Av Lasse Lovin Bendiksen<\/p>\n\n\n\n
Dagens ungdom lever i en kompleks medievirkelighet der sosial medier som eksempelvis Instagram spiller en betydningsfull rolle if\u00f8lge Elvebakk, Engebretsen og Walseth (2018, s. 81). Mange av disse ungdommene blar igjennom hundrevis av bilder daglig, p\u00e5 ulike plattformer og mange av idealene som m\u00f8ter dem p\u00e5 sosiale medier er uoppn\u00e5elige.<\/p>\n\n\n\n
Vi ser stadig flere ungdommer som sliter med kroppskomplekser if\u00f8lge nasjonale tall fra Ungdata (Bakken, 2018). I Norge rapporteres det om at 35% av jenter og 10% av gutter opplever et stort press om \u00e5 se bra ut. Unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at kun 41% av guttene og 20% av jentene er forn\u00f8yde med sin egen kropp og utseende (Bakken, 2018). N\u00e5r jeg tar innover meg denne statistikken, blir jeg skremt og bekymret for barn og unge som vokser opp i dag. Jeg \u00f8nsker derfor \u00e5 ta for meg og se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan sosiale medier p\u00e5virker ungdommen, og hvordan vi kan gripe fatt p\u00e5 problemstillingen i skolen.<\/p>\n\n\n\n
Sosiale mediers makt<\/strong><\/p>\n\n\n\n Hvor mye makt har egentlig sosiale medier p\u00e5 ungdom, og i hvor stor grad blir ungdommen p\u00e5virket av disse mediene? Tall fra FHIs rapport om psykisk helse i Norge som viser til at 77 prosent av barn og unge oppgir \u00e5 bruke tid p\u00e5 internett daglig (Folkehelseinstituttet, 2018). I tillegg legger statistisk sentralbyr\u00e5 tall p\u00e5 bordet som viser at 90 prosent av unge mellom 16-24 \u00e5r bruker sosial medier daglig, eller tiln\u00e6rmet daglig (Statistisk sentralbyr\u00e5, 2017). Sosiale medier er en plattform der de fleste mennesker \u00f8nsker \u00e5 bli anerkjent og inkludert av andre. Vi mennesker \u00f8nsker jo \u00e5 bli akseptert og likt av flest mulig. Vi er bygget p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at vi \u00f8nsker \u00e5 vise den beste versjonen av oss selv, den s\u00e5kalte \u00abperfekte fasaden\u00bb. Realiteter<\/strong><\/p>\n\n\n\n Alle generasjoner har p\u00e5 hver sin m\u00e5te m\u00e5ttet forholde seg til skj\u00f8nnhetsidealer. De fleste studiene innenfor dette feltet viser til en markant \u00f8kning i ungdommer som opplever press om \u00e5 se bra ut, og ikke er forn\u00f8yde med sin egen kropp og utseende. Det er ikke til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at sosiale medier spiller en stor rolle i denne markante \u00f8kningen. F\u00f8r sosiale medier kom p\u00e5 banen var det venner, kjendiser og andre ungdommer i n\u00e6rmilj\u00f8et som hadde st\u00f8rst p\u00e5virkningskraft og som unge sammenliknet seg med i forhold til kropp og utseende. Eksempel p\u00e5 generasjoner som vokste opp p\u00e5 en slik m\u00e5te er v\u00e5re foreldre. Men i dag blir sosiale medier hyppig brukt i sosiale sammenhenger, nye medier er blitt tilgjengelig og i tillegg har tidsbruken \u00f8kt betraktelig if\u00f8lge Fritze, Haugsbakk og Nordkvelle (2017). Det vil si at unge har et betydelig antall flere forbilder, modeller og generelt andre personer \u00e5 sammenlikne seg med. Dette mener jeg er usunt for ungdommers psykiske helse og selvbilde, det bidrar til at ungdom f\u00e5r et negativt kropps- og selvbilde, som igjen kan gi psykiske plager. Skogen og Hjetland (u.