Kjersti T\u00f8nnessen Bergst\u00f8l<\/p>\n\n\n\n
I praksis p\u00e5 andre \u00e5ret hadde jeg en undervisnings \u00f8kt om krig og konflikt til en liten gruppe elever p\u00e5 tiende trinn. Dette var elever med innvandrerbakgrunn, som hadde ulikt forhold til krig og der enkelte av elevene har flyktet fra krig. Jeg synes denne undervisningen var vanskelig \u00e5 planlegge og gjennomf\u00f8re ettersom at jeg satt med en f\u00f8lelse av manglende kompetanse og ferdigheter for \u00e5 undervise dette temaet p\u00e5 en god m\u00e5te for denne elev gruppen. I tillegg var det en spr\u00e5kbarriere som gjorde undervisningen litt mer utfordrende. Jeg fikk da kjenne p\u00e5 hvor vanskelig det kan v\u00e6re \u00e5 undervise i tema der en ikke \u00f8nsker at elevene skal f\u00f8le p\u00e5 ubehag eller finne deler av undervisningen s\u00e5rende. Som l\u00e6rer kommer man til \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 mange temaer eller situasjoner som kan v\u00e6re krevende, der man er usikker p\u00e5 hvordan man skal h\u00e5ndtere situasjonen p\u00e5 best mulig m\u00e5te.<\/em><\/p>\n\n\n\n Jeg \u00f8nsker derfor \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 kontroversielle temaer, <\/em>ettersom at dette er en tematikk som blir mer og mer relevant i dagens samfunn; der man ser tendenser til polarisering og sterkere fronter, hvor det \u00e5 snakke \u00e5pent og respektfullt om vanskelige tema der folk har ulike perspektiver er viktig.<\/em><\/p>\n\n\n\n Kontroversielle temaer har f\u00e5tt \u00f8kt oppmerksomhet i offentligheten, i LK20 og i didaktikken de siste ti \u00e5rene. Til tross for mer oppmerksomhet i fagfeltet, viser forskning at mange elever opplever at de ikke f\u00e5r mulighet til \u00e5 diskutere kontroversielle tema i skolen, fordi l\u00e6rere vurderer dem som for utfordrende \u00e5 undervises i (Flensner,2020). I 2020 gjennomf\u00f8rte Utdanningsnytt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant l\u00e6rere som omhandlet undervisning i tema som kan virke s\u00e5rende eller st\u00f8tende p\u00e5 elever. Resultatene viste at nesten halvparten av l\u00e6rerne ans\u00e5 dette som utfordrende og en av fire l\u00e6rere krysset av for at de unngikk enkelte temaer i undervisning, ettersom de var bekymret for at elever skulle f\u00f8le seg krenket (Utdanningsnytt, 2020). I artikkelen \u00abubehagets pedagogikk\u00bb skriver \u00c5se R\u00f8thing, at nyere forskning tyder p\u00e5 at l\u00e6rere opplever \u00abubehag og r\u00e5dvillhet n\u00e5r elever ytrer seg negativt eller hatefullt overfor grupper av mennesker, enten dette er knyttet til h\u00f8yreekstremisme og fremmedfiendtlighet (R\u00f8thing, 2017), rasisme (Svendsen, 2014), antisemittisme (Thomas, 2016; Often, 2017), innvandring (Eriksen, 2013), eller homoseksualitet (R\u00f8thing, 2007)\u00bb (R\u00f8thingen,2019,s.42).<\/p>\n\n\n\n Men f\u00f8rst, hva er egentlig et kontroversielt tema?<\/strong><\/p>\n\n\n\n \u00c5 definere kontroverser, kan ironisk nok v\u00e6re kontroversielt i seg selv. Hva som oppleves kontroversielt for noen i en gitt kontekst, er ikke n\u00f8dvendigvis kontroversielt for andre. Selve ordet kontroversielt stammer fra det latinske ordet \u00abControversialis\u00bb, som betyr omstridt eller omdiskutert (Nilstun,2023). Undervisning om kontroversielle tema har blitt aktualisert endel de siste ti\u00e5rene og mye av debatten vi finner i dag bygger p\u00e5 en diskusjon fra 1980-tallet som blir omtalt som \u00abkriteriedebatten\u00bb. <\/strong><\/p>\n\n\n\n Debatten skiller mellom det epistemiske kriteriet og det politiske kriteriet. Det epistemiske kriteriet blir definert av Robert Dearden som \u00abet sp\u00f8rsm\u00e5l kun burde regnes som kontroversielt dersom motstridende synspunkter kunne forsvares uten \u00e5 v\u00e6re \u00abcontrary to reason\u00bb, vurdert ut ifra kunnskap, sannhetskriterier, kritiske standarder og verifikasjonsprosedyrer som til enhver tid er tilgjengelig\u00bb (Dearden,1981,s.38). Robert Stradling kommer med en annen innfallsvinkel i det politiske kriteriet. Her er det problemer som splitter samfunnet og som kan f\u00f8re til konflikt med utgangspunkt i ulikt verdenssyn som omtales som kontroversielle. I dette perspektivet er det sp\u00f8rsm\u00e5l som oppfattes som vanskelige \u00e5 undervise i som er kontroversielle og ikke prim\u00e6rt akademiske uenigheter (Stradling, 1984, s.121). Mye av nyere teori bygger p\u00e5 kriteriedebatten og problematiserer eller legger til nye kriterier.<\/p>\n\n\n\n Hvordan kommer kontroversielle temaer inn i LK20?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det \u00e5 kunne h\u00e5ndtere uenigheter l\u00f8ftes frem som vesentlig b\u00e5de for elevenes sosiale l\u00e6ring generelt og spesielt med tanke p\u00e5 medborgerskap i l\u00e6replanen. (Kunnskapsdepartementet, 2017). I overordnet del av l\u00e6replanen st\u00e5r det at: \u00abOppl\u00e6ringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjem\u00e5te\u00bb (Oppl\u00e6ringslova 1998,\u00a71-1). Under verdigrunnlaget i overordnet del st\u00e5r demokrati og medvirkning som et sentralt punkt: \u00ab\u00c5 delta i samfunnet inneb\u00e6rer \u00e5 respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg. Demokratiske verdier m\u00e5 fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele oppl\u00e6ringsl\u00f8pet\u00bb (Kunnskapsdepartementet,2017). Demokrati dukker ogs\u00e5 opp i det tverrfaglige tema: demokrati og medborgerskap.<\/p>\n\n\n\n Kontroversielle tema kommer ikke spesifikt fram i overordnet del av l\u00e6replanen, men tankene om demokrati, toleranse, respekt, ytringsfrihet og frie valg blir brukt. Undervisning med kontroversielle tema, kan v\u00e6re med p\u00e5\u030a \u00e5 fremme dette gjennom diskusjon og samtaler mellom l\u00e6rer-elev og mellom elevene. Det at demokrati blir tatt opp b\u00e5de i oppl\u00e6ringens form\u00e5lsparagraf, verdigrunnlag og som tverrfaglig tema, viser at LK20 anser denne tematikken som sv\u00e6rt viktig. Arbeid med kontroversielle tema, kan dermed v\u00e6re nyttig for elever med tanke p\u00e5 den demokratiske prosessen.<\/p>\n\n\n\n Hvordan skal vi h\u00e5ndtere eller undervise i kontroversielle tema?<\/strong><\/p>\n\n\n\n P\u00e5 feltet finnes det flere ulike teorier som tar for seg kontroversielle temaer og hvordan man kan undervise i dette. En teori jeg \u00f8nsker \u00e5 trekke fram er fra boken Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen <\/em>(2022). Teorien deres handler om pedagogisk kj\u00e6rlighet. Den handler om \u00e5 ivareta verdien til hver enkelt elev og bygge et felleskap p\u00e5 solidaritet. Da blir annerkjennelse av, omsorg ovenfor og tillit til elevene sentralt. Dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape et trygt klassemilj\u00f8 der elevene f\u00f8ler at de kan komme med ulike tanker, holdninger og verdier, og fortsatt bli m\u00f8tt p\u00e5 samme m\u00e5te av de i klassen og av l\u00e6reren. Pedagogisk kj\u00e6rlighet sammen med relasjonsforst\u00e5else, kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 elevene til \u00e5 f\u00f8le at de blir sett og forst\u00e5tt i skolen. Et annet sentralt begrep er pedagogisk klokskap. Det viser til l\u00e6rerens evne til \u00e5 velge undervisningsstrategier med utgangspunkt i elevsammensetning og konteksten den skal brukes i. Boken tar opp sentrale temaer som rasisme, radikalisering, ekstreme ytringer, terror, seksualitet og kj\u00f8nnsidentitet, kj\u00f8nn, kroppspress, #Metoo, pornografi og klimaendringer. Dette er alle temaer som jeg selv ser for meg kan bli utfordrende \u00e5 undervise