Av Merethe Haslevang. <\/p>\n\n\n\n
I dagens samfunn er sp\u00f8rsm\u00e5l om helse, livsstil og trivsel mer aktuell enn noensinne. Vi ser stadig \u00f8kende oppmerksomhet rundt betydningen av \u00e5 opprettholde en aktiv livsstil b\u00e5de for voksne og barn. Flere studier viser til sammenhenger mellom aktivitetsniv\u00e5 og deres sosio\u00f8konomiske bakgrunn. Det viser seg at barn fra familier med h\u00f8yere sosio\u00f8konomisk status, har st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 delta mer i organiserte idrettsaktiviteter, og de opplever og mer positiv holdning til fysisk aktivitet (Vaage, 2004). P\u00e5 andre siden viser forskning at barn med foreldre som har lav utdanning og inntekt har en tendens til \u00e5 delta mindre i fysiske aktiviteter (Vaage, 2004). Dette kan ogs\u00e5 skyldes tilgangen til sportsfasiliteter, organiserte aktiviteter og foreldrenes kunnskap om viktigheten av aktivitet for barns utvikling. Videre i dette innlegget vil jeg ta for meg problemstillingen: \u00abhvilken rolle har skolen for \u00e5 utjevne sosio\u00f8konomiske og sosiale ulikheter i samfunnet\u00bb<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Nasjonale kostr\u00e5d er utviklet for \u00e5 veilede befolkningen mot en sunnere livsstil. If\u00f8lge helsedirektorats kostr\u00e5d b\u00f8r barn og unge i en alder av 6-17 \u00e5r v\u00e6re fysisk aktiv minst 60 minutter hver dag (Helsedirektoratet, 2022). Dette kan inkludere varierte aktiviteter som lek, trening og organisert idrett. Fysisk aktivitet bidrar til \u00e5 opprettholde en sunn vekt, styrke muskler og ben, og forbedre kardiovaskul\u00e6r helse og redusere risiko for en rekke kroniske sykdommer (Helsedirektoratet, 2020). Siden skolen er en s\u00e5 stor del av elevers hverdag, er det en viktig arena \u00e5 sikre at denne anbefalingen oppfylles. Skolen kan bidra med at elever som kommer fra ressurssterke familier, og barn fra mindre ressurssterke familier kan ha like muligheter i skolen. Dette kan p\u00e5 sikt v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bidra til bedre helseutfall, og gode aktivitetsvaner hos elevene.<\/p>\n\n\n\n Det \u00e5 fremme fysisk aktivitet i skolen er viktig for elevens helse og trivsel. Form\u00e5lsparagrafen kapittel 9 A omtaler elevene sitt skolemilj\u00f8. I paragraf \u00a79A-2 (Oppl\u00e6ringsloven, 2012) st\u00e5r det at skolen skal s\u00f8rge for at elevene har et godt fysisk og psykososialt skolemilj\u00f8. Dette gir elever med ulik bakgrunn, en lik mulighet til \u00e5 trives og l\u00e6re. Samtidig bidrar det til \u00e5 redusere ulikheter i helse og trivsel blant elevene. Et positivt skolemilj\u00f8 bidrar til at alle elever kan f\u00f8le seg inkludert og respektert, uavhengig av sosio\u00f8konomisk status. Videre kan et godt skolemilj\u00f8 bidra til \u00e5 motivere alle elever til \u00e5 delta aktivt i fysisk aktivitet. Dette er positiv erfaring elevene kan ta med seg videre i livet, som kan ha mye \u00e5 si for fremtidens helseutfall.<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsl\u00f8ftet 2020 gir retningslinjer for oppl\u00e6ringen i skolen, inkludert kropps\u00f8ving. Kompetansem\u00e5lene i kropps\u00f8ving er utformet for \u00e5 sikre at elevene utvikler ferdigheter, kunnskap, og holdninger knyttet til fysisk aktivitet og helse. Samtidig er kropps\u00f8ving noe elevene har ca. 2 timer i uken, og noen skoler har satt av litt tid til fysak. Skal vi f\u00f8lge de nasjonale kostr\u00e5dene om at barn skal v\u00e6re fysisk aktive minst en time om dagen, holder det ikke med kropps\u00f8ving og fysak. Skolene m\u00e5 tilrettelegge mer for \u00e5 \u00f8ke aktivitetsniv\u00e5et. Det er viktig \u00e5 starte allerede tidlig p\u00e5 barnetrinnet, slik at eleven forst\u00e5r betydningen av fysisk aktivitet for helse og velv\u00e6re. Det er viktig for skolene \u00e5 merke seg at oppl\u00e6ringsloven legger vekt p\u00e5 betydningen av fysisk aktivitet for elevenes helse, trivsel og l\u00e6ring. Kunnskapsl\u00f8ftet gir skoler og skolemyndigheter en viss frihet til \u00e5 tilpasse oppl\u00e6ringen og fysisk aktivitet til lokale forhold og behov. Skoler b\u00f8r derfor utarbeide egne planer og retningslinjer for fysisk aktivitet i tillegg til kropps\u00f8ving og fysak.<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 sosio\u00f8konomiske forskjeller knyttet til fysisk aktivitet i skolen, skal jeg innom sosiologen Pierre Bourdieu. Hans teori om «kulturell kapital» og «habitus» gir innsikt i hvordan ulike sosiale grupper forholder seg til fysisk aktivitet og hvordan dette kan p\u00e5virke tilgangen til og deltakelsen i slik aktivitet. I Bourdieus teori om kulturell kapital hevder han at samfunnet er delt inn i ulike sosiale klasser (Wilken, 2006, s. 39). Medlemmene av hver klasse har ulik tilgang til ressurser, inkludert kunnskap, ferdigheter og erfaringer. Dette gjelder ogs\u00e5 for fysisk aktivitet i skolen. Barn fra familier med h\u00f8yere sosio\u00f8konomisk status har ofte mer kunnskap om og tilgang til ulike former for idrett og fysisk aktivitet. De har kanskje deltatt i organiserte idretter fra en tidlig alder og har dermed en fordel n\u00e5r det gjelder motoriske ferdigheter og selvtillit i forhold til fysisk aktivitet. Dette kan resultere i at barn fra lavere sosiale klasser kan f\u00f8le seg mindre komfortable med fysisk aktivitet og derfor delta mindre. Bourdieu introduserte ogs\u00e5 begrepet «habitus,» som refererer til de internaliserte normene, verdier og vaner som individer tilegner seg gjennom oppveksten i deres sosiale milj\u00f8 (Wilken, 2006, s. 36). Habitus kan p\u00e5virke hvordan en person ser p\u00e5 fysisk aktivitet. For eksempel, hvis en persons habitus er preget av en aversjon mot fysisk anstrengelse eller manglende interesse for sport, kan dette p\u00e5virke deres deltakelse i fysisk aktivitet i skolen og ellers. Dette vil p\u00e5virke elevens helse og trivsel negativt. I tillegg til helsefordelene er deltakelse i idrett ofte knyttet til sosiale ferdigheter, som \u00e5 utvikle vennskap og samarbeidsevner. \u00c5 ha en aversjon mot fysisk aktivitet kan derfor begrense mulighetene for \u00e5 delta i disse sosiale samspillene. Bourdieus teori peker p\u00e5 viktigheten av \u00e5 adressere ulikheter i tilgang til ressurser, kunnskap og holdninger knyttet til fysisk aktivitet for \u00e5 fremme helse og trivsel blant alle samfunnsgrupper.<\/p>\n\n\n\n Et til viktig aspekt ved \u00e5 fremme fysisk aktivitet i skolen er inkludering. Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og l\u00e6ring for alle (Kunnskapsdepartementet, 2020). Fysisk aktivitet har en bemerkelsesverdig evne til \u00e5 bringe sammen elever fra ulike bakgrunner, ferdighetsniv\u00e5er og interesser. Dette skaper en inkluderende atmosf\u00e6re der alle kan delta, uavhengig av deres fysiske form eller sportslige ferdigheter. Gjennom lek og aktiviteter l\u00e6rer elevene \u00e5 respektere hverandres ulikheter og utvikler empati og samarbeidsevner. Videre bidrar inkluderende fysisk aktivitet til \u00e5 bekjempe utst\u00f8ting og mobbing (Kunnskapsdepartementet, 2020). N\u00e5r aktiviteter organiseres slik at alle kan delta, reduseres sjansen for at noen elever f\u00f8ler seg utenfor eller mindreverdige. Dette bidrar til \u00e5 skape et trygt og positivt skolemilj\u00f8 der alle f\u00f8ler seg verdsatt og inkludert.