Av Victoria Figenschau. <\/p>\n\n\n\n
Kvinne, mann, ikke-bin\u00e6r, cis-mann, transkvinne og transperson er noen begreper som kan brukes for \u00e5 forst\u00e5 seg selv, verden rundt seg og for \u00e5 sette navn p\u00e5 ulike varianter av kj\u00f8nnsidentitet. Spr\u00e5ket er i stadig endring, og ved \u00e5 holde tritt med disse endringene kan man utvide sine muligheter til \u00e5 forst\u00e5 og beskrive virkeligheten p\u00e5. Spr\u00e5ket gj\u00f8r at vi kan \u00e5pne oss til de rundt oss og kommunisere med hverandre. Arbeid med kj\u00f8nnsmangfold i skolen kan m\u00f8te motstand fra mange kanter. Noen vil p\u00e5st\u00e5 at det \u00abhar g\u00e5tt for langt\u00bb n\u00e5r flere begreper enn \u00abmann\u00bb og \u00abkvinne\u00bb dukker opp. Noen ville kanskje allerede ristet p\u00e5 hodet etter f\u00f8rste setning av denne teksten. Det ukjente oppleves rett og slett ubehagelig for noen \u2013 det er kanskje derfor det er s\u00e5 viktig \u00e5 tematisere det.<\/p>\n\n\n\n
En trygg og inkluderende oppl\u00e6ring skal ikke kun v\u00e6re for jentene og guttene. Skolen skal romme alle. Denne dikotomien n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nn kan oppleves ekskluderende for mange. Todelingen tar ikke h\u00f8yde for muligheten til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved, og utforske hvem man er og hvordan man vil uttrykke det. Form\u00e5let med denne teksten er \u00e5 aktualisere det faktum at oppl\u00e6ringen i dagens skole ikke er systematisk nok n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nnsmangfold. Jeg vil at denne teksten skal betraktes som et bidrag til en mer \u00e5pen debatt rundt tematisering av kj\u00f8nnsmangfold i skolen, slik at vi kan \u00f8ke bevissthet rundt kj\u00f8nnsidentitet og m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re kj\u00f8nn p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Denne teksten tar utgangspunkt i kj\u00f8nn som sosial konstruksjon, hvor \u00abkj\u00f8nnsidentitet\u00bb brukes om opplevd kj\u00f8nn (Jessen, 2023). Det handler om sosialt og kulturelt kj\u00f8nn (gender<\/em>), alts\u00e5 hvordan man uttrykker, forst\u00e5r og utvikler egen kj\u00f8nnsidentitet \u2013 hvordan man gj\u00f8r kj\u00f8nn. R\u00f8thing (2020, s. 70) skriver at kj\u00f8nn kan oppleves helt uvesentlig for noen, men avgj\u00f8rende for andre. Hun poengterer ogs\u00e5 at det i debatten om kj\u00f8nnsmangfold ikke er interessant \u00e5 diskutere hvor mange kj\u00f8nn som finnes, men heller \u00e5 reflektere rundt og dr\u00f8fte hvordan man gj\u00f8r kj\u00f8nn (R\u00f8thing, 2020, s. 71). Tanken om at man enten er kvinne eller mann, gir lite rom for \u00e5 reflektere rundt ulike m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re kj\u00f8nn. Hva bestemmer at du er en kvinne eller mann? Hva skjer hvis du ikke passer inn i noen av disse kategoriene?<\/p>\n\n\n\n Med Fagfornyelsen fikk vi nye l\u00e6replaner for en fremtidsrettet skole som skal l\u00e6re elevene relevant kompetanse for \u00e5 holde f\u00f8lge med et samfunn i stadig endring. Verdiene skolen skal bygge sin virksomhet p\u00e5 kommer enda tydeligere fram i overordnet del n\u00e5 (Utdanningsdirektoratet, 2021). Det st\u00e5r at elevene skal bli trygge spr\u00e5kbrukere, som inneb\u00e6rer bruk av spr\u00e5k for \u00e5 skape mening og knytte b\u00e5nd til andre, og at skolen skal st\u00f8tte utviklingen av den enkeltes identitet og gj\u00f8re elevene trygge p\u00e5 eget st\u00e5sted (Kunnskapsdepartementet, 2017; Utdanningsdirektoratet, 2021). Skolen har alts\u00e5 en viktig jobb for elevenes utvikling av identitet og relasjonsbygging til andre. Undervisning som tematiserer kj\u00f8nnsmangfold, kan bidra til at elevene opplever skolen som en trygg og inkluderende plass.