Eline Hansen Asbj\u00f8rnslet<\/p>\n\n\n\n
\u00abHvordan g\u00e5r det?:)\u00bb<\/p>\n\n\n\n
\u00abDet g\u00e5r fint:)\u00bb<\/p>\n\n\n\n
Visste du at hvordan du leste den korte samtalen der, kan si noe om hvor gammel du er? Leste du den p\u00e5 en hyggelig m\u00e5te der en person lurer p\u00e5 hvordan det g\u00e5r, og den andre personen svarer er du mest sannsynlig over 30 \u00e5r. Synes du derimot at disse meldingene var litt passive og hadde en antydning til frekkhet i seg er du mest sannsynlig under 30 \u00e5r. Forskjellen handler om hvordan vi i ulike aldre tolker emojien som st\u00e5r bak. <\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r vi i dagens skole tar i bruk digitale verkt\u00f8y i en mye st\u00f8rre grad enn for bare 10 \u00e5r siden m\u00e5 vi ogs\u00e5 forvente at spr\u00e5ket endrer seg. Vi g\u00e5r et spr\u00e5k i m\u00f8te som endrer seg fortere enn vi klarer \u00e5 f\u00f8lge med. I alle tider har man skrevet p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter avhengig av hvilken mottaker man skriver til. Det klassiske er \u00e5 skrive h\u00f8flig til sjefen, men med et mer avslappet spr\u00e5k til vennene sine. Forkortelser har ogs\u00e5 for alvor f\u00e5tt innpass i meldinger til venner og familie, og noen har vel g\u00e5tt p\u00e5 den blemmen \u00e5 skrive \u00ablol\u00bb til sjefen uten \u00e5 tenke seg om. Dette kan v\u00e6re fordi slike spr\u00e5klige virkemidler er en naturlig del av v\u00e5rt hverdagsspr\u00e5k.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r Japan lanserte emoji for \u00e5 \u00f8ke populariteten til iPhone (Whistler, 2018) skjedde det en stor endring i hvordan vi uttrykker oss via tekst. Selv om tegn som \u00ab:)\u00bb og \u00ab:(\u00bb har v\u00e6rt brukt i lang tid, hadde man med emoji en st\u00f8rre mulighet til \u00e5 uttrykke f\u00f8lelsene sine uten \u00e5 skrive noe konkret tekst. Med emoji kan man konkretisere i en mye st\u00f8rre grad enn bare glad og trist. Man kan si at \u00abemoji blir p\u00e5 en m\u00e5te en erstatning for ansiktsuttrykk i meldinger\u00bb (Kaste, 2023).<\/p>\n\n\n\n
Med denne infoen om at spr\u00e5ket har endret seg ser man ogs\u00e5 at ulike generasjoner tolker spr\u00e5klige virkemidler p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. \u00abSamtalen\u00bb i starten er et klassisk eksempel p\u00e5 dette. S\u00e5 hvordan p\u00e5virker dette skrivingen i skolen? N\u00e5r en elev og en l\u00e6rer kan ha s\u00e5 ulike oppfatninger av samme tekst kan det by p\u00e5 utfordringer. Det kan rett og slett by p\u00e5 misforst\u00e5elser. Kan man da si at elevenes spr\u00e5k, og l\u00e6rerens spr\u00e5k i enkelte situasjoner kan v\u00e6re s\u00e5 forskjellig at det \u00f8ker distansen mellom dem? Er dette et resultat av den digitale verden? At forskjellene mellom elevene og l\u00e6rer \u00f8ker? Hva kan man i s\u00e5 fall gj\u00f8re for \u00e5 minske denne distansen, eller i beste tilfelle unng\u00e5 misforst\u00e5elser? Jeg sp\u00f8r derfor om dette er noe man m\u00e5 ta i betraktning n\u00e5r man vurderer skriveferdighetene til elevene.<\/p>\n\n\n\n