<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 fremme fysisk aktivitet i skolen m\u00e5 det skapes en kultur der det er naturlig og oppmuntrende \u00e5 v\u00e6re aktiv. Det kommer ikke av seg selv, skoler og l\u00e6rere m\u00e5 iverksette ulike tiltak for \u00e5 fremme fysisk aktivitet i skolen. Ulike aktiviteter skolen kan iverksette for \u00e5 gi elevene \u00f8kt aktivitetsniv\u00e5 i skolen kan for eksempel v\u00e6re aktive friminutt. Skolen b\u00f8r organisere aktive friminutt der elevene oppfordres til \u00e5 delta i lek og bevegelse. Da er det viktig at skoleg\u00e5rden er lagt til rette for lek og aktivitet. Klasser kan for eksempel fordele ansvarsomr\u00e5de p\u00e5 \u00e5 organisere lek i friminuttene. Mulighetene er store, men en viktig faktor i alle skoler og trinn er \u00e5 integrere fysisk aktivitet i ulike fagomr\u00e5der. Dette bidrar til \u00e5 bryte sittestillende perioder gjennom skoledagen. For eksempel kan matematikkundervisningen kombineres med bevegelsesaktiviteter som kan gjennomf\u00f8res b\u00e5de inne og ute. Samtidig er det viktig \u00e5 samarbeide med foreldre. Foreldre spiller en viktig rolle i \u00e5 fremme fysisk aktivitet utenfor skoletiden. Skolen kan samarbeide med foreldre for \u00e5 oppfordre til aktivitet hjemme og i n\u00e6rmilj\u00f8et.<\/p>\n\n\n\n Gjennom studier og teoretisk innsikt har vi sett hvordan sosio\u00f8konomisk bakgrunn, tilgang til ressurser og individuelle holdninger p\u00e5virker deltakelsen i fysisk aktivitet. Det er klart at skolen har et betydelig ansvar for \u00e5 utjevne sosio\u00f8konomiske og sosiale ulikheter n\u00e5r det kommer til fysisk aktivitet. Oppl\u00e6ringsloven, kunnskapsl\u00f8ftet og andre retningslinjer gir muligheter for skoler \u00e5 fremme fysisk aktivitet som en integrert del av elevers utdanning. Skolen kan bidra til \u00e5 gi alle elever, uavhengig av deres bakgrunn, muligheten til \u00e5 opprettholde god helse, utvikle gode aktivitetsvaner og oppleve et godt skolemilj\u00f8. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 forst\u00e5 hvordan teorier som Bourdieus begrep om kulturell kapital og habitus kan belyse de underliggende faktorene som p\u00e5virker deltakelse i fysisk aktivitet. Dette gir oss innsikt i hvordan sosiale normer, verdier og ressursfordeling p\u00e5virker individets opplevelse av fysisk aktivitet. Gjennom ulike tiltak fra skolen kan aktivitetsniv\u00e5et \u00f8ke, dette kan bidra til \u00e5 skape en kultur der det er naturlig og oppmuntrende \u00e5 v\u00e6re aktiv gjennom hele skoledagen. Gjennom \u00e5 implementere \u00f8kt aktivitetsniv\u00e5 kan skolen spille en n\u00f8kkelrolle i \u00e5 fremme god helse, trivsel og lik tilgang til fysisk aktivitet for alle elever, og dermed bidra til \u00e5 redusere sosio\u00f8konomiske og sosiale ulikheter i samfunnet. Alle trenger ikke v\u00e6re idrettsstjerner, men det er gunstig \u00e5 ha en balanse som inkluderer regelmessig fysisk aktivitet for \u00e5 fremme en sunn livsstil og trivsel.<\/p>\n\n\n\n Referanser:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Helsedirektoratet. (2020). Fysisk aktivitet \u2013 Hvorfor er det viktig?<\/em> Hentet fra https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/fysisk-aktivitet\/hvorfor-er-det-viktig<\/a><\/p>\n\n\n\n Helsedirektoratet. (2022). Kostr\u00e5dene 2024 \u2013 for helse og milj\u00f8<\/em>. Hentet fra https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/kostradene<\/a><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringsloven. (2012). Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringa<\/em>. Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61<\/a> <\/p>\n\n\n\n