<\/p>\n\n\n\n Kj\u00f8nnsmangfold og den dobbeltsidige \u00e5pning<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n I Overordnet del av Fagfornyelsen under prinsipper for l\u00e6ring, utvikling og danning<\/em> (Kunnskapsdepartementet, 2017) st\u00e5r det om skolens doble oppdrag som inneb\u00e6rer danning og utdanning. Danning er et viktig element i utdanning, som inneb\u00e6rer vekst n\u00e5r det kommer til kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier. I den sammenheng vil jeg koble p\u00e5 et av begrepene til den tyske pedagogen Wolfgang Klafki, den dobbeltsidige \u00e5pning.<\/em> Begrepet brukes i forbindelse med den kategoriale danningsteorien, og referer til to grunnleggende deler av utdanningen som Klafki mener er essensiell for \u00e5 oppn\u00e5 en meningsfull og relevant danning (Straum, 2018b). Den dobbeltsidige <\/em>\u00e5pning inneb\u00e6rer p\u00e5 den ene siden at verden \u00e5pner seg for eleven, og p\u00e5 den andre siden at eleven \u00e5pner seg for verden.<\/p>\n\n\n\n Den dobbeltsidige \u00e5pning<\/em> skjer gjennom eksemplarisk undervisning. Det betyr at man bruker noe konkret for \u00e5 belyse noe mer generelt, sentralt og overordnet. For at undervisningen skal virke dannende, m\u00e5 den likevel fylle tre innholdskriterier: det m\u00e5 v\u00e6re element\u00e6rt, <\/em>eventuelt ogs\u00e5 historisk-element\u00e6rt<\/em> og fundamentalt<\/em> (Straum, 2018a). Jeg skal ikke g\u00e5 s\u00e6rlig mer inn p\u00e5 dette enn \u00e5 si som f\u00f8lger: med de to f\u00f8rste kriteriene forst\u00e5r elene noe mer generelt, eller s\u00e6regent dersom det er innenfor historiefeltet, om omr\u00e5det eller kategorien \u2013 verden \u00e5pner seg for eleven. Gjennom det siste kriteriet for innhold, det fundamentale<\/em>, kan eleven internalisere danningsomr\u00e5dets etos. Det vil si omr\u00e5dets spesifikke tenkem\u00e5te eller holdninger, slik at eleven kan navigere seg innenfor danningsomr\u00e5det \u2013 eleven \u00e5pner seg for verden.<\/p>\n\n\n\n Hvis f\u00f8lger kriteriene for \u00e5 oppn\u00e5 den dobbeltsidige \u00e5pning<\/em> i forbindelse med kj\u00f8nnsmangfoldig undervisning, kan man bidra til en balansert oppl\u00e6ring for elevene. Gjennom de f\u00f8rste kriteriene kan eleven f\u00e5 innsikt i ulike kj\u00f8nnsidentiteter, nye begrep og opparbeide kritisk tiln\u00e6rming til hvordan samfunnet p\u00e5virker kj\u00f8nn. Har man en undervisning som oppfyller det fundamentale<\/em> kriteriet ogs\u00e5, kan eleven l\u00e6re seg \u00e5 forst\u00e5 og respektere ulike kj\u00f8nnsidentiteter, og mestre et spr\u00e5k for \u00e5 snakke om dette. Med kategorial danningsteori i bakhodet, kan tematisering av kj\u00f8nnsmangfold i skolen bidra til \u00e5 skape en l\u00e6ringsopplevelse som gir elevene kunnskap om temaet, men ogs\u00e5 hjelper dem \u00e5 utvikle seg som reflekterte, deltakende og inkluderende individer.