{"id":115,"date":"2023-11-20T14:13:00","date_gmt":"2023-11-20T13:13:00","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/?p=115"},"modified":"2023-11-20T14:13:02","modified_gmt":"2023-11-20T13:13:02","slug":"oker-digitale-verktoy-symbolsk-vold-i-klasserommet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/2023\/11\/20\/oker-digitale-verktoy-symbolsk-vold-i-klasserommet\/","title":{"rendered":"\u00d8ker digitale verkt\u00f8y symbolsk vold i klasserommet?"},"content":{"rendered":"\n<p>Solveig Kristin H\u00e5vik<\/p>\n\n\n\n<p>I dagens samfunn er digitale verkt\u00f8y en stor del av livene v\u00e5re. Bruken av digitale verkt\u00f8y \u00f8ker mer og mer, og det er inkludert i det aller meste vi gj\u00f8r. Jeg lurer derfor p\u00e5 om bruken av digitale verkt\u00f8y kan \u00f8ke symbolsk vold i klasserommet? Symbolsk vold vil si hvordan dominerende normer og verdier blir internalisert av individer. Dette er en type vold som finnes uansett hvor du er, og kan for eksempel v\u00e6re at dersom du ikke spiller fotball er du ikke en del av gjengen, eller om du blir utestengt fra resten av gjengen fordi du har Android telefon og ikke IPhone. Det er som regel en usynlig type vold, og blir sett p\u00e5 som relativt myk i forhold til andre typer vold (Wilken, 2008, s.69). Bruken av digitale verkt\u00f8y er en ting som kan skape st\u00f8rre forskjeller p\u00e5 elever, og er enda en ting i klasserommet som differensierer og drar frem forskjeller. Digitale verkt\u00f8y vil si blant annet PC, mobiltelefon og Ipad.<\/p>\n\n\n\n<p>I dag har digitale verkt\u00f8y f\u00e5tt en s\u00e5 stor plass i samfunnet at digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter i LK20 (Kunnskapsdepartementet, 2017). B\u00e5de l\u00e6rere og elever har som regel alltid tilgang p\u00e5 noen digitale verkt\u00f8y b\u00e5de i og utenfor skolen. Til tross for dette kommer elever fra ulike bakgrunner, noen har god \u00f8konomi og mange digitale verkt\u00f8y, mens andre har d\u00e5rligere \u00f8konomi og ikke like mange digitale verkt\u00f8y. Det er stor forskjell p\u00e5 hvor mye digitale ferdigheter elever har n\u00e5r de starter p\u00e5 skolen. I tillegg er det store forskjeller p\u00e5 hvilke digitale verkt\u00f8y de har hjemme. Noen har kanskje den nyeste telefonen, mens andre har ikke telefon eller f\u00e5r arvet en eldre versjon av foreldre eller eldre s\u00f8sken. Som regel er det eleven med den nyeste telefonen og egen pc hjemme som er den mest popul\u00e6re i klassen fordi det er ting som gir status. Dette resulterer ogs\u00e5 dermed i at elever som ikke har ikke disse tingene blir ofte sett mer ned p\u00e5, eller ikke inkludert like mye i gjengen. Dette er symbolsk vold fordi de digitale verkt\u00f8yene er med p\u00e5 \u00e5 skape forskjeller p\u00e5 elevene.<\/p>\n\n\n\n<p>Presset om \u00e5 ha telefon og andre ulike digitale verkt\u00f8y hjemme starter allerede i f\u00f8rsteklasse. Hvilken telefon elevene har, om de har tv p\u00e5 rommet, eller hvilke tidsbegrensninger de har eller ikke har, er med p\u00e5 \u00e5 forme dem som personer. Av egne erfaringer fra klasserom har jeg sett at eleven som den nyeste telefonen i f\u00f8rsteklasse blir sett p\u00e5 som popul\u00e6r, mens den eleven som ikke f\u00e5r telefon f\u00f8r i fjerde klasse blir sett p\u00e5 som rar og upopul\u00e6r. Det er en skremmende utvikling \u00e5 se at v\u00e5re gjenstander skal spille en s\u00e5 stor rolle for hvordan vi blir sett p\u00e5. Selv om det ikke er bevisst s\u00e5 tror jeg det foreg\u00e5r en slik form for symbolsk vold p\u00e5 alle skoler i dag. Der hvilke digitale verkt\u00f8y elevene har er med p\u00e5 \u00e5 bestemme deres sosiale status. &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Foreldres sosiale og \u00f8konomiske kapital vil som regel p\u00e5virke oppf\u00f8rselen til elevene. Den sosiale kapitalen vil si hvordan familierelasjoner er, nettverk og ulike forbindelser familien har (Wilken, 2008, s.39). Dersom barna er vant til at foreldrene bruker mye tid p\u00e5 ulike digitale verkt\u00f8y vil de mest sannsynlig bruke mye tid p\u00e5 det selv. Disse barna har ofte ikke tidsbegrensninger p\u00e5 bruk av digitale verkt\u00f8y og sosiale medier. Det er ogs\u00e5 ofte de samme foreldrene som ikke respekterer aldersgrenser p\u00e5 sosiale medier, og lar barna sine f\u00e5 tilgang til disse f\u00f8r de er gamle nok. Ut ifra erfaringer f\u00f8rer dette ofte til at disse barna ikke l\u00e6rer i like stor grad hva som er riktig og galt p\u00e5 sosiale medier. Noen av barna l\u00e6rer kanskje grensene, men respekterer dem ikke fordi de f\u00e5r tilgang til det uansett, og det at de ikke oppf\u00f8rer seg p\u00e5 en god m\u00e5te gir dem f\u00e5 eller ingen konsekvenser hjemme.