Katharina Kolb<\/p>\n\n\n\n
Forord<\/p>\n\n\n\n
Kravet i v\u00e5r jobb som l\u00e6rer er at alle elevene skal f\u00e5 l\u00e6ring og mestringsf\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re i skolen. Slik sier oppl\u00e6ringsloven: \u00abSkolen og l\u00e6rebedrifta skal m\u00f8te elevane og l\u00e6rlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning<\/strong> og l\u00e6relyst<\/strong>. Alle former for diskriminering skal motarbeidast\u00bb (Oppl\u00e6ringslovens form\u00e5lsparagraf, \u00a7 1-1). Men hvordan klarer vi dette? At ALLE elever i en klasse skal f\u00f8le mestringsf\u00f8lelse hver eneste dag n\u00e5r de g\u00e5r hjem fra skolen – er det et m\u00e5l som er i det hele tatt er mulig \u00e5 oppn\u00e5? S\u00e5 langt har jeg f\u00e5tt inntrykket av at det \u00e5 mislykkes og kjenne d\u00e5rlig magef\u00f8lelse n\u00e5r man g\u00e5r til skolen noen dager, er bare s\u00e5nn det er. Livet er jo ikke enkelt eller g\u00f8y hele tiden. Dette sier ogs\u00e5 Ungdataunders\u00f8kelsen fra 2021, der det kom fram at \u00f8kt antall elever gruer seg for \u00e5 komme p\u00e5 skolen (Trude Havik). Men hva hvis det fants en m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 til en mestringsf\u00f8lelse hos alle elever hver eneste dag? En m\u00e5te \u00e5 fremme l\u00e6relyst, mestring og trivsel p\u00e5 skolen?<\/p>\n\n\n\n Elevenes trivsel p\u00e5 skolen er p\u00e5virket av mange faktorer. I denne teksten vil jeg fokusere p\u00e5 mestringsf\u00f8lelse som faktor for l\u00e6ring og trivsel p\u00e5 skolen og hvordan elevene kan oppn\u00e5 mestring. Jeg tror at veien til \u00e5 oppn\u00e5 mestring hver eneste dag ligger i \u00abGodfotteorien\u00bb (Andreassen & Tiller, 2021, s. 81-83). Teorien g\u00e5r ut p\u00e5 at l\u00e6reren fokuserer p\u00e5 elevene sine styrker, heller enn \u00e5 \u00abtette hull\u00bb elevene har i sin kunnskapskompetanse. Her ligger fokuset p\u00e5 vansker elevene har og at eleven skal jobbe med det de er d\u00e5rlig p\u00e5. I teksten skal jeg g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 hva godfotteorien inneb\u00e6rer og videre se p\u00e5 begrepet indre motivasjon, som henger tett sammen med teorien. I tillegg skal jeg dr\u00f8fte hvorfor godfotteorien ikke har f\u00e5tt mye oppmerksomhet s\u00e5 langt, men er noe som burde bli lagt mer fokus p\u00e5 i framtidig pedagogikk.<\/p>\n\n\n\n Godfotteorien<\/p>\n\n\n\n Godfotteorien er utviklet av Nils Arne Eggen, en pedagog og fotballtrener, som har utviklet teorien for \u00e5 jobbe med sine fotballspillere (Andreassen & Tiller, 2021, s. 81). Teorien g\u00e5r ut p\u00e5 at \u00abl\u00e6ring er mest effektiv n\u00e5r l\u00e6ringsmilj\u00f8et tar utgangspunkt i dine plussegenskaper som blir til plussferdigheter\u00bb (Eggen & Nyr\u00f8nning, 2006. s. 213, sitert i Andreassen & Tiller, 2021, s. 81). P\u00e5 skolen vil dette inneb\u00e6rer at elevene jobber med fagstoff og ferdigheter de er gode p\u00e5. Dette betyr ikke at vi skal forbig\u00e5 det elevene sliter med, men at man ikke starter der. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi unng\u00e5 at elevene ikke t\u00f8r \u00e5 jobbe med det de er d\u00e5rlig p\u00e5 og kanskje etter hvert ikke vil jobbe i det hele tatt. Arbeidslyst og kreativitet kan p\u00e5 denne m\u00e5ten bli borte hos elevene. Ved \u00e5 starte arbeidsprosessen p\u00e5 noe elevene er god p\u00e5, vil de kunne f\u00e5 \u00abakkumulert psykisk overskuddsenergi gjennom \u00e5 lykkes i noe\u00bb (Eggen & Nyr\u00f8nning, 2006. s.213, sitert i Andreassen & Tiller, 2021, s.82). Overskudsenergien kan da brukes for \u00e5 bygge et \u00f8nske i eleven for \u00e5 s\u00f8ke st\u00f8rre utfordringer. De vil selv utvikle behov for \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 noe som er vanskeligere enn det de allerede mestrer. Med andre ord vil eleven ha en indre motivasjon for \u00e5 jobbe videre. Indre motivasjon er den mest effektive form for motivasjon for l\u00e6ring, siden det er en drivkraft som