{"id":101,"date":"2023-11-20T13:51:08","date_gmt":"2023-11-20T12:51:08","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/?p=101"},"modified":"2023-11-20T13:51:10","modified_gmt":"2023-11-20T12:51:10","slug":"hvordan-sosiale-medier-pavirker-unges-selvbilde-og-kroppspress","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/2023\/11\/20\/hvordan-sosiale-medier-pavirker-unges-selvbilde-og-kroppspress\/","title":{"rendered":"Hvordan sosiale medier p\u00e5virker unges selvbilde og kroppspress."},"content":{"rendered":"\n

Stemmen som insisterer p\u00e5 at du ikke er bra nok<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av: Linnea Brunes Henriksen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Mobiltelefonen har blitt en uunnv\u00e6rlig del av barn og unges liv. Den har utviklet seg til \u00e5 bli en forlengelse av deres identitet, en sentral kilde til vennskap og underholdning. Mobilen fungerer ogs\u00e5 som et sted der de navigerer sitt eget selvbilde. Bak den tilsynelatende glamor\u00f8se verdenen som best\u00e5r av likerklikk, f\u00f8lgere og filtre skjuler det seg et press og kroppspress som kan ha dypere og mer komplekse konsekvenser for unge enn det man ser. Mange barn og unge b\u00e6rer p\u00e5 en indre kritiker eller kjemper mot en stemme som insisterer p\u00e5 at de ikke er gode nok. Den bekymringsverdige statistikken fra Ungdata, som viser en \u00f8kning i antallet unge som rapporterer om psykiske utfordringer de siste ti\u00e5rene (Ungdata, 2020), gir et alarmerende bakteppe for den digitale virkeligheten de vokser opp i. Dette innlegget vil derfor utforske dybden av p\u00e5virkningen fra sosiale medier, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 plattformene Instagram og TikTok, og hvordan de p\u00e5virker barn og unges selvbilde og f\u00f8rer til \u00f8kt kroppspress.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 de fleste sosiale medieplattformer fungerer likes, kommentarer og f\u00f8lgere som en m\u00e5leenhet for popularitet og sosial status. Dette fenomenet er diskutert av Hegg (2016), som peker p\u00e5 at likes opererer som et \u00e5pent barometer som m\u00e5ler graden av popularitet en person har oppn\u00e5dd p\u00e5 plattformen. Denne digitale formen for anerkjennelse har samtidig en skyggeside. For de som mottar f\u00e5 eller ingen likes, blir deres sosiale st\u00e5sted tydelig synlig, og dette kan utl\u00f8se en f\u00f8lelse av s\u00e5rbarhet og eksklusjon. Resultatene fra forskning utf\u00f8rt av Steinsbekk (2020) bekrefter denne dynamikken og indikerer at b\u00e5de likes og kommentarer er sterkt knyttet til d\u00e5rligere selvbilde, spesielt blant unge jenter. Det bemerkes ogs\u00e5 at gutter tilsynelatende p\u00e5virkes i mindre grad av denne digitale responsen. Dette understreker den betydelige innflytelsen sosiale medier har p\u00e5 formingen av individets selvoppfatning.<\/p>\n\n\n\n

Studier har vist at eksponering for \u00abperfekte\u00bb kroppsidealer kan f\u00f8re til misn\u00f8ye med egen kropp, noe som \u00f8ker risikoen for lav selvf\u00f8lelse (Skogen & Hjetland, u.\u00e5). P\u00e5 plattformer som Instagram er eksponeringen av filter og redigerte kropper betydelig. Det finnes ikke regelverk som forbyr bilderedigering, noe som gj\u00f8r at det er fritt frem \u00e5 legge ut det man \u00f8nsker til tross for at det kan v\u00e6re h\u00f8y grad av redigering. Bildene som postes f\u00e5r gjerne gjennom en grundig seleksjon, retusjering og redigering. Uavhengig av om det er et treningsbilde eller et strandbilde, blir det alltid tatt med n\u00f8ye posering og eventuelle redigeringer i etterkant. For eksempel blir treningskl\u00e6r eller bikinien ofte trukket godt oppover magen for \u00e5 gi inntrykk av en tynnere midje. Dette prosessen av visuell manipulasjon skaper et idealisert bilde som ikke alltid reflekterer virkeligheten.<\/p>\n\n\n\n

