Av Connie Li<\/p>\n\n\n\n
Verden har blitt mindre p\u00e5 grunn av globalisering, og migrasjon utgj\u00f8r det menneskelige aspektet av globaliseringsprosessen. P\u00e5 lokalt niv\u00e5 har for eksempel Troms\u00f8 kommune innbyggere fra 138 nasjoner per mars 2023 (Statistisk sentralbyr\u00e5, 2023). I skolekonteksten kommer elever og l\u00e6rere i kontakt med andre kulturer og m\u00f8ter elever med ulike kulturbakgrunner. N\u00e5r det gjelder bruk av nasjonalflagg i l\u00e6ringsmilj\u00f8et, er det kanskje ikke uvanlig \u00e5 finne andre lands nasjonalflagg i norske barneskoler. Disse flaggene kan henges opp ved siden av klasseromsd\u00f8ra, og indikerer at elevene i klassen eller deres foreldre kommer fra disse landene. Ellers kan utskrevne flagg samt \u00e9n frase p\u00e5 det tilsvarende nasjonalspr\u00e5ket henges p\u00e5 veggen der ikke er langt unna hovedinngangen, noe som utgj\u00f8r en utstilling av ulike kulturer som elevene p\u00e5 skolen har tilknytninger til. Jeg tolket dette som at skolen anerkjenner ulikhet og verdsetter elevenes flerkulturelle bakgrunner ved \u00e5 bruke flagg. Som en nysgjerrig l\u00e6rerstudent lurer jeg ogs\u00e5 p\u00e5 om det er uproblematisk \u00e5 bruke nasjonalflagg i l\u00e6ringsmilj\u00f8et med tanke p\u00e5 mangfoldsarbeid.<\/p>\n\n\n\n
Et perspektivskifte i forhold til bruk av nasjonalflagg<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det kan l\u00f8nne seg med \u00e5 utvide perspektivet i forhold til barnas egne opplevelser og f\u00f8lelser om bruk av nasjonalflagg. P\u00e5 Utdanningsnytt.no presenterte Oen et al. (2022) \u00e9n case fra perspektivet til ei lita jente. I jentas barnehage fikk barna nasjonalflagg fra l\u00e6reren for \u00e5 markere FN-dagen. Jenta fikk et polsk flagg og et tysk flagg, fordi foreldrene hennes kommer fra Polen og Tyskland, men jenta uttrykket at hun f\u00f8lte en sterk tilh\u00f8righet med Norge, og sa \u00abJeg er jo fra Norge. Det er mamma og pappa som er fra Polen og Tyskland!\u00bb (Oen et al., 2022). Casen viser at barnet har egne tanker om bruken av nasjonalflagg, og f\u00f8ler seg sterkt knyttet til det landet hun vokser opp i eller f\u00f8ler seg mest hjemme i. Kanskje jenta ikke er alene om \u00e5 f\u00f8le det slik.<\/p>\n\n\n\n Det fins en \u00f8kende flerkulturell gruppe i befolkningen her til lands, s\u00e6rlig blant barn og unge. I 2019 publiserte Statistisk sentralbyr\u00e5 en rapport om denne gruppen, som heter \u00abNorskf\u00f8dte med innvandrerforeldre \u2013 hvordan g\u00e5r det med dem?\u00bb. Begrepet \u00abnorskf\u00f8dte med innvandrerforeldre\u00bb refererer til personer som er f\u00f8dt i Norge, har to foreldre som er innvandrere, og fire besteforeldre f\u00f8dt i utlandet (Statistisk sentralbyr\u00e5, 2019, s. 10). I motsetning til deres foreldre, har de norskf\u00f8dte barna hatt hele sin oppvekst, samt mesteparten av sin sosialiseringsprosess i Norge (Statistisk sentralbyr\u00e5, 2019, s. 12). If\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5 (2019, s. 12) utgjorde denne gruppen 180 000 personer i hele Norge ved inngangen av 2019. Tre firedeler av dem var under 18 \u00e5r (Statistisk sentralbyr\u00e5, 2019, s. 55). I skolesammenhengen brukes ofte betegnelsen minoritetsspr\u00e5klige elever for \u00e5 beskrive barn og unge som har et annet morsm\u00e5l enn norsk eller samisk (St.meld. nr. 23 (2007-2008), s. 13). Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at mange med denne bakgrunnen kan foretrekke andre betegnelser, som for eksempel \u00abf\u00f8rste generasjons nordmenn\u00bb eller \u00abnorsk\u00bb (Eide 2011, referert i Eide, 2014, s. 158).