kommer fra eleven selv (Skaalvik & Skaalvik, 2018, s. 66). <\/p>\n\n\n\n Indre motivasjon<\/p>\n\n\n\n Indre motivasjon er ideen om at menneske har et indre eller grunnleggende motiv for \u00e5 utvikle kompetanse, beherske milj\u00f8et og bruke nye ferdigheter (Skaalvik & Skaalvik, 2018, s. 66). Det som kjennetegner en indre motivert eleven er at den arbeider med oppgaver fordi den synes at oppgaven er interessant og morsom i seg selv (W\u00e6ge & Nostrati, 2018, s. 18). Indre motivasjon vil da inneb\u00e6rer en indre tilfredstillelse og glede ved \u00e5 jobbe med oppgaven. W\u00e6ge og Nostrati (2018, s. 21) identifiserer noen handlinger som elevene kan utf\u00f8re i undervisningen som kjennetegner at de er indre motiverte. Noen av disse handlingene er at elevene foretrekker utfordrende oppgaver, at de viser stolthet, at elevene ikke gir opp med en gang men har utholdenhet n\u00e5r de arbeider med oppgaver. I tillegg er tegn p\u00e5 indre motivasjon at elevene gj\u00f8r mer enn det som kreves, at de opplever glede og smiler og at elevene er motvillige til \u00e5 stoppe \u00e5 arbeide med oppgaver de ikke har l\u00f8st (W\u00e6ge & Nostrati, 2018, s. 21). Disse handlingene viser at det \u00e5 f\u00e5 til en indre motivasjon hos elevene vil f\u00f8re til l\u00e6ring og egenstendig s\u00f8king av mer utfordrende oppgaver. Dette spiller i lag med teorien om godfotteorien. \u00c5 starte med noe eleven er god p\u00e5, vil gi eleven en st\u00f8rre sjanse for \u00e5 f\u00e5 en indre motivasjon og dermed s\u00f8ke flere utfordringer selv.<\/p>\n\n\n\n Hvorfor har l\u00e6rerne hatt s\u00e5 stort fokus p\u00e5 \u00e5 \u00abtette hull\u00bb i elevens kunnskap?<\/p>\n\n\n\n Kartlegging og nasjonale pr\u00f8ver ut\u00f8ver mye stress p\u00e5 l\u00e6rerne (Uthus & Wego, 2022). Stresset baserer p\u00e5 at elevene skal l\u00e6re mye l\u00e6restoff i kort tid. Etter 2000-tallet kom nye reformer som brukte nasjonale pr\u00f8ver som bevis for om resultatene er tilfredsstillende eller ikke i forhold til kompetansem\u00e5lene i l\u00e6replanen (Mausethagen, 2018, s. 35). Denne reformen f\u00f8rte til at mange l\u00e6rerne kjente press om \u00e5 f\u00e5 til gode resultater hos elevene sine. For \u00e5 f\u00e5 dette til lettet l\u00e6rerne i st\u00f8rre grad etter \u00abtette hull\u00bb i elevenes kunnskap. Elevene skulle jobbe med disse for \u00e5 bygge opp bredden i kunnskapen sin.<\/p>\n\n\n\n I tillegg er det v\u00e5re instinkter som leder oss til \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 elevene til \u00e5 jobbe med \u00abhull\u00bb i deres kompetanse. Typisk eksempel er n\u00e5r vi som l\u00e6rer skal gi tilbakemelding til en oppgave eleven jobber med. \u00abTilbakemelding er en informasjon som blir gitt eller s\u00f8kt etter av en l\u00e6rer, elev eller medelev ang\u00e5ende kvalitetsaspekt av egen prestasjon og forst\u00e5else. Form\u00e5let er at informasjonen skal kunne gi en retning for videre arbeid og l\u00e6ring\u00bb (Gamlem, 2022). Dette sitatet forklarer hva tilbakemelding skal f\u00e5 til, nemlig gi elevene en retning for \u00e5 kunne fortsette med videre arbeid. N\u00e5 er det l\u00e6rerens oppgave \u00e5 vurdere for hvilken type retning elevene skal ta. Jeg tror at l\u00e6rerne bestemmer seg for \u00e5 fokusere p\u00e5 det elevene ikke kan fordi dette er m\u00e5ten vi selv jobber med v\u00e5r egen kompetanse og kunnskaper. Det vi glemmer i v\u00e5r jobb som l\u00e6rer er at vi er en ytre p\u00e5virkning p\u00e5 elevene og ikke en indre drivkraft. Hvis vi selv jobber med noe vi ikke er god p\u00e5, s\u00e5 gj\u00f8r vi det fordi vi har en indre motivasjon for \u00e5 forbedre oss. Det kan derfor v\u00e6re vanskelig \u00e5 snu synspunktet n\u00e5r vi er i l\u00e6rerrollen og huske p\u00e5 at elevene kanskje ikke har den samme viljen for \u00e5 forbedre seg med et tema. Denne viljen m\u00e5 f\u00f8rst skapes. S\u00e5 v\u00e5r rolle er \u00e5 hjelpe elevene \u00e5 komme til dette stadiet gjennom \u00e5 tilpasse oppgaver og tilbakemelding. Det at elevene s\u00f8ker etter st\u00f8rre utfordringer vil komme av seg selv, med en indre motivert elev (Skaalvik & Skaalvik, 2018, s. 66).