{"id":127,"date":"2023-11-20T14:28:50","date_gmt":"2023-11-20T13:28:50","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/?p=127"},"modified":"2023-11-20T14:28:50","modified_gmt":"2023-11-20T13:28:50","slug":"far-vi-faktisk-til-dette-fantastiske-fellesskoleidealet-i-det-norske-skolesystemet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/2023\/11\/20\/far-vi-faktisk-til-dette-fantastiske-fellesskoleidealet-i-det-norske-skolesystemet\/","title":{"rendered":"F\u00e5r vi faktisk til dette fantastiske fellesskoleidealet i det norske skolesystemet?"},"content":{"rendered":"\n

Skrevet av Eline Samn\u00f8y<\/em><\/p>\n\n\n\n

Skolen har som m\u00e5l \u00e5 b\u00e5de danne og utdanne alle elever til gode samfunnsborgere. Dette kommer frem i oppl\u00e6ringsloven paragraf \u00a71-1, og er nedfelt som samfunnsmandatet til den norske grunnskolen (2012). I lang tid er samfunnsmandatet blitt praktisert gjennom fellesskoleidealet.  Fellesskoleidealet skal sikre likeverd og likhet i samfunnet, samtidig som det skal bidra til \u00e5 jevne ut sosiale forskjeller blant elevene (Imsen, 2016, s.212). Idealet skal bidra til at alle elever f\u00e5r tilgang til kompetansekunnskap. Oppl\u00e6ringen skal ogs\u00e5 bidra til \u00e5 jevne ut forskjeller blant elevene som har ulikt startgrunnlag. Et fantastisk konsept som har skapt elever om til gode samfunnsborgere slik som grunnskolen har som form\u00e5l. Allikevel begynner jeg \u00e5 tvile p\u00e5 om dette idealet fortsatt er s\u00e5 ideelt for absolutt alle elevene. Elever har ulike forutsetninger n\u00e5r de kommer til skolen. De har ulike strategier, og ogs\u00e5 ulike arbeidsmetoder de mestere p\u00e5 forskjellige niv\u00e5. Klarer vi faktisk \u00e5 m\u00f8te samfunnsmandatet i dette fantastiske fellesskoleidealet?<\/p>\n\n\n\n

Tilpasset oppl\u00e6ring<\/strong><\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 m\u00f8te de ulike startgrunnlagene gis det tilpasset oppl\u00e6ring til alle elever. Tilpasset oppl\u00e6ring er et krav i Norsk skole. Paragrafen forteller at oppl\u00e6ringen skal tilpasse den enkelte elev sine evner, og forutsetninger (Oppl\u00e6ringsloven, 2012, \u00a71-3). \u00c5 tilpasse undervisningen betyr \u00e5 tilrettelegge blant annet l\u00e6ringsarenaer, l\u00e6ringsaktiviteter, og ressurser for \u00e5 sikre utbytte av oppl\u00e6ringen (Utdanningsdirektoratet, 2022, s.1). Dette skal helst skje innenfor felleskapet i elevgruppen. Alts\u00e5 er det en lov som forteller at elevene skal ha tilgang p\u00e5 en l\u00e6ringsstrategi hvor de l\u00e6rer best, og dermed oppn\u00e5r st\u00f8rst l\u00e6ringspotensialet. Blir ikke elevene tilfredsstilt gjennom det ordin\u00e6re skoletilbudet har de rett p\u00e5 spesialundervisning (Oppl\u00e6ringsloven, 2012, \u00a75-1). Tar man med tilpasset oppl\u00e6ring og spesialundervisning inn i fellesskoleidealet virker det som skolen faktisk klarer \u00e5 utdanne alle elever p\u00e5 tross av ulike forutsetninger. Da vil jo plutselig alle elever klare \u00e5 tilegne seg kunnskapen fra kompetansem\u00e5lene. Problemet her er at for meg virker det som at skolen legger opp til differensiering uten \u00e5 fult ut gi niv\u00e5differensiering fordi det blir stoppet av tilpasset oppl\u00e6ring. Det st\u00e5r nemlig ingenting i disse to paragrafene om \u00e5 tilpasse etter niv\u00e5. Tilpasset oppl\u00e6ring m\u00f8ter elevene p\u00e5 ulike faglige niv\u00e5 med forskjellige strategier, men m\u00f8ter dem ikke p\u00e5 deres faglige niv\u00e5. Det hjelper dessverre ikke alltid \u00e5 bare endre strategi eller l\u00e6rem\u00e5te n\u00e5r det faglige ligger utenfor rekkevidde, eller er altfor lett for elevene. Mye av grunnen til at niv\u00e5deling ikke praktiseres kan komme fra lovverket.    <\/p>\n\n\n\n

