Vilde Jensen<\/p>\n\n\n\n
Sosiale medier fungerer for mange som hverdagsunderholdning og tidsfordriv. Men hvilken betydning kan tilgjengeligheten og anonymiteten sosiale medier tilbyr ha for dens brukere? Og hvordan kan man l\u00e6re opp barn og unge til \u00e5 ta stilling til den verden av informasjon som finnes p\u00e5 sosiale medier?<\/p>\n\n\n\n
Norske elever har rett til et trygt milj\u00f8 som fremmer helse, trivsel og l\u00e6ring (Oppl\u00e6ringslova, 1998, \u00a79a-2). Likevel \u00f8ker andelen elever som mobbes digital, if\u00f8lge tall fra elevunders\u00f8kelsen som ble gjennomf\u00f8rt i 2020 (Wendelborg, 2021, s. 6). Dessuten viser det seg at n\u00e6rmere halvparten av de elevene som blir mobbet digitalt, ogs\u00e5 blir mobbet ansikt til ansikt (Jahnsen et al., 2020, s. 188). Det er derfor en viktig oppgave for l\u00e6rere \u00e5 gjenkjenne og forbygge alle former for mobbing, ogs\u00e5 digital mobbing. I det f\u00f8lgende skal jeg se n\u00e6rmere p\u00e5 om arbeid med kritisk tenkning i skolen kan bidra til \u00e5 forebygge digital mobbing.<\/p>\n\n\n\n
Digital mobbing<\/p>\n\n\n\n
Digital mobbing kan defineres som \u00abrepetert negativ atferd fra en eller flere, rettet mot en som ikke s\u00e5 lett kan forsvare seg, n\u00e5r dette skjer via digitale verkt\u00f8y (St\u00f8en, Fandrem & Roland, 2018, i Jahnsen et al., 2019, s. 188). Den negative atferden inneb\u00e6rer ofte \u00e5 dele informasjon om en annen person som er falsk, skadelig eller usann, eller \u00e5 dele bilder for \u00e5 spre rykter, latterliggj\u00f8re eller for \u00e5 f\u00e5 noen utestengt fra sosiale medier (Jahnsen et al., 2019, s. 191). De vanligste \u00e5rsakene til digital mobbing i barneskolealder er sosial eksperimentering, \u00f8nske om hevn eller sjalusi, kjedsomhet, og at det er lavere risiko for \u00e5 bli oppdaget enn ved tradisjonell mobbing. Jahnsen et al. (2019, s. 1899 beskriver fem hovedtrekk ved digital mobbing som skiller seg fra tradisjonell mobbing. Disse er henholdsvis muligheten for \u00e5 mobbe anonymt, muligheten for et st\u00f8rre antall som bidrar eller er tilskuere til mobbingen, muligheten for \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig hele d\u00f8gnet, muligheten for \u00e5 f\u00e5 stor oppmerksomhet i sosiale medier og hvordan det er vanskeligere for utenforst\u00e5ende \u00e5 oppdage mobbingen.<\/p>\n\n\n\n
Det viser seg likevel at l\u00e6rere, spesielt p\u00e5 barnetrinnet, ikke f\u00f8ler at de har kompetanse nok til \u00e5 h\u00e5ndtere digital mobbing (Utdanningsforskning, 2021). \u00c5rsaker til dette kan blant annet v\u00e6re mangelfull oppl\u00e6ring i l\u00e6rerutdanningen, men ogs\u00e5 for lite fokus p\u00e5 denne spesifikke formen for mobbing i skolen generelt. Dette, sett i sammenheng med at digital mobbing i utgangspunktet er vanskelig \u00e5 oppdage, gj\u00f8r det desto viktigere \u00e5 belyse tematikken.<\/p>\n\n\n\n
Kritisk tenkning<\/p>\n\n\n\n
I oppl\u00e6ringslovens form\u00e5lsparagraf finner vi verdigrunnlaget som skolen skal bygge sin praksis p\u00e5. Her er kritisk tenkning fremhevet som en av grunnverdiene (Oppl\u00e6ringslova, 1998, \u00a71-1). I l\u00e6replanverket blir kritisk tenkning blant annet definert som \u00ab\u00e5 bruke fornuften p\u00e5 en unders\u00f8kende og systematisk m\u00e5te i m\u00f8te med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6). Denne forst\u00e5elsen er n\u00e6rt knyttet til kildekritikk og vitenskapelig metode (Ferrer & Wetlesen, 2019, s. 21). I dag foreg\u00e5r store deler av barn og unges hverdag p\u00e5 ulike digitale plattformer (Jahnsen et al., 2019, s. 187). Det kan tenkes at den \u00f8kende bruken p\u00e5 mange m\u00e5ter stiller st\u00f8rre krav enn tidligere til kritisk tenkning fordi man stadig blir m\u00f8tt med ikke-verifisert informasjon, som igjen f\u00f8rer til \u00f8kt behov for \u00e5 foreta kildekritiske vurderinger. <\/p>\n\n\n\n