<\/p>\n\n\n\n<p>Sosiale medier har blitt et sted som gj\u00f8r det enklere \u00e5 mobbe andre, og n\u00e5r barna har frie t\u00f8yler til \u00e5 gj\u00f8re det de vil s\u00e5 utvikles det ofte til en stor utfordring (Redd Barna, u.\u00e5.). If\u00f8lge Redd Barna har 38% av barn opplevd \u00e5 bli utestengt p\u00e5 nett (u.\u00e5.). Dette er direkte mobbing, og dermed ogs\u00e5 en form for symbolsk vold. Elevene som blir utsatt for denne formen for symbolsk vold har ofte en lavere status i klasserommet, og er som regel ikke en del av den kule gjengen. Det er tydelig at noen har en h\u00f8yere status i klasserommet p\u00e5 grunn av tilgangen til blant annet telefon og PC, og at deres foreldres valg p\u00e5virker barnas sosiale status i klasserommet.<\/p>\n\n\n\n<p>For \u00e5 vise hvor ekstremt denne typen oppf\u00f8rsel kan bli trekker jeg fram et eksempel fra en tredjeklasse. Her er barna bare ni \u00e5r gamle, og de er i en alder hvor noen har telefon og andre har ikke det. I denne klassen var den en jentegjeng som bestod av ca. 70% av jentene i klassen. Disse jentene hadde ulike chattegrupper som de lagde alt etter hvem de var venn med og ikke p\u00e5 de ulike tidspunktene. Dette er i en alder hvor det foreg\u00e5r mye mobbing og barna er ofte usikre, og jobber med \u00e5 finne ut av seg selv og sin rolle i klassemilj\u00f8et. Chattegruppene de lagde brukte de til \u00e5 mobbe de som ikke hadde telefon, eller de som hadde telefon, men som hadde b\u00e5de tidsbegrensninger i l\u00f8pet av uken, og som ikke fikk tilgang til sosiale medier f\u00f8r de n\u00e5dde aldersgrensen. Dette er et tydelig eksempel p\u00e5 hvordan digitale verkt\u00f8y \u00f8ker symbolsk vold. Det blir mye enklere for barna \u00e5 utestenge andre, og det gir flere plattformer hvor barn kan bli utestengt fra, mobbet p\u00e5 og baksnakket.&nbsp; Tilgangen p\u00e5 digitale verkt\u00f8y er dermed med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke forskjellen p\u00e5 barna. Tydeligheten av at noen har mer enn andre blir st\u00f8rre.<\/p>\n\n\n\n<p>Selv i klasser hvor det ikke er fokus p\u00e5 den nyeste telefonen, eller \u00e5 ha egen PC hjemme i ung alder, vil det alltid i noen situasjoner komme fram at noen har mer enn andre. I dagens samfunn har de aller fleste egne digitale verkt\u00f8y, og stort sett alle elever har tilgang til PC hjemme. Men det er noen foreldre som har hatt store vanskeligheter med \u00e5 kj\u00f8pe den PC-en til barna, og kanskje m\u00e5 hele familien dele p\u00e5 en PC. De m\u00e5 kanskje gi barna sine en av sine gamle telefoner fordi de ikke har r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe ny til dem. Statistisk sentralbyr\u00e5 viser at det er flere barnefamilier som sliter med \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes (u.\u00e5.), og \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 til innkj\u00f8p av PC eller andre digitale verkt\u00f8y kan skape st\u00f8rre problemer for en familie som allerede sliter. P\u00e5 noen skoler f\u00e5r elevene egen Ipad som de kan bruke b\u00e5de p\u00e5 skolen og hjemme (Gamlem &amp; Farstad, 2015). Dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utgj\u00f8re mindre symbolsk vold i skolen fordi alle elevene f\u00e5r tilgangen til det samme.