av Guro Reinholdtsen.
I alle \u00e5r har ungdommer tatt valg om hva de \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re med livet sitt. N\u00e5r de er ferdig p\u00e5 ungdomsskolen skal de ut i den voksne verden, men hvilken retning skal de ta? Besteforeldregenerasjonen gikk ut etter 7-9 \u00e5rs skolegang og flere gikk rett ut i jobb. Foreldregenerasjonen gikk ogs\u00e5 ut etter 9 \u00e5r, men da var gymnas blitt litt mer inn i tiden.<\/p>\n\n\n\n
Jeg husker selv n\u00e5r jeg gikk p\u00e5 ungdomsskolen og det virket som de andre elevene rundt meg hadde klare \u00f8nsker for hva de skulle g\u00e5 videre med p\u00e5 videreg\u00e5ende. \u00d8nsker om hva de skulle jobbe med n\u00e5r de var ferdige og hvilke snitt de m\u00e5tte ha for \u00e5 komme inn. Selv var ikke jeg en av disse. Jeg fikk h\u00f8re av l\u00e6rere, r\u00e5dgivere og foreldrene mine at om jeg var usikker p\u00e5 hva jeg ville, s\u00e5 burde jeg velge studiespesialisering. Med interesse for musikk s\u00e5 tenkte jeg at musikk, dans og drama var noe som ble \u00e5 passe for meg og noe jeg \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 videre med, men dette ble nedstemt av mine foreldre siden de ikke var klar over hva jeg kunne bli ved \u00e5 g\u00e5 den linjen. Jeg endte opp med \u00e5 g\u00e5 kunst, design og arkitektur, som ogs\u00e5 er en studiespesialiserende retning, men denne kunne jeg argumentere for at jeg kunne g\u00e5 videre p\u00e5 studie og bli s\u00e5 \u00e5 si hva jeg ville. Dette kj\u00f8pte meg tre \u00e5r ekstra. Dette er nok ikke noe som bare jeg har opplevd n\u00e5r dette valget skulle tas, og det er nok enda slik for mange av dagens ungdommer.<\/p>\n\n\n\n
Elever p\u00e5 10. trinn er veldig bevisst p\u00e5 at n\u00e5r de starter p\u00e5 skolen p\u00e5 h\u00f8sten er det bare 7 m\u00e5neder til valget skal tas. Det er mange veier \u00e5 g\u00e5, men hvordan skal de v\u00e6re sikre p\u00e5 hva de vil? De har mulighet til \u00e5 g\u00e5 studiespesialiserende og yrkesfag, og innenfor disse er det mange ulike retninger. De foresatte har gjerne mer innvirkning p\u00e5 valget deres barn tar, enn de tror. Dette kan v\u00e6re ting som de selv ikke r\u00e5der over. Hvilket utdanningsniv\u00e5 de foresatte har kan ha innvirkning p\u00e5 prestasjonene til elevene. Barn med h\u00f8yt utdannede foresatte gj\u00f8r det bedre p\u00e5 skolen (Statistisk sentralbyr\u00e5). Dette handler om at barn som har mer utdannede foreldre f\u00e5r mer st\u00f8tte som er tilpasset de verdiene og praksisene som elevene m\u00f8ter n\u00e5r de er p\u00e5 skolen (Wilken 2008, s. 72).<\/p>\n\n\n\n
Elevene st\u00e5r ovenfor et valg som vil ha innvirkning p\u00e5 resten av deres liv. Dette stemmer for s\u00e5 vidt, men ikke i s\u00e5 stor grad som det legges frem for elevene. Om en elev som g\u00e5r i 10. klasse velger en retning p\u00e5 VGS som den senere angrer p\u00e5 vil ikke det si at den m\u00e5 jobbe med dette. Det er mulig \u00e5 bytte over til noe annet. Frem til dagen man d\u00f8r kan man i teorien endre sin karriere. Dette er et poeng som jeg synes burde komme mer til syne for elevene, for \u00e5 fjerne litt av presset med \u00e5 velge utdanningsretning.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 ungdomsskolen har de utdanningsvalg fra 8, klasse og til de har s\u00f8kt p\u00e5 linje til VGS. Dette er et fag p\u00e5 ungdomsskolen som skal hjelpe elevene med \u00e5 ta riktig valg. Tiltaket med \u00e5 sette inn dette faget i ungdomsskolen, slik at elever f\u00e5r tilstrekkelig informasjon kan bidra til at flere fullf\u00f8rer VGS. Min egen erfaring med \u00e5 ha dette faget var at det hjalp meg \u00e5 navigere meg p\u00e5 ulike utdanningssider og gjorde meg oppmerksom p\u00e5 mulighetene jeg hadde. Som er veldig nyttig da man kan skaffe seg mer oversikt over hva som er der ute av ulike muligheter. Noe som jeg tror elevene, trenger. Disse timene er fine for \u00e5 hente inn andre som kan snakke med elevene om ulike yrker og m\u00e5ter \u00e5 komme seg dit.<\/p>\n\n\n\n