<\/p>\n\n\n\n En \u00e5pen debatt og kritisk tiln\u00e6rming til l\u00e6replan<\/strong><\/p>\n\n\n\n #UngIDag-utvalgets rapport Jenterom, gutterom og mulighetsrom: Likestillingsutfordringer blant barn og unge <\/em>fra 2019 (NOU 2019:19) viser til at utfordringene elevene i skolen opplever knyttet til likestilling, ikke handler om like rettigheter og demokratiske perspektiv, slik det blir vektlagt i l\u00e6replanen. Det understrekes at elevenes utfordringer heller omhandler kj\u00f8nnsnormer, og at det er disse som er til hindre for kj\u00f8nnsmangfold i skolen. Det betyr at dagens l\u00e6replan ikke gjenspeiler de utfordringene elevene selv opplever knyttet til likestilling. R\u00f8thing (2020, s. 105) trekker fram et forslag fra rapporten som inneb\u00e6rer at l\u00e6rere trenger en hevet kompetanse for \u00e5 kunne undervise p\u00e5 m\u00e5ter som utfordrer kj\u00f8nnsstereotypier og bidrar til et st\u00f8rre mangfold.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 diskutere l\u00e6replanen, og \u00e5 ha en kritisk tiln\u00e6rming til dens muligheter og begrensninger beskriver R\u00f8thing (2020, s.80) som en viktig del av arbeidet med mangfold og kritisk tenkning. Det er ikke mange kompetansem\u00e5l som nevner kj\u00f8nn, og det kommer heller ikke fram hvordan det kan tematiseres i oppl\u00e6ringen. R\u00f8thing (2020, s. 89) skriver at \u00abskolens undervisning om kj\u00f8nnsnormer og kj\u00f8nnsmangfold kan komme til \u00e5 bli ganske tilfeldig, og at l\u00e6rers kompetanse blir desto viktigere for hvor nyansert og relevant undervisningen om disse temaene blir i praksis\u00bb. L\u00e6replanene gir en oversikt over kompetansen elevene skal ha etter endt skolegang. Siden l\u00e6replanene fokuserer p\u00e5 kompetanseutvikling hos elevene, f\u00e5r l\u00e6rere en viss frihet til \u00e5 velge undervisningens innhold og form. Dermed kan undervisningen om kj\u00f8nnsmangfold ende opp med \u00e5 bli tilfeldig, slik R\u00f8thing (2020) skriver. Kj\u00f8nnsmangfold og kj\u00f8nnsidentitet er tema som kan p\u00e5virke hvorvidt elevene opplever skolen som en trygg og inkluderende arena for l\u00e6ring. Jeg stiller meg kritisk til l\u00e6replanen i s\u00e5 liten grad presiserer hvordan man skal arbeide med kj\u00f8nnsmangfold i skolen. En viktig del av debatten vil dermed v\u00e6re hvordan man kan arbeide med temaet i skolen.<\/p>\n\n\n\n Bytting av pronomen og bygging av broer \u2013 spr\u00e5kets betydning<\/strong><\/p>\n\n\n\n \u00c5 arbeide med spr\u00e5k er en m\u00e5te \u00e5 utvide sine muligheter til \u00e5 kommunisere med andre og \u00e5pne seg for verden. Vi m\u00f8ter nye begreper hele tiden. \u00c5 arbeide med spr\u00e5k i forbindelse med kj\u00f8nnsmangfold, kan gi elevene en bedre m\u00e5te \u00e5 forst\u00e5 seg selv og verden. Spr\u00e5k gir rom for \u00e5 finne ut av ting. R\u00f8thing (2020, s. 123) skriver at hensikten med et bredere og mer konkret spr\u00e5k for kj\u00f8nnsmangfold ikke er \u00e5 skape flere kategorier eller nye ting \u00e5 v\u00e6re. Det handler heller om \u00e5 tilby elevene spr\u00e5k for \u00e5 forst\u00e5 seg selv og sine f\u00f8lelser uten \u00e5 l\u00e5se seg fast i kategorier. Kunnskap og innsikt i ulike m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re kj\u00f8nn p\u00e5 kan dessuten f\u00f8re til en \u00f8kt forst\u00e5else av kj\u00f8nnsmangfold, fremfor fremmedgj\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n Tema som kj\u00f8nn og identitet kan vekke sterke f\u00f8lelser hos mange. Elever som ikke passer inn i stereotypiske kj\u00f8nnsforestillinger, kan g\u00e5 gjennom en skolegang preget av hatefulle ytringer. #UngIDag-utvalgets rapport (NOU 2019:19) fremhever elevenes utfordringer knyttet til m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re kj\u00f8nn p\u00e5. Utfordringene eksisterer, og vi m\u00e5 ta stilling til dem. Skolen er uansett ikke verdin\u00f8ytral. Alle