{"id":107,"date":"2023-11-20T14:05:13","date_gmt":"2023-11-20T13:05:13","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/?p=107"},"modified":"2023-11-20T14:05:13","modified_gmt":"2023-11-20T13:05:13","slug":"mangel-pa-helhetlig-kjonn-og-seksualitetsundervisning-i-laererutdanninga","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/2023\/11\/20\/mangel-pa-helhetlig-kjonn-og-seksualitetsundervisning-i-laererutdanninga\/","title":{"rendered":"Mangel p\u00e5 helhetlig kj\u00f8nn- og seksualitetsundervisning i l\u00e6rerutdanninga"},"content":{"rendered":"\n

Ingrid Nyg\u00e5rd Eikrem<\/em><\/p>\n\n\n\n

Det er snart 10 \u00e5r siden \u00abF\u00f8dt i feil kropp\u00bb ble vist p\u00e5 TV for f\u00f8rste gang. Der fikk vi m\u00f8te \u00abEmma\u00bb som ble f\u00f8dt gutt, men f\u00f8lte seg som jente. Dette var en dokumentarserie om mennesker som kjenner seg f\u00f8dt i feil kropp. Serien ble laget for \u00e5 informere, forebygge og hjelpe alle som er direkte eller indirekte ber\u00f8rt av tematikken. Siden den gang har sp\u00f8rsm\u00e5let om kj\u00f8nnsidentitet og problematikken rundt dette blitt mer belyst, b\u00e5de i samfunnet og i skolen. Likevel er kj\u00f8nn og seksualitet fortsatt et \u00f8mt tema. Emma er fortsatt en av de st\u00f8rste profilene vi kjenner i dag som \u00e5pent fortalte om det \u00e5 v\u00e6re trans som barn. Hun har lykkes med \u00e5 st\u00e5 frem, og historien hennes har blitt en solskinnshistorie. Likevel er det bare 1 \u00e5r siden masseskytingen i Oslo. Her gikk gjerningspersonen til angrep p\u00e5 LHBT+milj\u00f8et i forkant av Oslo Pride. Det er fortsatt en lang vei \u00e5 g\u00e5 mot et fritt land som omfavner mangfoldet i alle sine former. Hvordan kan skolen spille en rolle her?

<\/p>\n\n\n\n

I en unders\u00f8kelse; Seksuell orientering, kj\u00f8nnsmangfold og levek\u00e5r, <\/em>utgitt av Bufdir i 2020 (<\/p>\n\n\n\n

Anderssen, Eggeb\u00f8, Stubberud & Holmelid, 2020) blir skolen trukket fram som en arena der skeive opplever mobbing, diskriminering og utenforskap. S\u00e6rlig p\u00e5 grunnskolen er det sv\u00e6rt h\u00f8y forekomst av mobbing av skeive, der mellom 41% og 69% av informantene forteller at de har blitt mobbet. Ved \u00e5 lese dette kjenner jeg p\u00e5 et enda st\u00f8rre ansvar som kommende l\u00e6rer. I unders\u00f8kelsen forteller ogs\u00e5 disse informantene om manglede kunnskap i skolen (Anderssen et al., 2020). Dette forsterker mangelen p\u00e5 tilstrekkelig kompetanse om kj\u00f8nnsmangfold i skolen. Det er derfor synd at det ikke er mer fokus p\u00e5 dette i l\u00e6rerutdanningen.<\/p>\n\n\n\n

I dagens l\u00e6replan finner man flere kompetansem\u00e5l som tematiserer kj\u00f8nn og seksualitet. For eksempel skal elevene p\u00e5 2. trinn i samfunnsfag samtale om vennskap og tilh\u00f8righet, snakke om ulike familieformer, kjenne til barns rettigheter og \u00absamtale om kjensler, kropp, kj\u00f8nn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2019). Dette viser at det er forventet at kj\u00f8nns- og seksualitetsundervisning blir tatt opp tidlig p\u00e5 barnetrinnet.<\/p>\n\n\n\n


