Av Birgitte Holm Hansen<\/p>\n\n\n\n
I en verden der teknologien stadig utvikler seg, og sosiale medier kontinuerlig endrer seg, har en ny retning tatt ungdom med storm n\u00e5r det gjelder konsumering av nyheter. Den sosiale medieplattformen, TikTok, med korte videoer av dansevideoer og challenges har gradvis utviklet seg til mer enn kun underholdning. Jeg regner med at du har h\u00f8rt utsagnet \u00abJeg s\u00e5 det p\u00e5 TikTok\u00bb. If\u00f8lge Bekkengens (2023) artikkel, som baserer seg p\u00e5 tall fra Norsk mediebarometer, finner en fjerdedel av barn og ungdom mellom 9 og 15 \u00e5r nyheter p\u00e5 den plattformen. I aldersgruppen 16 til 24 \u00e5r, f\u00f8lger halvparten tradisjonelle redakt\u00f8rstyrke nyhetskilder p\u00e5 sosiale medier (Bekkengen, 2023). En kan derfor tenke seg at nyhetskildene vil utvikle seg mer og mer i den retningen. De korte videosnuttene og mangfoldet av innholdet gj\u00f8r det til en ideell plattform for rask og engasjerende informasjon. En slik utvikling mener jeg krever desto mer kompetanse innen digital d\u00f8mmekraft, p\u00e5 grunn av sosiale mediers rolle. Ved at redakt\u00f8rstyrte nyhetskilder har blitt brukere av TikTok, og dermed gjort nyheter mer tilgjengelig, reiser det seg en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til bruken av sosiale plattformer som nyhets- og informasjonskilde. Hva m\u00e5 elevene l\u00e6re for \u00e5 ikke ende i et ekkokammer? Hvordan kan de identifisere falske nyheter p\u00e5 ulike sosiale plattformer? Hva ligger bak informasjonen og nyhetene de f\u00e5r opp?<\/p>\n\n\n\n
Populariteten til TikTok blant \u00aballe\u00bb aldersgrupper skaper et behov for \u00e5 forst\u00e5 hvordan plattformen fungere. Som alle andre sosiale medier, eies det av globale akt\u00f8rer. For \u00e5 kunne finansiere sosiale medier vises det algoritmestyrt reklame til brukerne. Algoritmer er en \u00aboppskrift\u00bb som bestemmer hvilket innhold brukerne skal f\u00e5 opp, basert p\u00e5 tidligere interaksjoner. Disse algoritmene styrer ogs\u00e5 hvilket innhold som skal vises til brukerne. M\u00e5let med dette er at hver enkelt bruker skal f\u00e5 opp innhold som skal gi f\u00f8lelsen av tilfredshet og engasjement, basert p\u00e5 dine preferanser og tidligere engasjement. Selv om algoritmer skaper en skreddersydd opplevelse for hver enkelt bruker, kan det ogs\u00e5 skape filterbobler. Filterbobler, har sine konsekvenser, da en kun eksponeres for informasjon og synspunkter som samsvarer med ens egne. Dette fenomenet kan f\u00f8re til polarisering og begrensede perspektiv som gj\u00f8r at en mister evnen til \u00e5 utvikle seg. \u00c5 \u00f8ke elevenes bevissthet omkring hvordan algoritmer i sosiale medier fungerer, er derfor en vesentlig del av oppl\u00e6ringen. Gjennom \u00e5 aktivt s\u00f8ke ut mangfoldige perspektiver og kilder, som en sentral del av oppl\u00e6ringen, kan elevene l\u00e6re \u00e5 bryte ut av disse filterboblene.<\/p>\n\n\n\n
Utviklingen av sosiale medier som kilde for \u00e5 konsumere nyheter skaper ikke kun bekymring knyttet til individuell kildekritikk, men ogs\u00e5 hvordan det potensielt kan p\u00e5virke samfunnets demokratiske verdier. Gjennom filterbobler kan ulike grupper isolere seg i et informasjonshav der de etter hvert kan miste evnen til \u00e5 sette seg inn i andres perspektiver. Tilgang p\u00e5 ulik informasjon og muligheten til \u00e5 forst\u00e5 andres synspunkter er avgj\u00f8rende for et velfungerende demokrati. Likevel skal man ikke undervurdere muligheten sosiale medier har gitt folk til \u00e5 dele synspunkter og informasjon p\u00e5 som ikke har v\u00e6rt mulig tidligere. En bredere deltakelse i det offentlig, er ogs\u00e5 med p\u00e5 styrke demokratiske verdier..<\/p>\n\n\n\n
