Av Mia Marie Haakonsen<\/p>\n\n\n\n
En seks \u00e5r gammel gutt har hatt en oppvekst best\u00e5ende av lek og moro. Han er en energisk, pliktoppfyllende og omsorgsfull gutt, som liker \u00e5 holde p\u00e5 med det meste. Foreldrene hans har jobbet mye for \u00e5 fors\u00f8rge han og s\u00f8sknene, men det har g\u00e5tt fint, fordi han har lekt mye med barna i gata der han bor. Av barna i gata har han l\u00e6rt seg \u00e5 sykle, sparke ball og hoppe tau. Skolestart n\u00e6rmer seg, og han gleder seg mer enn aldri f\u00f8r til det som kommer. Tenk p\u00e5 alt han skal l\u00e6re! Han skal l\u00e6re \u00e5 regne med tall, skrive bokstaver og lese ord, kanskje til og med en lese en hel bok! August kommer, det n\u00e6rmer seg er f\u00f8rste skoledag. Gutten b\u00e5de gleder og gruer seg til \u00e5 m\u00f8te de nye klassekameratene sine.<\/p>\n\n\n\n
Han finner fort ut at flere av de andre, faktisk ganske mange, allerede kan lese ord, skrive bokstavene og telle ganske langt. Han finner fort ut at han, allerede f\u00f8rste skoledag, er d\u00e5rligere enn de andre elevene i klassen. Videre i skolel\u00f8pet viser det seg at disse forskjellene bare skal fortsette \u00e5 \u00f8ke, og uansett hvor hardt gutten pr\u00f8ver, s\u00e5 vil han fortsatt v\u00e6re d\u00e5rligere enn de andre. Kortene er allerede lagt. Gutten f\u00e5r ikke starte p\u00e5 skolen med blanke ark, arkene hans var allerede skrevet p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Dette er baksiden av det norske skolesystemet. Den norske skolen beholder og videref\u00f8rer ulikhetene vi har i samfunnet. Elever som kommer fra familier hvor foreldrene er godt utdannet og det diskuteres litteratur, politikk og kultur over en lav sko, har nemlig en st\u00f8rre sjanse for \u00e5 gj\u00f8re det bra p\u00e5 skolen. De har fordeler helt fra starten av, siden de har med seg verdier og holdninger hjemmefra, som passer bedre med verdiene og holdningene skolen har. Elevene som kommer fra familier med lavere utdannede foreldre, som har andre samtaler, verdier og holdninger, har statistisk sett st\u00f8rre sjanser for \u00e5 gj\u00f8re det d\u00e5rligere. S\u00e5 skal det virkelig bety at de elevene som ikke kommer fra slike \u00abbel\u00e6rte\u00bb familier, allerede skal ha tapt i skolen f\u00f8r de i det heletatt har begynt?<\/p>\n\n\n\n
I denne meningsytringen skal jeg derfor ta opp en tematikk jeg mener er viktig \u00e5 belyse som fremtidig l\u00e6rer. En tematikk som jeg mener er for lite snakket om generelt i samfunnet, i yrket som l\u00e6rer og p\u00e5 l\u00e6rerutdanningen. Fordi hvordan kan en skole som skal v\u00e6re for alle, ogs\u00e5 v\u00e6re en skole som gir enkelte elever fordeler allerede f\u00f8r skolel\u00f8pet har begynt?<\/p>\n\n\n\n
En skole med ulikhet, i lys av teori<\/strong><\/p>\n\n\n\n En av de som var tidlig ute med \u00e5 kritisere skolesystemet n\u00e5r det kommer til klasseforskjeller, var Pierre Bourdieu. Bourdieu sine teorier tar for seg hvordan sosial ulikhet og makt fordeles i samfunnet og hvordan disse ulikhetene blir skapt og vedlikeholdt (Wilken, 2008 s.67). Teoriene beskriver sosiale strukturer p\u00e5 samfunnsniv\u00e5 og han er spesielt opptatt av skolesystemet. Han omtaler skolesystemet som et system som reproduserer ulikhet (Wilken, 2008 s.73), fordi skolen har en kultur som enkelte barn passer bedre inn i enn andre.