Hvordan skal man tilpasse n\u00e5r differensiering virker \u00e5 v\u00e6re et tabu i fellesskoleidealet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Differensiering er et tiltak som mulig kan sikre alle elevene et godt l\u00e6ringspotensial. Differensiering handler om \u00e5 finne den strategien som best tilrettelegger for den enkelt elev p\u00e5 deres niv\u00e5. Det er derimot strenge krav til hvordan, og i det hele tatt om elever kan f\u00e5 differensiert undervisning. Oppl\u00e6ringsloven paragraf \u00a78-2 (2012) forteller at elevene sin klasse skal ivareta sosialt tilh\u00f8r, og at organisering i mindre grupper til vanlig ikke kan skje etter kj\u00f8nn, etnisk tilh\u00f8r eller faglig niv\u00e5. Ved bruk av ordene \u00abtil vanlig\u00bb syntes jeg oppl\u00e6ringsloven skaper forvirring p\u00e5 n\u00e5r det i det hele tatt er lov \u00e5 differensiere. For hva betyr i det hele tatt \u00abtil vanlig\u00bb; betyr det annen hver dag, annen hver uke, en gang i m\u00e5neden, hver dag eller hver time? Elevene kan heller ikke settes i egen gruppe p\u00e5 grunn av tilh\u00f8righeten til klassen. Differensiering virker dermed \u00e5 nesten v\u00e6re tabu i dagens skolesystem. Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 n\u00e5r tiltaket er lovlig \u00e5 ut\u00f8ve, i tillegg til at kravet for elevenes tilh\u00f8righet til klassen skaper et dilemma rundt oppl\u00e6ring i niv\u00e5delte grupper. Selv om det er noe uklart finnes det bevis b\u00e5de for, og imot paragraf \u00a78-2 i oppl\u00e6ringsloven.<\/p>\n\n\n\n

Alle er med, men de flinke st\u00e5r stille<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet skriver at organisert niv\u00e5differensiering har positiv effekt p\u00e5 elevenes l\u00e6ringsutbytte fordi l\u00e6reren lettere kan tilpasse oppl\u00e6ringen etter niv\u00e5 (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.1). Videre presiseres det at niv\u00e5delte grupper allikevel vil gi et lavt l\u00e6ringsutbytte for elever med lave, og middels prestasjoner fordi medeleveffekten blir svakere dersom elever med stort l\u00e6ringspotensialet plasseres for seg selv (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 1-2). Dette er basert p\u00e5 at elevene l\u00e6rer mye av hverandre n\u00e5r de blir satt i heterogene grupper fordi de kan hjelpe hverandre, og ogs\u00e5 utvikle sin kunnskap ved \u00e5 formidle denne videre til andre medelever. Helt enig i det kunnskapsdepartementet skriver her om de positive sidene til medeleveffekten. Likevel kan det virker som medeleveffekten nesten har overkj\u00f8rt l\u00e6rereffekten. Slik det er i dag uten mye fokus p\u00e5 differensiering blir l\u00e6reren mer en tilrettelegger enn kunnskapsformidler. Dette er nettopp fordi medeleveffekten sine positive sider settes som det beste tiltaket for \u00e5 formidle kunnskapen til alle elever. Det presiseres alts\u00e5 at det er elever med middels til lave prestasjon som ikke har noe utbytte av differensiering, men for de med h\u00f8yt l\u00e6ringspotensialet vil en mer niv\u00e5delt oppl\u00e6ring gi et positivt utbytte. Kunnskapsdepartementet (2017, s.2) viser til at utbytte ikke er noe spesielt stort, men det er absolutt til stedet. Likevel kommer vi tilbake til at differensiering virker \u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re i en skolehverdag p\u00e5 grunn av begrensninger fra loven sin side. Hvis elever skal f\u00e5 tilbudt niv\u00e5delt undervisning m\u00e5 det ligge en konkret totalvurdering til grunn for \u00e5 gi forsvarlig utbytte av oppl\u00e6ringen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.4). Dermed blir elever med stort l\u00e6ringspotensialet, st\u00e5ende p\u00e5 stedet hvil.<\/p>\n\n\n\n

Tilpasset oppl\u00e6ring, l\u00f8sningen p\u00e5 differensiering?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

At l\u00e6rereffekten har blitt mer i bakgrunnen, og at differensiering ikke finner sted kan sies \u00e5 ha blitt en dox i skolesystemet. Wilken beskriver Bourdieu sin teori om dox som det som blir tatt for gitt innenfor et felt eller gruppe, og som er s\u00e5 innkj\u00f8rt at ingen medlemmer finner noe grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om dette (Wilken, 2008, s.42-43). Ut ifra erfaringer er det f\u00e5 skoler som praktiserer differensiering i form av niv\u00e5delte grupper. Tilpasset oppl\u00e6ring virker \u00e5 v\u00e6re l\u00f8sningen p\u00e5 det meste, og f\u00e5 stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om mer differensiering skal inn i skolen. En artikkel fra utdanningsforskning (Breivik & Gunnulfsen, 2016) viser til at differensiering er et m\u00e5l i seg selv, men at det sjeldent blir praktisert i klasserommet. Dette er en artikkel som ble skrevet for flere \u00e5r siden, men da jeg ikke finner mye til nyere empiri som motsier hva utdanningsforskning skrev, gir det muligheter for \u00e5 tro at differensiering fortsatt ikke finner s\u00e5 mye sted i den norske skole per dags dato. Det norske skolesystemet er alts\u00e5 ganske s\u00e5 forn\u00f8yd med tiltaket tilpasset oppl\u00e6ring. Kanskje s\u00e5 forn\u00f8yd at vi ikke ser at det finnes bedre l\u00f8sninger.<\/p>\n\n\n\n

