Av Hilde Larsen \u00d8string. <\/p>\n\n\n\n
Mobbing er ikke et nytt fenomen. Utestenging, utenforskap og krenkelser fortsetter \u00e5 v\u00e6re et utbredt problem blant barn i barne- og ungdomsskolealder. Der studier viser at den fysiske og tradisjonelle mobbingen st\u00e5r konstant, viser forskning at andelen barn som opplever digital mobbing \u00f8ker.<\/p>\n\n\n\n
Nasjonalt senter for l\u00e6ringsmilj\u00f8 og utdanning (2014, s. 13) ser en klar sammenheng mellom skolen som ut\u00f8ver effektivt arbeid for et psykososialt milj\u00f8 og involvering av foreldre. I tillegg er det sammenheng mellom skolene med et godt psykososialt milj\u00f8 og mobbespesifikk forebygging. Derfor mener jeg at foreldrene og skolen m\u00e5 v\u00e6re aktive i forebyggingen av digital mobbing.<\/p>\n\n\n\n
Sosiale medier \u2013 p\u00e5 godt og vondt.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Barn og unge er i st\u00f8rre grad p\u00e5 sosiale medier n\u00e5 enn tidligere. De kan skrive, ringes, dele og f\u00e5 tilbakemeldinger p\u00e5 kort tid. De kan dele og tagge hverandre, og sosiale medier blir en arena for sosial stelling<\/em> (Aalen & Iversen, 2021, s.55), der man kan vise andre hvor gode venner og hvor god relasjon man har. Man \u00f8nsker \u00e5 vise seg fra sin beste side, og gjennom \u00e5 vise oss selv med andre kan man bygge sosial kapital <\/em>(Wilken, 2008, s.39). Respons p\u00e5 bilder kan fungere som et statussymbol som viser hvor godt likt du er, og hvor mange venner du har.<\/p>\n\n\n\n Sosiale medier kan v\u00e6re g\u00f8y for de som f\u00e5r fine kommentarer, men ugreit for de som f\u00e5r stygge eller ingen kommentarer. Likevel risikerer man at det man deler blir st\u00e5ende uten fine kommentarer, uten likes, og til og med delt i private chatter med stygge kommentarer. Man kan ogs\u00e5 f\u00e5 uhyggelige meldinger direktesendt. Det vil ofte v\u00e6re lettere \u00e5 uttrykke seg ugreit over nett enn direkte. Likevel m\u00e5 elevene som utsettes for dette, m\u00f8te avsenderen av n\u00e5r de kommer p\u00e5 skolen dagen etter.<\/p>\n\n\n\n Hva sier forskningen om barn og sosiale medier?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet utf\u00f8rte unders\u00f8kelsen: Digitale dilemmaer \u2013 en unders\u00f8kelse om barns debut p\u00e5 mobil og sosiale medier <\/em>(2022). Unders\u00f8kelsen er basert p\u00e5 et utvalg av ti barnefamilier, der barn og foreldre er intervjuet hver for seg. Et smalt utvalg og det asymmetriske forholdet mellom barn fra 9-12 \u00e5r som intervjuobjekt og voksne som intervjuer kan ha p\u00e5virket resultatene fra unders\u00f8kelsen. Samtidig kan mobbebegrepet forst\u00e5s ulikt av ulike personer, noe som ogs\u00e5 m\u00e5 tas h\u00f8yde for.<\/p>\n\n\n\n I unders\u00f8kelsen kommer det fram at 93% av norske barn mellom 9 og 11 \u00e5r en egen mobil, noe som er en \u00f8kning fra 85% i 2014 (Medietilsynet, 2022, s.21). Hele 30% av 9-10\u00e5ringene og 38% av 11-12\u00e5ringene som deltok i unders\u00f8kelsen hadde svart at de hadde opplevd \u00e5 ha mottatt minst en stygg kommentar. Omtrent 16% av elevene fra 9-12\u00e5r svarte at de hadde opplevd trusler, mens ca. 25% oppga \u00e5 ha opplevd utestenging (Medietilsynet, 2022, s.29). Dette viser at b\u00e5de den digitale mobbingen og \u00f8kt bruk av sosiale medier stiger samtidig. Det betyr ikke at sosiale medier m\u00e5 v\u00e6re \u00e5rsaken, men det kan v\u00e6re en sammenheng. Det kan ogs\u00e5 ha sammenheng med at barn er p\u00e5 sosiale medier f\u00f8r de har utviklet skikkelig digital d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n Kan ikke foreldre nekte barna tilgang?