Et annet aspekt som kan skape bekymring i bruken av TikTok og andre sosiale medieplattformer som nyhetskilde, er muligheten for at det spres desinformasjon og falske nyheter. Videosnutter kan blusses opp, og dermed g\u00e5 viralt, noe som gj\u00f8r at usann informasjon kan spres raskt. I tillegg kan formatet i TikTok, med korte videosnutter, i seg selv v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forenkle omfattende og komplekse nyheter. Oppl\u00e6ringen skal som det st\u00e5r i overordnet del bidra til at elevene utvikler kritisk tenkning (Utdanningsdirektoratet, 2020). Ved \u00e5 integrere kildekritikk av informasjon de m\u00f8ter p\u00e5 TikTok, som en del av undervisningen, vil man m\u00f8te elevene der de er. N\u00e5r statistikken tilsier at sosiale medier fungerer som en nyhetskilde for elevene, s\u00e5 m\u00e5 elevene f\u00e5 muligheten til \u00e5 utvikle en fornuftig skepsis til villedende eller ufullstendig innhold p\u00e5 disse plattformene. Gjennom \u00e5 analysere ulike eksempler av problematikken, der elevene m\u00e5 vurdere kilden bak innholdet og verifisere informasjonen, kan det gj\u00f8re at elevene utvikler en stadig mer kildekritisk evne. \u00c5 oppmuntre elevene til \u00e5 diskutere og reflektere over egne erfaringer med \u00e5 b\u00e5de oppdage og tro p\u00e5 falsk informasjon, kan man sammen skape et milj\u00f8 der elevene f\u00e5r et innblikk i kompleksiteten.<\/p>\n\n\n\n
I en hverdag som blir mer og mer digital, \u00f8ker ogs\u00e5 behovet for \u00e5 utvikle elevenes digitale ferdigheter, samt l\u00e6re elevene om digital d\u00f8mmekraft. Digitale ferdigheter, som er en av de grunnleggende ferdighetene elevene skal utvikle, handler blant annet om \u00e5 samle inn og behandle informasjon og ut\u00f8ve digital d\u00f8mmekraft i tilegnelse av kunnskap (Kunnskapsdepartementet, 2017). En del av det er \u00e5 gi elevene de n\u00f8dvendige ferdighetene og innsiktene for \u00e5 forst\u00e5 medienes rolle i samfunnet og deres makt. Denne typen kompetanse er vesentlig i dagens digitale og markedsorienterte mediekultur, da det krever en kritisk holdning til medier, informasjon og maktforhold. Ved at elevene er klar over maktforholdet mellom de og mediene, vil de etter hvert kunne utvikle kritisk evne til ulike digitale kilder. Den typen kompetanse inneb\u00e6rer nemlig \u00e5 vurdere informasjon n\u00f8ye, og forst\u00e5 medienes politiske, historiske, \u00f8konomiske og sosiale kontekster. Dette er viktig kompetanse for \u00e5 delta i samfunnet og kulturelle sammenhenger. P\u00e5 den ene siden er dette kompetanse som elevene m\u00e5 utvikle for \u00e5 delta i samfunnet, men p\u00e5 den andre siden kreves det at l\u00e6rere har tilstrekkelig digital kompetanse for \u00e5 m\u00f8te dette i skolehverdagen.<\/p>\n\n\n\n
