{"id":194,"date":"2021-04-26T12:52:12","date_gmt":"2021-04-26T10:52:12","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/?p=194"},"modified":"2021-04-26T15:44:44","modified_gmt":"2021-04-26T13:44:44","slug":"kuule-kuule-hor-hor-i-dag-feires-det-kvenske-spraket","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/2021\/04\/26\/kuule-kuule-hor-hor-i-dag-feires-det-kvenske-spraket\/","title":{"rendered":"Kuule, kuule, h\u00f8r, h\u00f8r: I dag feires det kvenske spr\u00e5ket"},"content":{"rendered":"<p><em>av Kristin Nicolaysen, filmforsker i IMMKven-prosjektet<\/em><\/p>\n<div id=\"attachment_198\" style=\"width: 310px\" class=\"wp-caption alignright\"><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-198\" class=\"wp-image-198 size-medium\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-content\/uploads\/sites\/346\/2021\/04\/Isa\u0308-og-Iver-300x225.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"225\" srcset=\"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-content\/uploads\/sites\/346\/2021\/04\/Isa\u0308-og-Iver-300x225.jpg 300w, https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-content\/uploads\/sites\/346\/2021\/04\/Isa\u0308-og-Iver-768x576.jpg 768w, https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-content\/uploads\/sites\/346\/2021\/04\/Isa\u0308-og-Iver-1024x768.jpg 1024w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><p id=\"caption-attachment-198\" class=\"wp-caption-text\">Is\u00e4, bestefar Egil Sundelin og Iver Isak, ute og samler einer og kvenske ord i Skallev h\u00f8sten 2020. Foto: Kristin Nicolaysen<\/p><\/div>\n<p><strong>I dag er feires det kvenske spr\u00e5ket. Feiring av det kvenske spr\u00e5ket har ikke alltid v\u00e6rt selvsagt, og spr\u00e5ket vekker ulike minner. <\/strong><\/p>\n<p>Siden kvensk ble anerkjent som eget spr\u00e5k i Norge 26.april 2005, utrykker mange en gryende lengsel etter \u00e5 h\u00f8re spr\u00e5ket, gjerne l\u00e6re det og \u00e5 kunne bruke det.<\/p>\n<p>\u00c5 snakke et morsm\u00e5l troner s\u00e6rlig h\u00f8yt som en bekreftelse p\u00e5 kulturell identitet. Sv\u00e6rt f\u00e5 snakker kvensk i dag, men mange har et forhold til det basert p\u00e5 erfaringer og minner.<\/p>\n<p>Spr\u00e5ket gir assosiasjoner til et bestemors hjem, om situasjoner, spesifikke aktiviteter, om landskap der en forst\u00e5r ord som betegner omgivelsene, &#8211; en rekke forhold som kan gi f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet.<\/p>\n<p>Med utgangspunkt i ildsjeler som lenge har kjempet for at spr\u00e5ket og kulturen skal overleve, gis det idag st\u00f8tte fra offentlig hold til en redningsaksjon for kvensk spr\u00e5k. Det gis oppl\u00e6ring p\u00e5 institusjonelt niv\u00e5, fra spr\u00e5kreir i barnehager til utdanning p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5.<\/p>\n<p>Spr\u00e5ket vil ikke kunne leve slik det gjorde for to &#8211; tre generasjoner siden. Fornorskningstida gjorde det til et lavm\u00e6lt kapittel og idag er det utfordrende \u00e5 finne tilstrekkelig kompetanse innen kvensk spr\u00e5k.<\/p>\n<p>Men, &#8211; det gror en sterk spire til \u00e5 ta det frem igjen. Gryende stolthet bringer frem nysgjerrighet og vitebegj\u00e6r fra unge kvener, eldre lar seg inspirere til \u00e5 fortelle, dele ord, kunstnere utforsker det i konkrete verk og i scenekunst.<\/p>\n<p>Det skjer p\u00e5 fisketur, ved kj\u00f8kkenbenken og det skjer gjennom musikk, dans, film og teater. I utforskende form, og p\u00e5 leit etter etter m\u00e5ter der man kan n\u00e5 frem. Prosesser som skjer b\u00e5de med vemod og p\u00e5gangsmot.