i. Jeg tenker at denne teorien samt andre teorier kan v\u00e6re gode ressurser i undervisning om kontroversielle og vanskelige temaer. Noe av det viktigste man kan gj\u00f8re som pedagog er \u00e5 reflektere rundt valgene man tar og at man bruker teori som \u00abverkt\u00f8y for refleksjon, snarere enn regler for handling\u00bb (S\u00e6tra, 2021)<\/p>\n\n\n\n En ting jeg \u00f8nsker \u00e5 problematisere rundt h\u00e5ndtering av kontroversielle tema er \u00f8nsket om \u00e5 skape enighet og komme fram til en l\u00f8sning p\u00e5 problemer, da dette ikke alltid er mulig eller hensiktsmessig. Jeg mener at det i mange tilfeller kan v\u00e6re vel s\u00e5 viktig \u00e5 l\u00e6re elevene kunnskaper i demokratiske ferdigheter som deltakelse, toleranse og ikke minst respekt. P\u00e5 ungdomsskolen hadde jeg en l\u00e6rer som i starten av f\u00f8rste time i KRLE sa: \u00abdet viktigste dere skal l\u00e6re i dette faget er respekt\u00bb og jeg tror vi kan komme langt med en slik holdning. Det \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 sette seg inn i andres perspektiver og verdenssyn gj\u00f8r at det blir lettere \u00e5 ha gode samtaler p\u00e5 tvers av forskjeller.<\/p>\n\n\n\n Hvilke konsekvenser kommer det til \u00e5 f\u00e5 for elevene, om vi som l\u00e6rere bare ung\u00e5r de temaene vi synes er vanskelige?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det finnes en rekke artikler og unders\u00f8kelser som har forsket p\u00e5 dette. Enkelte viser til at elever sliter med \u00e5 forst\u00e5 hva, hvorfor og hvordan ting har hendt (Anker & Lippe, 2016). En konsekvens kan v\u00e6re at elevene vil f\u00e5 et kunnskapshull innenfor sentrale temaer. Det kan f\u00f8re til at de f\u00e5r vanskeligheter med \u00e5 ta stilling til tematikken n\u00e5r den kommer fram i andre kontekster. En annen konsekvens kan v\u00e6re at de ikke klarer \u00e5 sette seg inn i andres situasjoner<\/p>\n\n\n\n og dermed ikke har noen dyp forst\u00e5else for andres perspektiver og holdninger. I verste fall vil det kunne f\u00f8re til at elevene ikke l\u00e6rer hvordan de skal forholde seg til eller kommunisere med mennesker med ulike forst\u00e5elser enn seg selv. Hvis hele samfunnet utvikler seg i en slik retning vil vi f\u00e5 \u00f8kt polarisering, noe som vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 svekke demokratiet v\u00e5rt.<\/p>\n\n\n\n Oppsummering:<\/strong><\/p>\n\n\n\n S\u00e5 hva skjer om vi ikke prater om det?<\/em> Som nevnt innledningsvis er en stor del av problematikken rundt undervisning av kontroversielle tema i skolen, unnvikelse. Forsvinner problemene om vi bare kniper \u00f8ynene igjen og later som ingen ting? Naturligvis ikke, men mange l\u00e6rere enten bevist eller ubevist styrer unna tematikker som oppleves vanskelige. Det er viktig at l\u00e6rere t\u00f8rr \u00e5 m\u00f8te kontroversielle temaer i skolen, ettersom at de kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 fremme demokratiske verdier som: toleranse, respekt, ytringsfrihet og frie valg, hvis det blir dr\u00f8ftet p\u00e5 en god m\u00e5te. Dette blir mer og mer aktuelle i samfunnet vi lever i med \u00f8kt polarisering hvor det \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 diskutere p\u00e5 en god m\u00e5te b\u00e5de med folk med like og ulike verdenssyn eller holdninger er viktig.<\/p>\n\n\n\n I litteraturen kommer det lite svar p\u00e5 hvordan man skal h\u00e5ndtere kontroversielle sp\u00f8rsm\u00e5l, men det er viktig at l\u00e6rere jobber for \u00e5 f\u00e5 kunnskap og finne verkt\u00f8y en kan bruke til didaktisk refleksjon. Slik at en har noe \u00e5 st\u00f8tte seg p\u00e5 i planlegging og gjennomf\u00f8ring av undervisning med kontroversielle temaer. Det er sentralt at l\u00e6rere er bevisste p\u00e5 at det ikke finnes en fasit p\u00e5 hvordan man skal h\u00e5ndtere slike situasjoner, men at det er opp til l\u00e6rerne selv \u00e5 l\u00f8se utfordringen individuelt med de ulike verkt\u00f8yene en har tillagt seg.