Skrevet av Eirik Mannsverk<\/p>\n\n\n\n
Jeg husker godt hvordan teamm\u00f8tene p\u00e5 praksisskolen min var da en spesifikk elev nok en gang ikke m\u00f8tte opp til undervisning. Ubehagelig. Kontaktl\u00e6reren, som ogs\u00e5 var min praksisl\u00e6rer p\u00e5 den tiden, sukket tungt etter endt skoledag og trakk unna oss for \u00e5 ta den daglige telefonsamtalen med moren til eleven. Unnskyldninger som \u00abvondt i magen\u00bb og \u00abkvalm\u00bb var en gjenganger hos eleven, der b\u00e5de l\u00e6reren og moren var enige i at det var skolevegring det var snakk om, siden hun ikke trivdes eller f\u00f8lte seg trygg p\u00e5 skolen.
P\u00e5 teamm\u00f8tene diskuterte vi hva som kunne gj\u00f8res for \u00e5 forebygge skolevegringen \u2013 eller enda bedre; hvordan eleven kan trives og f\u00f8le seg trygg p\u00e5 skolen. Disse m\u00f8tene var veldig krevende \u00e5 v\u00e6re en del av, siden det jo ingen av partene som \u00abtrivdes\u00bb i en slik situasjon. Stemningen i rommet var ikke akkurat til \u00e5 f\u00f8le p\u00e5 heller, men m\u00f8tene er likevel utrolig viktig \u00e5 ha! Det er ikke utf\u00f8rt grundig nok statistikk, men man antar at rundt 10 000 elever slet med skolevegring i 2022 (Alver, 2022). S\u00e5, hva skal man si til det? Er det slik at mange l\u00e6rere ikke gidder \u00e5 heve \u00f8yenbrynene sine ved en mistanke og ikke gj\u00f8r tiltak ved slike hendelser, eller er det helt andre faktorer som spiller inn i hvordan skolevegring oppst\u00e5r og skal h\u00e5ndteres? Svaret her er definitivt ja – s\u00e5 ta p\u00e5 deg lesebrillene og gj\u00f8r klar notatboka di i en rasende fart, for her skal vi ikke spare p\u00e5 kruttet.
\u00abS\u00e5 hvordan oppst\u00e5r skolevegring da?\u00bb, tenker vel du som leser dette.
Ja, det er et godt sp\u00f8rsm\u00e5l du kommer med der. For \u00e5 svare p\u00e5 det skal jeg referere til Madsen som er professor i psykologi ved universitet i Oslo. Han sier nemlig at skolevegring for de fleste elever best\u00e5r av mange forskjellige historier, vansker og s\u00e5rbarheter, men at likheten for dem alle er at elevene trekker seg tilbake (Alver, 2022). Elevenes hverdag oppleves ikke som grei, slik at dem utf\u00f8rer en beskyttelsesrespons, alts\u00e5 skolevegring. Madsen peker p\u00e5 sosiale faktorer som lav grad av mestring som en mulig grunn for dette (Alver, 2022). Jeg husker selv tiden fra barneskolen da man var i en heftig diskusjon med flere elever, der man til slutt kunne ende opp som syndebukken \u2013 jeg ville i alle fall ikke p\u00e5 skolen den neste dagen, fordi i mitt hode hadde jeg ingen trygge venner lengre. Slike enkelte hendelser husker jeg godt, heldigvis var det f\u00e5 av dem. Tenk hvordan det f\u00f8les for elevene som har det slik hele tiden, kontra en dag. Tenk hvordan de hver bidige dag gruer seg og stresser, og bare det \u00e5 komme seg ut av huset er en evig kamp. Ubehagelig.
\u00abMen, hva kan skolen gj\u00f8re for disse elevene da?\u00bb, er ditt neste sp\u00f8rsm\u00e5l.
Takk for at du stiller gode sp\u00f8rsm\u00e5l, og for \u00e5 kunne gi deg et godt svar tilbake skal jeg ta i bruk eksempelet fra Madsen om sosiale faktorer som nevnt over. Fordi, en interessant teori som kan belyse skolevegring er konseptet sosial kapital. Sosial kapital refererer til det nettverket av relasjoner, tillit og gjensidige ressurser som en person har tilgang til gjennom sitt sosiale milj\u00f8 (Bourdieu, 2020, s. 40). For elever, kan sosial kapital nemlig spille en avgj\u00f8rende rolle for deres trivsel i skolen. Elever med sterk sosial kapital har tilgang til st\u00f8tte fra b\u00e5de venner, familie, l\u00e6rere og jevnaldrende. Dette nettverket kan bidra til \u00e5 redusere ensomhet, \u00f8ke selvtilliten og gi en f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet som motvirker skolevegring.
