Andrine Svea<\/p>\n\n\n\n
Barn og unge som vokser opp i dag m\u00f8ter allerede tidlig p\u00e5 digital teknologi, som i stor grad legger til rette og p\u00e5virker deres tankesett, holdninger og erfaringer. Teknologien blir derfor fort en naturlig del av deres hverdag (Letnes, 2021, s. 226). Takket v\u00e6re den teknologiske utviklingen blir verden vi lever i mindre, og ulike digitale medier p\u00e5virker hvordan vi kommuniserer og samhandler med andre mennesker. Vi foretar oss sjelden noe lenger uten \u00e5 etterlate digitale spor, og som individer kan vi i sv\u00e6rt liten grad kontrollere hvem som f\u00e5r tilgang til denne informasjonen om oss. Et dagsaktuelt diskusjonstema rundt teknologiens rolle hos barn og unge er derfor i hvor stor grad det p\u00e5virker de valgene de tar, og holdningene de utvikler (Letnes, 2021, s. 240).<\/p>\n\n\n\n
Sosiale medier og dens spredning<\/em><\/strong> En relevant teori til \u00e5 forklare spredningen av sosiale medier er diffusjonsteorien. Aalen (2015, s. 25) skriver at teorien forklarer hvordan ulike fenomen sprer seg- i dette tilfellet sosiale medier. Videre skriver hun at de f\u00f8rste som tar i bruk et fenomen, har som regel h\u00f8y sosial status, og derfor stor p\u00e5virkningskraft. De informerer om sosiale medier videre til sine bekjente, som igjen f\u00f8rer det videre. De siste som tar i bruk sosiale medier sier selv de ikke er interessert, men at det egentlig kan forklares dypere med at de har en generell lavere status og et mindre nettverk rundt seg til \u00e5 videref\u00f8re informasjon om fenomenet.<\/p>\n\n\n\n Diffusjonsteorien kan sees i sammenheng med det Bourdieu ser p\u00e5 som sosial kapital. Han mente at den sosiale kapitalen refererer til profitten man f\u00e5r gjennom de forbindelsene man har, og de sosiale nettverkene man er en del av, for eksempel omgangskretsen din og tilgangen til support. Mengden kapital bestemmer derfor individets plass i samfunnet, og vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 definere den du er og makten du innehar (Wilken, 2008, s. 39). Dette gjelder ogs\u00e5 p\u00e5 sosiale medier, og vises gjerne i antall likes og f\u00f8lgere. Her vil personer med et h\u00f8yt antall f\u00f8lgere ha st\u00f8rre p\u00e5virkningskraft p\u00e5 publikummet, og lettere ha tilgangen p\u00e5 support og likes.<\/p>\n\n\n\n Hvordan p\u00e5virker sosiale medier barn og unges utvikling av identitet og danning?<\/em><\/strong> \u00d8sterud (2007, s. 40) skriver at vi i dagens teknologiske samfunn ser en dreining mot en danningsprosess som er mer dynamisk enn tidligere. Mennesket danner seg i dialog med sine sosiale og kulturelle omgivelser, og er ikke lenger opptatt av \u00e5 overta nedarvede kunnskaper og forestillinger. Det enkelte individ m\u00e5 selv ta stilling til det som sees p\u00e5 som universelle verdier, og ha friheten til \u00e5 gj\u00f8re egne erfaringer gjennom livet. Det teknologiske samfunnet gj\u00f8r ogs\u00e5 at dagens barn og unge m\u00e5 bli i stand til \u00e5 overf\u00f8re ressurser fra en kontekst til en annen, og kunne sammenligne flere ulike sosiokulturelle kontekster. Dette betyr at de p\u00e5 grunn av sosiale medier alltid m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 kunne tilpasse gammel kunnskap og erfaringer til nye arenaer. P\u00e5 den m\u00e5ten m\u00e5 dannelsen til fremtidens generasjoner v\u00e6re transformativ (\u00d8sterud, 2007, s. 52).