{"id":23,"date":"2023-11-20T12:02:06","date_gmt":"2023-11-20T11:02:06","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/?p=23"},"modified":"2023-11-20T12:03:02","modified_gmt":"2023-11-20T11:03:02","slug":"utfordringer-med-tilpasset-opplaering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/2023\/11\/20\/utfordringer-med-tilpasset-opplaering\/","title":{"rendered":"Utfordringer med tilpasset oppl\u00e6ring"},"content":{"rendered":"\n

Mika Brauti<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

I l\u00e6rerutdanningen prater og leser vi stadig vekk om inkludering av alle elevene i klasserommet, og viktigheten av \u00e5 ivareta elevenes sosiale og faglige l\u00e6ring. Elevene som kommer til skolen, med ofte vidt forskjellige forutsetninger for l\u00e6ring, skal nesten alle gjennomg\u00e5 den samme oppl\u00e6ringen i grunnskolen. Noen unntak finnes i form av valgfag, fritak fra visse aktiviteter, og elever med spesialpedagogiske behov. Men den store majoriteten av norske skoleelever g\u00e5r gjennom de samme temaene i l\u00f8pet av de 10 \u00e5rene de g\u00e5r p\u00e5 grunnskolen. De samme kompetansem\u00e5lene st\u00e5r til grunn for en skole i en liten bygd i Nordland som for skolene i hjertet av Oslo. Tilpasset oppl\u00e6ring er if\u00f8lge utdanningsdirektoratet et tilbud som gjelder alle elevene i grunnskolen og skal s\u00f8rge for at elevene f\u00e5r tilfredsstillende l\u00e6ringsutbytte (Utdanningsdirektoratet, 2022) til tross for ulike forutsetninger. Dette tilbudet er lovp\u00e5lagt etter oppl\u00e6ringsloven (Oppl\u00e6ringslova, 1998, \u00a71-3).<\/p>\n\n\n\n

Men hva om god tilpasset oppl\u00e6ring er for vanskelig \u00e5 f\u00e5 til i et klasserom hvor det finnes 20 ulike elever med ulike bakgrunner? Hvordan f\u00e5r man tilpasset til alle elevene i en skoletime hvor tiden allerede er knapp nok som den er? Hvordan kan man forsikre seg om at alle l\u00e6rerne i skolen tilpasser oppl\u00e6ringen tilstrekkelig?<\/p>\n\n\n\n

Man kan stille seg mange sp\u00f8rsm\u00e5l rundt kompleksiteten av tilpasset oppl\u00e6ring, men det er uten tvil en viktig del av den norske skolen. I denne teksten vil jeg reflektere litt rundt hva som kan gj\u00f8re at mange erfarer tilpasset oppl\u00e6ring som vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re tilstrekkelig.<\/p>\n\n\n\n

Hva er tilpasset oppl\u00e6ring?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r man kan tilpasse oppl\u00e6ring m\u00e5 man ha en forst\u00e5else av hva begrepet inneb\u00e6rer. Utdanningsdirektoratet forklarer det som at \u00e5 tilpasse oppl\u00e6ringen er \u00e5 tilrettelegge oppl\u00e6ringen med varierte vurderingsformer, l\u00e6ringsressurser, l\u00e6ringsarenaer og l\u00e6ringsaktiviteter slik at alle elevene f\u00e5r tilfredsstillende l\u00e6ringsutbytte (Utdanningsdirektoratet, 2022). Videre st\u00e5r det at skolen har plikt til \u00e5 tilpasse oppl\u00e6ringen, men at det ikke er en individuell rett for den enkelte elev, men skal skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet (Utdanningsdirektoratet, 2022). Alts\u00e5 skal skolen og l\u00e6rerne variere bruk av undervisningsmetode, ressurser, l\u00e6ringssted og aktivitet for \u00e5 im\u00f8tekomme mangfoldet som finnes i klasserommet uten \u00e5 tilpasse spesifikt til hver enkelt elev. I oppl\u00e6ringsloven st\u00e5r det derimot at oppl\u00e6ringen skal tilpasse forutsetningene til den enkelte<\/em> elev (Oppl\u00e6ringslova, 1998, \u00a71-3). Disse to m\u00e5tene \u00e5 forklare tilpasset oppl\u00e6ring p\u00e5 motstrider hverandre i retten den enkelte<\/em> elev har til \u00e5 f\u00e5 tilpasset oppl\u00e6ring. Utdanningsdirektoratet pr\u00f8ver \u00e5 forklare det som at undervisningen l\u00e6reren planlegger og gjennomf\u00f8rer skal kunne treffe s\u00e5 mange i klasseromsfellesskapet som mulig. Derimot sier oppl\u00e6ringsloven at oppl\u00e6ringen elevene f\u00e5r skal tilrettelegges til hver enkelt elev sin l\u00e6ring i timen og ta hensyn til individene.<\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ringsloven er en del av det norske lovverket, og det som st\u00e5r der er det som gjelder. P\u00e5 den andre siden ville det v\u00e6re sv\u00e6rt ressurskrevende \u00e5 tilpasse oppl\u00e6ringen med fokus p\u00e5 de individuelle elevene i forhold til ressursene det krever for \u00e5 tilpasse til mangfoldet i fellesskapet. Damsgaard og Eftedal (2015) skriver i en artikkel om l\u00e6rere som f\u00f8ler at tilpasset oppl\u00e6ring er viktig og forpliktende (det har jo tross alt hjemmel i loven), samtidig som de syntes det er vanskelig \u00e5 realisere kravet i praksis (Damsgaard & Eftedal, 2015, s. 16-21). Kanskje tilpasset oppl\u00e6ring som det st\u00e5r oppf\u00f8rt i lovverket ikke er realistisk i praksis? Kanskje utdanningsdirektoratet p\u00e5 bakgrunn av det m\u00e5 komme med en litt annerledes beskrivelse av begrepet? P\u00e5 den bakgrunn kan det antas at det som st\u00e5r om tilpasset oppl\u00e6ring i utdanningsdirektoratet sine nettsider er det som stort sett regnes som tilpasset oppl\u00e6ring. Det kan ogs\u00e5 antas at det er denne typen tilpasset oppl\u00e6ring som blir gjennomf\u00f8rt i praksis. Men med den m\u00e5ten det defineres p\u00e5 i lovverket kan det kanskje skape forvirring og ulike tolkninger blant l\u00e6rere?<\/p>\n\n\n\n