P\u00e5 den andre siden kan vi anta at elever med skolevegring ikke har noen form for sosial kapital, derav f\u00e5 venner, ensomhet og lav selvtillit. S\u00e5, sier jeg at det er ingen h\u00e5p for dem? Nei, jeg gj\u00f8r ikke det. Bourdieu (2020, s.40) nevner ogs\u00e5 begrepet felt som kan brukes til \u00e5 systematisere de ulike sosiale kampene om ulike former for kapital, som innenfor rammeverket av det sosiale systemet. Det vil si at en elev kan score h\u00f8yt p\u00e5 sosial kapital p\u00e5 fotballbanen, men veldig lavt i klasserommet.
\u00abOkei, hva mener du med dette?\u00bb, tenker du n\u00e5.
Jo, hva om l\u00e6reren kunne tilpasse undervisningen eller arrangere utetimer der eleven med skolevegringen scorer tilstrekkelig\/h\u00f8yt p\u00e5 den sosiale kapitalen? Om eleven har noe den faktisk interesserer seg for, s\u00e5 m\u00e5 l\u00e6reren pr\u00f8ve \u00e5 spille videre p\u00e5 dette. Dette er den sjansen l\u00e6reren har for \u00e5 f\u00e5 de andre elevene til \u00e5 se og verdsette denne eleven, slik at det er st\u00f8rre sjanse for at den vil oppleve mestring, derav trivsel og trygghet \u2013 og ikke minst en tilh\u00f8righetsf\u00f8lelse. Vil ikke dette f\u00e5 denne eleven til \u00e5 faktisk kunne komme hjem med et sjeldent smil om munnen og fortelle moren sin at det har v\u00e6rt en bra dag p\u00e5 skolen? Kanskje eleven forteller om en hendelse som skjedde p\u00e5 skolen, som moren kan bygge videre p\u00e5 rundt middagsbordet? Det kan v\u00e6re den minste ting, men en start p\u00e5 noe som kan bygges videre p\u00e5. Det er absolutt mulig!
Men, det er klart – det er fryktelig enkelt for meg sitte \u00e5 skrive dette, men jeg kan ikke se noen grunn til \u00e5 ikke pr\u00f8ve det ut i praksis \u2013 vi er jo tross alt l\u00e6rere. Det er jo jobben v\u00e5r. Funker det ikke, s\u00e5 m\u00e5 vi pr\u00f8ve noe annet. Det verste en l\u00e6rer kan gj\u00f8re er \u00e5 nettopp ikke gj\u00f8re noe, og da vet du hvordan ting kommer til \u00e5 bli etter hvert; Ubehagelig.
Men n\u00e5 er jeg lei av \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e5 n\u00e5 skal du svare p\u00e5 mitt;
\u201cHvorfor skal vi tvinge disse elevene p\u00e5 skolen i det hele tatt? Hvorfor ikke la dem bli hjemme?\u201d
Den var vanskelig \u00e5 svare p\u00e5 gitt, du ble jo helt taus jo! Men, det er ingen problem, jeg kan svare p\u00e5 mitt eget sp\u00f8rsm\u00e5l. La meg f\u00f8rst bla opp i oppl\u00e6ringsloven \u00a79A.
\u201cN\u00e5r ein elev seier at skolemilj\u00f8et ikkje er trygt og godt, skal skolen s\u00e5 langt det finst eigna tiltak s\u00f8rgje for at eleven f\u00e5r eit trygt og godt skolemilj\u00f8. Det same gjeld n\u00e5r ei unders\u00f8king viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemilj\u00f8.\u201d – Oppl\u00e6ringsloven \u00a79A-4
Her ser man tydelig hva skolen skal gj\u00f8re i en situasjon der eleven ikke f\u00f8ler seg trygg, som i eksempel med en elev med skolevegring. Men, som jeg har nevnt tidligere s\u00e5 er det jo enkelt \u00e5 komme med forslag til hva som kan gj\u00f8res, kontra hva som faktisk vil komme til \u00e5 fungere. S\u00e5 hva gj\u00f8r man i en p\u00e5g\u00e5ende prosess der en elev har det rett og slett f\u00e6lt, der ingenting funker? Skal skolen likevel \u201ctvinge\u201d denne eleven p\u00e5 skolen da de i prinsippet bryter sin egen lov? Ja, jeg sa faktisk det. Skolen bryter sin egen lov. \u00c5 f\u00f8le seg trygg er en subjektiv f\u00f8lelse, og i eleven sitt eget hode f\u00f8ler den seg ikke trygg. Hva n\u00e5 skolen? Skal vi virkelig p\u00e5f\u00f8re denne eleven disse daglige utfordringene, stadige store stressmomentene og kanskje varige men? N\u00e5 har jeg kanskje overtalt deg til \u00e5 si \u201cnei\u201d, men n\u00e5 er tiden inne for \u00e5 rope \u201cJA\u201d. Det er jo klart at eleven skal p\u00e5 skolen! Bare tenk p\u00e5 det; blir det bedre av at eleven \u201cgjemmer\u201d seg fra virkeligheten i hjemmet sitt? Absolutt ikke – dette skal l\u00f8ses. S\u00e5 la oss titte litt p\u00e5 l\u00e6replanverket.