Sosiale medier har en stor rolle i barn og ungdoms liv, og har med tiden endret hvordan vi forholder oss til informasjon p\u00e5. For \u00e5 forberede elevene p\u00e5 framtiden er det viktig at l\u00e6rerne er oppdaterte, og b\u00e5de kritisk og engasjert til verden v\u00e5r som stadig endrer seg. En del av overordnet del av gjeldende l\u00e6replan legger f\u00f8ringer for at elevene skal utvikle digitale ferdigheter og digital d\u00f8mmekraft, noe som jeg tror vil bli mer og mer viktig. I tillegg er kritisk tenkning, som et av oppl\u00e6ringens verdigrunnlag, sentralt for elevene b\u00e5de n\u00e5 og senere i deres liv. P\u00e5 grunn av sosiale mediers makt er det rett og slett en viktig del av l\u00e6rerens samfunnsoppdrag \u00e5 utvikle reflekterte, engasjerte og kritiske samfunnsborgere for framtiden. Gjennom \u00e5 utvikle elevenes kunnskap om algoritmer i sosiale medier, utvikle deres kildekritiske evne og f\u00e5 fram viktigheten av \u00e5 innhente informasjon fra ulike kilder, kan \u00abjeg s\u00e5 det p\u00e5 TikTok \u2026\u00bb f\u00f8lges opp med for eksempel \u00ab… men leste ingenting om dette p\u00e5 noen andre nyhetskilder\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Referanser<\/p>\n\n\n\n
Bekkengen, F. (2023). Fire av ti 16-19 \u00e5ringer finner nyheter p\u00e5 TikTok.<\/p>\n\n\n\n
https:\/\/www.ssb.no\/kultur-og-fritid\/tids-og-mediebruk\/statistikk\/norsk-mediebarometer\/artikler\/fire-av-ti-16-19-aringer-finner-nyheter-pa-tiktok<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017, 15. november). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter<\/em>. https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/1-innledning\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del: Kritisk tenkning og etisk bevissthet<\/em>. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/opplaringens-verdigrunnlag\/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Birgitte Holm Hansen I en verden der teknologien stadig utvikler seg, og sosiale medier kontinuerlig endrer seg, har en ny retning tatt ungdom med storm n\u00e5r det gjelder konsumering av nyheter. Den sosiale medieplattformen, TikTok, med korte videoer av dansevideoer og challenges har gradvis utviklet seg til mer enn kun underholdning. Jeg regner med […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"off","_et_pb_old_content":"\n Av Birgitte Holm Hansen<\/p>\n\n\n\n I en verden der teknologien stadig utvikler seg, og sosiale medier kontinuerlig endrer seg, har en ny retning tatt ungdom med storm n\u00e5r det gjelder konsumering av nyheter. Den sosiale medieplattformen, TikTok, med korte videoer av dansevideoer og challenges har gradvis utviklet seg til mer enn kun underholdning. Jeg regner med at du har h\u00f8rt utsagnet \u00abJeg s\u00e5 det p\u00e5 TikTok\u00bb. If\u00f8lge Bekkengens (2023) artikkel, som baserer seg p\u00e5 tall fra Norsk mediebarometer, finner en fjerdedel av barn og ungdom mellom 9 og 15 \u00e5r nyheter p\u00e5 den plattformen. I aldersgruppen 16 til 24 \u00e5r, f\u00f8lger halvparten tradisjonelle redakt\u00f8rstyrke nyhetskilder p\u00e5 sosiale medier (Bekkengen, 2023). En kan derfor tenke seg at nyhetskildene vil utvikle seg mer og mer i den retningen. De korte videosnuttene og mangfoldet av innholdet gj\u00f8r det til en ideell plattform for rask og engasjerende informasjon. En slik utvikling mener jeg krever desto mer kompetanse innen digital d\u00f8mmekraft, p\u00e5 grunn av sosiale mediers rolle. Ved at redakt\u00f8rstyrte nyhetskilder har blitt brukere av TikTok, og dermed gjort nyheter mer tilgjengelig, reiser det seg en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til bruken av sosiale plattformer som nyhets- og informasjonskilde. Hva m\u00e5 elevene l\u00e6re for \u00e5 ikke ende i et ekkokammer? Hvordan kan de identifisere falske nyheter p\u00e5 ulike sosiale plattformer? Hva ligger bak informasjonen og nyhetene de f\u00e5r opp?