<\/p>\n<p>I revitaliseringsprosessen av kvensk spr\u00e5k og kultur uttrykker mange et savn etter identitetsmark\u00f8rer. Materielle og immaterielle tegn unders\u00f8kes, bearbeides og fornyes i s\u00f8ken etter \u00e5 utrykke kvensk samtids identitet.<\/p>\n<p>Som visuell antropolog utforsker jeg med kamera hvordan dette skjer b\u00e5de i familier og blant kulturentrepren\u00f8rer. I anledning kvensk spr\u00e5kdag viser vi noen f\u00e5 utdrag av filmmaterialet:<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/vimeo.com\/541600502?utm_source=email&amp;utm_medium=vimeo-cliptranscode-201504&amp;utm_campaign=28749\"><em>For meg har spr\u00e5ket en estetisk verdi<\/em> sier Inger Birkelund i Nordreisa.<\/a> Gjennom sin bedrift Ihana! fremmer hun kvensk spr\u00e5k og kultur. Spel, teater, musikk og historiefortelling er noen av verkt\u00f8yene som tas i bruk. Hun minnes sin bestefar som var s\u00e6rlig betydningsfull med \u00e5 prege forholdet hun har til det kvenske spr\u00e5ket.<\/p>\n<p>I Alta er Iver Isak (8) i ferd med \u00e5 l\u00e6re spr\u00e5ket fra sin bestefar Egil Sundelin fra Skallelv. Under legger vi lenker til tre sm\u00e5 snutter om deres prosess, som for tiden kan sees p\u00e5 NRK Kvensk.<\/p>\n<p><strong>F\u00f8lg ellers gjerne Spr\u00e5kr\u00e5dets digitale sending i kveld kl. 18.00, der blant annet Kvenungdommen f\u00e5r tildelt \u00e5rets kvenske spr\u00e5kpris 2021.<\/strong><\/p>\n<p>NRK Kvensk:<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/kvensk\/iver-isak-laerer-a-lage-juletre-av-einebusker-1.15300322\">https:\/\/www.nrk.no\/kvensk\/iver-isak-laerer-a-lage-juletre-av-einebusker-1.15300322<\/a><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/kvensk\/ka-om-vi-finn-kummitus_-1.15375283\">https:\/\/www.nrk.no\/kvensk\/ka-om-vi-finn-kummitus_-1.15375283<\/a><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/kvensk\/hor-eventyret-om-hvorfor-bjornen-ikke-har-hale-pa-kvensk-1.15437857\">https:\/\/www.nrk.no\/kvensk\/hor-eventyret-om-hvorfor-bjornen-ikke-har-hale-pa-kvensk-1.15437857<\/a><\/p>\n<p>Spr\u00e5kr\u00e5det:<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/148692835218460\/posts\/3975399565881082\/?d=n\"><u>https:\/\/www.facebook.com\/148692835218460\/posts\/3975399565881082\/?d=n<\/u><\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>av Kristin Nicolaysen, filmforsker i IMMKven-prosjektet I dag er feires det kvenske spr\u00e5ket. Feiring av det kvenske spr\u00e5ket har ikke alltid v\u00e6rt selvsagt, og spr\u00e5ket vekker ulike minner. Siden kvensk ble anerkjent som eget spr\u00e5k i Norge 26.april 2005, utrykker &hellip; <a href=\"https:\/\/site.uit.no\/kven\/2021\/04\/26\/kuule-kuule-hor-hor-i-dag-feires-det-kvenske-spraket\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":827,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-194","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/194","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/users\/827"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=194"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/194\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":204,"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/194\/revisions\/204"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=194"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=194"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/kven\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=194"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}