av Nina Cruickshank Kristoffersen<\/p>\n\n\n\n
Sosiale medier er kommet for \u00e5 bli. Sett i lys av dette er det viktig at vi som fremtidige l\u00e6rere l\u00e6rer oss hvordan vi skal forholde oss til dette p\u00e5 godt og vondt. Alle barn og unge utsettes p\u00e5 et eller annet tidspunkt for bruk av sosiale medier. Noen barn har bedre forutsetninger for \u00e5 mestre sosiale medier enn andre. Sett i lys av dette er det viktig at skolen allerede i tidlig skolealder begynner \u00e5 bevisstgj\u00f8re elevene p\u00e5 fordeler og ulemper. Barn og unge m\u00e5 f\u00e5 kunnskaper knyttet til mangfold, inkludering og netthets slik at de blir i stand til \u00e5 ta hensiktsmessige valg i egen mediehverdag. I dette innlegget vil fokuset rettes mot utenforskap knyttet til bruk av sosiale medier, samt hvordan skolen kan bidra n\u00e5r det kommer til \u00e5 minske forekomsten av utenforskap. <\/p>\n\n\n\n
Utenforskap knyttet til bruk av sosiale medier<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sosiale medier har f\u00e5tt en stor plass i dagens samfunn. I Norge anvender hele 90 % av barn og unge mellom 9 og 18 \u00e5r sosiale medier (Medietilsynet, 2022). Sosiale medier kommer med en rekke fordeler, blant annet knyttet til sosiale relasjoner, underholdning, kunnskap og informasjon. Sosiale medier kan ogs\u00e5 spille en viktig rolle knyttet til l\u00e6ring og danning, samt bidra til samfunnsdeltakelse hos barn og unge. I tillegg til dette er mediene en viktig arena for \u00e5 skaffe seg venner (Regjeringen, u.\u00e5). Aalen & Iversen (2021) st\u00f8tter dette gjennom \u00e5 fremme at sosiale medier bidrar til \u00e5 styrke relasjoner, b\u00e5de privat og offentlig. Eksempelvis samtaler via Snapchat, eller kommentarer under en post p\u00e5 Instagram. P\u00e5 den ene siden kan dette bidra til \u00e5 styrke relasjonene mellom personene som er involvert.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 den andre siden har sosiale medier negative sider. Mange barn og unge opplever utenforskap knyttet til denne bruken. 26 % av barn og unge i alderen 9 til 18 \u00e5r har opplevd mobbing via sosiale medier (Regjeringen, u.\u00e5). Gjennom \u00e5 se hva andre har gjort uten deg, oppleve \u00e5 ikke f\u00e5 delta i grupper eller at andre snakker om temaer de har kommunisert gjennom sosiale medier kan f\u00f8lelsen av utenforskap forsterkes hos den enkelte. Sosiale medier tenderer ogs\u00e5 til \u00e5 bidra til press knyttet til \u00e5 oppn\u00e5 et visst ideal. Utenforskap synliggj\u00f8res p\u00e5 en annen m\u00e5te enn i det vi for eksempel kan se i skolen. Utenforskap via sosiale medier videref\u00f8res inn i skolen hvor det er utfordrende for l\u00e6rere og pedagoger \u00e5 avdekke \u00e5rsaken til problemet. <\/p>\n\n\n\n Hvem er mest utsatt for utenforskap?<\/strong><\/p>\n\n\n\n I skolen finner vi et mangfold av mennesker med ulike bakgrunner, forutsetninger og erfaringer (Munthe, 2011, s. 13). Det kan argumenteres for at mangfoldet resulterer i ulike forutsetninger, ogs\u00e5 n\u00e5r det kommer til bruk av sosiale medier. Noen barn er mer rustet til \u00e5 mestre sosiale medier enn andre. Minoriteter, mennesker med funksjonsnedsettelse eller mennesker med lav kapital er eksempler p\u00e5 grupper som er s\u00e6rlig utsatt for utenforskap knyttet til sosiale medier. Grunnen til dette er at gruppene er mer utsatt for \u00e5 ikke mestre bruken, og dermed faller utenfor som et resultat av dette. Mennesker som mestrer bruken av sosiale medier kan ogs\u00e5 utsettes for utenforskap. Eksempelvis gjennom \u00e5 ikke f\u00e5 delta i sosiale fellesskap p\u00e5 nett (Regjeringen, u.