Av Therese \u00d8deg\u00e5rden. <\/p>\n\n\n\n
Skolen og utdanningsforl\u00f8pet er i stadig forandring, og undervisningen utvikler seg fra \u00e5 ha en tradisjonell tiln\u00e6rming til en mer utforskende tiln\u00e6rming. If\u00f8lge oppl\u00e6ringsloven (1998, \u00a7 1-3) skal oppl\u00e6ringen tilpasses hver enkelt elev og deres forutsetninger. Alle elever b\u00e5de er, tilegner seg kunnskap og uttrykker seg forskjellig. Dette forutsetter dermed at l\u00e6reren kjenner sine elever og legger til rette for at de skal kunne tilegne seg og vise sin kunnskap p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Det betyr ogs\u00e5 at en skole der elevene sitter i ro ved pulten og lytter til l\u00e6reren ikke er for alle. Til tross for det nye kunnskapsl\u00f8ftet om mer utforskende og praktisk undervisning, samt mer elevmedvirkning, viser egne erfaringer fra praksis at elevene fortsatt sitter mye stille. Er drama som l\u00e6ringsform en glemt ressurs i skolen?<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge S\u00e6b\u00f8 (2016, s. 15) trives de aller fleste elevene p\u00e5 skolen. Samtidig er det en stor andel som b\u00e5de mistrives og er uengasjert i det faglige arbeidet. I den teorifaglige undervisningen \u00f8nsker elevene st\u00f8rre variasjon i arbeidsformer, og spesielt mer skapende og praktiske arbeidsformer. Drama som l\u00e6ringsform kan v\u00e6re en tiln\u00e6rming l\u00e6rerne kan bruke for \u00e5 oppn\u00e5 kunnskapsl\u00f8ftets m\u00e5l om mer utforskende og tilpasset undervisning. Det kan integreres i alle fag for \u00e5 motivere elever og \u00f8ke engasjementet deres til l\u00e6ringsarbeidet, samt skape variasjon. I dette innlegget skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan bruk av drama i klasserommet kan bidra til at elevene faktisk t\u00f8r \u00e5 st\u00e5 foran klassen, utvikler sin identitet og legge grunnlaget for en positiv danningsprosess.<\/p>\n\n\n\n
L\u00e6replanen<\/strong><\/p>\n\n\n\n I l\u00e6replanen finner vi flere kompetansem\u00e5l inneholder verbet \u00ab\u00e5 presentere\u00bb, b\u00e5de etter 2., 4. og 7. trinn. For eksempel lyder et kompetansem\u00e5l i samfunnsfag etter 2. trinn som f\u00f8lger: \u00abutforske og presentere hvordan mennesker levde for \u00e9n til to menneskealdre siden\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2019). Det \u00e5 skulle st\u00e5 foran klassen \u00e5 ha en presentasjon kan v\u00e6re en skummel tanke for mange, og for noen helt utenkelig. Det kan f\u00f8re til nerv\u00f8sitet og i verste fall intens frykt og angst. Det er derfor viktig at l\u00e6reren legger til rette for sine elever, og lar de l\u00f8se oppgavene ut ifra deres forutsetninger og evner. Det st\u00e5r ikke i kompetansem\u00e5let at dette m\u00e5 gj\u00f8res ved bruk av PowerPoint presentasjon, men ut ifra egne erfaringer fra praksis er det ofte det l\u00e6rerne benytter seg av. L\u00e6rerne b\u00f8r gi rom for andre alternativer for elevene, for \u00e5 formidle sine kunnskaper i faget. Her kan drama v\u00e6re en tiln\u00e6rming som kan gj\u00f8re det mindre skummelt for elevene \u00e5 vise sin kunnskap, samt gj\u00f8re l\u00e6ringen til noe artig som de kan gj\u00f8re og oppleve sammen. Dersom elevene spiller en rolle, kan det v\u00e6re mindre skummelt \u00e5 fremf\u00f8re foran klassen, fordi en kan distansere seg fra rollens identitet og meninger.