Av Celine Wahlgren Davidsen<\/p>\n\n\n\n
\u00abNorsk skole har i l\u00f8pet av noen f\u00e5 ti\u00e5r gjennomg\u00e5tt omfattende endringsprosesser. I begynnelsen av dette \u00e5rhundret trodde jeg, og mange med meg, at digitale l\u00e6remidler ville \u00abrevolusjonere\u00bb skolehverdagen. Ikke minst var jeg optimist p\u00e5 vegne av elever og studenter med ulike former for lese- og skrivevansker.\u00bb (Engenes, 2011).<\/p>\n\n\n\n
Som Engenes (2011) er inne p\u00e5, lever vi i et samfunn som er sterkt preget av digitalisering. I den norske skolen er mange tidligere l\u00e6reb\u00f8ker blitt digitalisert, mange skoler velger digitale l\u00e6remidler fremfor fysiske b\u00f8ker, og elevene har ofte pc eller nettbrett hvor de skriver tekster og gj\u00f8r oppgaver. Noen mener at det er veldig bra med digitalisering, og at det er hjelpemidler som gj\u00f8r det b\u00e5de enklere og bedre og tilpasse, mens enkelte hevder at barn bruker alt for mye skjerm p\u00e5 skolen, og at gamle b\u00f8ker og metoder b\u00f8r tas i bruk igjen. Man kan v\u00e6re b\u00e5de enig og uenig i om digitalisering er \u00abrevolusjonerende\u00bb, men \u00e5 fjerne skjermbruken fullstendig mener jeg er et en urealistisk alternativ. Dagens generasjon er f\u00f8dt inn i en digital verden. De blir eksponert for skjerm overalt, uansett om de vil eller ikke. Det er derfor veldig viktig at barn og unge l\u00e6rer seg hvordan de skal bruke skjerm og internett som ressurs, og hva man m\u00e5 v\u00e6re kritisk til. P\u00e5 grunn av digitaliseringen av verden, s\u00e5 er alts\u00e5 skjermbruk og internett noe som er kommet for \u00e5 bli. Engenes (2011) skriver at det kan v\u00e6re krevende \u00e5 integrere digitale l\u00e6remidler i undervisningen. Grunnen til at han mener dette er fordi han hevder at mange l\u00e6rere har manglende kompetanse innenfor didaktikk som integrerer digitale verkt\u00f8y. Det er alts\u00e5 viktig at l\u00e6reren setter seg inn i bruken av de gjeldende digitale l\u00e6remidler, kjenner til fordelene og ulempene ved \u00e5 bruke det, og l\u00e6rer elevene hvordan og hva de skal bruke skjerm til f\u00e5r noe ut av det.<\/p>\n\n\n\n
PC og nettbrett blir bare brukt til spill og moro, og er derfor en distraksjon for elevene<\/strong><\/p>\n\n\n\n Jeg tror mange er kritiske til skjermbruk i skolen fordi de ser for seg at elevene bruker ipad eller pc til streaming, spill og annet moro. I realiteten blir brukt det som et verkt\u00f8y og en ressurs i undervisningen. Slik som barn f\u00f8r i tiden fikk en enklere mattebok for \u00e5 skape differensiering, kan barn p\u00e5 skolene n\u00e5 f\u00e5 enklere oppgaver som omhandler det samme temaet p\u00e5 den samme nettsiden som klassekameratene. Det samme gjelder for barn som av ulike \u00e5rsaker sliter med lesing. Det kan v\u00e6re de sliter med ordavkoding, har svakt syn, lese- og skrivevansker, konsentrasjonsvansker og liknende. Uansett \u00e5rsak kan disse elevene v\u00e6re hindret i \u00e5 f\u00e5 med seg meningsinnholdet i en tekst. Pc og nettbrett gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00e5 opplest en lengere tekst og en oppgavetekst, slik at elevene p\u00e5 lik linje med resten av klassen kan henge med p\u00e5 det som foreg\u00e5r i undervisnings\u00f8kten. Jeg tror det rommet for differensiering som pc og nettbrett skaper, kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi elever som trenger ekstra st\u00f8tte en st\u00f8rre f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet til klassen, fremfor eventuell utenforskap p\u00e5 grunn av en annerledes bok, et enklere hefte, lesehjelp eller liknende (Engenes, 2011).