Av Maia Balsvik<\/p>\n\n\n\n
I slutten av juni 2020 hadde norske skoler v\u00e6rt stengt i ni uker som f\u00f8lge av koronapandemien (Kunnskapsdepartementet, 2020). Skolestegningen 12. mars 2020 ble innf\u00f8rt som et nasjonalt tiltak for \u00e5 begrense spredningen av covid-19. Tiltaket var omdiskutert. Man visste lite om effekten tiltaket hadde p\u00e5 smitteutbrudd, og det var usikkert hvilke konsekvenser en s\u00e5 omfattende hjemmeskolesituasjon ville ha for elevers l\u00e6ring og trivsel. Mer enn tre \u00e5r etter pandemien er det fortsatt uvisst hva slags p\u00e5virkning pandemien har hatt p\u00e5 elevers faglige og sosiale l\u00e6ring, og konsekvensene vil vi trolig f\u00f8rst se om noen \u00e5r. Likevel har spesielt ett tema f\u00e5tt \u00f8kt medieoppmerksomhet i etterkant av pandemien, nemlig skolefrav\u00e6r og skolevegring. I en kronikk i Aftenposten<\/a> diskuterer Ole Jacob Madsen og Gaute Brochmann hvorfor det \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen er blitt et s\u00e5 stort problem for s\u00e5 mange. Madsen & Brochmann (2022) skriver at: \u00abKoronapandemien har etter alle solemerker gjort det vanskeligere for enkelte barn og unge \u00e5 komme tilbake til klasserommet\u00bb, selv om de ogs\u00e5 p\u00e5st\u00e5r at skolevegring var et stort og \u00f8kende problem f\u00f8r den globale pandemien satte sitt preg p\u00e5 livene v\u00e5re. Jeg stiller meg ikke kritisk til om skolevegring var et problem f\u00f8r pandemien, men velger \u00e5 bite merke i at antall elever med bekymringsfullt frav\u00e6r har \u00f8kt betraktelig i l\u00f8pet av pandemien (Edvardsen, 2022). Skoler og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) opplever at flere elever strever med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen eller med \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 skolen gjennom hele skoledagen (Havik, 2023, s. 5). F\u00f8r pandemien var skolevegring et s\u00e5kalt videreg\u00e5endeproblem, men har n\u00e5 ogs\u00e5 inntatt ungdomsskolen og blitt et vanlig problem i barneskolen ogs\u00e5 (Brochmann & Madsen, 2022, s. 32). Jeg v\u00e5ger meg derfor p\u00e5 p\u00e5standen: Koronapandemien har f\u00f8rt til at skolevegring har blitt et enda st\u00f8rre og \u00f8kende problem i skolen.<\/p>\n\n\n\n Skolevegring<\/strong><\/p>\n\n\n\n Til tross for at vi har sett en \u00f8kning i medieoppslag om skolevegring, kan man nok si at problemet er underbelyst. Personlig visste ikke jeg hva skolevegring var f\u00f8r jeg m\u00f8tte en elev i praksis som var skolevegrer. Jeg var i en 5. klasse, der en av elevene opplevde et enormt stress i forhold til \u00e5 prestere skolefaglig, noe som gjorde det vanskelig \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 skolen. S\u00e5 vi eleven p\u00e5 skolen, var det fordi foreldrene hadde kjempet en intens kamp for \u00e5 f\u00e5 hen slept inn i klasserommet. De f\u00e5 gangene eleven var plassert bak skolepulten, tok det ikke lang tid f\u00f8r eleven forsvant igjen. \u00c5 v\u00e6re i klassen ble ofte for krevde, b\u00e5de faglig og sosialt, og garderoben ble et sted eleven s\u00f8kte tilflukt. En gang eleven forsvant inn i garderoben fulgte jeg etter. F\u00f8r jeg rakk \u00e5 si noe sa eleven i fortvilelse: \u00abDet hjelper ikke \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen, n\u00e5r