\u00e5) viser til en sammenhengene negativ effekt sosiale medier har p\u00e5 livskvalitet, angst og depresjon.<\/p>\n\n\n\n Skolens rolle og m\u00e5ter \u00e5 jobbe med temaet i skolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det er ikke slik at vi kan forvente at ungdommene selv skal forst\u00e5 p\u00e5virkningskraften, og den negative effekten sosiale medier kan ha p\u00e5 deres selvbilde og kroppsbilde. Jeg mener derfor at skolen har en sentral rolle i dette arbeidet. Det b\u00f8r jobbes med \u00e5 fremme digital bevissthet og kritisk tenkning i skolen. Flere forskere peker if\u00f8lge Elvebakk et al. (2018, s. 82) p\u00e5 at opplevelsen av \u00e5 ikke n\u00e5 opp til samfunnskapte kroppsidealer f\u00f8rer til at ungdommer utvikler et negativt kroppsbilde. I forbindelse med denne forskningen trekkes skolens oppgave frem, dette ved \u00e5 gi elevene et positivt fysisk selvbilde if\u00f8lge Engene (2014, i Elvebakk et al., 2018, s. 82.).<\/p>\n\n\n\n I L\u00e6replanens Overordna del, under \u00abSosial l\u00e6ring og utvikling\u00bb, formidles det at elevenes identitet og selvbilde skal utvikles i undervisning og gjennom andre aktiviteter i skolens regi (Kunnskapsdepartementet, 2017). Med andre ord; den faglige l\u00e6ringen kan ikke isoleres fra den sosiale l\u00e6ringen. Et sterkere fokus p\u00e5 arbeid med det tverrfaglige temaet i l\u00e6replanen, \u00abfolkehelse og livsmestring\u00bb mener jeg kan ha en positiv effekt.<\/p>\n\n\n\n Norskfaget<\/em><\/p>\n\n\n\n I norskfaget er det mulig \u00e5 bruke retorisk analyse for \u00e5 sette fokus p\u00e5 bevissthet og kritisk tenkning rundt at en blir p\u00e5virket, overbevisst og n\u00e6rmest diskriminert av sosiale medier (Elvebakk et.al, 2018, s. 86). Elevene kan selv velge en profil p\u00e5 eksempelvis Instagram, der de f\u00e5r i oppgave \u00e5 identifisere kroppsideal som kommer til uttrykk. At elevene selv f\u00e5r velge profiler vil kunne bidra til at de bevisstgj\u00f8res og reflekterer over de profilene og personene de til daglig ser p\u00e5 n\u00e5r de blar p\u00e5 de sosiale mediene. De kan arbeide med \u00e5 reflektere over hvilke virkemidler som blir brukt for \u00e5 fremstille personer p\u00e5 en spesifikk m\u00e5te, slik som produktplassering, lys, vinkler og retusjering. Eksempelvis se p\u00e5 undert\u00f8ysmodeller og hvordan de fremstilles for \u00e5 selge produkter, og hvordan de bruker private kontoer p\u00e5 Instagram for \u00e5 p\u00e5virke og hva som er bakgrunnen for dette. Jeg mener en slik type tiln\u00e6rming i norskfaget vil belyse og bevisstgj\u00f8re elevene til \u00e5 tenke kritisk rundt sosiale medier og den p\u00e5virkningskraften mediene de bruker har.