Apper som Instagram bidrar i stor grad til \u00e5 skape et milj\u00f8 der sammenligning blomstrer. De som sammenligner seg med andre opplever ofte en nedgang i hum\u00f8ret og f\u00f8ler seg mindreverdige i forhold til andre (Aalen & Iversen, s. 100). Instagram-feeden tilbyr en uendelig rekke med sammenligningsmuligheter, ikke bare med bekjente, men ogs\u00e5 med folk man ikke personlig kjenner. Appen formidler en forventning om at brukerne skal dele opplevelser fra perfekte reiser, spennende \u00f8yeblikk, og feilfrie vennegrupper blant annet. Ikke bare skapes et ideal som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppn\u00e5, men unge befinner seg i en konstant jakt etter dette «perfekte livet». Denne vedvarende sammenligningen kan f\u00f8re til f\u00f8lelsen av ikke \u00e5 v\u00e6re gode i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 leve opp til disse idealene. Det som presenteres gjennom bilder, historier og \u00abreels\u00bb representerer kun sm\u00e5 glimt av det virkelige livet til en person.  Det som deles er n\u00f8ye utplukkete \u00f8yeblikk, og det representerer ikke n\u00f8dvendigvis hele virkeligheten til en person.<\/p>\n\n\n\n

Innlegget i Aftenposten, \u00abTiktok tar kroppspress p\u00e5 sosiale medier til et nytt niv\u00e5\u00bb, gir et innblikk i den betydelige p\u00e5virkningen algoritmene p\u00e5 TikTok har p\u00e5 unge menneskers mentale og fysiske helse, som delt av 15 \u00e5r gamle Clara Lie. Hun belyser s\u00e6rlig \u00abWhat I eat in a day\u00bb-videoer, hvor deltakere deler detaljert informasjon om sitt daglige kosthold, ofte med m\u00e5l om vektregulering. Disse videoene, som spenner fra frokost til kveldsmat og inkluderer snacks, kan gi et urealistisk bilde av sunne spisevaner.Den fokuseringen p\u00e5 vektregulering i slike videoer har potensial til \u00e5 raskt p\u00e5virke unge menneskers selvbilde og bidra til \u00f8kt kroppspress. Dette understrekes ytterligere av algoritmene p\u00e5 TikTok, som systematisk tilpasser innholdet i brukerens str\u00f8m basert p\u00e5 deres tidligere interaksjoner.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r brukere av appen engasjerer seg i videoer som legger vekt p\u00e5 dietter og idealisering av kroppsutseende, blir plattformens algoritmer programmert til \u00e5 presentere lignende innhold mer regelmessig. Dette starter en bekymringsfull spiral der de som er mest involvert i slikt materiale konstant blir eksponert for disse temaene. Den gjensidige p\u00e5virkningen mellom brukeren og algoritmene p\u00e5 TikTok forsterker dermed kroppspresset, og dette samspillet kan p\u00e5virke selvbilde. Det \u00e5 forst\u00e5 denne dynamikken er viktig for \u00e5 kunne ta tak i problematikken og iverksette tiltak som fremmer en sunnere digital opplevelse for unge p\u00e5 appen.<\/p>\n\n\n\n

Den tilpassede «foryou»-siden p\u00e5 TikTok illustrerer hvordan algoritmer skreddersyr innholdet basert p\u00e5 brukernes tidligere preferanser. Dersom denne str\u00f8mmen f\u00f8rst og fremst viser videoer med veltrimmede kropper, kan det p\u00e5virke oppfatningen av hva som er popul\u00e6rt og akseptert innhold p\u00e5 plattformen. Dette skaper en mulig p\u00e5virkning av hvordan enkeltpersoner ser p\u00e5 eget utseende i forhold til det som blir fremstilt som \u00abidealet\u00bb TikTok. Dette kan f\u00f8re til at brukere, spesielt de som er aktive p\u00e5 plattformen, internaliserer ideen om at en spesiell kroppsform er n\u00f8kkelen til suksess og sosial aksept.<\/p>\n\n\n\n

Kommentarer p\u00e5 TikTok og Instagram utgj\u00f8r dessverre en betydelig faktor n\u00e5r det gjelder p\u00e5virkning av d\u00e5rlig selvbilde. Som tidligere nevnt, har studier (Steinsbekk, 2020) vist at kommentarer kan spille en rolle i \u00e5 p\u00e5virke selvbilde negativt, spesielt blant jenter. Uansett kroppsform er det vanlig for mange \u00e5 motta kommentarer, og denne eksponeringen skjer ikke bare gjennom egne innlegg, men ogs\u00e5 ved \u00e5 observere kommentarene som andre mottar. Slike kommentarer har en tendens til \u00e5 raskt p\u00e5virke hvordan en person ser p\u00e5 sitt eget utseende, og kan skape en f\u00f8lelse av utilstrekkelighet eller sammenligning med uoppn\u00e5elige skj\u00f8nnhetsstandarder.<\/p>\n\n\n\n

Det er skremmende at sosiale medier kan p\u00e5virke selvbilde p\u00e5 disse m\u00e5tene som er tatt opp.<\/p>\n\n\n\n