Den digitale verden endres seg raskere og raskere og det blir vanskelig \u00e5 henge med p\u00e5 alle nye ord og betydninger som dukker opp. Det som er interessant \u00e5 se er elevenes \u00abhabitus\u00bb som Pierre Bourdieu kaller det (Wilken, 2008). En elev som ikke f\u00f8lger disse sosiale normene med bruk av emojier, eller som bruker de med feil betydning vil fort falle ut at de sosiale rammene. De vil dermed f\u00e5 en lavere sosial kapital fordi de ikke henger med p\u00e5 spr\u00e5ket i den digitale verden. Det skal dermed sies at som elev vil han ikke henge med i det digitale spr\u00e5ket, men hadde han v\u00e6rt for eksempel 40 \u00e5r ville han passet perfekt inn i det. Dermed er emoji s\u00e5pass vanskelig \u00e5 bed\u00f8mme fordi aldersforskjellene, og hvilket sosialt milj\u00f8 man er i er s\u00e5pass bestemmende.<\/p>\n\n\n\n
Det er interessant \u00e5 se at disse digitale normene ikke kommer fra foreldre eller andre voksenpersoner som videref\u00f8rer en viss m\u00e5te \u00e5 handle p\u00e5. Det sosiale spr\u00e5ket dannes av de som bruker det, og blir fort endret. Selv kan jeg merke at jeg ikke henger med p\u00e5 hva elever p\u00e5 ungdomstrinnet mener med ulike emojier, og jeg er 23 \u00e5r. Det er et tegn p\u00e5 at jeg enten er blitt eldre enn jeg tror, eller s\u00e5 ser man den raske utviklingen med hvordan vi oppfatter spr\u00e5ket.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 hvordan p\u00e5virker dette elevene i skolehverdagen?<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 tilpasse spr\u00e5ket er ingen d\u00e5rlig egenskap. Med den \u00f8kte bruken av emoji i tekst m\u00e5 man i st\u00f8rre grad tenke over hvilken mottaker man skriver til, og i hvilken sjanger man skriver. Det \u00e5 tilpasse spr\u00e5ket i forhold til mottaker st\u00e5r ikke direkte nevnt i l\u00e6replanen for norsk, men vil bli mer og mer relevant ettersom m\u00e5ten vi skriver p\u00e5 blir mer og mer forskjellig ut fra aldersforskjell. Man kan se at eldre vil se en emoji som den er, mens en p\u00e5 18 vil kunne tolke den ut ifra meldingen, hvem som sendte den og konteksten p\u00e5 meldingen og med det oppfatte den p\u00e5 en annen m\u00e5te. Elevene m\u00e5 dermed alltid tenke over hvem de skriver til, og i hvilken setting. Er det formelt, eller mer uformelt? En utfordring dette kan f\u00f8re med seg er n\u00e5r elevene skal skrive en formell tekst til en uformell person. For eksempel skal de skrive en innlevering som skal inn til hverandre- vurdering hos en medelev. Mottakeren er en som de generelt ville skrevet uformelt til og med en h\u00f8y grad av emoji, men som i denne settingen skal ha en formell tekst som skal oppfylle noen krav. Selv mener jeg at den store forskjellen i det digitale spr\u00e5ket vil gagne elevene positivt. De vil f\u00e5 enda mer trening i \u00e5 omstille spr\u00e5ket, og se en tekst ut fra konteksten. Disse elevene vil ogs\u00e5 kunne forst\u00e5 ironi i tekst bedre, og vite med en gang at de leser et k\u00e5seri, kontra en tale. Dette er nyttige egenskaper i m\u00f8te med for eksempel norskfaget i skolen. Fokuset p\u00e5 sjanger er stort, og de \u00f8ver mye p\u00e5 hvordan man skal skrive i ulike tekststiler.<\/p>\n\n\n\n
Sp\u00f8rsm\u00e5let jeg da stiller er: burde flere tekster i skolen inneholde emojier? Med den bruken av emojier elevene har mener jeg at de burde f\u00e5 brukt det i skolen etter gitte sjangere. Elevene vil ikke slutte \u00e5 skrive med emoji, burde man som l\u00e6rer og som skole ha tatt det mer inn i undervisningen? For \u00e5 hjelpe elevene med bruken av det- at det blir en type \u00abif you can`t beat them, join them\u00bb?<\/p>\n\n\n\n