Mangfold og relasjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r man prater om mangfold i dagligtale er det kanskje oftest i en kulturell sammenheng. Mangfold i verdier, religion, etnisitet, spr\u00e5k ogs\u00e5 videre. Denne typen mangfold kan man jo se p\u00e5 som et makroskopisk mangfold i et stort samfunn. Men mangfold handler ogs\u00e5 om de forskjellene som finnes mellom individer. Mennesker sine personlige identiteter, interesser, hobbyer, sykdommer og funksjonsnedsettelser ogs\u00e5 videre. Begge disse typene mangfold vil man m\u00f8te i et klasserom, og kanskje ser man mangfoldet mellom individene spesielt tydelig der. En kontaktl\u00e6rer som kontinuerlig bygger relasjon med elevene i klassen sin, vil bli mer personlig kjent med elevene og deres individuelle variasjoner. N\u00e5r man skj\u00f8nner det blir det jo \u00e5penbart at den l\u00e6reren er den som er best utrustet til \u00e5 planlegge undervisningen til \u00e5 tilpasses alle elevene. Med en skole som bruker vikarer ofte vil dette muligens bli vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 for de som ikke har like mye kontakt med elevene som kontaktl\u00e6reren.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r timen ikke g\u00e5r som planlagt<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Et stadig st\u00f8rre mangfold i klasserommet medbringer flere ting l\u00e6rerne som planlegger og gjennomf\u00f8rer undervisning m\u00e5 ta hensyn til. Noe som kan kreve mer kreativ tenkning, men det medf\u00f8rer og mer krav for ressurser i form av l\u00e6rernes tid og energi, samt skolens midler. Mangfold i klasserommet er selvf\u00f8lgelig viktig, men kan ogs\u00e5 \u00f8ke hvor mye l\u00e6reren m\u00e5 planlegge for tilpasning av undervisningen.<\/p>\n\n\n\n

Dersom l\u00e6reren tolker tilpasset oppl\u00e6ring som tilpasning til elevgruppen, slik som utdanningsdirektoratet beskriver det, kan man jo tenke seg at det vil v\u00e6re mulig for l\u00e6reren \u00e5 planlegge godt tilpassede opplegg nesten hver gang. Dette spesielt da etter l\u00e6reren har f\u00e5tt tid til \u00e5 bli kjent med klassen. Men et problem som jeg tipper alle l\u00e6rere har opplevd er at undervisningen ofte ikke g\u00e5r som planlagt. Det kan oppst\u00e5 situasjoner som krever endring av opplegget, noe som ikke n\u00f8dvendigvis er s\u00e5 lett \u00e5 planlegge for. Her mener jeg det kan oppst\u00e5 utfordringer med \u00e5 tilpasse oppl\u00e6ringen tilstrekkelig for alle elevene i klasserommet, da dette krever tid for betenkning.<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6rere som planlegger for alle, men som praktiserer for noen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

L\u00e6reren er et individ i likhet med alle elevene i l\u00e6reren sin klasse. Alle elevene som har ulike forutsetninger og kunnskaper i tillegg til l\u00e6reren med deres egne forutsetninger og kunnskaper utgj\u00f8r et stort antall individer i ett rom. Det kan kanskje sies at elevgruppen er alle del av samme generasjon, og at sosialiseringen de gjennomg\u00e5r via skole, sosiale medier, og fritidsaktiviteter kan v\u00e6re noks\u00e5 lik for elever i samme omr\u00e5det. Kan dette danne en felles habitus blant elevene? En felles forst\u00e5else blant elevene av hva som er verdifullt i feltet som er klasserommet i deres omr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n