<\/p>\n\n\n\n Populariteten til TikTok blant \u00aballe\u00bb aldersgrupper skaper et behov for \u00e5 forst\u00e5 hvordan plattformen fungere. Som alle andre sosiale medier, eies det av globale akt\u00f8rer. For \u00e5 kunne finansiere sosiale medier vises det algoritmestyrt reklame til brukerne. Algoritmer er en \u00aboppskrift\u00bb som bestemmer hvilket innhold brukerne skal f\u00e5 opp, basert p\u00e5 tidligere interaksjoner. Disse algoritmene styrer ogs\u00e5 hvilket innhold som skal vises til brukerne. M\u00e5let med dette er at hver enkelt bruker skal f\u00e5 opp innhold som skal gi f\u00f8lelsen av tilfredshet og engasjement, basert p\u00e5 dine preferanser og tidligere engasjement. Selv om algoritmer skaper en skreddersydd opplevelse for hver enkelt bruker, kan det ogs\u00e5 skape filterbobler. Filterbobler, har sine konsekvenser, da en kun eksponeres for informasjon og synspunkter som samsvarer med ens egne. Dette fenomenet kan f\u00f8re til polarisering og begrensede perspektiv som gj\u00f8r at en mister evnen til \u00e5 utvikle seg. \u00c5 \u00f8ke elevenes bevissthet omkring hvordan algoritmer i sosiale medier fungerer, er derfor en vesentlig del av oppl\u00e6ringen. Gjennom \u00e5 aktivt s\u00f8ke ut mangfoldige perspektiver og kilder, som en sentral del av oppl\u00e6ringen, kan elevene l\u00e6re \u00e5 bryte ut av disse filterboblene.<\/p>\n\n\n\n Utviklingen av sosiale medier som kilde for \u00e5 konsumere nyheter skaper ikke kun bekymring knyttet til individuell kildekritikk, men ogs\u00e5 hvordan det potensielt kan p\u00e5virke samfunnets demokratiske verdier. Gjennom filterbobler kan ulike grupper isolere seg i et informasjonshav der de etter hvert kan miste evnen til \u00e5 sette seg inn i andres perspektiver. Tilgang p\u00e5 ulik informasjon og muligheten til \u00e5 forst\u00e5 andres synspunkter er avgj\u00f8rende for et velfungerende demokrati. Likevel skal man ikke undervurdere muligheten sosiale medier har gitt folk til \u00e5 dele synspunkter og informasjon p\u00e5 som ikke har v\u00e6rt mulig tidligere. En bredere deltakelse i det offentlig, er ogs\u00e5 med p\u00e5 styrke demokratiske verdier..<\/p>\n\n\n\n Et annet aspekt som kan skape bekymring i bruken av TikTok og andre sosiale medieplattformer som nyhetskilde, er muligheten for at det spres desinformasjon og falske nyheter. Videosnutter kan blusses opp, og dermed g\u00e5 viralt, noe som gj\u00f8r at usann informasjon kan spres raskt. I tillegg kan formatet i TikTok, med korte videosnutter, i seg selv v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forenkle omfattende og komplekse nyheter. Oppl\u00e6ringen skal som det st\u00e5r i overordnet del bidra til at elevene utvikler kritisk tenkning (Utdanningsdirektoratet, 2020). Ved \u00e5 integrere kildekritikk av informasjon de m\u00f8ter p\u00e5 TikTok, som en del av undervisningen, vil man m\u00f8te elevene der de er. N\u00e5r statistikken tilsier at sosiale medier fungerer som en nyhetskilde for elevene, s\u00e5 m\u00e5 elevene f\u00e5 muligheten til \u00e5 utvikle en fornuftig skepsis til villedende eller ufullstendig innhold p\u00e5 disse plattformene. Gjennom \u00e5 analysere ulike eksempler av problematikken, der elevene m\u00e5 vurdere kilden bak innholdet og verifisere informasjonen, kan det gj\u00f8re at elevene utvikler en stadig mer kildekritisk evne. \u00c5 oppmuntre elevene til \u00e5 diskutere og reflektere over egne erfaringer med \u00e5 b\u00e5de oppdage og tro p\u00e5 falsk informasjon, kan man sammen skape et milj\u00f8 der elevene f\u00e5r et innblikk i kompleksiteten.