Til slutt stiller jeg sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 nytt: burde man ta det digitale spr\u00e5ket i betraktning n\u00e5r man skal vurdere skriveferdighetene til elevene? Som l\u00e6rere m\u00e5 man v\u00e6re klar over at spr\u00e5ket har endret seg siden de selv gikk p\u00e5 skolen. Nye ord har dukket opp, gamle ord har f\u00e5tt nye forkortelser, og noen ord har f\u00e5tt ny betydning. Dette er en endring i spr\u00e5ket som er konstant. Hele tiden vil dette endre seg. Spr\u00e5ket i skolen derimot, har ikke endret seg s\u00e5 mye. Vi leverer tekster i de samme sjangrene, til det samme tiltenkte publikum. En uformell oppgave er gjerne \u00e5 skrive et brev til bestemor og bestefar om sin sommer, mens en formell oppgave er gjerne \u00e5 skrive om noe man brenner for \u00e5 late som det skal til statsministeren. I begge disse oppgavene er ikke emoji et tiltenkt tegn som kan brukes som et virkemiddel.<\/p>\n\n\n\n
Jeg mener at man i skolen burde hatt en sjanger som har mer fokus p\u00e5 emoji som virkemiddel. Dette kan i stor grad hjelpe de elevene som f\u00f8ler de faller litt utenfor fordi de ikke forst\u00e5r de sosiale \u00abkodene\u00bb i m\u00f8te med emojier. Selv om elevene alltid vil danne sine egne tolkninger som de bruker utenfor skolen, vil de elevene som f\u00e5r lavere sosial kapital en mulighet til \u00e5 henge p\u00e5 disse \u00abkodene\u00bb ved at emoji blir brukt i skolen og i undervisningen.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r det kommer til vurdering i skolen mener jeg at det digitale burde til en viss grad bli tatt hensyn til. Kanskje er man i skolen mer opptatt av hvordan du sier det, enn hva du sier? At punktum er satt riktig, og at den forkortelsen var en som ikke blir mest brukt. At \u00abLOL\u00bb som forkortelse kan ha flere betydninger. Selv om man forst\u00e5 hva \u00abLOL\u00bb betyr i setningen \u00abDet var veldig LOL n\u00e5r han danset rart foran alle\u00bb, og man vet at det ikke var \u00abLots of love\u00bb som var betydningen. Selv om man burde tatt mer hensyn til det digitale spr\u00e5ket i skolen, mener jeg fortsatt at elevene skal \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 hvordan man skriver riktig i forhold til mottaker, setting, og form\u00e5let med teksten.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 konkludere st\u00e5r jeg veldig mellom disse to meningene. Man skal ta spr\u00e5ket i betraktning, men vi kan ikke begynne med stortingsmeldinger fra Jonas Gahr St\u00f8re som avsluttes med \u00abpeace out folkens, god pandemi:)\u00bb. Jeg mener rett og slett av man burde hatt en egen sjangertype som gikk p\u00e5 nettopp dette, og at man i st\u00f8rre grad burde ta hensyn til at elevene trenger mer \u00f8ving i n\u00e5r man skriver hva. Man m\u00e5 tenke over hvem som er mottaker, og selv om man vet hva ulike forkortelser eller emojier betyr, s\u00e5 trenger man ikke \u00e5 legge p\u00e5 masse hjerter og rare emojier i en jobbs\u00f8knad. S\u00e5 hold det formelt der det skal, og uformelt der det skal!<\/p>\n\n\n\n
PS: Grunnet formatet vi som studenter m\u00e5tte levere inn i er de vanlige emojier som jeg helst ville brukt byttet ut med \u00ab:)\u00bb. Emojier vises ikke i dette formatet.<\/p>\n\n\n\n
Referanseliste<\/p>\n\n\n\n
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. <\/em>Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n Kaste, A. M. (2023). Hvordan bruker vi emojier? Ung.forskning.no. https:\/\/ung.forskning.no\/barn-og-ungdom-psykologi-sosiale-medier\/hvordan-bruker-vi-emojier\/2163863<\/a><\/p>\n\n\n\n