Av Therese Br\u00e5ten<\/p>\n\n\n\n
Sosiale medier gir elevene input av redigerte bilder og pyntede bilder av opererte kropper. Dette kan v\u00e6re en mulig faktor for \u00f8kt idealisering av kropper og utseende som for folk flest er uoppn\u00e5elig. Med mindre du har 300 000kr p\u00e5 konto som du er villig til \u00e5 bruke.<\/p>\n\n\n\n
Jeg ble f\u00f8dt i 2000, som plasserer meg godt innenfor Generasjon-Z, generasjon prestasjon, millenniumsgenerasjonen, kj\u00e6rt barn har mange navn. Min f\u00f8rste telefon var en gammel Nokia som jeg arvet fra min far. P\u00e5 denne telefonen var det kun mulig \u00e5 tekste, ringe og spille Snake. N\u00e5r jeg begynte i 7.trinn, fikk jeg min f\u00f8rste smarttelefon, og den folkekj\u00e6re appen Instagram ble lastet ned og benyttet for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hverdagen til kjendiser, n\u00e6re venner og familie. Sosiale medier og dens p\u00e5virkning ble en del av min oppvekst. Elevene jeg underviser i praksis og som vikar, tilh\u00f8rer Generasjon Alpha. Til forskjell fra meg har disse barna alltid hatt tilgang og forhold til sosiale medier. Jeg er selv glad for at jeg har f\u00e5tt en gradvis tiln\u00e6rming til sosiale medier, og kan ikke selv forestille meg hvordan det vil v\u00e6re \u00e5 m\u00e5tte forholde seg til en helteknologisk hverdag fra dag en.<\/p>\n\n\n\n
I det tverrfaglige temaet Folkehelse og Livsmestring, i den overordnede delen av l\u00e6replanen, sl\u00e5s det fast at det for barn og unge er avgj\u00f8rende \u00e5 utvikle en trygg identitet og et positivt selvbilde (Kunnskapsdepartementet, 2017). Jeg tror det kan v\u00e6re viktig at vi som skal bli l\u00e6rere, og at l\u00e6rere og annet pedagogisk personell, er bevisste v\u00e5r rolle i denne utviklingen. I l\u00e6replanen for kropps\u00f8ving, kompetansem\u00e5l etter 10.trinn, kan vi lese f\u00f8lgende kompetansem\u00e5l om at eleven skal kunne \u00abreflektere over hvordan ulike framstillinger av kropp i media og samfunnet p\u00e5virker bevegelsesaktivitet, kroppsidentitet og selvbilde\u00bb<\/em> (Kunnskapsdepartementet, 2019). N\u00e5r sosiale medier er s\u00e5 utbredt som i dag, tror jeg det kan ha en hensikt \u00e5 la de unge reflektere og kritisk vurdere bilder og innlegg p\u00e5 sosiale medier, og slik som kompetansem\u00e5let beskriver, ogs\u00e5 vurdere hvordan kropp fremstilles i samfunnet. I tillegg til dette, vil det nok v\u00e6re viktig at elevene tidlig f\u00e5r utviklet kritisk tenkning n\u00e5r det gjelder \u00e5 skille virkeligheten fra den noe falske fremstillingen som sosiale medier kan gi. Likevel kan det nok v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 vise elevene at det ogs\u00e5 finnes et skille mellom positiv og negativ p\u00e5virkning, og \u00e5 beskrive hvilke former for mediebruk som kan v\u00e6re positivt for elevene. Det er viktig at elevene ogs\u00e5 gjennom skolen l\u00e6rer hvordan man kan gjenkjenne negativt eller skadelig innhold. Elevene skal alts\u00e5 ikke skjermes fullstendig fra sosiale medier, for det tror jeg ikke vil v\u00e6re mulig. Det h\u00f8res ut som den letteste l\u00f8sningen, men vi m\u00e5 huske at det ikke kun er sosiale medier som p\u00e5virker, men ogs\u00e5 media for \u00f8vrig, vennekretser, eldre s\u00f8sken og ellers andre i samfunnet som man ser opp til, eller har en relasjon til.<\/p>\n\n\n\n Jeg tror ogs\u00e5 det er viktig at vi som jobber i skolen er bevisst v\u00e5rt ordbruk om egen kropp, og andres, samt at vi fremsnakker verdier som kommer innenfra. Jeg tror det er viktig at vi fremsnakker hverandre og elevene v\u00e5re som verdifulle og at vi legger \u00f8kt fokus p\u00e5 innsats fremfor kun prestasjoner. Jeg tror det er viktig at vi er villige til \u00e5 vise frem livet slik det er, og at vi kan l\u00e6re elevene at \u00e5 v\u00e6re seg selv, og \u00e5 v\u00e6re god mot seg selv og andre er bra nok. <\/p>\n\n\n\n I artikkelen Kroppen p\u00e5 Instagram, skrevet av Lisbeth Elvebakk, Berit Engebretsen og Kristin Walseth refereres det til en studie gjennomf\u00f8rt i Akershus blant 10.klasseelever (Elvebakk m.fl i Haugen, Sundsdal & \u00d8ksnes, 2018, s. 85). Elevene valgte ut tre innlegg fra en valgfri instagramprofil, og skulle ved hjelp av innleggene danne seg en mening om de virkemiddel og kroppsideal som kom til syne, og deretter diskutere dette opp mot kommunikasjon. Elevene delte seg inn i rene jentegrupper og guttegrupper (Elvebakk m.fl i Haugen, Sundsdal & \u00d8ksnes, 2018, s. 87)<\/p>\n\n\n\n For jentene ble det diskutert to typer kroppsideal. \u00abden tynne og den tynne med former\u00bb. \u00abden tynne\u00bb er en beskrivelse av en kropp som ikke er operert, men likevel en figur som ikke lett kan oppn\u00e5s med trening. N\u00e5r elevene