Som kommende l\u00e6rer ser jeg p\u00e5 det som spesielt viktig, men utfordrende i dagens samfunn \u00e5 m\u00f8te elevene med nok, og tilstrekkelig kompetanse og kunnskap, om kj\u00f8nns- og seksualitetsmangfold i klasserommet. Det er en krevende balansegang \u00e5 skape kj\u00f8nnsfrihet og \u00e5penhet for barns utvikling av egen kj\u00f8nnsidentitet, og samtidig bekrefte barna p\u00e5 den identiteten og personligheten de faktisk har n\u00e5r de kommer p\u00e5 skolen i 6-\u00e5rsalderen. Eriksen & Svendsen (2021, s. 214-215) skriver at barn har en tidlig forst\u00e5else av kj\u00f8nnsnormativitet og at de i tidlig barneskolealder gj\u00f8r kj\u00f8nn gjennom lek, og s\u00e6rlig i rollelek. Leken inneholder utpr\u00f8vende fortolkninger av normer og forventninger i samfunnet, noe man for eksempel kjenner godt til i rolleleken \u00abmor, far og barn\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Barns tidlige utforskning av seksualitet og kj\u00f8nn<\/h1>\n\n\n\n

Eriksen & Svendsen (2021, s. 217) forteller om l\u00e6rerstudenter som forteller at de er redd for \u00e5 ta opp transsp\u00f8rsm\u00e5l \u00abfor tidlig\u00bb, da de bekymrer seg for at kunnskap om kj\u00f8nnsmangfold vil f\u00e5 barn til \u00e5 utvikle transidentiteter. N\u00e5r man kjenner p\u00e5 en slik frykt eller usikkerhet, vil det v\u00e6re viktig \u00e5 understreke at verken l\u00e6rere eller foreldre har makt til \u00e5 bestemme barns identitet. I dagens samfunn har barn lett tilgang p\u00e5 sosiale medier og internett, noe som i denne sammenheng b\u00e5de kan bidra positivt og negativt. Barn vil f\u00e5 med seg kj\u00f8nnsnormene uten at voksne p\u00e5virker dem. Vi voksne har derfor en makt til \u00e5 p\u00e5virke barns selvbilde i positiv retning, ved \u00e5 tilby anerkjennelse. Dette er et stort ansvar, og spesielt viktig tidlig i barneskolen for \u00e5 hjelpe elevene til \u00e5 bli trygge p\u00e5 seg selv. Eriksen & Svendsen (2011, s. 218) presenterer en regel hvor man skal unders\u00f8ke hva barnet selv tenker om egen identitet, og avst\u00e5 fra \u00e5 bruke merkelapper p\u00e5 dem som de selv ikke har gitt uttrykk for at passer godt til deres opplevelse.<\/p>\n\n\n\n

Normkritisk pedagogikk<\/h1>\n\n\n\n

Litschi, T. (2022) snakker om normkritisk pedagogikk, som handler om \u00e5 v\u00e6re kritisk til de normene som eksisterer i samfunnet. Den normkritiske pedagogikken skal utfordre holdningene til elevene og elevenes kritiske blikk, ikke bare p\u00e5 skolen, men ogs\u00e5 som varig endring. M\u00e5let er at elevene skal ta med seg, og ta i bruk, de kritiske tankene ogs\u00e5 etter endt skolegang. En slik tiln\u00e6rming inkluderer kritisk tenkning og etisk bevissthet, noe som er en del av oppl\u00e6ringens verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2017).<\/p>\n\n\n\n

Normkritisk pedagogikk retter ogs\u00e5 fokus p\u00e5 forholdet mellom majoriteter og minoriteter. Om vi har et mer kritisk blikk p\u00e5 majoriteten i samfunnet og hvem som lager og opprettholder normene, skaper man et st\u00f8rre og klarere bilde av hvem som blir ekskludert, og hvorfor dette skjer (Litschi, 2022, s. 43-44).<\/p>\n\n\n\n