R\u00f8thing (2020, s. 26) sier at kritisk tenkning er et vidt begrep som kan forst\u00e5s p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Dette kommer frem i l\u00e6replanverket der kritisk tenkning ogs\u00e5 knyttes til etisk bevissthet. Der st\u00e5r det blant annet at \u00aboppl\u00e6ringen skal utvikle elevenes evne til \u00e5 foreta etiske vurderinger og gj\u00f8re dem fortrolige med etiske problemstillinger (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6). Ferrer & Wetlesen (2019, s. 17) sier at denne m\u00e5ten \u00e5 forst\u00e5 kritisk tenkning p\u00e5 kan hjelpe elever til \u00e5 utvikle evne til solidaritet og til \u00e5 handle etisk. En slik forst\u00e5else av begrepet henger tett sammen med dannelse<\/em>, som i nyere pedagogikk blant annet handler om beredskapen til \u00e5 handle, alts\u00e5 ved at vi forst\u00e5r noe og deretter gj\u00f8r endringer som samsvarer med forst\u00e5elsen (Ferrer et al., 2019, s. 17-18). En slik forst\u00e5else av danningsbegrepet betyr at man ikke bare skal tilegne seg kunnskap og verdier, men at man skal l\u00e6re seg metoder og verkt\u00f8y for l\u00e6ring og handling. Det vil si at l\u00e6rere har et ansvar for \u00e5 l\u00e6re opp elevene til \u00e5 tenke kritisk rundt temaer som menneskerettigheter, mangfold og likestilling slik at de kan gj\u00f8re seg opp meninger som grunnlag for fremtidig handling.<\/p>\n\n\n\n Digital danning<\/p>\n\n\n\n Et begrep som b\u00e5de kan knyttes til kritisk tenking, danning og digital mobbing, er digital dannelse<\/em> (Bundsgaard, 2023, s. 17). Digital dannelse omhandler \u00e5 kunne anvende<\/em> teknologi og \u00e5 kunne oppf\u00f8re seg<\/em> ordentlig med teknologi. I lys av mitt sp\u00f8rsm\u00e5l om kritisk tenkning som forebygging for digital mobbing, mener jeg at den nevnte definisjonen av digital danning er dekkende for \u00e5 belyse de to ulike forst\u00e5elsene for kritisk tenkning jeg har trukket frem: det mer tekniske aspektet som handler om \u00e5 foreta seg kildekritiske vurderinger, og det mer etisk og dannende aspektet som handler om v\u00e6rem\u00e5te og samhandling p\u00e5 eksempelvis digitale plattformer. Bundsgaard (2023, s. 19) trekker frem tre sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l i arbeid med digital danning i skolen. Disse handler om hvordan man tilegner seg kunnskap ved \u00e5 finne, vurdere <\/em>og lese tekster, om hvordan vi produserer kunnskap og tekster, og til slutt om hvordan vi kommuniserer<\/em> ved hjelp av teknologi. Her har jeg uthevet begrepene \u00e5 vurdere og \u00e5 kommunisere, fordi de kan knyttes til kildekritikk (vurdering) og etisk samhandling (kommunisering).<\/p>\n\n\n\n Kan kritisk tenkning bidra til forebygging av digital mobbing?<\/p>\n\n\n\n Som tidligere nevnt kjennetegnes digital mobbing blant annet av at falsk og usann informasjon blir delt for \u00e5 spre rykter og for \u00e5 henge ut en person (Jahnsen et al., 2019, s. 191). Det kan tenkes at elever som har god evne til \u00e5 tenke kritisk enklere vil kunne frast\u00e5 fra denne typen mobbing fordi de klarer \u00e5 ta i bruk fornuften til \u00e5 vurdere p\u00e5stander og ytringer, og ta stilling til om dette er sant eller ikke. Dette er i tr\u00e5d med hva Jahnsen et al. (2019, s. 193) sier om forebygging av digital mobbing: s\u00e6rtrekkene ved digital mobbing gj\u00f8r at oppl\u00e6ring i digital kompetanse, personvern