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet (2022, s. 5) har g\u00e5tt grundigere til verks for \u00e5 finne ut hvorfor<\/em> barn f\u00e5r mobiltelefoner p\u00e5 de tidspunktene de har. Foreldrene som besvarte unders\u00f8kelsen vektlegger de praktiske \u00e5rsakene som \u00e5 vite hvor barnet er, gi beskjeder, gj\u00f8re avtaler og holde kontakten. I tillegg rapporterer flere foreldre om et \u00f8nske om at barna deres skal slippe \u00e5 skille seg ut fra resten, og m\u00e5 gi etter til argumentet \u00aballe andre har\u00bb. (Medietilsynet, 2022).<\/p>\n\n\n\n Det blir et dilemma for foreldre hvis barna f\u00f8ler seg utenfor ved \u00e5 ikke delta p\u00e5 de samme sosiale plattformene som klassekameratene, men samtidig \u00f8nsker at barna ikke skal delta i eller oppleve digital mobbing. Alts\u00e5; \u00e5 holde barna unna sosiale medier kan v\u00e6re enklere sagt enn gjort, og man m\u00e5 lete etter flere l\u00f8sninger p\u00e5 problemet.<\/p>\n\n\n\n Hvorfor er skolen ogs\u00e5 ansvarlig for elevenes oppf\u00f8rsel p\u00e5 sosiale medier?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Skolen kan ikke legge alt ansvaret over p\u00e5 foresatte og fraskrive seg ansvar n\u00e5r det kommer til trakassering p\u00e5 nett. Foresatte har prim\u00e6ransvaret for barnas danning, oppdragelse, og oppl\u00e6ring (B\u00e6ck, 2019, s.24), og er noe som kan gi inntrykk om at nettmobbing utenfor skoletiden bare er deres ansvar. Dette er et svakt argument, da man vet at de fleste elevene som blir mobbet digitalt ogs\u00e5 blir mobbet p\u00e5 tradisjonelt vis (Utdanningsdirektoratet, 2017, s.1), samt at konflikter p\u00e5 sosiale medier vil p\u00e5virke elevene p\u00e5 skolen.<\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslovens paragraf 9A sier at elevene har rett p\u00e5 et trygt skolemilj\u00f8 som skal fremme<\/em> helse, trivsel og l\u00e6ring. Det skal ogs\u00e5 v\u00e6re nulltoleranse for mobbing, vold, diskriminering og trakassering (Oppl\u00e6ringsloven, 1998 \u00a7 9A). Om elevene opplever mobbing, krenkelser og trusler fra medelever p\u00e5 sosiale medier, vil de kunne f\u00f8le seg utrygg og til og med vegre seg for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen. For denne eleven vil ikke klassemilj\u00f8et verken fremme helse og trivsel, noe som er brudd p\u00e5 oppl\u00e6ringsloven \u00a79A. Dette gj\u00f8r at l\u00e6reren og skolen har et ansvar for \u00e5 motarbeide digital mobbing.<\/p>\n\n\n\n Hvorfor forebygging?<\/strong><\/p>\n\n\n\n L\u00e6rere har mange kompetansem\u00e5l de skal veilede elevene gjennom. Det er utfordrende \u00e5 finne tid til konfliktl\u00f8sing og forebygging av nettmobbing, n\u00e5r tiden er knapp. Likevel vil forebygging redusere tiden brukt p\u00e5 konfliktl\u00f8sing i skolen, og forskning viser at et godt psykososialt klassemilj\u00f8 vil ha en positiv effekt for elevenes l\u00e6ring (Manger, 2014). Derfor vil det v\u00e6re nyttig for barna og tiden at man forebygger, s\u00e5 tiden p\u00e5 brannslukking reduseres. Nasjonalt senter for l\u00e6ringsmilj\u00f8 og utdanning (2014, s.6) st\u00f8tter dette utsagnet og sier at ved \u00e5 oppmuntre elevene til \u00e5 vise positiv atferd er det st\u00f8rre sannsynlighet for at det er denne atferden elevene vil vise. Dette kan ogs\u00e5 knyttes til elevenes digitale ferdigheter og d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n Digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene i skolen. En del av dette inneb\u00e6rer digital d\u00f8mmekraft<\/em> og kommunikasjon og samhandling <\/em>(Kunnskapsdepartementet, 2017). Nasjonalt senter for l\u00e6ringsmilj\u00f8 og utdanning (2014, s. 6) sier at forebyggingen inneb\u00e6rer tydelige forventninger til elevenes adferd, og at dette er en prosess som m\u00e5 gjentas og oppf\u00f8lges kontinuerlig. L\u00e6reren m\u00e5 alts\u00e5 sette klare forventninger til elevene om hvordan de skal oppf\u00f8re seg p\u00e5 nett og arbeide med dette kontinuerlig. Initierer foreldre ogs\u00e5 til disse samtalene hjemme og engasjerer seg i barnas bruk av sosiale medier vil kontinuiteten \u00f8ke og barna vil ha det ferskere i minne.<\/p>\n\n\n\n Sammen med barna\/elevene kan man diskutere konsekvensene digital mobbing kan ha for partene som er involverte. Dette b\u00f8r gj\u00f8res ved \u00e5 vise autentiske eksempler, slik at elevene forst\u00e5r at dette er noe som kan skje, og ikke er oppdiktet. Begynner man med dette f\u00f8r elevene tar i bruk sosiale medier vil det ikke v\u00e6re utenkelig at den digitale mobbingen reduseres. Dette er samtaler som foreldre ogs\u00e5 b\u00f8r ha med barna sine.<\/p>\n\n\n\n L\u00e6rer som forbilde<\/strong><\/p>\n\n\n\n Digital mobbing kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 avdekke n\u00e5r situasjonen f\u00f8rst oppst\u00e5r. Det er ikke alle elever som er komfortable med \u00e5 fortelle foreldre eller l\u00e6rere om det de opplever; kanskje i frykt for \u00e5 ikke bli h\u00f8rt eller i frykt for at tiltakene skal forverre ting. Skolen og l\u00e6reren m\u00e5 v\u00e6re forbilde og etablere en kultur med nulltoleranse for mobbing, og hvis situasjoner oppst\u00e5r er det viktig at de tas p\u00e5 alvor. L\u00e6reren skal v\u00e6re en elevene kan stole p\u00e5 og, og vise at mobbing skal tas p\u00e5 alvor og at det er nulltoleranse for dette. Oppst\u00e5r det mistanke om mobbing skal det alltid tas tak og meldes videre. Derfor er det viktig at l\u00e6rere tar tak i mobbeutfordringer, og kan sette et eksempel p\u00e5 en m\u00e5te som ikke forverrer situasjonen for elevene. \u00c5 konfrontere de med d\u00e5rlig oppf\u00f8rsel, alene og sammen, og st\u00f8tte den utsatte, samt trekke inn begge parters foreldre er en m\u00e5te \u00e5 reagere p\u00e5 (Nasjonalt senter for l\u00e6ringsmilj\u00f8 og utdanning, 2014, s.13). Dette vil v\u00e6re \u00abbrannslukkende\u00bb, samtidig som det kan forebygge framtidige situasjoner. Hvis elevene ser at skolen tar dette p\u00e5 alvor kan det f\u00f8re til at elevene opplever terskelen for \u00e5 si ifra som lavere, og terskelen for mobbing kan bli h\u00f8yere.<\/p>\n\n\n\n Hvorfor b\u00f8r skolen og foreldre samarbeide?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet (2017, s.2) anbefaler \u00e5 l\u00e6re elevene digital d\u00f8mmekraft og godt nettvett, lage egne regler for bruk av internett og mobil i skolens ordensreglement og f\u00f8lge disse opp. Gjennom f.eks. nettvettsregler, oppmerksomhet mot digital mobbing, l\u00e6r elevene digital d\u00f8mmekraft, nettbrett og sosiale medier, og ikke minst \u00e5 inkludere foreldrene.