Som fremtidig l\u00e6rer er det viktig \u00e5 erkjenne den innflytelsen vi har p\u00e5 elever og deres digitale liv. Vi har ansvaret for \u00e5 veilede dem gjennom det komplekse landskapet av sosiale medier og digitale plattformer. Det er viktig at unge i dag er klar over hvordan algoritmer fungerer, og hvordan Instagram og Tiktok ikke alltid portretterer virkeligheten. Et tiltak unge kan gj\u00f8re selv er \u00e5 begrense eksponering for slikt innhold ved \u00e5 avf\u00f8lge personer som bidrar til negativ selvoppfatning. En kan heller velge \u00e5 f\u00f8lge personer som deler oppturer og nedturer, og dermed fremmer en mer realistisk fremstilling av livet.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 motvirke de mulig skadelige effektene fra innhold p\u00e5 sosiale medier knyttet til kroppspress er det n\u00f8dvendig \u00e5 ta aktive skritt for \u00e5 bevare et positivt og sunt digitalt milj\u00f8. Et viktig tiltak kan v\u00e6re \u00e5 begrense eksponeringen for slikt innhold. Dette kan bety \u00e5 avf\u00f8lge kontoer som bidrar til en negativ selvoppfatning, og heller velge \u00e5 f\u00f8lge personer som deler b\u00e5de oppturer og nedturer, og dermed fremmer en mer realistisk fremstilling av livet. Det \u00e5 ta bevisste pauser fra mobilen, for eksempel ved \u00e5 sette grenser p\u00e5 skjermtiden p\u00e5 spesifikke apper, er ogs\u00e5 en effektiv m\u00e5te \u00e5 skape avstand fra mulig p\u00e5virkende innhold. Videre er det viktig \u00e5 \u00f8ke bevisstheten blant barn og unge om hvordan algoritmer fungerer og hvordan bilder blir redigert for \u00e5 skape et mer realistisk bilde av virkeligheten. Samlet sett representerer disse tiltakene et proaktivt forsvar mot de uheldige konsekvensene av digitale plattformer, og de kan bidra til \u00e5 fremme et mer positivt og sunt digitalt milj\u00f8 for alle brukere.<\/p>\n\n\n\n

Kilder:<\/p>\n\n\n\n

Aalen, I., & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier (2. utgave.). Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n

Hirsti, K (2022). Hjerneforsker: Unge kommer til \u00e5 bruke 11 \u00e5r av livet p\u00e5 skjerm.<\/em> Nrk.<\/p>\n\n\n\n

https:\/\/www.nrk.no\/kultur\/barn-bruker-mindre-sosiale-medier-1.16110493<\/a><\/p>\n\n\n\n

Hegg, J (2016). Kampen om \u00ablikes\u00bb. <\/em>Tidsskriftet.no<\/p>\n\n\n\n

https:\/\/tidsskriftet.no\/2016\/07\/gjesteskribent\/kampen-om-likes<\/a><\/p>\n\n\n\n

Ungata (2020). Stress, press og psykiske plager blant unge.<\/em> Ungdata. https:\/\/www.ungdata.no\/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Steinsbekk, S (2020). Likes og kommentarer f\u00f8rer til d\u00e5rligere selvbilde<\/em>. Aftenposten<\/p>\n\n\n\n

https:\/\/www.aftenposten.no\/viten\/i\/2GRjgv\/likes-og-kommentarer-foerer-til-daarligere-selvbilde<\/a><\/p>\n\n\n\n

Lie, C. (2020). Tiktok tar kroppspress p\u00e5 sosiale medier til et nytt niv\u00e5. Aftenposten.<\/p>\n\n\n\n

https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/sid\/i\/1ngW3q\/tiktok-tar-kroppspress-paa-sosiale-medier-til-et-nytt- nivaa<\/a><\/p>\n\n\n\n

Skogen, J. C., & Hjetland G, J. (U.\u00e5). Blir ungdoms psykiske helse p\u00e5virket av sosiale medier?<\/em> R\u00e5det for psykisk helse.<\/p>\n\n\n\n

https:\/\/psykiskhelse.no\/psykiskoppvekst\/fellesskap\/blir-ungdoms-psykiske-helse-pavirket-av-sosiale-medier\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Stemmen som insisterer p\u00e5 at du ikke er bra nok Av: Linnea Brunes Henriksen Mobiltelefonen har blitt en uunnv\u00e6rlig del av barn og unges liv. Den har utviklet seg til \u00e5 bli en forlengelse av deres identitet, en sentral kilde til vennskap og underholdning. Mobilen fungerer ogs\u00e5 som et sted der de navigerer sitt eget […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[29],"tags":[7,35,18,6],"class_list":["post-101","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-sosiale-medier-og-kroppsidealer","tag-digitale-medier","tag-identitet","tag-selvbilde","tag-skole"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/101","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=101"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/101\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":102,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/101\/revisions\/102"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=101"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=101"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=101"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}