Hva skjer s\u00e5 om l\u00e6reren fra en annen generasjon, sosial bakgrunn og med et helt ulikt oppdragelsesgrunnlag kommer inn i klasserommet og skal tilpasse undervisning til elever de kanskje ikke har grunnlag til \u00e5 forst\u00e5 eller relatere seg til i det hele tatt? L\u00e6reren vil sannsynligvis tilpasse seg elevgruppen, og det samme vil elevgruppen til l\u00e6reren. Men l\u00e6reren sin v\u00e6rem\u00e5te, b\u00e5de bevisst og ubevisst, gir ikke det samme grunnlaget til \u00e5 im\u00f8tekomme hver enkelt elev. L\u00e6reren sin habitus kan med andre ord v\u00e6re avgj\u00f8rende for hvordan l\u00e6reren m\u00f8ter elevene i selve undervisningen.<\/p>\n\n\n\n

Som nevnt tidligere er jo elevene tross alt individer selv om de ofte kommer fra lignende bakgrunner. Noen av elevenes bakgrunner kan ogs\u00e5 vike veldig fra bakgrunnene til resten av klassen, eksempelvis elever som har flyttet, elever som bor i andre omr\u00e5der med andre sosialiseringsmuligheter enn andre i klassen. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan man jo gjerne tenke seg at l\u00e6reren vil ha noen elever som er lettere for hen \u00e5 komme overens med enn andre. L\u00e6reren st\u00e5r da i fare for \u00e5 danne favorittelever, enten dette er bevisst eller ikke. Det kan g\u00e5 utover l\u00e6ringsutbyttet til mange av elevene dersom det planlagte opplegget ikke fungerer som \u00f8nsket.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg m\u00e5 l\u00e6rere planlegge tilpasningen ut fra deres egen tolkning av begrepet, noe som tidligere nevnt i teksten ikke er konsekvent mellom alle l\u00e6rere.<\/p>\n\n\n\n

Etter observasjoner og erfaringer fra praksis i l\u00e6rerutdanningen f\u00e5r man jo se til en viss grad hva som er forskjellig mellom planlegging av undervisning og faktisk gjennomf\u00f8ring. Planlegging kan skje med en faggruppe eller individuelt, og tar som regel hensyn til at det skal v\u00e6re en mulighet for alle elever \u00e5 delta. I selve undervisningen skjer det tilpasninger til planen, hvor l\u00e6reren bruker skj\u00f8nnet sitt til \u00e5 tilpasse seg klassens respons til det planlagte opplegget. Noen ganger g\u00e5r dette som smurt, men andre ganger kan opplegget som blir gjennomf\u00f8rt bli veldig forskjellig fra planen. Hvordan tar l\u00e6reren hensyn til dette? Det er vanskelig \u00e5 tenke gjennom behovene til alle elevene i klassen, i tillegg til tusenvis av sider med pedagogisk forskningslitteratur n\u00e5r man m\u00e5 ta avgj\u00f8relser p\u00e5 noen f\u00e5 sekunder eller minutter. Her mener jeg det kan v\u00e6re en reell fare for at l\u00e6reren tyr til sine \u00abkomfortable\u00bb undervisningsmetoder, som kan treffe bra for noen elever, kanskje spesielt de elevene l\u00e6reren kommer godt overens med. Disse elevene kan f\u00e5 et kjempegodt utbytte av disse raske tilpasningene og forbli engasjert, noe som vil v\u00e6re engasjerende for l\u00e6reren. Men dersom l\u00e6reren retter fokuset og kun hjelper de eleven som engasjerer seg for tilpasningene kan det v\u00e6re lett \u00e5 bli blind p\u00e5 alle elevene som f\u00e5r tiln\u00e6rmet null l\u00e6ringsutbytte av undervisningen. En l\u00e6rer som tar hensyn til enkeltelever, vil til enhver tid ha ryggen til resten av elevgruppen.<\/p>\n\n\n\n

Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2022). Tilpasset oppl\u00e6ring<\/em>. Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/tilpasset-opplaring\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa<\/em> (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n\n\n\n

Damsgaard, H. L. & Eftedal, C. I. (2015). N\u00e5r intensjon m\u00f8ter virkelighet \u2013 l\u00e6reres erfaring med \u00e5 tilpasse oppl\u00e6ringen. Bedre skole<\/em>. 16-21.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mika Brauti I l\u00e6rerutdanningen prater og leser vi stadig vekk om inkludering av alle elevene i klasserommet, og viktigheten av \u00e5 ivareta elevenes sosiale og faglige l\u00e6ring. Elevene som kommer til skolen, med ofte vidt forskjellige forutsetninger for l\u00e6ring, skal nesten alle gjennomg\u00e5 den samme oppl\u00e6ringen i grunnskolen. Noen unntak finnes i form av valgfag, […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[27],"tags":[28,6,26],"class_list":["post-23","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-tilpassa-opplaering","tag-laererrollen","tag-skole","tag-tilpasset-opplaering"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/23","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=23"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/23\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":24,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/23\/revisions\/24"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=23"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=23"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=23"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}