Hva st\u00e5r vi s\u00e5 igjen med?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det norske skolesystemet mottar mengder av ulike enkeltindivid hvert \u00e5r som b\u00e5de skal utdannes og dannes. Fellesskoleidealet skal jevne ut forskjeller og sikre samfunnsmandatet. Dette skjer i hovedsak gjennom tilpasset oppl\u00e6ring som egentlig virker \u00e5 v\u00e6re differensiering. Da differensiering er vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re grunnet lover, regler og en stor del tolkning kan dette v\u00e6re en av grunnene til at det finnes lite av niv\u00e5delte grupper i skolesystemet per dags dato. En annen grunn virker \u00e5 v\u00e6re at medeleveffekten har f\u00e5tt et for stort ansvar, og at tilpasset oppl\u00e6ring har blitt en dox som setter differensiering langt bak i rekken mot tiltak for \u00e5 m\u00f8te elevene sine forutsetninger. Om vi klarer \u00e5 f\u00e5 til fellesskoleidealet ved \u00e5 sikre likeverd og jevne ut forskjeller vil jeg ut ifra hva som er kommet frem her si er sv\u00e6rt diskuterbart. Ja, alle elever virker \u00e5 oppn\u00e5 samfunnsmandatet ved hjelp av tilpasset oppl\u00e6ring. Om samfunnsmandatet s\u00e5 vidt m\u00f8tes eller om elevene er godt innafor \u00abkravene\u00bb med medeleveffekten og tilpasset oppl\u00e6ring er vanskelig \u00e5 gi en helhetlig vurdering p\u00e5. Det er bevisst at elever med stor l\u00e6ringspotensialet i alle fall vil ha mer utbytte av niv\u00e5delte grupper. Elever generelt i skolen vil ogs\u00e5 f\u00e5 et st\u00f8rre l\u00e6ringsutbytte p\u00e5 et individniv\u00e5 av en sterkere l\u00e6rerp\u00e5virkning. Ut ifra hva som er kommet frem har jeg i alle fall god grunn til \u00e5 tro at litt mer differensiering i skolehverdagen ikke vil hindre elevene \u00e5 oppn\u00e5 samfunnsmandatet, heller tvert imot da undervisningen vil bli tilpasset elevenes forutsetninger og niv\u00e5. For kan vi virkelig si at fellesskoleidealet er oppn\u00e5dd f\u00f8r skolesystemet klarer \u00e5 tilpasse undervisningen ikke bare etter forutsetninger og strategier, men ogs\u00e5 niv\u00e5?<\/p>\n\n\n\n

Referanseliste:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Breivik, L, M. & Gunnulfsen, A, E. (2016). Differensiert undervisning for h\u00f8ytpresterende elever med stort l\u00e6ringspotensial.Utdanningsforskning:Differensiert undervisning for h\u00f8ytpresterende elever med stort l\u00e6ringspotensial (utdanningsforskning.no)<\/a><\/h1>\n\n\n\n

Imsen, G. (2016). L\u00e6rerens verden: Innf\u00f8ring i generell didaktikk<\/em> (5.utg). Universitetsforlaget<\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2017). Veiledning om organisering av elevene: oppl\u00e6ringsloven \u00a78-2 m.m. https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/f94154aa3d2b491ba1ac2f7f658cb019\/veiledning-om-organisering-av-elevene_oppdatert-april-2017.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ringsloven. (2012). Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringa<\/em>.    (LOV-2022-06-17-68). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2022). Tilpasset oppl\u00e6rin<\/em>g, Tilpasset oppl\u00e6ring (udir.no)<\/a><\/p>\n\n\n\n

Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu<\/em>. Fagbokforlaget<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av Eline Samn\u00f8y Skolen har som m\u00e5l \u00e5 b\u00e5de danne og utdanne alle elever til gode samfunnsborgere. Dette kommer frem i oppl\u00e6ringsloven paragraf \u00a71-1, og er nedfelt som samfunnsmandatet til den norske grunnskolen (2012). I lang tid er samfunnsmandatet blitt praktisert gjennom fellesskoleidealet.  Fellesskoleidealet skal sikre likeverd og likhet i samfunnet, samtidig som det […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[9],"tags":[36,35,28,40,6],"class_list":["post-127","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-identitet","tag-danning","tag-identitet","tag-laererrollen","tag-laeringsmiljo","tag-skole"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/127","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=127"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/127\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":128,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/127\/revisions\/128"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=127"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=127"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=127"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}