<\/p>\n\n\n\n Kropps\u00f8ving<\/em><\/p>\n\n\n\n Oliver og Kirk (2015) har en spennende aktivistisk tiln\u00e6rming til kropps\u00f8ving, som jeg mener kan benyttes i kropps\u00f8ving som et tverrfaglig arbeid med \u00abfolkehelse og livsmestring\u00bb. En av de viktige elementene Oliver og Kirk (2015) trekker frem er fokus p\u00e5 kropp og kroppslige erfaringer. Dette inneb\u00e6rer at elevene ved aksjon f\u00e5r mulighet til \u00e5 pr\u00f8ve ut og reflektere over nye aktiviteter, som kan inneb\u00e6re et kritisk perspektiv p\u00e5 hvordan kropp og kroppsideal fremstilles i media, i skolen og i samfunnet generelt (Elvebakk et.al, 2018, s. 86). I en slik tiln\u00e6rming kan det jobbes med elevenes selvverd, som vil v\u00e6re deres behov for \u00e5 tenke positivt om og verdsette seg selv (Skaalvik og Skaalvik, 2019, s. 85). Selvverd vil ogs\u00e5 v\u00e6re en forutsetning for god mental helse, som jeg mener er viktig for ungdommen. Selvverdet kan bygges ved bruk av en slik tiln\u00e6rming, gjennom at elevene f\u00e5r utforske, pr\u00f8ve seg frem og reflektere over de tingene de mestrer og alle de mulighetene din egen kropp gir deg snarere enn begrensningene.<\/p>\n\n\n\n Aalen, I. (2015). Sosiale medier. <\/em>Bergen: Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n Anders Bakken, 2018, Ungdata, nasjonale resultater. https:\/\/oda.oslomet.no\/oda-xmlui\/bitstream\/handle\/20.500.12199\/5128\/Ungdata-2018.%20Nasjonale%20resultater.pdf?sequence=1&isAllowed=y<\/a><\/p>\n\n\n\n Elvebakk, L., Engebretsen, B. & Walseth, K. (2018). Kroppen p\u00e5 Instagram: Ungdoms refleksjon rundt kroppsideal og kroppspress. I M. \u00d8ksnes, E. Sundsdal & C. R. Haugen (Red.), Ungdom, danning, og felleskap: Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv: (s. 81-103).<\/em> Cappelen Damm Kademisk<\/p>\n\n\n\n Flekk\u00f8y, K. G.\/Norges idrettsh\u00f8yskole (2022, Juni, 27.) Ungdom kan takle kroppspress ved \u00e5 l\u00e6re seg hva som er normalt.<\/em> F<\/em>orskning.no. (09.11.23). https:\/\/forskning.no\/forebyggende-helse-mat-og-helse-norges-idrettshogskole\/ungdom-kan-takle-kroppspress-ved-a-laere-seg-hva-som-er-normalt\/2041123<\/a><\/p>\n\n\n\n Fritze Y, Haugsbakk G, Nordkvelle YT. Digitale forstyrrelser i skolen \u2013 erfaringer med begrensninger av elevers mobilbruk. Norsk pedagogisk tidsskrift. 2017; 101(3): 201-12. Tilgjengelig fra: https:\/\/www.idunn.no\/npt\/2017\/03\/digitale_forstyrrelser_i_skolen<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del-verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen.<\/em> Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/?lang=nob<\/p>\n\n\n\n Oliver, K. L. og Kirk, D. (2015). Girls, Gender and Physical Education: An Activist Approach. London, UK: Routledge.<\/em><\/p>\n\n\n\n Seibel, B. (2019). Insta-Identity: The construction of Identity Through Instagram. Portland State University<\/em>. https:\/\/pdxscholar.library.pdx.edu\/honorstheses\/747\/<\/a><\/p>\n\n\n\n
I f\u00f8lge Seibel (2019) er det \u00e5 gi uttrykk for hvem man er, en stor del av sosiale medier. Men sp\u00f8rsm\u00e5let man b\u00f8r stille seg er om vi egentlig er \u00e6rlig med oss selv og andre i forhold til det vi deler. Som oftest er det hundrevis som ser det vi legger ut p\u00e5 sosiale medier. Jeg tror derfor at mange unge tenker at det viktigste er hvordan andre ser og tenker om dem, og ikke hvordan de selv f\u00f8ler seg i sin egen kropp. Elvebakk et al. (2018, s. 81) mener at sosiale medier er blitt en arena der man i st\u00f8rre grad viser hvem man vil v\u00e6re, enn hvem man egentlig er, dette fordi det er mulig \u00e5 forsterke det positive og redigere bort eller unng\u00e5 \u00e5 vise det negative ved en selv.