\u00abFaget skal bidra til at elevene utvikler en trygg identitet og at de skal kunne ta valg ut fra egne interesser og forutsetninger.\u00bb (Kunnskapsdepartementet). Elevene trenger \u00e5 l\u00e6re om at de kan bruke det de er gode p\u00e5 og har interesse for, for \u00e5 finne ut hva de \u00f8nsker \u00e5 bli. Jeg tenker at det er viktig \u00e5 legge opp til at elevene f\u00e5r finne sine interesseomr\u00e5der og hvilke typer jobber de kan f\u00e5 som inneholder dette, da det kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape trivsel n\u00e5r de g\u00e5r videre p\u00e5 VGS. Det er ikke sikkert at disse interessene er noe de vil interessere seg for n\u00e5r de blir eldre, men om de kommer seg gjennom VGS s\u00e5 er de p\u00e5 god vei og kan g\u00e5 inn p\u00e5 en annen retning som passer de bedre. Det skal legges opp til at elevene skal kunne l\u00e6re om hva som kan spille inn p\u00e5 deres karrierevalg, de skal kunne innhente og anvende kunnskap om yrker, og se sin plass i samfunnet (Kunnskapsdepartementet).<\/p>\n\n\n\n
Et annet hjelpemiddel som elevene har for \u00e5 ta valget sitt er utdanningsmessen, hvor de aller fleste hovedretningene for utdanning er representert. Noe jeg ser p\u00e5 som problematisk med denne er at elevene har ca. 3 timer p\u00e5 \u00e5 navigere seg og snakke med de ulike standene f\u00f8r det er p\u00e5 tide \u00e5 dra igjen. Dette er for lite tid, selv om de forbereder seg i forkant av bes\u00f8ket. Et grep som kunne v\u00e6rt tatt er at elever b\u00e5de i 9. og 10. klasse kunne dratt p\u00e5 messen. Jeg tror ogs\u00e5 det kunne v\u00e6rt hensiktsmessig om de fikk mer tid og at det i tillegg kunne v\u00e6re mulighet for \u00e5 dra innom utdanningsmessen p\u00e5 ettermiddagstid sammen med de foresatte. At de foresatte hadde f\u00e5tt mulighet til \u00e5 dra innom sammen med sine barn kunne gjort at de fikk mer informasjon og innblikk i retningen som barnet \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 videre med. Jeg tror dette kunne ha hjulpet b\u00e5de foreldre som ikke er helt sikre p\u00e5 hva de ulike mulighetene er, og elever som er usikre og overveldet av valget som skal tas.<\/p>\n\n\n\n
Hvilken l\u00e6rer elevene har vil nok ha en innvirkning p\u00e5 hvilke valg de selv tenker \u00e5 ta. Om elevene kun h\u00f8rer om hvor bra studiespesialiserende er, og har en l\u00e6rer som snakker lite eller nedlatende om yrkesfag som retning kan dette p\u00e5virke elevene til at de ikke velger denne ruten i livet. Dette kan f\u00f8re til at det skjer symbolsk vold, som er n\u00e5r noen f\u00e5r sin mening til \u00e5 fremst\u00e5 som sann og til \u00e5 bli en virkelighetsforst\u00e5else, og den eneste virkelighetsforst\u00e5elsen (Wilken 2008, s. 68). For \u00e5 unng\u00e5 dette tror jeg at det kan v\u00e6re lurt om man som l\u00e6rer vet at man ikke kan s\u00e5 mye om yrkesfag og hvilke muligheter som er rundt dette, at man henter inn noen som kanskje har g\u00e5tt yrkesfag. Denne\/disse personene kan komme inn i klassen for \u00e5 fortelle om muligheter og hva som kan v\u00e6re positivt med \u00e5 velge dette. Det er viktig at det kommer frem at selv om elevene velger yrkesfag s\u00e5 kan de senere velge \u00e5 g\u00e5 p\u00e5bygg og slik komme inn p\u00e5 universitetet, og at dette er en m\u00e5te for de \u00e5 ha to \u00e5r med mer praktiske fag som er rettet mer mot en yrkesgruppe. F\u00f8r de tar et \u00e5r med de fagene som de M\u00c5 ha for \u00e5 kunne starte p\u00e5 universitetet.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 gj\u00f8re valget til ungdommen lettere, selv om det er et vanskelig valg, ser jeg det som hensiktsmessig \u00e5 legge mer til rette for at det er nok informasjon rundt dette. Foreldrene burde kobles p\u00e5 allerede i 8. klasse, at det tas opp utdanningsvalg og hvordan de ulike utdanningssidene fungerer. Dette tenker jeg kunne v\u00e6re en stor ressurs for ungdommene, siden foreldrene da selv hadde vist hvor de kunne hente informasjon om det deres barn \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 videre med, og da kunne hatt gode samtaler om dette. Her vil utdanningsmessen og v\u00e6re en fin arena for samtaler og for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l, om det omgj\u00f8res slik at foreldrene kan dra sammen med barna p\u00e5 kveldstid. For elevene sin del tenker jeg det er nyttig \u00e5 f\u00e5 inn voksne som har ulik arbeidserfaring og gjerne som har tatt litt utradisjonelle veier for \u00e5 komme dit de er. For valget er kanskje vanskelig uansett, men presset kan i alle fall bli mindre.<\/p>\n\n\n\n
Referanser:<\/p>\n\n\n\n
Kunnskapsdepartementet. (2019). Utdanningsvalg (UTV01-03)<\/em>. Hentet fra: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/utv01-03\/om-faget\/fagets-relevans-og-verdier?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n