og nettikette er sentral. Som l\u00e6rer kan man ta aktive grep i klasserommet for \u00e5 \u00f8ve elever i \u00e5 reflektere rundt en kildes p\u00e5litelighet. Dette kan knyttes til begrepet kritisk lesing og informasjonskompetanse beskrevet av Ulland et al. (2019, s. 139-140). Et eksempel p\u00e5 en elev\u00f8velse som styrker elevers informasjonskompetanse, er arbeid med et utvalg eksempeltekster som har ulik grad av p\u00e5litelighet, og som man deretter skal vurdere og diskutere. Dette er en m\u00e5te \u00e5 eksplisitt jobbe med kildekritikk p\u00e5, som er med p\u00e5 \u00e5 eksemplifisere og konkretisere p\u00e5litelighet og relevans i tekster. Om elevene blir vant til \u00e5 stille seg kritisk til det de leser, spesielt p\u00e5 internett, kan det tenkes at de enklere identifiserer ryktespredning og usanne utsagn p\u00e5 internett, og dermed tar avstand fra det.<\/p>\n\n\n\n Kritisk tenkning inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at elevene skal kunne foreta etiske vurderinger og ruste dem til \u00e5 ta stilling til etiske problemstillinger. Jeg mener derfor at fokus p\u00e5 \u00e5 styrke elevenes etiske bevissthet i skolen vil kunne hjelpe dem med \u00e5 forst\u00e5 konsekvensene av \u00e5 handle uetisk p\u00e5 nett overfor medelever. Det vil ogs\u00e5 kunne hjelpe elever i \u00e5 forst\u00e5 at de spiller en sentral rolle i \u00e5 oppdage og motkjempe digital mobbing n\u00e5r de kommer over det, slik at det enklere kan oppdages og tas tak i, i skolen. En m\u00e5te \u00e5 styrke elevenes etiske bevissthet, kan v\u00e6re ved \u00e5 involvere de i undervisning om nettikette (Jahnsen et al., 2019, s. 199). Dette kan gj\u00f8res ved \u00e5 la elevene bidra med erfaring og kunnskap rundt temaet digital mobbing, slik at de opplever at de har medbestemmelse og et eierforhold til tematikken. Om elevene f\u00e5r dele sine erfaringer og tanker rundt ulike situasjoner som kan oppst\u00e5 p\u00e5 sosiale medier kan de f\u00f8le p\u00e5 anerkjennelse for egen rolle, samt at deres bidrag er viktig for \u00e5 bygge et positivt klassemilj\u00f8. Dessuten kan det tenkes at jo mer personlig involvert elevene blir i denne typen undervisning, jo mer ansvar f\u00f8ler de i senere digitale situasjoner, slik at de blir rustet til \u00e5 ta gode valg (Jahnsen et al., 2019, s. 199).<\/p>\n\n\n\n Referanseliste<\/p>\n\n\n\n Bundsgaard, J. (2023). Digital dannelse<\/em>. Cappelen Damm akademisk.<\/p>\n\n\n\n Ferrer, M., J\u00f8sok, E., Ryen, E. Wetlesen, A. & Aas, P. A. (2019). Hva er kritisk tenkning i samfunnsfag? I M. Ferrer & A. Wetlesen (Red.), Kritisk tenkning i samfunnsfag<\/em> (s. 11-29). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet det \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.<\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa.<\/em> (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n\n\n\n Jahnsen, H., Fandrem, H. & Sjurs\u00f8, I. R. (2019). Digital mobbing: Hva er det, og hva kan l\u00e6rere gj\u00f8re for \u00e5 forebygge og stoppe det? I M. B. Postholm, P. Haug, E. Munthe & R. J. Krumsvik (Red.), L\u00e6rer i skolen 1-7: L\u00e6rerarbeid og l\u00e6ringsmilj\u00f8 (s. 187-210). Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n R\u00f8thing, \u00c5. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: Perspektiver p\u00e5 undervisning.<\/em> Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n Ulland, G., Palm, K. & Andreassen, R. (2021). Den andre leseoppl\u00e6ringa. I C. Bjerke & M. Nyg\u00e5rd (Red.), Norskboka 2: Norsk for grunnskolel\u00e6rerutdanning 1-7 <\/em>(s. 205-229). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n