<\/p>\n\n\n\n Klassemilj\u00f8ets betydning<\/strong><\/p>\n\n\n\n For mange elever kan det \u00e5 ha et trygt og godt klassemilj\u00f8 v\u00e6re avgj\u00f8rende for om de t\u00f8r \u00e5 st\u00e5 foran klassen. If\u00f8lge S\u00e6b\u00f8 (2016, s. 36) er det en sammenheng mellom klassens l\u00e6ringsmilj\u00f8 og elevens faglige prestasjoner. Et godt klasse- og l\u00e6ringsmilj\u00f8 har derfor stor betydning for elevens l\u00e6ring. Drama kan p\u00e5 flere m\u00e5ter bidra til \u00e5 styrke l\u00e6ringsmilj\u00f8et i klassen. Hvis det er mye sosial utrygghet i klassen kan det v\u00e6re gunstig for elevene at l\u00e6reren implementerer b\u00e5de drama og lek i undervisningen for \u00e5 bli bedre kjent slik at elevene blir trygge p\u00e5 hverandre. Ved \u00e5 ta i bruk drama som l\u00e6ringsform vil elevene utvikle evne til samspill, samarbeid og kommunikasjon (S\u00e6b\u00f8, 2016, s. 37). Drama kan derfor bidra til \u00e5 skape positive relasjoner i klassen og en positiv kultur for l\u00e6ring blant elevene.<\/p>\n\n\n\n I starten er det ikke sikkert at elevene t\u00f8r \u00e5 st\u00e5 foran hele klassen og fremf\u00f8re et helt skuespill, og det er heller ikke poenget. N\u00e5r drama skal introduseres til en klasse b\u00f8r det gj\u00f8res gradvis, og det finnes mange alternativer til hvordan fremf\u00f8ringene kan gj\u00f8res. Det kan v\u00e6re fint \u00e5 starte sm\u00e5tt, \u00e5 skulle fremf\u00f8re for en annen gruppe, for deretter \u00e5 gradvis \u00f8ke publikumsst\u00f8rrelsen. Gruppesammensetningen kan ogs\u00e5 spille en stor rolle, og i begynnelsen av slike \u00f8velser kan det v\u00e6re gunstig at l\u00e6reren setter elevene sammen med noen de er trygge p\u00e5. Etter hvert kan en slik gradvis eksponering gj\u00f8re elevene trygge nok til at de t\u00f8r \u00e5 st\u00e5 foran klassen alene.<\/p>\n\n\n\n Ulike roller og identitet<\/strong><\/p>\n\n\n\n N\u00e5r elevene f\u00e5r ta i bruk drama i undervisningen og vurderingssituasjoner kan de tre inn i en annen rolle. Elevene f\u00e5r dermed mulighet til \u00e5 \u00abskjule seg\u00bb bak en karakter eller identitet som ikke er sin egen. Dette reduserer den personlige eksponeringen, og kan gj\u00f8re det mindre skummelt n\u00e5r eleven skal presentere eller fremf\u00f8re foran klassen.<\/p>\n\n\n\n Gjennom drama kan elevene utforske ulike roller, perspektiver og f\u00f8lelser. \u00c5 kunne sette seg inn i hva andre tenker, f\u00f8ler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 10). Ved bruk av drama kan elevene leve seg inn i andres liv og deres erfaringer, noe som kan bidra til at elevene utvikler b\u00e5de empati og forst\u00e5else for mangfoldet i b\u00e5de klassen og samfunnet. Drama kan ogs\u00e5 gi elevene mulighet til \u00e5 utforske ulike deler av sin egen identitet. Ved at de kan skape og fremf\u00f8re karakterer som enten ligner eller avviker fra deres egen personlighet, kan de reflektere over hvem de er, hvilke verdier de har og hvordan de \u00f8nsker \u00e5 bli oppfattet av andre. Dersom elevene kan f\u00e5r utforske sin identitet i et trygt l\u00e6ringsmilj\u00f8, kan det bidra positivt til elevens personlige vekst og danningsprosess.<\/p>\n\n\n\n Refleksjon og kritisk tenkning<\/strong><\/p>\n\n\n\n I den overordnende delen av l\u00e6replanen er kritisk tenkning <\/em>og etisk bevissthet<\/em> fremhevet som en av oppl\u00e6ringens grunnverdier. Det st\u00e5r blant annet at \u00abKritisk refleksjon og etisk bevissthet er b\u00e5de en forutsetning for og en del av det \u00e5 l\u00e6re i mange ulike sammenhenger, og bidrar til at elevene utvikler god d\u00f8mmekraft.