<\/p>\n\n\n\n Lesing p\u00e5 nett gj\u00f8r elevene distraherte, og fokuset p\u00e5 lesingen forsvinner<\/strong><\/p>\n\n\n\n De fleste som har pr\u00f8vd \u00e5 lese en artikkel p\u00e5 nett har kanskje merket at det krever mer enn \u00e5 lese samme artikkel utskrevet p\u00e5 et papir. Det dukker opp reklame, finnes ulike hyperlenker og er mange andre ting p\u00e5 skjermen enn bare artikkelen. Man kan jo derfor stille seg sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor elevene skal ha digitale l\u00e6remidler n\u00e5r det er s\u00e5 mye \u00abenklere\u00bb \u00e5 lese i en fysisk bok. Elbro (2017) diskuterer denne tematikken i sin artikkel hvor han pr\u00f8ver \u00e5 finne ut om nye medier stiller nye krav til leseren. Alts\u00e5 om det faktisk er \u00abverre\u00bb \u00e5 lese en tekst p\u00e5 nett enn i en bok. Han kommer frem til at de nye mediene stiller noen nye krav til leseren, men at de nye kravene er lavere enn tilsvarende krav i forbindelse med lesing p\u00e5 papir og i b\u00f8ker. Lesing handler uansett og ordavkoding og lesefors\u00e5else, men p\u00e5 nett m\u00e5 elevene i tillegg tenke over blant annet kildekritikk, hvordan de navigerer seg rundt, un\u00f8dvendige lenker og bilder. Her kommer igjen det Engenes (2011) skriver om at det kan v\u00e6re krevende \u00e5 integrere digitale l\u00e6remidler inn. Det er utrolig viktig at l\u00e6reren har kompetanse til \u00e5 l\u00e6re opp elevene i \u00e5 finne riktig og sikker info p\u00e5 nett, hvordan man leser tekster p\u00e5 nett og hvordan man skal navigere seg rundt.<\/p>\n\n\n\n Elevene m\u00e5 se p\u00e5 skjerm for \u00e5 klare \u00e5 spise<\/strong><\/p>\n\n\n\n Noe annet som er mye diskutert med tanke p\u00e5 skjermbruk i skolen, er skjerm i mattiden til elevene. P\u00e5 veldig mange skoler blir det i dag spilt av en episode av en serie i mattiden, og elevene blir bedt om \u00e5 sitte stille p\u00e5 sin plass \u00e5 spise maten sin. Tidligere har mattiden p\u00e5 skolen v\u00e6rt en arena hvor elevene har f\u00e5tt pratet sammen eller blitt lest h\u00f8yt for. I f\u00f8lge Korsnes og Sandvik (2020, s. 183) kan et m\u00e5ltid v\u00e6re \u00abtradisjon, gi omsorg og skape trivsel samtidig som det \u00e5 spise sammen kan v\u00e6re en arena for utvikling av b\u00e5de kommunikasjon og fellesskap\u00bb. Det er kanskje dette flere foreldre mener n\u00e5r de nevner at barna ikke b\u00f8r ha skjerm i mattiden. Kanskje b\u00f8r heller mattiden p\u00e5 skolen \u00e5pne opp for fine samtaler og fellesskapsf\u00f8lelse, fremfor at elevene skal sitte stille p\u00e5 hver sin pult \u00e5 spise maten sin mens de ser p\u00e5 skjerm. I bunn og grunn handler mattiden p\u00e5 skolen om at elevene skal f\u00e5 i seg n\u00e6ring og energi, slik at de f\u00e5r et godt grunnlag til \u00e5 kunne yte og konsentrere seg gjennom skoledagen. Om elevene spiser til en episode av en serie p\u00e5 en skjerm, eller bruker denne halvtimen p\u00e5 \u00e5 snakke med klassekamerater rundt et felles bord, har kanskje ikke s\u00e5 stor betydning s\u00e5 lenge elevene f\u00e5r fokusert p\u00e5 m\u00e5let med mattiden, alts\u00e5 \u00e5 spise.<\/p>\n\n\n\n Avslutningsvis mener jeg at mange har innvendinger til hva som b\u00f8r og ikke b\u00f8r gj\u00f8res i skolen rundt de fleste temaer. Jeg tror dette med skjermbruk er spesielt diskutert siden det er \u00abs\u00e5 nytt\u00bb for mange eldre generasjoner. I en \u00e5rrekke har man v\u00e6rt vant til at elever skal sitte med en bok og en blyant ved pulten sin, det \u00e5 skulle endre noe som har \u00abfungert s\u00e5 bra i mange \u00e5r\u00bb kan for mange v\u00e6re skummelt. Det som er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 er at elevene kommer til \u00e5 ha en hverdag som er preget av skjermbruk uansett hva man \u00f8nsker, og at man p\u00e5 skolen kan l\u00e6re elevene hvordan man kan bruke internett og medier p\u00e5 en riktig og sikker m\u00e5te. Temaer som nettvett og kildekritikk var ikke like aktuelle for noen \u00e5r siden, men det er noe elevene l\u00e6rer om p\u00e5 skolen n\u00e5 i og med at form\u00e5let med undervisningen er at elevene skal \u00abutvikle kunnskap, dugleik og holdningar for \u00e5 kunne meistre liva sine og for \u00e5 kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet\u00bb (Oppl\u00e6ringslova, 1998, \u00a71-1).<\/p>\n\n\n\n Referanser:<\/p>\n\n\n\n Elbro, C. (2017). Nye medier \u2013 nye krav til l\u00e6seren? Viden om literacy, 21, 34-39.<\/p>\n\n\n\n