<\/p>\n\n\n\n I f\u00f8lge Bourdieu f\u00f8rer dette til at skolen blir en arena for de privilegerte gruppene i samfunnet. De har bedre sjanse til \u00e5 lykkes med skolen, ettersom den kulturelle kapitalen de har med seg hjemmefra, passer godt inn med skolens strukturer og verdier. Kulturell kapital handler om hvordan ulike deler av kulturen blir sett p\u00e5 som bedre enn andre (Wilken, 2008 s. 39) og i skolen er det en type kulturell kapital som blir mottatt bedre enn andre. <\/p>\n\n\n\n De elevene som har foreldre med h\u00f8y utdannelse og god inntekt, vil ikke bare gj\u00f8re det bedre faglig, men de vil ogs\u00e5 ha med seg verdier og holdninger hjemmefra, som gj\u00f8r dem bedre rustet til \u00e5 passe inn i det sosiale. De elevene som oppf\u00f8rer seg i henhold til m\u00e5tene som er \u00f8nsket fra skolen, vil mest sannsynlig f\u00e5 en lettere skolegang (Wilken, 2008 s.72). De elevene som oppf\u00f8rer deg p\u00e5 en m\u00e5te skolen anerkjenner, vil sannsynligvis bli likt bedre av l\u00e6rerne ogs\u00e5. I f\u00f8lge Bourdieu f\u00f8rer dette til et maktmisbruk i utdanningssystemet (Wilken, 2008 s.74), ved at de \u00f8verste klassene f\u00e5r en slags dominans ovenfor de andre.<\/p>\n\n\n\n Selv om Bourdieu sin kritikk mot skolesystemet ble skrevet for nesten 80 \u00e5r siden, er det fortsatt mye som er relevant den dag i dag. Den norske skolen har ambisjoner om \u00e5 skape gode l\u00e6ringsarenaer til elevene og gi de samme mulighetene, uansett hvem du er og hvor du kommer fra. Hvilken utdanning foreldrene dine har, b\u00f8r derfor ikke ha noe \u00e5 si for din skolegang og dine sjanser for \u00e5 gj\u00f8re det bra p\u00e5 skolen, eller for \u00e5 bli likt av l\u00e6reren.<\/p>\n\n\n\n I september 2022, publiserte Statistisk Sentralbyr\u00e5 en rapport som kunne bekrefte at elevers bakgrunn, har mye \u00e5 si for hvordan de gj\u00f8r det p\u00e5 skolen (Ekren, 2022). Rapporten kunne bekrefte at barn med foreldre, som har h\u00f8yere utdanning og inntekt, er mer sannsynlige i \u00e5 gj\u00f8re det bedre p\u00e5 skolen enn barn av foreldre med lavere utdanning og inntekt. Forskjellene er minst n\u00e5r elevene starter p\u00e5 skolen, men forskjellene \u00f8ker i takt med \u00e5r elevene har g\u00e5tt p\u00e5 skolen. Noe som kan bety at skolen ikke gj\u00f8r nok for \u00e5 jevne ut ulikhetene, men at skolen fortsetter \u00e5 reprodusere dem.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 hva er det som skal til for \u00e5 utjevne disse forskjellene i skolen?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Under Arendalsuka 2022, som er en politisk engasjerende uke hvor ulik samfunnsproblematikk st\u00e5r p\u00e5 agendaen, ble dette med ulikhet i skolen et engasjerende tema (Alver, 2022). I et debattpanel med forskere, politikere og skoleengasjerte, ble det diskutert hvorvidt skolen st\u00e5r ansvarlig for \u00e5 utjevne disse forskjellene. Et av poengene som kom tydelig frem under konferansen, var hvordan skolen alene ikke st\u00e5r som ansvarlig for \u00e5 utjevne forskjellene, men at vi alle har en jobb \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 utjevne de store ulikhetene i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n Sosiale forskjeller i Norge er et stort politisk, \u00f8konomisk og kulturelt problem. Det er alts\u00e5 store og komplekse problemer, som oppst\u00e5r utenfor skolen. For at endring skal skje, s\u00e5 m\u00e5 man til rote s\u00e5 kreves det at endring blir gjort p\u00e5 flere niv\u00e5er og arenaer.