Sosiale medier er en gullgruve for business n\u00e5r det kommer til salg av produkter og kl\u00e6r. De lurer ungdommer trill rundt gjennom reklamer for produkter og kl\u00e6r. Det popper opp reklamer daglig med pene modeller som viser frem kl\u00e6r eller hudprodukter som ungdommen \u00f8nsker seg. Dette fordi de ser pene modeller eller forbilder g\u00e5 god for produktene. Men den dagen kl\u00e6rne eller produktene endelig ankommer i posten, s\u00e5 innser en gjerne at de ikke ser like bra ut p\u00e5 en selv som den perfekte modellen i reklamen. Hudproduktene som ble kj\u00f8pt gir ikke den rene huden eller effekten som modellen p\u00e5 bilde viser til, fordi det er hentet inn modeller som allerede har kjempefin hud, eller er at uren hud er redigert. Flere unders\u00f8kelser viser nemlig til at media har enorm betydning som formidler av kroppsideal, derfor burde ogs\u00e5 media tillegges et ansvar for unges kroppsmisn\u00f8ye if\u00f8lge Elvebakk et al. (2018, s. 84).<\/p>\n\n\n\n
Derfor vil jeg trekke frem Festingers sosiale sammenlikningsteori. Den inneb\u00e6rer at personlig identitet blir utviklet gjennom at vi mennesker sammenlikner oss med andre i v\u00e5rt sosiale milj\u00f8 som har de egenskapene som vi selv \u00f8nsker (Elvebakk et al., 2018, s. 83). Denne teorien kan kobles opp mot sosiale mediers p\u00e5virkning p\u00e5 unges syn rundt kroppsideal. Kroppsideal kan sees p\u00e5 som en kropp med h\u00f8y sosial verdi (Elvebakk, et al., 2018, s. 83). Disse kroppene med h\u00f8y sosial verdi dukker opp flere titalls ganger p\u00e5 unges skjermer n\u00e5r de scroller p\u00e5 sosiale medier. Sammenliknet med tidligere da unge hadde betydelig mindre antall folk \u00e5 sammenlikne seg med og ble p\u00e5 langt n\u00e6r like mye eksponert for andres kropper, som etter sosiale medier kom p\u00e5 banen.
If\u00f8lge Aalen (2015, s. 114) er veldig mange av de som har negative kroppsbilder opptatt av \u00e5 se p\u00e5 de som anses \u00e5 v\u00e6re penere eller bedre enn seg selv.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig som man skal belyse sosiale mediers bakdeler mener jeg det vil v\u00e6re sentralt \u00e5 ikke utelukkende fokusere p\u00e5 den negative p\u00e5virkning sosiale medier har p\u00e5 ungdommers kroppsideal og selvbilde. Jeg mener ikke at man b\u00f8r jobbe imot sosiale medier, men l\u00e6re \u00e5 bruke det p\u00e5 riktig m\u00e5te. Elevene b\u00f8r v\u00e6re i stand til \u00e5 ha en digital bevissthet og kunne tenke kritisk. Grunnen til dette er at det ogs\u00e5 er mange positive sider ved sosiale medier. For eksempel kan sosiale medier brukes for \u00e5 spre budskapet om kroppspositivitet, aksept og mangfold. Eksempelvis vil sosial medier kunne v\u00e6re en plattform som fremmer sunne kroppsbilder samt \u00f8ker bevisstheten om kroppspressets skadelige virkning. I f\u00f8lge Flekk\u00f8y (2022) er det viktig at ungdommen utfordres p\u00e5 \u00e5 motst\u00e5 idealene, samt ta grep n\u00e5r det kommer til hvordan de bruker sosiale medier og hvem de f\u00f8lger der, og ikke minst bli beviste p\u00e5 hvordan de snakker til hverandre om kropp. Jeg mener ogs\u00e5 det vil v\u00e6re fordelaktig \u00e5 inkludere foreldrene i problemstillingen, slik at de kan v\u00e6re bevisste, st\u00f8ttende og veiledende ovenfor barna deres. Vi m\u00e5 jobbe sammen med ungdommen for \u00e5 kjempe imot kroppspresset, slik at de kan utvikle positive selvbilder!<\/p>\n\n\n\nReferanser<\/h1>\n\n\n\n