<\/p>\n

Opp mot v\u00e5r egen tid ble slike faner ogs\u00e5 viktige symboler i forskjellige interessegruppers kamp for egne rettigheter, et eksempel er fagbevegelsen. For faner og flagg symboliserer ikke bare strid, men ogs\u00e5 samhold og viktigheten av \u00e5 kjempe for felles interesser. Derfor har ogs\u00e5 flaggene blitt viktige symboler for b\u00e5de urfolk og nasjonale minoriteter.<\/p>\n

\"\"

Kvenflagget kommer til heises i mange kommuner den 16.mars. Foto: Kristin Nicolaysen<\/p><\/div>\n

Symboler har stor betydning for oss, og kan generere stort engasjement. Kvenflagget var for eksempel gjennom en lang diskusjon f\u00f8r det ble endelig enighet om utformingen (designet av Bengt Johansson-Kyr\u00f6) i 2017. Selve flaggheisingen blir ogs\u00e5 et symbol som kan f\u00e5 blodet til \u00e5 bruse hos mange.<\/p>\n

Selv i dagens samfunn, hvor vi stadig oftere forholder oss til digitale \u00abdelinger\u00bb og \u00ablikes\u00bb, er det noe spesielt med \u00e5 skue opp p\u00e5, og h\u00f8re lyden av, en flagrende solblomst (aurinkonkukka<\/em>) p\u00e5 en m\u00f8rkebl\u00e5 bakgrunn.<\/p>\n

For oss som forskere p\u00e5 hvordan kvensk kulturarv kommer til uttrykk i dag, det selvsagt viktig \u00e5 ha med oss en faglig forst\u00e5else av symbolers kulturelle betydning. Flere kommuner har tidlig s\u00f8rget for at kvenflagget ble heist p\u00e5 Kvenfolkets dag.<\/p>\n

Allerede i 2017 ble det p\u00e5 Kvenfolkets dag flagget i Storfjord kommune<\/a> og \u00e5ret etter flagget Nordreisa kommune<\/a>, samt Kv\u00e6nangen og Porsanger.<\/p>\n

De kan kanskje sees p\u00e5 som \u00e5 ha grynnet vei for at vi i \u00e5r f\u00e5r oppleve rekordmange flagrende solblomster i toppen av offentlige flaggstenger den 16.mars?<\/p>\n

Vet du om steder det skal flagges p\u00e5 Kvenfolkets dag i 2020? Legg gjerne inn informasjon i kommentarfeltet.<\/p>\n

MERK: Vi har f\u00e5tt beskjed om at det er problemer med kommentarfeltet (beklager), men send en e-post p\u00e5 trine.kvidal@uit.no <\/a>hvis du har et innlegg s\u00e5 skal vi legge det inn i kommentarfeltet p\u00e5 dine vegne.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den 16.mars \u2013 p\u00e5 Kvenfolkets dag – kommer kvenflagget til \u00e5 heises p\u00e5 en rekke flaggstenger i hele Norge. Hva betyr dette? Flagg forbindes oftest med nasjonalstaters flagg. Derfor er bruken av slike nasjonalstatlige symboler regulert av strenge regler, og … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":827,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-157","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/157","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/users\/827"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=157"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/157\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":178,"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/157\/revisions\/178"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=157"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=157"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=157"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}