<\/p>\n\n\n\n B\u00e6ck (2019, s. 25) trekker fram hvordan foreldrene er avhengige av det n\u00e6re samarbeidet, og gjensidige avhengighetsforholdet mellom skole for \u00e5 skikkelig forvalte sitt foreldreansvar. Foreldre er i stor grad enige om at det er de som er ansvarlige for barnas nettbruk, men \u00f8nsker bedre f\u00f8ringer og anbefalinger fra skole og myndigheter (Medietilsynet, 2022, s.60-61). Til tross for at de fleste sosiale medier opererer med en aldersgrense er det, if\u00f8lge foreldre, vanskelig \u00e5 nekte barna tilgang n\u00e5r det er andre i klassen som f\u00e5r ta i bruk sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n If\u00f8lge medietilsynet (2022, s.59) mente flere foreldre at felles mobil- og nettregler for elevene i klassen kan v\u00e6re hjelpsomt, men at det vil komme an p\u00e5 foreldregruppen. Noen foreldre vil fraskrive skolen dette ansvaret, men om man kommer i forkant av barnas debut p\u00e5 sosiale medier vil felles regler gj\u00f8re diskusjonen enklere for foreldre som \u00f8nsker<\/em> at barnet skal ha begrensninger. Dette kan v\u00e6re \u00e5 f.eks. f\u00f8lge aldersgrenser, foreldrekontroll eller tidsbegrenset skjermbruk. Da vil argumentet \u00abmen alle andre f\u00e5r\u00bb v\u00e6re enklere \u00e5 motsi. Selvf\u00f8lgelig vil det kunne v\u00e6re unntak, men dette vil heller v\u00e6re minoriteten\/halvparten enn majoriteten. Dette vil v\u00e6re et forebyggende tiltak, som ogs\u00e5 Utdanningsdirektoratet (2012, s.2) sier seg enig i. <\/p>\n\n\n\n Hvordan skal man samarbeide?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Elevene vil bli eldre, og bli mer deltakende p\u00e5 sosiale medier. Derfor er det viktig at foreldre og skolen samarbeider om \u00e5 gj\u00f8re livet p\u00e5 sosiale medier bedre for egne og andres barn. Skolen m\u00e5 samarbeide med foreldrene, og kan, for eksempel, komme fram til felles kj\u00f8reregler for elevenes nettbruk. L\u00e6reren og foreldrene b\u00f8r v\u00e6re forbilder og vise at det er nulltoleranse for mobbing. B\u00e5de i skolen og i hjemmet b\u00f8r man sette av tid til jevnlig forebygging av nettmobbing. Det m\u00e5 settes forventinger, oppmuntres til positiv atferd, samt diskuteres konsekvenser. Likevel vil det naivt \u00e5 tenke at all nettmobbing vil bli unng\u00e5tt, selv med forebygging. S\u00e5 det er viktig at man konfronterer situasjoner som oppst\u00e5r p\u00e5 en m\u00e5te som bedrer, og ikke forverrer problemet. Man skal alts\u00e5 samarbeide om forebygging, samtidig som man er v\u00e5ken og nysgjerrig slik at man kan avdekke, konfrontere og forebygge mobbesituasjoner.<\/p>\n\n\n\n Referanser:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Aalen, I. & Iversen, M, H. (2021) Sosiale medier<\/em>. Fagbokforlaget<\/p>\n\n\n\n B\u00e6ck, U-D. K (2019) Hjem-skole-samarbeid<\/em>. Fagbokforlaget<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeverk for grunnleggende ferdigheter <\/em>https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/2.1-digitale-ferdigheter\/<\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n Manger, T. (2014). Psykososialt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Utdanningsforskning. <\/em>https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2014\/psykososialt-laringsmiljo\/<\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet (2022). Barn og medier 2022: Digitale dilemmaer \u2013 en unders\u00f8kelse om barns debut p\u00e5 mobil og sosiale medier. <\/em>https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2022\/230206_digitale-dilemmaer.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Nasjonalt senter for l\u00e6ringsmilj\u00f8 og utdanningsforskning (2014). \u00c5 skape og opprettholde et godt psykososialt milj\u00f8 <\/em>https:\/\/www.regjeringen.no\/globalassets\/upload\/kd\/vedlegg\/grunnskole\/notat_til_djupedalsutvalget_april_2014-2.pdf<\/em><\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n