<\/p>\n\n\n\n Kildehenvisning:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Anker, T., & von der Lippe, M. (2016). Tid for terror. L\u00e6rerens h\u00e5ndtering av kontroversielle sp\u00f8rsm\u00e5l i skolens religions- og livssynsundervisning. Prismer nr.4 – 2016 Reformasjonsjubileum<\/em>, s. 261 – 272.<\/p>\n\n\n\n Dearden, R.F. (1981). Controversial Issues and the Curriculum, Journal of Curriculum Studies<\/em>, 13(1), 37-44.<\/p>\n\n\n\n Eriksen, K. G., Goldschmidt-Gjerl\u00f8w, B., & Jore, M. K. (2022). Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen. Universitetsforlaget<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Flesner, K.K. (2020). Dealing with and teaching controversial issues \u2013 Teachers \u0301pedagogical approaches to controversial issues in Religious Education and Social Studies. Acta Didarctica Norden, 14(4), 1-21. https:\/\/doi.org\/10.5617\/adno.834<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. <\/em>Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.<\/p>\n\n\n\n Nilstun, C. (2023, 18.02). kontroversiell. I Store norske leksikon. https:\/\/snl.no\/kontroversiell<\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa <\/em>(LOV-1998- 07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17- 61\/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1<\/p>\n\n\n\n R\u00f8thing, \u00c5se. (2019). \u00abUbehagets pedagogikk\u00bb \u2013 en inngang til kritisk refleksjon og inkluderende undervisning? FLEKS – Scandinavian Journal of Intercultural Theory and Practice<\/em>, 6(1), 40-57. https:\/\/doi.org\/10.7577\/fleks.3309<\/p>\n\n\n\n S\u00e6tra, E. (2021). Hva er et kontroversielt sp\u00f8rsm\u00e5l? En definisjonsteoretisk analyse \u2013 og litt om implikasjoner for pedagogisk praksis. Norsk pedagogisk tidsskrift<\/em>, 105(1), 93-102.<\/p>\n\n\n\n Stradling, R. (1984). The teaching of controversial issues: an evaluation. Educational review<\/em>, 36(2), 121-129.<\/p>\n\n\n\n Utdanningsnytt (2020, 11.11) Sp\u00f8rreunders\u00f8kelse etter l\u00e6rerdrapet i Frankrike:\u2028Mange l\u00e6rere unng\u00e5r temaer som kan virke st\u00f8tende p\u00e5 elever. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/muhammedkarikaturer-ytringsfrihet\/sporreundersokelse-etter- laererdrapet-i-frankrike-mange-laerere-unngar-temaer-som-kan-virke-stotende-pa- elever\/261343<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Kjersti T\u00f8nnessen Bergst\u00f8l I praksis p\u00e5 andre \u00e5ret hadde jeg en undervisnings \u00f8kt om krig og konflikt til en liten gruppe elever p\u00e5 tiende trinn. Dette var elever med innvandrerbakgrunn, som hadde ulikt forhold til krig og der enkelte av elevene har flyktet fra krig. Jeg synes denne undervisningen var vanskelig \u00e5 planlegge og gjennomf\u00f8re […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[19],"tags":[22,6,20,21],"class_list":["post-19","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-vanskelige-tema-i-undervisning","tag-krig-og-konflikt","tag-skole","tag-ubehagets-pedagogikk","tag-vanskelige-tema-i-undervising"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/19","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=19"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/19\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":20,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/19\/revisions\/20"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=19"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=19"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=19"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}