Av Stine N\u00e6ss Holmgren<\/p>\n\n\n\n
Se for deg Jonas – nettopp ferdig med flere ukers festing i russebussen med gutta. Jonas skal ha et fri\u00e5r etter videreg\u00e5ende skole, hvor han skal v\u00e6re vikarl\u00e6rer p\u00e5 en barneskole. Under fri\u00e5ret m\u00e5 plutselig en l\u00e6rer p\u00e5 skolen ut i permisjon, og Jonas tar dermed over 4. klassen til l\u00e6reren ut skole\u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n
Se for deg et annet eksempel – istedenfor \u00e5 v\u00e6re vikarl\u00e6rer, s\u00e5 skal han v\u00e6re vikarlege p\u00e5 et legekontor. Han har litt pasienter her og der. Plutselig skal en av legene ut i permisjon og Jonas f\u00e5r tilbud om \u00e5 ta over alle pasientene p\u00e5 pasientlisten til legen. Ja, det h\u00f8res rart ut. Mest sannsynligvis ville dette ikke skjedd i virkeligheten. Hvorfor skjer det da i den norske skolen at en kan ha ufagl\u00e6rte i jobben til en fagl\u00e6rt? Alle kan ikke kalle seg for leger, hvorfor kan alle som er ansatt i l\u00e6rerstillinger kalle seg for l\u00e6rere da?<\/p>\n\n\n\n
Hva er en kvalifisert l\u00e6rer?<\/strong><\/p>\n\n\n\n For \u00e5 v\u00e6re en kvalifisert l\u00e6rer skal en i utgangspunktet ha fullf\u00f8rt en av de godkjente l\u00e6rerutdanningene eller ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. (Oppl\u00e6ringslova, 1998, \u00a710-1). I eksempelet om Jonas, s\u00e5 er ikke Jonas en kvalifisert l\u00e6rer. Men, det er selvf\u00f8lgelig et \u00abmen\u00bb. Det er skoleeier som avgj\u00f8r hva som er relevant kompetanse og utdanning i forbindelse med ansettelse av folk i ulike l\u00e6rerstillinger. Skoleeier kan vike fra kravet om relevant kompetanse om det ikke er nok kvalifiserte s\u00f8kere til utlyst l\u00e6rerstilling, og en ukvalifisert kan derfor bli ansatt. Dette er et problem som m\u00e5 tas stilling til hvert \u00e5r i skolen (Oppl\u00e6ringslova, 1998, \u00a710-2). \u00abJonas, du er ansatt!\u00bb. Hvorfor skal Jonas ta en master i grunnskolel\u00e6rer 1-7, hvis han uansett kan jobbe som l\u00e6rer p\u00e5 en skole uten fem \u00e5r med blod, svette, t\u00e5rer og studiegjeld?<\/p>\n\n\n\n Viktigheten av kvalifiserte l\u00e6rere i skolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kvalifiserte l\u00e6rere som har god kompetanse er viktig for barn og unges l\u00e6ring, mestring og trivsel (Kunnskapsdepartementet, s. 3, 2023), men if\u00f8lge Utdanningsforbundet (2023) mangler nesten \u00e9n av fem l\u00e6rer\u00e5rsverk en l\u00e6rerutdanning i dagens skole. Det er en avgj\u00f8rende betydning for kvaliteten og likeverdigheten i oppl\u00e6ringstilbudet at alle barn og unge f\u00e5r oppl\u00e6ring av l\u00e6rere som er utdannet til jobben (Utdanningsforbundet, 2023). Som utdannet l\u00e6rer oppn\u00e5r man en psykologisk, pedagogisk og faglig kompetanse, noe ufagl\u00e6rte ikke gj\u00f8r. Selvf\u00f8lgelig skal det p\u00e5pekes at det ogs\u00e5 finnes dyktige personer uten l\u00e6rerutdanning, men forskningen legger s\u00e6rlig stor vekt p\u00e5 den positive betydningen l\u00e6rerkompetanse har p\u00e5 elevenes oppl\u00e6ring (Utdanningsforbundet, 2023).<\/p>\n\n\n\n I artikkelen til Holtermann (2023) uttrykkes det av kvalifiserte l\u00e6rere en frustrasjon over at l\u00e6rertittelen ikke er vernet: \u00abJeg er lei av at dattera mi p\u00e5 11 \u00e5r kommer hjem og forteller med stjerner i \u00f8ynene om \u201cl\u00e6reren\u201d som spiller p\u00e5 fotballklubbens A-lag. Det b\u00f8r ikke v\u00e6re s\u00e5nn at alle kan kalle seg l\u00e6rer, verken fjor\u00e5rets russ og stjerna i fotballklubben\u00bb.<\/em> Utdanningsforbundets tillitsvalgte \u00f8nsker \u00e5 verne l\u00e6rertittelen, slik som lege- og juristtittelen er, i h\u00e5p om at bare utdannede l\u00e6rere skal jobbe som l\u00e6rer i skolen. Et krav om at fremtidens l\u00e6rere m\u00e5 ha l\u00e6rerutdanning ble lagt fram som et lovgivnings\u00f8nske av regjeringen i august tidligere i \u00e5r. Det ble onsdag 8. november, sendt ut pressemelding om at dette lovforslaget n\u00e5 er sendt p\u00e5 h\u00f8ring. I forbindelse med pressemeldingen uttalte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun f\u00f8lgende: \u00abEndringen vil bidra til at barna v\u00e5re f\u00e5r god oppl\u00e6ring av l\u00e6rere med l\u00e6rerutdanning, og til \u00e5 utvikle skolen. Det vil ogs\u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke statusen til l\u00e6reryrket, og v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det mer attraktivt for de som skal velge en utdanning.\u00bb <\/em>(Holtermann, 2023).