<\/p>\n\n\n\n De elevene som kommer inn i skolen og ikke har forutsetningene som gj\u00f8r at de sklir rett inn, trenger ekstra oppf\u00f8lging og oppl\u00e6ring. Det er viktig at l\u00e6rere igjen er oppmerksom p\u00e5 dette og hjelper dem med \u00e5 f\u00e5 en rettferdig start p\u00e5 skolegangen. De elevene som starter skolen med \u00e5 henge bakp\u00e5 faglig, vil p\u00e5 sikt kanskje utvikle problemer med \u00e5 henge med p\u00e5 det sosiale. Det kan dermed hende at de havner skeivt ut b\u00e5de faglig og sosialt.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 hva kan vi gj\u00f8re?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Arkene til f\u00f8rsteklassegutten er allerede skrevet p\u00e5. Han f\u00e5r ikke starte p\u00e5 skolen med blanke ark, fordi han har med seg en kulturell kapital som ikke passer inn i det norske skolesystemet. Det er elever som dette Bourdieu sikter til n\u00e5r han kritiserer et skolesystemet som reproduserer ulikheter (Wilken, 2008 s.73). Det er ogs\u00e5 disse elevene som if\u00f8lge statistikken ender opp som skoletapere, kun p\u00e5 grunn av den bakgrunnen og utdanningen foreldrene har (Ekren, 2022).<\/p>\n\n\n\n Det er ogs\u00e5 p\u00e5pekt at disse forskjellene, ikke starter i skolen, men i de st\u00f8rre strukturene i samfunnet. S\u00e5, hva kan egentlig skolen og l\u00e6rerne gj\u00f8re?<\/p>\n\n\n\n Som fremtidig l\u00e6rer kan jeg ikke endre de store strukturene i samfunnet, men jeg har trua p\u00e5 at det er en del tiltak som likevel kan gj\u00f8res. Jeg tror f\u00f8rst og fremst at et stort skritt er tatt ved \u00e5 bare anerkjenne at ulikhetene er et reelt problem i skolen og snakke om det, slik det ble gjort under Arendalsuka i 2022. For n\u00e5r man er oppmerksom p\u00e5 et problem, er det lettere \u00e5 gj\u00f8re noe med det.<\/p>\n\n\n\n For det andre s\u00e5 kan man rette et fokus p\u00e5 hvilke holdninger elevene har til hverandre og hvordan l\u00e6ringsmilj\u00f8et i klassen er. Bygger vi opp en felles forst\u00e5else om at vi alle er forskjellige og at vi alle l\u00e6rer p\u00e5 ulike m\u00e5ter, vil man skape et fellesskap hvor alle er gode nok. Dersom man jobber med \u00e5 vekk ifra de faste tradisjonene i skolen, som legger f\u00f8ringer for hva en god og d\u00e5rlig elev er, vil flere elever kunne slippe inn. Ved \u00e5 fokusere p\u00e5 variert og innovativ undervisning i skolen, vil flere elever slippe til og f\u00e5 en sjanse til \u00e5 gj\u00f8re det bra. Da vil man kunne inkludere flere former for kulturell kapital og skolen vil ikke reprodusere ulikhet p\u00e5 samme m\u00e5te som f\u00f8r. P\u00e5 sikt kan det v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape en skole der flere typer elever f\u00e5r muligheten til \u00e5 finne mestring og blomstre p\u00e5 sin m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 en skole der alle blir gitt de samme mulighetene, der det er rom for flere elevtyper med ulike verdier, vil ikke arkene v\u00e6re skrevet p\u00e5, men elevene f\u00e5r selv muligheten til \u00e5 skrive p\u00e5 dem.<\/p>\n\n\n\n Bibliografi <\/strong><\/p>\n\n\n\n Alver, V, 2022. Sosial ulikhet:- Skolen kan ikke l\u00f8se alt <\/em> Utdanningsforbundet<\/p>\n\n\n\n