Av Henriette Akselsen<\/p>\n\n\n\n
Hvem er jeg, og hvem \u00f8nsker jeg \u00e5 v\u00e6re? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som kan dukke opp i hodet p\u00e5 alle og enhver fra tid til annen. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er viktige for \u00e5 forst\u00e5 seg selv og egne handlinger, s\u00e5 vel som for \u00e5 forst\u00e5 seg selv i sammenheng med andre og samfunnet for \u00f8vrig. For \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let retter man gjerne blikket mot egen identitet. Identitet er komplekst b\u00e5de \u00e5 forst\u00e5 som begrep og som fenomen. I takt med utviklingen i samfunnet, forandrer ogs\u00e5 menneskene i samfunnet seg. Skolens danningsansvar st\u00e5r likevel st\u00f8tt og det er i overordnet del bestemt at elevene skal utvikle en trygg identitet og skape tilh\u00f8righet i samfunnet (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det er derfor interessant \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hva som ligger i det \u00e5 danne samfunnsdyktige, trygge identiteter i en stadig mer digital verden.<\/p>\n\n\n\n
I denne digitaliserte verdenen kommer v\u00e5r identitet frem p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn hva den har gjort tidligere. Vi kan i langt st\u00f8rre grad enn tidligere styre hvordan v\u00e5r personlige identitet kommer til uttrykk. Slik kan vi ogs\u00e5 tilpasse identitetsuttrykkene v\u00e5re mer eksplisitt til ulike m\u00e5lgrupper. Dette f\u00f8rer til at vi enklere kan ta del i fellesskap som tidligere har v\u00e6rt utenfor v\u00e5r rekkevidde. Som et resultat av \u00f8kt bruk av sosiale medier og et mer digitalt liv, blir det kanskje viktigere \u00e5 finne ut hvem man \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re, eller snarere hvordan man \u00f8nsker \u00e5 fremst\u00e5. Slik spekulasjon rundt en flytende identitet legger en konstruktivistisk identitetsoppfatning til grunn. Her anses identitet \u00e5 v\u00e6re noe mangfoldig og sammensatt, uten noen \u00abkjerne\u00bb. Ens identitet er da noe man tilegner seg og konstruerer som f\u00f8lge av ytre p\u00e5virkning.<\/p>\n\n\n\n
Spr\u00e5ket v\u00e5rt blir ofte tatt for \u00e5 v\u00e6re en av de viktigste faktorene n\u00e5r det gjelder identitetsskaping. Dette skyldes i all hovedsak at det er gjennom spr\u00e5ket vi uttrykker v\u00e5r identitet. Spr\u00e5ket er med p\u00e5 \u00e5 synliggj\u00f8re personlig identitet, samtidig som det gir et inntrykk av hvilken sosiale tilh\u00f8righet vi s\u00f8ker. Som f\u00f8lge av digitaliseringen foreg\u00e5r langt mer av den mellommenneskelige kommunikasjonen gjennom tekst. Dette er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5re spr\u00e5klige identitetsavtrykk st\u00f8rre og mer vedvarende da ordene ikke lenger svinner hen med korttidshukommelsen, p\u00e5 godt og vondt. I den sammenheng blir ogs\u00e5 v\u00e5r identitet i st\u00f8rre grad objekt for tolkning p\u00e5 bakgrunn av egen og andres forst\u00e5else og tolkning av sammensatt tekst i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger. I tillegg er ikke lenger spr\u00e5k og kommunikasjon en impulsinteraksjon, men en langt mer kalkulert og planlagt handling.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 bruke spr\u00e5ket i en digital verden fordrer mer enn bare grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. Utvikling av en ny og mer komplisert Literacy<\/em> er derfor n\u00f8dvendig for dagens barn og unge i skolen. Begrepet Literacy er ofte beskrevet som \u00abevnen til \u00e5 lese og skrive\u00bb. I sin opprinnelige form refererte det til bokstaver og det man kunne gj\u00f8re med dem, og derfor kort og godt om \u00e5 mestre alfabetet og kunne skape mening med verbalspr\u00e5k (Blikstad-Balas, 2016, s. 15-16). I dag handler det derimot om langt mer enn \u00e5 sette sammen bokstaver til meningsb\u00e6rende ord. Literacy handler om hvordan man kan skape mening med tekster sammensatt av ulike modaliteter, b\u00e5de alene og som en del av en st\u00f8rre sosial og kulturell sammenheng (ibid, s.18).<\/p>\n\n\n\n En viktig del av den digitale verdenen vi lever i er sosiale medier. Medieviter Ida Aalen hevder at s\u00e6rlig to ting skiller sosiale medier fra tradisjonelle medier. F\u00f8rst og fremst er ikke lenger publikasjon forbehold en anerkjent gruppe, derimot kan alle og enhver b\u00e5de publisere og se hva andre publiserer. I tillegg legges det gjennom sosiale medier opp til at mange kan kommunisere synkront med hverandre gjennom mange-til-mange-kommunikasjon (Aalen, 2015, s. 19). Hver dag eksponeres vi, unge som gamle, for enorme mengder tekst digitalt. Mange av disse tekstene finner vi p\u00e5 sosiale medier hvor vi b\u00e5de holder oss oppdatert p\u00e5 hva venner og gamle bekjente driver med, samt holder dem oppdatert p\u00e5 hva vi driver med. Disse tekstene er som oftest multimodale og inneholder gjerde en kombinasjon av bilder og faktisk tekst.