Grunnoppl\u00e6ringen er en viktig del av en livslang danningsprosess som har enkeltmenneskets frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet som m\u00e5l. Oppl\u00e6ringen skal gi elevene et godt grunnlag for \u00e5 forst\u00e5 seg selv, andre og verden, og for \u00e5 gj\u00f8re gode valg i livet. -L\u00e6replanverket, overordnet del
For at elevene skal v\u00e6re \u201crustet\u201d til \u00e5 nettopp kunne ta gode valg i livet, m\u00e5 elevene (dessverre) m\u00f8te p\u00e5 utfordringene sine p\u00e5 skolen, men de skal ogs\u00e5 kunne klare \u00e5 mestre dem. Skolen skal vise vei og legge til rette for dette, og i mange tilfeller er dette utrolig vanskelig, men ikke umulig. Det gjelder bare \u00e5 pr\u00f8ve. Klarer man det ikke f\u00f8rste gang, sitter man igjen med en erfaring som gj\u00f8r at man kanskje klarer det neste gang. Dette gjelder for eleven, men ogs\u00e5 for l\u00e6reren som arbeider for disse elevene. At eleven selv sitter igjen med en f\u00f8lelse at den har blitt sett og h\u00f8rt, og vet at l\u00e6reren jobber med saken, er helt essensiell.
Selv var jeg s\u00e5 heldig \u00e5 se en fremgang for eleven jeg nevnte innledningsvis, og det ga meg en ekstra god f\u00f8lelse med tanke p\u00e5 innsatsen vi hadde lagt ned for \u00e5 gj\u00f8re skolehverdagen lettere for henne. Slike situasjoner har alltid v\u00e6rt noe jeg har gruet meg til \u00e5 kunne m\u00f8te p\u00e5 i fremtiden, da jeg selv st\u00e5r med dette store ansvaret. De erfaringene jeg sitter igjen med etter ulike praksisperioder og jobb innen skole, der man er vitne til fremgang hos slike elever, er flotte minner som brenner seg fast i langtidshukommelsen, og fine \u00e5 mimre tilbake til. Det er slik man heller burde tenke, at vi er her for elevenes sin skyld og vi vil dem det beste. Da blir det ikke ubehagelig lengre.<\/p>\n\n\n\n
Referanseliste
Alver, V. (2022, 8. desember). L\u00e6rerrommet: Skolevegring, hvorfor \u00f8kning? Utdanningsforbundet. L\u00e6rerrommet: Skolevegring, hvorfor \u00f8kning? (utdanningsforbundet.no)
Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T. & Helland, T. (2013). Livet i skolen 1: Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Undervisning og l\u00e6ring. (2. Utg). Fagbokforlaget.
Wilken, L. (2020). Pierre Bourdieu (6. utg). Fagbokforlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Skrevet av Eirik Mannsverk Jeg husker godt hvordan teamm\u00f8tene p\u00e5 praksisskolen min var da en spesifikk elev nok en gang ikke m\u00f8tte opp til undervisning. Ubehagelig. Kontaktl\u00e6reren, som ogs\u00e5 var min praksisl\u00e6rer p\u00e5 den tiden, sukket tungt etter endt skoledag og trakk unna oss for \u00e5 ta den daglige telefonsamtalen med moren til eleven. Unnskyldninger […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"off","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[75],"tags":[28,40,49,18,6],"class_list":["post-213","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-elev-atferd","tag-laererrollen","tag-laeringsmiljo","tag-psykisk-helse","tag-selvbilde","tag-skole"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/213","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=213"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/213\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":317,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/213\/revisions\/317"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=213"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=213"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=213"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}