<\/p>\n\n\n\n \u00abJeg trengte ikke sende s\u00f8knad for jobben engang\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n Er det en mulighet at mange som jobber i skolen uten de rette kvalifikasjonene har f\u00e5tt jobben p\u00e5 grunn av kapital? Karl Marx sa i sine teorier at begrepet kapital sier noe om at adgangen til makt blir bestemt av adgangen til materiell kapital (Wilken, s. 39, 2008). Denne tankem\u00e5ten har spesielt Bourdieu inspirert sine teorier p\u00e5, og skriver blant annet at sosial kapital refererer til den profitten man f\u00e5r gjennom de sosiale nettverkene man er en del av, og de forbindelsene man har (Wilken, s. 56, 2008). Disse forbindelsene kan v\u00e6re familie, venner, bekjentskaper, kolleger og\/eller interesseorganisasjoner ol. De ulike forbindelsene og bekjentskapene en har, kan v\u00e6re en faktor for de ulike muligheter en har i arbeidslivet og i livet generelt. I flere tilfeller, ogs\u00e5 i eksemplet om Jonas, blir flere ansatt p\u00e5 bakgrunn av bekjentskap p\u00e5 arbeidsplassen. For Jonas sin del kan en tenke seg at han ikke hadde f\u00e5tt jobben like lett, uten bekjentskapet.<\/p>\n\n\n\n L\u00e6rermangelen er et hett tema i mediene og hvert \u00e5r publiseres artikler om nedgangen i s\u00f8kere til l\u00e6rerstudier. Ulike tiltak diskuteres, skal l\u00e6rerutdanningen g\u00e5 fra fem \u00e5r til fire \u00e5r igjen, skal vi senke matematikk og norsk kravet for \u00e5 komme inn p\u00e5 studiet eller kan intervju v\u00e6re en opptaksm\u00e5te. M\u00e5let er \u00e5 ansette l\u00e6rerutdannede eller de med relevant faglig og pedagogisk kompetanse i l\u00e6rerstillinger, siden vi ikke har nok kvalifiserte s\u00e5 skjer det ikke. Dermed blir de ufagl\u00e6rte ansatt i l\u00e6rerstillinger for \u00e5 dekke l\u00e6rerbehovet.<\/p>\n\n\n\n Et problem med at ufagl\u00e6rte jobber i l\u00e6rerstillinger er at de mest sannsynlig ikke har den rette kompetansen for stillingen. Klarer de \u00e5 vurdere elevene riktig? Hvordan vil skole-hjem samarbeidet v\u00e6re? Har de forst\u00e5else for elevenes behov og tilpasninger? Konsekvensene vil nok ikke v\u00e6re synlig med det f\u00f8rste, men i lengden f\u00e5r ikke disse elevene det de har rett til: \u00abAlle elever skal ha rett p\u00e5 en l\u00e6rer som har l\u00e6rerutdanning!\u00bb<\/em> (Utdanningsforbundet, 2023).<\/p>\n\n\n\n Utsagnet er ikke lovfestet, men regjeringen har kommet med forslag om \u00e5 endre reglene for ansettelser i l\u00e6rerstillinger i skolen (Innst. 442 L (2022-2023), s. 26).<\/p>\n\n\n\n Dagens skole st\u00e5r ovenfor mange problemstillinger som politikerne, skoleeiere og l\u00e6rere m\u00e5 ta stilling til. Utdannede l\u00e6rere og l\u00e6rere med relevant kompetanse er viktig for oppl\u00e6ringen til elevene. Hvis det ikke er nok kvalifiserte s\u00f8kere til l\u00e6rerstillinger, og en ukvalifisert blir ansatt, ja da har vi et problem. Det skal ikke g\u00e5 ut over elevene. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se om l\u00e6rertittelen skal bli vernet eller ikke og jeg h\u00e5per at en beskyttet tittel kan f\u00f8re til at flere s\u00f8ker seg til l\u00e6rerutdanningen. I en tid med mye negativt rundt l\u00e6reryrket vil jeg avslutningsvis si at jeg gleder meg til \u00e5 bli ferdig utdannet l\u00e6rer og komme meg ut i arbeidslivet.<\/p>\n\n\n\n Heia l\u00e6rere og heia du som vil bli l\u00e6rer, vi trenger l\u00e6rerutdannede l\u00e6rere!<\/p>\n\n\n\n\n\n Referanseliste:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Holtermann, S. (2023, 9. november). \u2013 Jeg er lei av \u00e5 h\u00f8re om 19 \u00e5r gamle «l\u00e6rere». Utdanningsnytt.<\/em> https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/landsmotet-2023-laerer-laerertittelen\/jeg-er-lei-av-a-hore-om-19-ar-gamle-laerere\/380093<\/a><\/p>\n\n\n\n Innst. 442 L (2022-2023) Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Lov om grunnskoleoppl\u00e6ringa og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (oppl\u00e6ringslova).<\/em> Stortinget. https:\/\/www.stortinget.no\/globalassets\/pdf\/innstillinger\/stortinget\/2022-2023\/inns-202223-442l-ny.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2023, 05. september). Kompetanse for kvalitet. Kunnskapsdepartementet. <\/em>https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/98420e01d3564a70b4b07e1e413ec962\/no\/pdfs\/f-4485-b_kompetanse-for-kvalitet.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova \u2013 oppll. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (oppl\u00e6ringslova)<\/em> (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61\/kapittel_12#kapittel_12<\/a><\/p>\n\n\n\n