<\/p>\n\n\n\n Bruk av andre lands nasjonalflagg er ikke helt uproblematisk<\/strong><\/p>\n\n\n\n For noen barn kan det v\u00e6re en hyggelig og positiv opplevelse \u00e5 fargelegge utenlandske nasjonalflagg i forbindelse med FN-dagen eller skoledagen, men ikke alle elever f\u00f8ler det samme. Oen et al. (2022) peker p\u00e5 at ikke alle har et positivt forhold til nasjonalflagget, f.eks. de familiene som flyktet fra sitt hjemland p\u00e5 grunn av konflikter. I tillegg har nasjonalflagg en politisk symbolsk betydning som g\u00e5r utover \u00e5 presentere en nasjon, og man m\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt varsom med \u00e5 gj\u00f8re enkelte barn til representanter for en bestemt kultur eller et land (Oen et al., 2022). Barn er bare barn. Derfor er det gode grunner til \u00e5 hevde at det ikke er helt uproblematisk \u00e5 tildele minoritetsspr\u00e5klige elever nasjonalflagg til foreldrenes f\u00f8deland n\u00e5r man vil synliggj\u00f8re mangfold i klassen.<\/p>\n\n\n\n Det er verdt \u00e5 ta en n\u00e6rmere titt p\u00e5 bruk av nasjonalflagg med hensyn til elevers egen identitetsutvikling. R\u00f8thing (2020, s. 20) argumenterer for at det kan f\u00f8re til andregj\u00f8ring og reproduseringen av \u00abde andre\u00bb n\u00e5r elever med minoritetstilknytning brukes som ressurser i undervisningen, der elevene kan f\u00e5 en byrdefull opplevelse om \u00e5 representere en hel gruppe, kultur eller religion. Misbruk av nasjonalflagg kan mulig f\u00f8re til at barna blir p\u00e5tvunget til \u00e5 representere forelderens nasjonale opprinnelse. I tillegg finnes det mange barn som ikke har mange erfaringer med foreldrenes f\u00f8deland. Av den grunn har disse barn heller ikke noe forhold til nasjonalflaggene. N\u00e5r man jobber med \u00e5 synliggj\u00f8re mangfold, kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 reflektere over om eleven blir gjort til representant til \u00e9n bestemt kultur, og om eleven f\u00e5r mulighet til \u00e5 utforske sin egen identitet. Det er viktig \u00e5 lytte til elevenes egne meninger n\u00e5r man planlegger aktiviteter i forbindelse med mangfoldsarbeidet.<\/p>\n\n\n\n Mangfoldsarbeidet er b\u00e5de krevende og utfordrende<\/strong><\/p>\n\n\n\n Begrepet mangfold har blitt mer fremtredende i utdanningspolitiske styringsdokumenter siden 2014, og det har erstattet tidligere begreper \u00abmultikulturell\u00bb og \u00abdet flerkulturelle\u00bb (R\u00f8thing, 2020, s. 18). Dette understreker at skoler skal s\u00f8rge for et mer inkluderende l\u00e6ringsmilj\u00f8 for alle. N\u00e5r det gjelder bruk av nasjonalflagg i mangfoldsarbeidet, kan det lett oppst\u00e5 dilemmaer. Kunne bruken av kun andre lands flagg f\u00f8re til fremmedgj\u00f8ringen av norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre? Kunne det skapes en avstand med bruk av norsk nasjonalflagg og andre lands flagg? Blir det en tendens til \u00e5 forme \u00aboss\u00bb og \u00abdem\u00bb? N\u00e5r man tar hensyn til disse dilemmaene forbundet med identitet, er det form\u00e5lstjenlig \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 at flagg som et symbol kan p\u00e5virke elevenes egne opplevelser av tilh\u00f8righet og identitet. \u00c5 anerkjenne barns kulturbakgrunn og samtidig tilrettelegge for identitetsskaping og tilh\u00f8righet til fellesskapet kan v\u00e6re b\u00e5de krevende og utfordrende.<\/p>\n\n\n\n I l\u00e6replanverket LK20 legger det tydelig frem at skolen har en viktig rolle med \u00e5 fremme elevenes identitetsutvikling og deres tilh\u00f8righet til samfunnet. I overordnet del av l\u00e6replanverket LK20 st\u00e5r det at skolen skal \u00abst\u00f8tte utviklingen av den enkeltes identitet, gj\u00f8re elevene trygge p\u00e5 eget st\u00e5sted, samtidig som den skal formidle felles verdier som trengs for \u00e5 m\u00f8te og delta i mangfoldet, og \u00e5pne d\u00f8rer mot verden og framtiden\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7). Det er avgj\u00f8rende at elevene ikke blir plassert i en forh\u00e5ndsdefinert kategori, alts\u00e5 f\u00f8ler de seg trygge og f\u00e5r utforske sin identitet.