<\/p>\n\n\n\n Sosiale medier gj\u00f8r at all informasjon blir tilgjengelig for alle, og at \u00abverden blir mindre\u00bb. Barn og unge vokser ikke lenger opp med kun kunnskaper om tradisjoner og kulturelle verdier i det landet de bor i, men f\u00e5r gjennom sosiale medier innsikt i hvilke holdninger og verdier som er viktige i andre land og kulturer. P\u00e5 den m\u00e5ten gj\u00f8r sosiale medier det mulig at barn og unge ikke n\u00f8dvendigvis f\u00f8ler en tilknytning til de kulturelle holdningene og verdiene som verdsettes der de fysisk befinner seg, men hos en kultur de f\u00f8lger gjennom sosiale medier. Sosiale medier mener jeg derfor er med \u00e5 p\u00e5virke barn og unges identitet og danning b\u00e5de positivt og negativt. Teknologien vil v\u00e6re med \u00e5 kunne gi de all informasjonen de trenger, men uten evne til \u00e5 v\u00e6re kritisk til det de ser p\u00e5 sosiale medier, vil barn ha vansker med \u00e5 skille ekte og falskt innhold.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 hvilken rolle spiller skolen i barn og unges utvikling av egen identitet og danning?<\/em><\/strong> Skolen skal gi elevene kulturell og historisk innsikt, slik at hver elev kan utvikle og ivareta sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Det kommer blant annet fram i den overordnede delen av l\u00e6replanen (Kunnskapsdepartementet, 2017) at det som er viktig for \u00e5 skape tilh\u00f8righet i samfunnet, er at elevene forst\u00e5r at det skal gis rom for mangfold til ulike holdninger og perspektiver. Erfaringene som elevene m\u00f8ter gjennom ulike tradisjoner og kulturuttrykk, er med p\u00e5 \u00e5 forme deres identitet. I en tid der verden p\u00e5 grunn av sosiale medier er mer sammensatt enn noen gang, blir kulturforst\u00e5else og identitetsbyggingen enda viktigere. Samtidig som skolen skal \u00e5pne d\u00f8rer for framtiden og verden, og formidle verdier som trengs i dagens mangfoldige samfunn, skal elevene gj\u00f8res trygge p\u00e5 eget st\u00e5sted og identitet.<\/p>\n\n\n\n I overordnet del av l\u00e6replanverket (Kunnskapsdepartementet, 2017) st\u00e5r det ogs\u00e5 forankret at oppl\u00e6ringen skal gi elevene en forst\u00e5else av blant annet kritisk tenkning, og handle med etisk bevissthet. Kunnskapsdepartementet (2017) forklarer at dette bidrar til at elevene utvikler god d\u00f8mmekraft, en viktig evne \u00e5 ha ved bruken av sosiale medier. I danningen gjelder det blant annet \u00e5 utvikle fornuften, og de fleste elevene i skolealder har erfaringer med teknologi. Derfor er det blant annet skolens oppgave \u00e5 gj\u00f8re elevene i stand til \u00e5 bli b\u00e5de bevisst og kritisk n\u00e5r det gjelder ulike typer digitale medier (Letnes, 2021, s. 240).<\/p>\n\n\n\n R\u00f8thing (2020, s. 24) skriver at fagfornyelsen ogs\u00e5 skal legge til rette for dybdel\u00e6ring, hvor begrunnelsen blant annet er at barn og unge som er reflektere og kritiske, trengs i samfunnet v\u00e5rt. Dybdel\u00e6ring defineres som at: \u00ab\u2026 elevene skal l\u00e6re noe s\u00e5 godt at de forst\u00e5r sammenhenger og kan bruke det de har l\u00e6rt i nye situasjoner.