<\/p>\n\n\n\n I en hverdag som blir mer og mer digital, \u00f8ker ogs\u00e5 behovet for \u00e5 utvikle elevenes digitale ferdigheter, samt l\u00e6re elevene om digital d\u00f8mmekraft. Digitale ferdigheter, som er en av de grunnleggende ferdighetene elevene skal utvikle, handler blant annet om \u00e5 samle inn og behandle informasjon og ut\u00f8ve digital d\u00f8mmekraft i tilegnelse av kunnskap (Kunnskapsdepartementet, 2017). En del av det er \u00e5 gi elevene de n\u00f8dvendige ferdighetene og innsiktene for \u00e5 forst\u00e5 medienes rolle i samfunnet og deres makt. Denne typen kompetanse er vesentlig i dagens digitale og markedsorienterte mediekultur, da det krever en kritisk holdning til medier, informasjon og maktforhold. Ved at elevene er klar over maktforholdet mellom de og mediene, vil de etter hvert kunne utvikle kritisk evne til ulike digitale kilder. Den typen kompetanse inneb\u00e6rer nemlig \u00e5 vurdere informasjon n\u00f8ye, og forst\u00e5 medienes politiske, historiske, \u00f8konomiske og sosiale kontekster. Dette er viktig kompetanse for \u00e5 delta i samfunnet og kulturelle sammenhenger. P\u00e5 den ene siden er dette kompetanse som elevene m\u00e5 utvikle for \u00e5 delta i samfunnet, men p\u00e5 den andre siden kreves det at l\u00e6rere har tilstrekkelig digital kompetanse for \u00e5 m\u00f8te dette i skolehverdagen.<\/p>\n\n\n\n Sosiale medier har en stor rolle i barn og ungdoms liv, og har med tiden endret hvordan vi forholder oss til informasjon p\u00e5. For \u00e5 forberede elevene p\u00e5 framtiden er det viktig at l\u00e6rerne er oppdaterte, og b\u00e5de kritisk og engasjert til verden v\u00e5r som stadig endrer seg. En del av overordnet del av gjeldende l\u00e6replan legger f\u00f8ringer for at elevene skal utvikle digitale ferdigheter og digital d\u00f8mmekraft, noe som jeg tror vil bli mer og mer viktig. I tillegg er kritisk tenkning, som et av oppl\u00e6ringens verdigrunnlag, sentralt for elevene b\u00e5de n\u00e5 og senere i deres liv. P\u00e5 grunn av sosiale mediers makt er det rett og slett en viktig del av l\u00e6rerens samfunnsoppdrag \u00e5 utvikle reflekterte, engasjerte og kritiske samfunnsborgere for framtiden. Gjennom \u00e5 utvikle elevenes kunnskap om algoritmer i sosiale medier, utvikle deres kildekritiske evne og f\u00e5 fram viktigheten av \u00e5 innhente informasjon fra ulike kilder, kan \u00abjeg s\u00e5 det p\u00e5 TikTok \u2026\u00bb f\u00f8lges opp med for eksempel \u00ab... men leste ingenting om dette p\u00e5 noen andre nyhetskilder\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/p>\n\n\n\n Bekkengen, F. (2023). Fire av ti 16-19 \u00e5ringer finner nyheter p\u00e5 TikTok.<\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.ssb.no\/kultur-og-fritid\/tids-og-mediebruk\/statistikk\/norsk-mediebarometer\/artikler\/fire-av-ti-16-19-aringer-finner-nyheter-pa-tiktok<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017, 15. november). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter<\/em>. https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/1-innledning\/<\/a><\/p>\n\n\n\n