det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 skolen er selve problemet\u00bb. <\/em>\u00c5rsakene og konsekvensene av skolevegring er noks\u00e5 individuelle, likevel tror jeg skolevegring for mange oppleves akkurat slik. De \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen, men f\u00e5r det av ulike grunner ikke til. Skolevegring kan defineres som \u00abfrav\u00e6r motivert av eleven selv som er relatert til emosjonelle plager i m\u00f8te med faglige eller sosiale situasjoner p\u00e5 skolen\u00bb (Havik mfl., 2014; Havik, 2023). Utover denne definisjonen henviser ofte internasjonal forskning til fem kriterier som m\u00e5 oppfylles for at det skal v\u00e6re skolevegring:<\/p>\n\n\n\n (Brochmann & Madsen, 2022, s. 33)<\/p>\n\n\n\n Opprettholdende faktorer til skolevegring<\/strong><\/p>\n\n\n\n Med covid-19-pandemien fikk vi en helt ny situasjon med stengte og delvis stengte skoler, hjemmeundervisning og en lavere terskel for \u00e5 v\u00e6re hjemme fra skolen. Av ulike \u00e5rsaker har noen elever opplevd st\u00f8rre utfordringer enn andre i l\u00f8pet av pandemien. For eksempel er elevers hjemmesituasjon, motivasjon og behov for faglig og sosial oppf\u00f8lging faktorer som kan ha p\u00e5virket hvor hardt elevene er blitt rammet av pandemien. I tillegg vil jeg tro at elevenes s\u00e5rbarhetsfaktor<\/a> er vesentlig for hvor krevende perioden under og etter pandemien har v\u00e6rt. Jeg tror at elever som allerede var s\u00e5rbare f\u00f8r pandemien, er mer utsatt enn andre elever for \u00e5 oppleve negative konsekvenser av koronatilv\u00e6relsen.<\/p>\n\n\n\n For elever som i forkant av pandemien kjente p\u00e5 stress i forhold til enten faglige og\/ eller sosiale situasjoner p\u00e5 skolen, har hjemmeskole under korona fungert som en pause fra det som oppleves som stressende. Ved \u00e5 ikke m\u00f8te opp p\u00e5 skolen har elevene kjent p\u00e5 en midlertidig lettelse av \u00e5 unnslippe ubehaget. Imidlertid kan en slik unng\u00e5else over tid f\u00f8re til at dette ubehaget \u00f8ker (Havik, 2023, s. 119). Desto lenger elevene har v\u00e6rt borte fra skolen og de ubehagelige situasjonene, desto vanskeligere kan det v\u00e6re \u00e5 komme tilbake. For enkelte elever kan koronapandemien ha v\u00e6rt starten p\u00e5 en opprettholdende sirkel. Det allerede eksisterende ubehaget kan ha vokst seg s\u00e5 stort at elevene verken klarer eller har lyst til \u00e5 opps\u00f8ke skolesituasjoner de vet de opplever som stressende eller ubehagelig. Og fordi frav\u00e6r fra skolen reduserer ubehaget, fortsetter elevene \u00e5 v\u00e6re borte fra skolen. For elever som havner i en slik opprettholdende sirkel kan videre konsekvenser v\u00e6re at elevene blir mer sosialt isolert, og at de strever med \u00e5 holde f\u00f8lge med skolearbeidet, noe som igjen kan f\u00f8re til \u00f8kt angstf\u00f8lelse og dermed ogs\u00e5 \u00f8kt frav\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n Digital hjemmeskole<\/strong><\/p>\n\n\n\n I boka Skolevegringsmysteriet <\/em>skriver Brochmann & Madsen (2022, s. 14) at hvem som helst kan bli skolevegrere. Alts\u00e5 kan elever som ikke hadde s\u00e6rskilte utfordringer f\u00f8r pandemien utvikle skolevegring, s\u00e5 vel som elever som var s\u00e5rbare f\u00f8r koronaen. Dette kan ha sammenheng med at barn og unge gjerne har vanskelig for \u00e5 takle store forandringer. For