Vil undervisning basert p\u00e5 helhetlig kj\u00f8nns- og seksualitetsundervising med normkritisk pedagogikk v\u00e6re oppskriften p\u00e5 god og suksessfull undervisning om tematikken? Oppl\u00e6ringen b\u00f8r da starte tidlig, og arbeid med klassemilj\u00f8, toleranse og aksept vil v\u00e6re viktige faktorer for \u00e5 lykkes. Her krever det mye av b\u00e5de l\u00e6rere og elever. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende at l\u00e6reren kjenner hver enkelt elev. Jeg mener b\u00e5de l\u00e6rere, men spesielt l\u00e6rerstudenter, trenger mer kompetanse og mer kunnskap. Det finnes selvsagt mange gode ressurser som kan bidra til god undervisning. R\u00f8thing (2020, s. 35) forklarer at dette alene gir sjeldent internalisert beredskap og umiddelbar kompetanse. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 ta opp ulike temaer i ulike settinger og for \u00e5 drive uplanlagte diskusjoner og kritisk tenking i klasserommet.

<\/p>\n\n\n\n

Jeg har selv erfaring fra praksis hvor ulike organisasjoner, helses\u00f8ster og andre har kommet til skolen for \u00e5 undervise elevene om kj\u00f8nn og seksualitet. Problemet med dette er at undervisningen kun best\u00e5r av noen f\u00e5 timer i l\u00f8pet av et helt skole\u00e5r og at de ikke kjenner elevene. L\u00e6reb\u00f8kene er ogs\u00e5 utdaterte. Jeg var i en 6. klasse i praksis hvor naturfagsb\u00f8kene var fra 2003, hvor det var animasjon av en fullmoden naken kvinne og mann. Dette var et klassisk eksempel p\u00e5 det Litschi (2022, s. 45) beskriver som forplantningsl\u00e6re, hvor seksualitet kun var knyttet til forplantning mellom mann og kvinne. Dette vil kunne bidra til at elever f\u00f8ler seg annerledes og ekskludert. Oppdatert kunnskap fra l\u00e6reren vil v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 snakke om utviklingen av kj\u00f8nn- og seksualitetsmangfoldet i dagens samfunn.<\/p>\n\n\n\n

Helhetlig kj\u00f8nns- og seksualitetsundervisning<\/h1>\n\n\n\n

Eriksen & Svendsen (2021, s. 220) presenterer helhetlig seksualitetsundervisning som en type undervisning om seksualitet som har dokumentert positiv effekt p\u00e5 barn og unges seksuelle helse og selvbestemmelse. Denne tiln\u00e6rmingen inneb\u00e6rer at barn f\u00e5r kunnskap om kj\u00f8nnsidentitet, kroppslig utvikling, seksuell utvikling og samfunnets seksuelle normer tidlig i livet slik at denne kunnskapen kan hjelpe dem med \u00e5 forst\u00e5 seg selv, andre og samfunnet rundt dem. Dette kalles ogs\u00e5 for en danningstiln\u00e6rming til seksualitet. Dette st\u00f8tter opp med det Kunnskapsl\u00f8ftet 2020 sier om danningen av hele mennesket. \u00ab\u00c5 kunne sette seg inn i hva andre tenker, f\u00f8ler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2017). En slik tiln\u00e6rming vil derfor v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forebygge mobbing og utst\u00f8ting i skolen.<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6rerstudiet som utgangspunkt<\/h1>\n\n\n\n