elever skal behandles likeverdig, ingen skal utsettes for diskriminering, og skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever. I tillegg skal oppl\u00e6ringen bidra til at eleven skal kunne utvikle egen identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap (Kunnskapsdepartementet, 2017).Slike tema kan v\u00e6re vanskelig og komplekse, men \u00abdanning skjer n\u00e5r elevene l\u00e6rer hvordan de kommer fram til riktig svar, men ogs\u00e5 n\u00e5r de forst\u00e5r at det ikke alltid finnes enkle svar\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2017)<\/strong>. Skolen skal bidra til \u00e5 danne hele eleven, noe som naturligvis inkluderer tema som kj\u00f8nnsidentitet. Kj\u00f8nnsmangfold er kanskje et s\u00e5nn tema som er litt komplekst, uten et fasitsvar. Er det ikke likevel slik at oppl\u00e6ringen b\u00f8r tematisere kj\u00f8nn p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at elevene forst\u00e5r verden rundt seg, og kan \u00e5pne seg selv for deltakelse i den? Nettopp slik Klafki beskriver med den dobbeltsidige \u00e5pningen.<\/em><\/p>\n\n\n\n Denne teksten kommer p\u00e5 ingen m\u00e5te med noen fasit eller klare svar p\u00e5 hvordan man b\u00f8r tematisere kj\u00f8nnsmangfold i undervisningen. Det er heller en kritikk av at l\u00e6replanen legger opp til en ganske tilfeldig undervisning om kj\u00f8nnsmangfold i skolen. Det blir avhengig av l\u00e6rerens kompetanse om kj\u00f8nnsmangfold. L\u00e6replanen gir rom for \u00e5 unng\u00e5 temaet dersom man synes det er ubehagelig. P\u00e5 den andre siden vil jeg at denne teksten skal v\u00e6re en oppfordring, eller en invitasjon til \u00e5 sette seg inn i debatten rundt dette \u2013 undervisningen om kj\u00f8nnsmangfold trenger ikke v\u00e6re tilfeldig, vi trenger kompetanseheving n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nnsmangfold. Med kunnskap om den dobbeltsidige \u00e5pning<\/em> og spr\u00e5kets betydning, kan man bidra til en mer inkluderende dybdel\u00e6ring om kj\u00f8nnsidentitet. Delta i debatten, engasjert deg for en danning som \u00e5pner verden for eleven og eleven for verden. Slik kan man skape en trygg og inkluderende oppl\u00e6ring for alle \u2013 ikke bare jentene og guttene.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Jessen, R. S. (2023, 3.oktober). Kj\u00f8nnsidentiet. I Store norske leksikon. <\/em>Hentet 9.november 2023 frahttps:\/\/sml.snl.no\/kj%C3%B8nnsidentitet<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. <\/em>Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n NOU 2019:19. (2019). Jenterom, gutterom og mulighetsrom: Likestillingsutfordringer blant barn og unge<\/em>. Kulturdepartementet.<\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa<\/em> (LOV-1998- 07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61#KAPITTEL_1<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n R\u00f8thing, \u00c5. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: perspektiver p\u00e5 undervisning. <\/em>Cappelen Damm.<\/p>\n\n\n\n Straum, O. K. (2018a). Klafkis kategoriale danningsteori og didaktikk. I Fuglseth, K. (Red.), Kategoriar danning og bruk av IKT i undervisning. <\/em>(s. 30-52). Universitetsforlaget. https:\/\/doi.org\/10.18261\/9788215029450201803<\/a><\/p>\n\n\n\n Straum, O. K. (2018b). Klafki-tolkninger i nyere norsk forskning. I Fuglseth, K. (Red.), Kategoriar danning og bruk av IKT i undervisning. <\/em>(s. 53-68). Universitetsforlaget. <\/a> https:\/\/doi.org\/10.18261\/97882150294502018<\/a><\/p>\n\n\n\n