<\/p>\n\n\n\n Aktive dialoger med elever og foresatte<\/strong><\/p>\n\n\n\n I casen som nevnt tidligere lurte jeg p\u00e5 hva l\u00e6reren skulle gj\u00f8re hvis den lille jenta bare \u00f8nsket seg ett norsk flagg? Skal man prioritere barnets kulturarv og synliggj\u00f8re mangfold i fellesskapet? Eller skal man fokusere p\u00e5 at elevene blir h\u00f8rt og legge til rette for elevmedvirkning? I min mening krever det at l\u00e6reren bruker sitt beste skj\u00f8nn til \u00e5 vurdere enkelte situasjoner i skolelivet. Ang\u00e5ende bruk av nasjonalflagg til elevens foreldres opprinnelsesland, foresl\u00e5r Oen et al. (2022) at l\u00e6reren kan vektlegge p\u00e5 barnets spr\u00e5kkompetanse for \u00e5 erstatte bruk av nasjonalflagg, slik at det blir mulighet til \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00abnoe barnet kan\u00bb, i stedet for \u00abnoe barnet er\u00bb. \u00abNoe barnet er\u00bb kan lett falle inn i enten \u00abnorsk\u00bb eller \u00abutenlandsk\u00bb kategori, men spr\u00e5k henger tett sammen med b\u00e5de identitet og kompetanse. Med fokus p\u00e5 spr\u00e5kkompetanse kan det bidra til at minoritetsspr\u00e5klige elever oppfatter spr\u00e5kene de kan som en ressurs i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n Etter mitt skj\u00f8nn kan arbeidsmetoder innen mangfoldsarbeid tilpasses enkelte elevenes behov. R\u00f8thing (2020, s. 67) understreker at tiln\u00e6rmingen som er behagelig for noen elever, kan v\u00e6re ubehagelige for andre. Elevene er ulike, og bruk av nasjonalflagg til elevenes foreldres opprinnelsesland kan alts\u00e5 p\u00e5virke elevene ulikt. Det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 differensiere mangfoldsarbeidsmetoder basert p\u00e5 elevenes subjektive opplevelser. Av den grunn krever det aktive dialoger med b\u00e5de elevene og deres familier for \u00e5 forst\u00e5 elevenes egne opplevelser og behov. Gjennom dialog kan man for eksempel finne ut hvilket spr\u00e5k eleven snakker hjemme, og hvor eleven har sin tilh\u00f8righet og tilknytning. Slike dialoger m\u00e5 ikke gjennomf\u00f8res p\u00e5 et profesjonelt spr\u00e5k, men p\u00e5 et forst\u00e5elig spr\u00e5k for b\u00e5de eleven og foresatte. P\u00e5 den ene siden er det viktig \u00e5 anerkjenne de ulike flerkulturelle opplevelsene som minoritetsspr\u00e5klige elever har. P\u00e5 den andre siden er det meningsfullt at elevene f\u00e5r utforske og utvikle sin identitet uten \u00e5 bli plassert i en forh\u00e5ndsbestemt kategori.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/strong>:<\/p>\n\n\n\n Eide, E. (2014). \u00abDet store vi\u00bb – medier, inkludering og ekskludering. I K. Westrheim & A. Tolo (Red.), Kompetanse for mangfold: om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge<\/em> (s. 150-167). Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Oen, M., Sadownik, A. R., Pesch, A. M., \u00d8degaard, E. E. & Sellev\u00e5g, E. (2022). Flagg som misforst\u00e5tt mangfoldarbeid<\/em>. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/flagg-inkludering-mangfold\/flagg-som-misforstatt-mangfoldarbeid\/315807<\/a><\/p>\n\n\n\n R\u00f8thing, \u00c5. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: perspektiver p\u00e5 undervisning<\/em>. Cappelen Damm akademisk.<\/p>\n\n\n\n St.meld. nr. 23 (2007-2008). Spr\u00e5k bygger broer\u2014 Spr\u00e5kstimulering og spr\u00e5koppl\u00e6ring for barn, unge og voksne<\/em>. Kunnskapsdepartementet. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/stmeld-nr-23-2007-2008-\/id512449\/?ch=3<\/a><\/p>\n\n\n\n Statistisk sentralbyr\u00e5. (2019). Norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre \u2013 hvordan g\u00e5r det med dem? <\/em>Demografi, utdanning, arbeid og inntekt<\/em>. https:\/\/www.ssb.no\/befolkning\/artikler-og-publikasjoner\/_attachment\/391638?_ts=16bb80598d8<\/a><\/p>\n\n\n\n