<\/p>\n\n\n\n Konklusjon<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 grunn av kartlegging og nasjonale pr\u00f8ver har l\u00e6rerne press om \u00e5 f\u00e5 elevene sine p\u00e5 et visst niv\u00e5 av kunnskap i en viss tid. N\u00e5r vi kartlegger elevene, ser vi p\u00e5 hull i kunnskapen og har instinkt av \u00e5 styre elevene i den retningen de m\u00e5 ta for \u00e5 forbedre seg. P\u00e5 denne m\u00e5ten tror vi at vi kan \u00abtette hull\u00bb i kunnskapen, som leder til st\u00f8rre l\u00e6ring og bedre kunnskap. Ny forskning viser at det \u00e5 la elevene f\u00e5 jobbe med det de er gode p\u00e5 vil st\u00f8tte kunnskap og l\u00e6relyst og vil kunne gi dem mulighet til \u00e5 kjenne mestring hver eneste dag de er p\u00e5 skolen.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/p>\n\n\n\n Andreassen, S.-E. & Tiller, T. (2021). Rom for magisk l\u00e6ring?: En analyse av l\u00e6replanen LK20.<\/em> Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n Gamlem, S. M. (2022). Vurdering for l\u00e6relyst og mestring. <\/em>Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n Havik, T. Barn eller unge som ikke makter eller vil g\u00e5 p\u00e5 skolen<\/em>. https:\/\/psykiskhelse.no\/psykiskoppvekst\/utviklingsarenaer-og-overganger\/barn-eller-unge-som-ikke-makter-eller-vil-ga-pa-skolen\/#:~:text=Den%20generelle%20trivselen%20i%20norsk,f\u00e6rre%20elever%20trivs%20p\u00e5%20skolen<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Mausethagen, S. (2018). L\u00e6reren i endring?: Om nye forventninger til l\u00e6rerprofesjonen og l\u00e6rerarbeidet. <\/em>Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringsloven. (2023). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n\n\n\n Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2018.) Motivasjon for l\u00e6ring: Teori og praksis.<\/em> Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n Uthus, M. & Wego, H. (2022). N\u00e5r nasjonale pr\u00f8ver i skolen gj\u00f8r vondt, og vinninga g\u00e5r opp i spinninga: Debatt: Med jevne mellomrom sl\u00e5r mediene nedsl\u00e5ende resultater p\u00e5 nasjonale pr\u00f8ver stort opp. Like ofte f\u00f8lger en debatt der ulike stemmer har ulike svar p\u00e5 hvorfor det er slik. <\/em>Utdanningsnytt. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/helene-wego-marit-uthus-nasjonale-prover\/nar-nasjonale-prover-i-skolen-gjor-vondt-og-vinninga-gar-opp-i-spinninga\/319221<\/a><\/p>\n\n\n\n W\u00e6ge, K. & Nostrati, M. (2018). Motivasjon i matematikk.<\/em> Universitetsforlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Katharina Kolb Forord Kravet i v\u00e5r jobb som l\u00e6rer er at alle elevene skal f\u00e5 l\u00e6ring og mestringsf\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re i skolen. Slik sier oppl\u00e6ringsloven: \u00abSkolen og l\u00e6rebedrifta skal m\u00f8te elevane og l\u00e6rlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og l\u00e6relyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast\u00bb (Oppl\u00e6ringslovens […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[65],"tags":[36,28,40,18,6,26],"class_list":["post-119","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-anerkjennelse","tag-danning","tag-laererrollen","tag-laeringsmiljo","tag-selvbilde","tag-skole","tag-tilpasset-opplaering"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/119","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=119"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/119\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":120,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/119\/revisions\/120"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=119"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=119"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=119"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}