<\/p>\n\n\n\n Bildene, videoene, tekstene og emojiene vi velger \u00e5 bruke er med p\u00e5 \u00e5 skape et bilde av v\u00e5r identitet. En ytring gjennom publisering p\u00e5 sosiale medier er ofte mer veloverveid og romantisert enn hva den ekvivalente ytringen ville v\u00e6re til en enkelt kjenning du m\u00f8tte p\u00e5 gata. Identiteten man skaper seg gjennom sosiale medier er derfor i st\u00f8rre grad preget av sp\u00f8rsm\u00e5lene rundt hvem man \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re eller hvordan man \u00f8nsker \u00e5 fremst\u00e5, enn hvem man faktisk er. Hvordan man tolker andres publikasjoner p\u00e5 sosiale medier er derfor med p\u00e5 \u00e5 gi et inntrykk av hvem de er. Disse tolkningene avhenger av en sammensmeltning av avsender og mottakers meningsskaping og tolkning av tekst. P\u00e5 bakgrunn av dette kan man begynne \u00e5 lure p\u00e5 om v\u00e5r digitale identitet er et produkt av egen og andres Literacy.<\/p>\n\n\n\n Behovet for Literacy har endret seg stort fra \u00e5 kun v\u00e6re forbeholdt et f\u00e5tall i samfunnet, til \u00e5 bli n\u00e6rmest allment og n\u00f8dvendig i b\u00e5de sm\u00e5 og store daglige gj\u00f8rem\u00e5l. Den nye l\u00e6replanen er ofte beskrevet som en Literacy-reform. Dette skyldes det overordnede fokuset p\u00e5 \u00e5 skape trygge spr\u00e5kbrukere, utvikle spr\u00e5klig identitet, deltakelse i samfunnet og skolens danningsoppdrag. I takt med den digitale utviklingen og moderne tekstbruk blir behovet for \u00e5 l\u00e6re barn og unge moderne, mer komplisert Literacy. Dette fordrer at de voksne rundt dem, l\u00e6rere, foreldre og \u00f8vrige signifikante andre, besitter digital Literacy.<\/p>\n\n\n\n Voksnes erfaringer med og forhold til tekst og innhold digitalt varierer i langt st\u00f8rre grad enn unges. Der mange eldre i dag har et mer utopisk forhold til digital hverdag, er de flertall av barn og unge oppvokst med det. P\u00e5 bakgrunn av Bourdieus teori om reproduksjon er det rimelig \u00e5 anta at barn og unge som vokser opp med voksne med mindre erfaring og digital Literacy, ogs\u00e5 selv vil f\u00e5 mindre digital Literacy. Skolen f\u00e5r derfor et st\u00f8rre ansvar for at alle elever, gjennom utvikling av Literacy i en digital verden, skal oppn\u00e5 danning, spr\u00e5klig identitet og samfunnsdeltakelse.<\/p>\n\n\n\n Bourdieu (1993, s. 78-80) beskriver spr\u00e5klig kompetanse som lingvistisk kapital. Enten det er snakk om spr\u00e5k i form av tale eller tekst, l\u00e6res det gjennom deltakelse i et spr\u00e5klig fellesskap, b\u00e5de ved \u00e5 bruke og f\u00e5 respons p\u00e5 spr\u00e5ket. Ens lingvistiske kapital bygger derfor p\u00e5 lingvistisk habitus<\/em>. Denne habitusen handler derfor om mer enn bare \u00e5 produsere ytringer. Det handler ogs\u00e5 om \u00e5 tilpasse dem etter felt og marked. Denne beskrivelsen b\u00e6rer store likhetstrekk til Blikstad-Balas\u2019 beskrivelse av moderne Literacy. Legges det til grunn er det rimelig \u00e5 tolke lingvistisk habitus som spr\u00e5klig erfaring og bruk som gj\u00f8r oss til dem vi er.<\/p>\n\n\n\n Bourdieus teori stammer imidlertid fra en tid lenge f\u00f8r digitale medier og behovet for digital Literacy. Om man legger til grunn av v\u00e5r digitale identitet i langt st\u00f8rre grad er selvbestemt i form av mer kalkulerte spr\u00e5klige valg og mindre spontan interaksjon, kan ikke lenger Bourdieus habitus-begrep forst\u00e5s svart-hvitt som ubevisste faktorer som er med p\u00e5 \u00e5 forme oss som individer. Likevel trekker Bourdieu frem at v\u00e5r iscenesettelse av oss selv ikke er tilfeldig, men henger sammen med v\u00e5r habitus. I tillegg anses identitetsmark\u00f8rer \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de ubevisste og bevisste, noe som peker mot at vi til dels bestemmer selv hvordan vi fremstiller oss i m\u00f8te med andre.<\/p>\n\n\n\n Denne identitetsautonomien er en viktig del av den moderne, digitale verdenen vi lever i. Den gir oss langt st\u00f8rre muligheter til \u00e5 tilpasse oss ulike felt i samfunnet, men samtidig mer vedvarende identitetsavtrykk der man etterlater seg tekstlige spor. Behovet for mer eksplisitt Literacy-l\u00e6ring er derfor en viktig del av oppl\u00e6ringen av barn og unge i dagens samfunn. Mer kompliserte spr\u00e5khandlinger og st\u00f8rre bredde i fellesskapene man tar del i, gj\u00f8r Literacy-behovet langt mer omfattende enn tidligere. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 en mer omfattende l\u00e6ringsbestilling for l\u00e6rerne i klasserommet som til syvende og sist har den store oppgaven: \u00e5 s\u00f8rge for at elevene utvikler egen identitet og tilh\u00f8righet i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n Kilder:<\/p>\n\n\n\n Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget<\/p>\n\n\n\n Bourdieu, P. (1993). Sociology in question. London: Sage<\/p>\n\n\n\n