\u00bb <\/em>Denne definisjonen minner oss p\u00e5 at barn og unges l\u00e6ring p\u00e5 skolen ikke er et kortsiktig m\u00e5l, men en investering i deres framtid og identitet. Disse f\u00f8ringene som framg\u00e5r av l\u00e6replanverket, minner oss derfor om at kritisk tenkning skal utvikle mer enn bare barnas \u00abkildekritikk\u00bb, men ogs\u00e5 evnen deres til kritisk refleksjon (R\u00f8thing, 2020, s. 25-27).<\/p>\n\n\n\n Av det jeg har erfart hittil i praksis, s\u00e5 mener jeg at digitale ferdigheter ikke blir satt nok fokus p\u00e5 i skolens undervisning, spesielt ikke i begynneroppl\u00e6ringen. Jeg synes at skolen burde la elevene \u00f8ve p\u00e5 kildekritikk og etisk bruk av teknologi mye tidligere enn det de gj\u00f8r i dag, nettopp p\u00e5 grunn av at dagens barn og unge blir bare yngre da de f\u00f8rste gang tar i bruk sosiale medier. \u00c5 ha digitale ferdigheter kommer til \u00e5 bli en av de viktigste ferdighetene \u00e5 ha med seg i den digitale verden som er i konstant utvikling, og skolen m\u00e5 derfor v\u00e6re en arena hvor barn og unge kan l\u00e6re \u00e5 navigere seg i teknologiens verden, samtidig som de pr\u00f8ver \u00e5 finne ut av hvem de er og hva de st\u00e5r for.<\/p>\n\n\n\n Referanseliste<\/p>\n\n\n\n Aalen, I. (2015). Sosiale medier. <\/em>Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. <\/em>Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n Letnes, M. A. (2021). Digitalt mangfold \u2013 digitale skiller. I M. B. Postholm, P. Haug, R. J. Krumsvik & E. Munthe (Red.), Elev i skolen 1-7: mangfold og mestring<\/em> (s. 226-248). Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n
Hvordan definerer man sosiale medier? Sosiale medier er et begrep uten noen anerkjent definisjon, men blir if\u00f8lge Aalen (2015, s. 19) forklart gjennom spesielt to kjennetegn: sosiale medier legger til rette for flerkommunikasjon, og det er ikke et like klart skille mellom avsender og publikum. De samme menneskene kan b\u00e5de produsere og konsumere innhold p\u00e5 sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n
<\/strong>Medietilsynet (2020) st\u00e5r bak unders\u00f8kelsen Barn og medier 2020<\/em>, hvor form\u00e5let med unders\u00f8kelsene er \u00e5 gi en framstilling av barn og unges digitale mediebruk. Dette omfatter blant annet barn og unges digitale bruk og deltakelse, og deres kompetanse og d\u00f8mmekraft. Unders\u00f8kelsen sl\u00e5r fast at 90 prosent av 9-18-\u00e5ringene bruker sosiale medier i 2020, og fra barna er 13 \u00e5r bruker tiln\u00e6rmet alle sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n
<\/strong>Fordi skolen skal kunne endre seg i takt med samfunnet, kreves det derfor kunnskap fra skolen sin side om digital teknologi i pedagogisk praksis. Til \u00e5 utdanne selvstendige og kritiske teknologibrukere kan ikke ansvaret legges over p\u00e5 digitale verkt\u00f8y som for eksempel Google, da deres m\u00e5l er av annen karakter enn m\u00e5let til skolen (Letnes, 2021, s. 227). Digitale ferdigheter listes derfor opp av Kunnskapsdepartementet (2017) som en av de fem grunnleggende ferdighetene skolen skal legge til rette for og utvikle gjennom hele oppl\u00e6ringsl\u00f8pet. Digitale ferdigheter vil v\u00e6re viktig for spesielt barn og unges sosiale liv, men ogs\u00e5 utviklingen av deres identitet og danning.<\/p>\n\n\n\n