skoleelever var en av de st\u00f8rste endringene som fulgte med pandemien innf\u00f8ringen av digital hjemmeskole. Jeg var selv elev da samfunnet stengte ned p\u00e5 ubestemt tid. I likhet med mange andre, ble skolesituasjonen min fullstendig snudd p\u00e5 hodet. Min erfaring er at det var stor variasjon i hvor godt l\u00e6rere l\u00f8ste utfordringen med digital undervisning. De fleste l\u00e6rere hadde trolig brukt digitale plattformer og digitale l\u00e6remidler f\u00f8r stengningen, men verken planlagt eller utf\u00f8rt hele skoledager over nett. Dette gjorde at undervisningen som oftest tok form av enten l\u00e6rerstyrte aktiviteter for hele klassen eller individuelt arbeid med oppgaver (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 36). Med andre ord undervisningsformer som ikke n\u00f8dvendigvis passer et digitalt format. I tillegg viser forskning at l\u00e6rere hadde utfordringer med \u00e5 f\u00f8lge opp elevenes tilstedev\u00e6relse i undervisningen, tilpasse oppl\u00e6ringen og vurdere elevenes arbeid (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 37). Det er derfor grunn til \u00e5 tro at elever fikk \u00f8kt ansvar for egen l\u00e6ring under koronapandemien, noe som gjorde dem mer avhengig av st\u00f8tte hjemmefra enn normalt.<\/p>\n\n\n\n Hvorvidt elevene kom godt ut av hjemmeskole-tiden eller ikke, henger tydelig sammen med hva slags hjemmeskolesituasjon elevene hadde (Eriksen, 2020). Ikke alle elever bor i et hjem det egner seg \u00e5 ha hjemmeskole. Tiden med hjemmeskole kan for enkelte elever ha bydd p\u00e5 sv\u00e6rt d\u00e5rlige vilk\u00e5r for l\u00e6ring. Det var ikke alle som for eksempel hadde tilgang p\u00e5 datamaskin og et stabilt internett, et sted de kunne arbeide i fred og foresatte som kunne hjelpe dem med skolearbeidet. I en artikkel<\/a> skriver Nina Eriksen at barn med norskf\u00f8dte foreldre med h\u00f8y sosio\u00f8konomisk status kom langt bedre ut av pandemien, enn barn med innvandrerbakgrunn med lav sosio\u00f8konomisk status (Eriksen, 2020). En forklaring p\u00e5 dette kan v\u00e6re at foreldre i familier med lav sosio\u00f8konomisk status har lavere utdanning, noe som begrenser mulighetene deres til \u00e5 hjelpe til med skolearbeidet. Elever som ikke f\u00e5r til skolearbeidet p\u00e5 egenh\u00e5nd, har behov for st\u00f8tte i l\u00e6ringsprosessen. F\u00e5r de ikke st\u00f8tten de trenger, kan de f\u00e5 mangel p\u00e5 mestringsopplevelser, som resulterer i lavere motivasjon og dermed ogs\u00e5 d\u00e5rligere l\u00e6ringsresultater, som igjen kan f\u00f8re til et voksende ubehag og en svakere tilknytning til skolen. Poenget mitt er at hvorvidt elever har kjent p\u00e5 faglig mestring under korona, p\u00e5virker deres skolemotivasjon, som igjen p\u00e5virker hvor godt de trives p\u00e5 skolen. For noen elever kan koronanedstegningen ha f\u00f8rt de inn i en negativ spiral som ender i skolevegring. Mangel p\u00e5 faglig mestringsf\u00f8lelse, svekker skolemotivasjonen, som g\u00e5r utover trivselen, som til slutt kan f\u00f8re til skolevegring. <\/p>\n\n\n\n Oppsummering<\/strong><\/p>\n\n\n\n Jeg begynte dette blogginnlegget med \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at koronapandemien har f\u00f8rt til at skolevegring har blitt et enda st\u00f8rre og \u00f8kende problem i skolen. Det er helt klart at det finnes elever som \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen, men som ikke klarer det. For \u00e5 hevde, slik jeg gj\u00f8r, at det ha skjedd en utvikling, m\u00e5 man ha et solid kunnskapsgrunnlag. Per n\u00e5 finnes det ingen tall som viser hvor stort problem skolevegring er i Norge. Vi vet ikke akkurat hvor mange barn som sitter helt eller delvis hjemme p\u00e5 rommet en vanlig skoledag, og vi har heller ingen graf som viser hvordan dette tallet har utviklet seg de siste \u00e5rene. Likevel er det allerede mye som tyder p\u00e5 at antallet skolevegrere har \u00f8kt i \u00e5rene etter pandemien.<\/p>\n\n\n\n Med covid-19 ble norske skoleelever plassert i en helt ny situasjon med stengte skoler og hjemmeundervisning. Med en slik forandring ble barn fratatt en forutsigbar og trygg skolehverdag. Mange elever opplevde situasjonen som b\u00e5de kaotisk, skremmende og utrygg. Hvor hardt elevene ble rammet av pandemien henger blant annet sammen med elevens s\u00e5rbarhetsfaktor, hjemmesituasjon, motivasjon og behov for faglig og sosial oppf\u00f8lging. Som nevnt kan hvem som helst rammes av skolevegring. B\u00e5de de som ikke hadde s\u00e6rskilte utfordringer f\u00f8r pandemien og de som hadde det. Dette kommer av at \u00e5rsakene til skolevegring er s\u00e5pass komplekse og individuelle. I dette innlegget har jeg fors\u00f8kt \u00e5 forklare hvordan aspekter ved koronatilv\u00e6relsen kan ha bidratt til \u00e5 \u00f8ke antall skolevegrere. Likevel har jeg ikke et solid nok kunnskapsgrunnlag til \u00e5 konstatere at det er en \u00e5rsakssammenheng. Det jeg derimot kan si med sikkerhet er at problemet er blitt s\u00e5pass utbredt at tiden synes moden for \u00e5 diskutere om det ikke er noe bekymringsfullt med deler av skole- og samfunnsutviklingen som gj\u00f8r at stadig flere barn og unge vil, men ikke f\u00e5r til \u00e5 dra p\u00e5 skolen.<\/p>\n\n\n\n Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Brochmann, G & Madsen, J. O. (2022). Skolevegringsmysteriet: Historien om hvorfor barn og unge sitter alene hjemme i stedet for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen.<\/em> Cappelen Damm.<\/p>\n\n\n\n Havik, T. (2023). Skolefrav\u00e6r: \u00c5 forst\u00e5 og h\u00e5ndtere skolefrav\u00e6r og skolevegring <\/em>(2. utg.). Gyldendal.<\/p>\n\n\n\n Brochmann, G & Madsen, J. O. (2022). Hvorfor er det \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen blitt et stort problem for s\u00e5 mange? Aftenposten<\/em>. https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/kronikk\/i\/EagBk2\/hvorfor-er-det-aa-gaa-paa-skolen-blitt-et-stort-problem-for-saa-mange<\/a><\/p>\n\n\n\n Edvardsen, I. (2022). Skolevegrerne. NRK<\/em>. https:\/\/www.nrk.no\/norge\/xl\/skolevegrerne-1.15845096<\/a><\/p>\n\n\n\n Eriksen, N. (2020). Disse ungdommene slet med hjemmeskole.<\/em> https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2020\/disse-ungdommene-slet-med-hjemmeskole\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2020). Norske skoler var stengt p\u00e5 grunn av korona i ni uker \u2013 mot 14 uker i gjennomsnitt i OECD-landende.<\/em> https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumentarkiv\/regjeringen-solberg\/aktuelt-regjeringen-solberg\/kd\/pressemeldinger\/2020\/norske-skoler-var-stengt-pa-grunn-av-korona-i-ni-uker–mot-14-uker-i-gjennomsnitt-i-oecd-landene\/id2740614\/<\/a><\/p>\n\n\n\n\n