refererer til kroppsidealet bruker de ordene naturlig og klassisk. \u00abDen tynne med former\u00bb vil for elevene v\u00e6re en slank kropp, men ikke i samme format som det f\u00f8rste idealet. \u00abden tynne med former\u00bb vil ha noe fyldigere pupper, rumpe og hofter, men fortsatt en smal midje. De beskriver idealet som unaturlig, der dette beskrives som en kropp som er operert, sminket eller trent (Elvebakk m.fl i Haugen, Sundsdal & \u00d8ksnes, 2018, s. 89-90). Jeg syns det er litt skremmende \u00e5 lese at det kun fins to kroppsideal for kvinner, og at de er tilsynelatende helt like. Du skal enten v\u00e6re \u00abbare\u00bb tynn, eller s\u00e5 skal du ha litt ekstra p\u00e5 de riktige stedene. Passer du ikke inn i en av disse boksene, s\u00e5 n\u00e5r du ikke opp til kroppsidealet. Med tanke p\u00e5 at begge idealene er n\u00e6rmest uoppn\u00e5elige for de fleste av oss, syns jeg det er trist at det er dette man skal m\u00e5le seg selv opp mot. <\/p>\n\n\n\n Guttene som deltok i studien diskuterte veltrente herrekropper, og la sin vekt p\u00e5 at kroppsidealet vil ha muskler, men at musklenes st\u00f8rrelse og definisjon bestemte hva slags kategori idealet ville havne under. De nevnte beskrivelser som \u00abfitnesskropp\u00bb, \u00abbodybuilder\u00bb og \u00abv-kropp\u00bb (Elvebakk m.fl i Haugen, Sundsdal & \u00d8ksnes, 2018, s. 90). For meg virker det som at fellestrekket for gutters kroppsideal er en kropp som er vanskelig \u00e5 oppn\u00e5. For meg virker idealet preget av en livsstil som har trening i hovedfokus, og dersom dette ikke er av interesse s\u00e5 vil du igjen falle mellom to stoler, og ikke passe inn i et eneste kroppsideal.<\/p>\n\n\n\n Jeg tror jeg og mine medstudenter, l\u00e6rere og annet pedagogisk personell fors\u00f8ker \u00e5 trygge elevene vi m\u00f8ter p\u00e5 at det man ser p\u00e5 nett, ikke n\u00f8dvendigvis er representativt for virkeligheten. Vi forteller elevene om hormonsystemet, og hvordan puberteten endrer kroppen. Vi forteller at alle kropper er forskjellige, og at den fineste man kan v\u00e6re er seg selv. Etter endt skoledag, pakker jeg sakene mine, tar bussen hjem og trekker frem mobilen p\u00e5 vei inn ytterd\u00f8ra. Jeg slenger meg ned i sofaen, og scroller gjennom bilder av perfekte hjem, og lurer p\u00e5 hvorfor jeg aldri kan holde det like perfekt. N\u00e5r jeg er ferdig med \u00e5 skamme meg over den uorganiserte t\u00f8rrvareskuffen, sl\u00e5r jeg p\u00e5 The Kardashians, og undrer meg over hvorfor min hudpleie aldri kan gi meg perfekt resultat.<\/p>\n\n\n\n Felles for meg, elevene og sikkert de fleste i samfunnet, er at vi ofte kan sammenlikne oss med de idealer vi ser opp til p\u00e5 sosiale medier. Noen sammenlikner hjemmene sine, noen sammenlikner kroppen sin, og noen har et ideal som kan kobles til kunnskap og utdanning.<\/p>\n\n\n\n Guttene i artikkelen nevner at bildemanipulering og retusjering er virkemidler som er brukt i innleggene som er valgt ut (Elvebakk m.fl i Haugen, Sundsdal & \u00d8ksnes, 2018, s. 91). I motsetning til guttene, viser jentene en st\u00f8rre forst\u00e5else for virkemiddelet produktplassering, i tillegg til at de anser bildet de beskriver som retusjert som naturlig (Elvebakk m.fl i Haugen, Sundsdal & \u00d8ksnes, 2018, s. 94) At retusjerte bilder refereres til som naturlig, kan for meg v\u00e6re problematisk. Som l\u00e6rerstudent som har naturfag som masterfag, reagerer jeg p\u00e5 at et bilde som retusjeres for \u00e5 jevne ut huden til en glatt hud, uten urenheter og porer har blitt naturlig, og nesten en standard i sosiale medier. I puberteten, og for s\u00e5 vidt ellers i livet, er kviser og andre hudproblemer en naturlig ting som oppst\u00e5r, og en del av det \u00e5 v\u00e6re menneske. Det jeg likevel kan forst\u00e5, er at man ikke n\u00f8dvendigvis vil ha urenhetene i fokus p\u00e5 sine innlegg.<\/p>\n\n\n\n Sosiale medier kan ikke alene f\u00e5 skylden for at vi kun eksponeres for en perfekt vinkling av virkeligheten. Sosiale medier er likevel mer tilgjengelig for oss enn det det var tidligere. Mange av oss, samme om vi er skoleelever, studenter, unge voksne eller godt voksne, er skyldig i \u00e5 \u00e5pne Instagram 5-6 ganger om dagen. Det man m\u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 dersom man velger \u00e5 \u00e5pne Instagram 5-6 ganger om dagen, er at det man ser ikke n\u00f8dvendigvis representerer den fulle og hele virkeligheten.<\/p>\n\n\n\n Referanser:<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen.<\/em> Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020 https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/tverrfaglige-temaer\/folkehelse-og-livsmestring\/?kode=nat01-04&lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n