\u00e5). Sett i lys av teorien til Bourdieu utgj\u00f8r felter ulike arenaer for sosiale kamper (Wilken, 2008, s. 39). Et eksempel p\u00e5 et slikt felt vil i denne sammenhengen v\u00e6re sosiale medier. Hvorvidt et menneske har h\u00f8y eller lav status i det gitte feltet avgj\u00f8res ved hjelp av kapital. Bourdieu omtaler tre former for kapital: \u00d8konomisk, kulturell og sosial (Wilken, 2008, s. 39). De ulike formene for kapital representerer ulike former for makt i samfunnet, og individene bruker sin kapital for \u00e5 passe inn i et gitt felt. \u00d8konomisk kapital omhandler \u00f8konomiske ressurser. Aanesen (2021) omtaler \u00f8konomisk kapital som den viktigste formen n\u00e5r det kommer til \u00e5 styrke plassering i samfunnet. Kulturell kapital omhandler ferdigheter og egenskaper som verdsettes i en gitt kultur. Kulturell kapital tar for seg alt fra klesstil og innredning til snakkem\u00e5te, kroppsspr\u00e5k og v\u00e6rem\u00e5te (Aanesen, 2021). Dette er faktorer som gir muligheter for \u00e5 komme seg opp og fram i samfunnet. Sosial kapital omfatter sosiale nettverk og kontakter. Gjennom \u00e5 ha prestisjefylte sosiale nettverk vil muligheter knyttet til for eksempel utdanning og jobbmuligheter \u00f8ke, og dermed vil man oppn\u00e5 bedre plassering i samfunnet (Aanesen, 2021). Det kan argumenteres for at barn som mangler tilgang til eller ikke mestrer kapitalene p\u00e5 en m\u00e5te som er verdsatt i sosiale medier, er mer utsatt for utenforskap. Det er likevel viktig \u00e5 understreke at alle kan bli utsatt for utenforskap uavhengig av kapital og plassering i samfunnet. <\/p>\n\n\n\n Hvordan kan skolen bidra?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringsloven \u00a7 9A-2 sier at \u201calle elever har rett til et trygt og godt skolemilj\u00f8 som fremmer helse, trivsel og l\u00e6ring\u201d (Lovdata, u.\u00e5). Barn og unge tilbringer store deler av sin hverdag p\u00e5 skolen. P\u00e5 grunnlag av dette er skolen en viktig arena i arbeidet med \u00e5 bekjempe medieskapt utenforskap. Gjennom \u00e5 sikre informasjon knyttet til nettvett og bruk av sosiale medier kan skolen bidra til \u00e5 sikre et trygt og godt skolemilj\u00f8. <\/p>\n\n\n\n I overordnet del av l\u00e6replanen omtales grunnleggende ferdigheter som et av prinsippene for l\u00e6ring, utvikling og danning. Digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene, og spiller derfor en sentral rolle i oppl\u00e6ringen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Grunnleggende ferdigheter er blant annet viktig for \u00e5 sikre forst\u00e5else. I tillegg til dette bidrar grunnleggende ferdigheter til \u00e5 utvikle elevens identitet og relasjoner, samt evne til \u00e5 delta i samfunnslivet (Kunnskapsdepartementet, 2017). I arbeidet med digitale ferdigheter vil det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 mestre kritisk bruk av medier, samt \u00e5 bevisstgj\u00f8re elevene p\u00e5 konsekvenser knyttet til bruken. I tillegg til dette burde elevene f\u00e5 innsikt knyttet til at sosiale medier kan fremme et forvrengt virkelighetsbilde, og at alt man ser ikke n\u00f8dvendigvis stemmer overens med virkeligheten. I skolen er det viktig at utenforskap blir omtalt i sammenheng med bruk av sosiale medier. L\u00e6reren m\u00e5 sikre at elevene f\u00e5r kunnskap om hvorfor utenforskap i sosiale medier skal unng\u00e5s p\u00e5 lik linje med annen mobbing. <\/p>\n\n\n\n I overordnet del framkommer ogs\u00e5 identitet og kulturelt mangfold som en del av oppl\u00e6ringens verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2017). L\u00e6replanen vektlegger at skolen skal v\u00e6re et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Det kan argumenteres for at kultursensitivitet og respekt er sentralt i arbeidet med \u00e5 oppn\u00e5 dette fellesskapet. Gjennom \u00e5 gi elevene kunnskaper knyttet til verdien av \u00e5 respektere og verdsette mennesker uavhengig av bakgrunn og identitet kan vi sikre gode holdninger og verdier hos elevene. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi minske forekomsten av utenforskap i sosiale medier. Det kan tenkes at \u00e5 erkjenne og utfordre ulikhetene i klasserommet kan v\u00e6re en sentral del i arbeidet for inkludering. Sett i lys av teorien til Bourdieu vil det v\u00e6re sentralt \u00e5 anerkjenne samt erkjenne at det finnes ulike former for kapital, og at disse kan p\u00e5virke tilgangen til, og deltakelsen p\u00e5 sosiale medier. For \u00e5 sikre et inkluderende og rettferdig digitalt milj\u00f8 vil det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 motvirke disse ulikhetene i skolen, og jobbe for like muligheter for alle. <\/p>\n\n\n\n Samarbeid mellom skole og hjem fremmer elevens faglige og sosiale l\u00e6ring og utvikling (Utdanningsdirektoratet, 2020). Gjennom dialog mellom foresatte og skolen vil man kunne sikre at foreldrene og skolen holder seg gjensidig oppdatert knyttet til elevens mediebruk b\u00e5de hjemme og i skolen. Foresatte og skole vil dermed kunne dele mestring og utfordring som igjen kan sikre elevens l\u00e6ring og utvikling n\u00e5r det kommer til bruk av sosiale medier. <\/p>\n\n\n\n Avslutning<\/strong><\/p>\n\n\n\n Avslutningsvis vil det v\u00e6re n\u00e6rliggende \u00e5 trekke frem viktigheten av \u00e5 anerkjenne sosiale medier sin plass i barn og unges hverdag. Ulike mennesker har ulike forutsetninger knyttet til \u00e5 mestre bruk av sosiale medier. De aller fleste barn og unge vil anvende en eller annen form for sosiale medier i l\u00f8pet av grunnskolen. Gjennom \u00e5 v\u00e6re en kritisk og realistisk l\u00e6rer vil man i st\u00f8rre grad kunne minske forekomsten av medieskapt utenforskap. L\u00e6reren kan blant annet sikre god informasjon, bevisstgj\u00f8ring, aksept og inkludering i skolen. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi sikre gode verdier og holdninger hos barn i skolealder, som de videre kan ta med seg inn i egen mediehverdag. <\/p>\n\n\n\n Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n Aalen, I & Iversen, M.H. (2021). Sosiale medier.<\/em> Fagbokforlaget<\/p>\n\n\n\n Aanesen, K. H. (2021). Bourdieu om kapitalformer og habitus<\/em>. Bourdieu om kapitalformer og habitus – Sosiologi og sosialantropologi – NDLA<\/a> <\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del- verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen.<\/em> Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Lovdata. (u.\u00e5). Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen. <\/em>https:\/\/lovdata.no\/nav\/lov\/1998-07-17-61\/kap9a<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2022). Barn og medier. <\/em>https:\/\/www.medietilsynet.no\/fakta\/rapporter\/barn-og-medier\/<\/a> <\/p>\n\n\n\n Munthe, E. (2011). Mangfold i skolen.<\/em> I.B. Postholm, Munthe, Haug & Krumsvik (Red.), Elevmangfold i skolen: 1-7 (s. 13-28). H\u00f8yskoleforlaget. <\/p>\n\n\n\n Regjeringen. (u.\u00e5). Rett p\u00e5 nett.<\/em> https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/rett-pa-nett\/id2870086\/?ch=5<\/a><\/p>\n\n\n\n