<\/p>\n\n\n\n<p>Et annet aspekt av hvordan digitale verkt\u00f8y kan fremme symbolsk vold er \u00e5 se p\u00e5 hvordan bruken av digitale verkt\u00f8y gjennom oppveksten p\u00e5virker elevenes skolegang. Etter egen erfaring har jeg sett at det er stor forskjell p\u00e5 barn som har brukt Ipad og Pc gjennom hele oppveksten, og de som har hatt mer begrensninger og ikke har brukt det s\u00e5 mye f\u00f8r de kommer p\u00e5 skolen. Siden digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter bruker dagens skole mye Ipad og PC. De elevene som har vokst opp med \u00e5 bruke digitale verkt\u00f8y helt fra de var sm\u00e5 har ofte gode digitale ferdigheter n\u00e5r de begynner p\u00e5 skolen. De vet hvordan de skal orientere seg inne p\u00e5 ulike programmer, og det er lettere for dem \u00e5 overf\u00f8re denne kunnskapen til andre programmer som brukes i skolen. Elever som ikke er vant til verkt\u00f8yene vil bruke mer tid p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re seg selve bruken av det digitale verkt\u00f8yet f\u00f8r de kan g\u00e5 skikkelig i gang med l\u00e6ringen. Dette kan tolkes som symbolsk vold fordi elevene er d\u00e5rligere stilt enn andre elever allerede fra starten av skolegangen. Elever med gode digitale ferdigheter n\u00e5r de starter p\u00e5 skolen vil ofte l\u00e6re mer helt fra starten av fordi de slipper \u00e5 bruke tid og energi p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re seg bruken. Dette viser at digitale verkt\u00f8y med p\u00e5 \u00e5 skape forskjeller p\u00e5 elevene, og det en form for symbolsk vold fordi noen elever stiller sterkere enn andre, og skolen er med p\u00e5 \u00e5 synliggj\u00f8re denne forskjeller.<\/p>\n\n\n\n<p>Referanseliste<\/p>\n\n\n\n<p>Gamlem, M. &amp; Farstad, J.S. (2015). Fremtiden er her: \u2013 Det er den nye l\u00e6reboken. <em>NRK. <\/em><a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/mr\/her-far-alle-elevene-sin-egen-ipad-1.12572431\">https:\/\/www.nrk.no\/mr\/her-far-alle-elevene-sin-egen-ipad-1.12572431<\/a><em><\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Kunnskapsdepartementet. (2017). <em>Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen<\/em>. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. <a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/\">https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/<\/a><\/p>\n\n\n\n<p>Redd Barna (u.\u00e5.). <em>Mobbing p\u00e5 nett og mobil. <\/em>Hentet 31.08.2023 fra <a href=\"https:\/\/www.reddbarna.no\/vart-arbeid\/barn-i-norge\/mobbing\/mobbing-pa-nett-og-mobil\/\">https:\/\/www.reddbarna.no\/vart-arbeid\/barn-i-norge\/mobbing\/mobbing-pa-nett-og-mobil\/<\/a><\/p>\n\n\n\n<p>Statistisk sentralbyr\u00e5 (u.\u00e5.). <em>Barnefamilier med lav inntekt har flere levek\u00e5rsutfordringer. <\/em>Hentet 31.08.2023 fra <a href=\"https:\/\/www.ssb.no\/sosiale-forhold-og-kriminalitet\/artikler-og-publikasjoner\/barnefamilier-med-lav-inntekt-har-flere-levekarsutfordringer\">https:\/\/www.ssb.no\/sosiale-forhold-og-kriminalitet\/artikler-og-publikasjoner\/barnefamilier-med-lav-inntekt-har-flere-levekarsutfordringer<\/a><\/p>\n\n\n\n<p>Wilken, L. (2008). <em>Pierre Bourdieu. <\/em>Tapir Akademisk Forlag.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Solveig Kristin H\u00e5vik I dagens samfunn er digitale verkt\u00f8y en stor del av livene v\u00e5re. Bruken av digitale verkt\u00f8y \u00f8ker mer og mer, og det er inkludert i det aller meste vi gj\u00f8r. Jeg lurer derfor p\u00e5 om bruken av digitale verkt\u00f8y kan \u00f8ke symbolsk vold i klasserommet? Symbolsk vold vil si hvordan dominerende normer [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[66],"tags":[7,35,28,6,26],"class_list":["post-115","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-digitale-medier","tag-digitale-medier","tag-identitet","tag-laererrollen","tag-skole","tag-tilpasset-opplaering"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/115","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=115"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/115\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":116,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/115\/revisions\/116"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=115"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=115"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=115"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}