\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7). Her blir kritisk tenkning, if\u00f8lge R\u00f8thing (2020, s. 25), fremstilt som helt sentralt for elevenes utvikling av kunnskap. Kritisk tenkning skal sammen med etisk bevissthet bidra til at elever utvikler god d\u00f8mmekraft. Gjennom erfaringer fra drama kan elevene f\u00e5 muligheten til \u00e5 utforske moralske situasjoner og etiske dilemmaer gjennom rollen de spiller. Dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 fremme kritisk tenkning ved at de blir utfordret til \u00e5 tenke bredere i diskusjoner om rollene, handlingene og konsekvensene de handlingene f\u00e5r. Dramatisk utfoldelse kan samtidig fremme samarbeid, respekt for ulike perspektiver og evnen til \u00e5 l\u00f8se konflikter konstruktivt, noe som er viktige aspekter av danningsprosessen.<\/p>\n\n\n\n L\u00e6rer som rollemodell<\/strong><\/p>\n\n\n\n Drama kan ses p\u00e5 som et pedagogisk verkt\u00f8y, men ut ifra observasjoner i praksis blir det dessverre ikke brukt til sitt fulle potensiale. For \u00e5 kunne realisere dette potensialet med bruk av drama i skolen, spiller l\u00e6rerens rolle en avgj\u00f8rende faktor. L\u00e6reren m\u00e5 g\u00e5 foran som et godt eksempel, der l\u00e6reren m\u00e5 ha en positiv holdning til l\u00e6ringsformen og skape engasjement for elevene. N\u00e5r l\u00e6reren kaster seg ut i dramatiske aktiviteter og viser vilje til \u00e5 gi av seg selv, kan det vise elevene at l\u00e6ring kan v\u00e6re b\u00e5de morsomt og l\u00e6rerikt p\u00e5 samme tid.<\/p>\n\n\n\n Ved at l\u00e6reren bruker drama i klasserommet f\u00e5r elevene se en mer leken side av l\u00e6reren, noe som kan gi rom for \u00e5 styrke l\u00e6rer-elev-relasjonen. Gjennom drama kan l\u00e6reren og elevene utforske nye sider ved hverandre, utvikle \u00f8kt forst\u00e5else og skape sterkere b\u00e5nd. Dette kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 styrke relasjonene i klasserommet, og kan skape et tryggere l\u00e6ringsmilj\u00f8 der elevene kan dele opplevelser. L\u00e6reren er ansvarlig for \u00e5 skape et trygt og godt l\u00e6ringsmilj\u00f8, og drama kan dermed brukes som et verkt\u00f8y for \u00e5 oppn\u00e5 dette.<\/p>\n\n\n\n Oppsummering og fremtidig potensial<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det er plass til mye mer drama i skolen, og l\u00e6rerne burde absolutt bruke det mer i undervisningen. Det kan bidra til at elevene blir trygge p\u00e5 hverandre og at de f\u00e5r et positivt og trygt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Alt i alt handler det om \u00e5 skape et l\u00e6ringsmilj\u00f8 og en l\u00e6ringskultur som verdsetter mangfoldet av pedagogiske tiln\u00e6rminger, inkludert drama. Det er ikke bare med p\u00e5 \u00e5 berike elevenes skolehverdag, men ogs\u00e5 forberede dem p\u00e5 en stadig mer kompleks og kreativ verden. Det er derfor viktig at skolen og l\u00e6rerne tar aktivt del i det \u00e5 utforske og utnytte potensialet som drama har, og bruker det som en pedagogisk ressurs.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2019). L\u00e6replan i samfunnsfag (SAF01\u201104). Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/saf01-04\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv148?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n