Det er tydelig at pedagogisk arbeid er viktig for kj\u00f8nnsfrihet i skolen, og at det bidrar til \u00e5 st\u00f8tte alle barn i deres identitetsutvikling- som er i tr\u00e5d med Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. Dette begynner allerede fra sm\u00e5trinnet av, og det krever derfor arbeid med denne tematikken langs hele skolel\u00f8pet. Helhetlig seksualitetsundervising og normkritisk pedagogikk er trukket fram som metode. Menneskeverd er sentralt i dette arbeidet.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi trer inn i klasserommet, har vi en unik mulighet til \u00e5 forme fremtiden. Tematikken er en sentral del av Kunnskapsl\u00f8ftet 2020, men er samtidig en massiv utfordring. \u00c5 st\u00f8tte elevene i deres s\u00f8ken etter identitet, s\u00e6rlig n\u00e5r det kommer til kj\u00f8nn og seksualitet, kan virke som en kompleks oppgave. Her er det viktig at vi som l\u00e6rere ser p\u00e5 det som en mulighet til \u00e5 la elevene blomstre i sitt unike mangfold. Alle barn er ulike, ikke bare i hvordan de l\u00e6rer, men ogs\u00e5 hvordan de er gutter og jenter, eller kanskje verken eller, eller begge deler. Det er her v\u00e5r rolle som l\u00e6rere blir s\u00e5 avgj\u00f8rende. Det er derfor viktig med et godt fundament med didaktisk kompetanse om temaet og hvordan man skal g\u00e5 frem og handle med denne type undervisning. Jeg f\u00f8ler meg ikke rustet til \u00e5 g\u00e5 ut i skolen med den kunnskapen jeg har om tematikken til n\u00e5, og skulle \u00f8nske mer kj\u00f8nn- og seksualitetsundervisning og didaktikk ble mer vektlagt i utdanningsprogrammet. <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 veien mot et stadig mer inkluderende samfunn, er det en avgj\u00f8rende oppgave for l\u00e6rere \u00e5 ta dette p\u00e5 alvor og \u00e5 utvide sin kompetanse innenfor feltet. Det er v\u00e5r plikt i tillegg til at det er nedfelt i grunnloven. Vi m\u00e5 oppfordre hverandre til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 utkikk etter verkt\u00f8y og perspektiv for \u00e5 skape trygge og inkluderende l\u00e6ringsmilj\u00f8er der alle elever kan trives og lykkes. Skal vi lykkes i oppgaven \u00e5 skape kyndige samfunnsborgere, m\u00e5 vi f\u00f8rst lykkes med et trygt og godt klasserom som omfavner mangfoldet i alle sine former. For \u00e5 f\u00e5 trygge l\u00e6rere i feltet trenger vi et godt grunnlag fra l\u00e6rerutdanninga. Dette vil v\u00e6re med p\u00e5 skape god utvikling i profesjonsfellesskapet.<\/p>\n\n\n\n

Anderssen, N., Eggeb\u00f8, H., Stubberud, E. & Holmelid, \u00d8. (2021). Seksuell orientering, kj\u00f8nnsmangfold og levek\u00e5r. Resultater fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen 2020. Hentet fra: https:\/\/ www.bufdir.no\/globalassets\/global\/nbbf\/ kjonn_identitet\/seksuell_orientering_kjonnsmangfold_og_levekar_resultater_fra_sporreundersokelsen_2020.pdf<\/p>\n\n\n\n

Eriksen, K. G & Svendsen, S. H. B. (2021). Kj\u00f8nns- og seksualitetsmangfold i skolen. I Postholm, M. B., Haug, P., Krumsvik, R. J. & Munthe, E. (Red.), Elev i skolen 1-7: Mangfold og mestring<\/em> (s. 208 \u2013 223).<\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2019). L\u00e6replan i samfunnsfag<\/em> (SAF01-04)<\/em>. Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/saf01-04?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 oppl\u00e6ringens verdigrunnlag<\/em>. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 prinsipper for l\u00e6ring, utvikling og danning<\/em>. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

R\u00f8thing, \u00c5. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning \u2013 perspektiver p\u00e5 undervisning<\/em>. Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

Litschi, T. (2022). Kj\u00f8nns- og seksualitetsmangfold i skolen: en metodebok. Universitetet i Agder.  <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ingrid Nyg\u00e5rd Eikrem Det er snart 10 \u00e5r siden \u00abF\u00f8dt i feil kropp\u00bb ble vist p\u00e5 TV for f\u00f8rste gang. Der fikk vi m\u00f8te \u00abEmma\u00bb som ble f\u00f8dt gutt, men f\u00f8lte seg som jente. Dette var en dokumentarserie om mennesker som kjenner seg f\u00f8dt i feil kropp. Serien ble laget for \u00e5 informere, forebygge og […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[9],"tags":[35,57,28,69,59,68,6],"class_list":["post-107","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-identitet","tag-identitet","tag-kjonn","tag-laererrollen","tag-laererutdanning","tag-mangfold","tag-seksualundervising","tag-skole"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/107","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=107"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/107\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":108,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/107\/revisions\/108"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=107"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=107"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=107"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}