Av Martin D\u00f8nland<\/p>\n\n\n\n
Kropps\u00f8ving er for mange et favorittfag fra skolen med mange artige aktiviteter og konkurranser. Dette er et fag som gjerne gir mye mestringsf\u00f8lelse som gir stor glede i skolehverdagen, men hva med de dette ikke gjelder? Hvordan er det skolene h\u00e5ndterer elever med utfordringer og trenger spesialundervisning eller tilpasset undervisning, for \u00e5 kunne delta p\u00e5 de samme tingene som resten av klassen? Er tilbudet for alle<\/strong> elevene godt nok?<\/p>\n\n\n\n Jeg har v\u00e6rt i kontakt med ulike personer som forteller om sine egne opplevelser fra kropps\u00f8ving i skolen. De forteller om undervisninger p\u00e5 45-90 minutter der de blir plassert i hj\u00f8rnet for \u00e5 kaste en ball i veggen eller med en annen medelev som har glemt treningskl\u00e6rne. Lillejord et al. (2015) p\u00e5peker, elevenes l\u00e6relyst og motivasjon ikke fremmes av \u00e5 m\u00e5tte sitte i ro og bli undervist store deler av dagen. Dette er en av de mange gode grunnene til \u00e5 ha kropps\u00f8vingsundervisning i skolehverdagen.<\/p>\n\n\n\n Hvis skolen skal kunne bidra til at barn mestrer livene sine, slik at de blir deltakere i arbeid og fellesskap i samfunnet (jf. form\u00e5lsparagrafen \u00a7 1\u00ad1, 5. ledd), m\u00e5 skolens tenkning og praksis endres, slik at den i st\u00f8rre grad underst\u00f8tter elevenes selvrealiserende og aktive natur. Skolens mandat er tross alt \u00e5 produsere dannede samfunnsborgere. Derfor er det sv\u00e6rt positivt at det i fagfornyelsen har blitt rettet et st\u00f8rre fokus til det at elevene ikke bare skal l\u00e6re \u00abmer og bedre\u00bb, men skolen skal ogs\u00e5 ruste elevene \u00abfor selve livet\u00bb(Mejlbo & Vedvik, 2019).<\/p>\n\n\n\n If\u00f8lge utnevnte ekspertgruppe fra Kunnskapsdepartementet, ble det i 2017 konkludert at det eksisterende spesialpedagogiske systemet for barn og unge er lite funksjonelt og ekskluderende (Nordahl & mfl., 2018, s. 7). Barn og unge med spesialundervisning har tendenser til \u00e5 miste sosial kontakt med klassen og faller oftere fra. Rapportene viser til at det ventes for lenge f\u00f8r tiltakene iverksettes og at den st\u00f8rste andelen barn og unge med spesialundervisning er i ungdomsskolen. Dette er ikke \u00e5 jobbe med prinsippet om tidlig innsats, og kan dermed v\u00e6re \u00e5rsak til hvorfor elever f\u00f8ler s\u00e5 store nederlag at spesialundervisningen ikke bidrar til et bedre l\u00e6ringsutbytte.<\/p>\n\n\n\n \u00abIdrettsglede for alle\u00bb er Norges Idrettsforbunds visjon. Dette inneb\u00e6rer at idretten skal tilby alle mennesker \u00e5 drive idrett ut ifra egne \u00f8nsker og behov (NIF). Med det lanserte idrettsforbundet i 2022 sin parastrategi \u00abEn idrett \u2013 like muligheter\u00bb, med overskriften \u00aballe dr\u00f8mmer er like mye verdt\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Denne lanseringen av strategien kan p\u00e5 flere m\u00e5ter gjenspeiles i LK20 og oppl\u00e6ringsloven. Et av skolens prinsipper for danning er \u00e5 danne hele mennesket til \u00e5 v\u00e6re ansvarlige og selvstendige samfunnsborgere, gjennom \u00e5 utvikle sine evner (Kunnskapsdepartement, 2017). For \u00e5 se dette i lys gjennom kompetansem\u00e5l i for eksempel kropps\u00f8ving, der faget st\u00e5r sentral for stimulering til livslang bevegelsesglede og til fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger <\/strong>(Utdanningsdirektoratet, 2020). I tillegg f\u00f8lger skolen oppl\u00e6ringslovens \u00a71-3 (1998), som beskriver at oppl\u00e6ringen skal tilpasses evnen og forutsetningene til hver enkelte elev.<\/p>\n\n\n\n \u00abIdretten vil!\u00bb ble tittelen p\u00e5 idrettens langtidsplan i 2019 og 2023. Langtidsplanen har et satsningsomr\u00e5de som kalles \u00ablivslang idrett\u00bb, som omfatter det \u00e5 tilby idrett av god kvalitet, basert p\u00e5 v\u00e5re verdier, i et inkluderende tilbud som tilrettelegges alle og enhver (Idretten vil!, 2019). I den siste lanserte Idretten vil!, beskrives det tydeligere om hvordan tilrettelegging og inkludering etter niv\u00e5, f\u00f8rer til at flere blir med lengre. Fellesskap er et av de sentrale verdiene som presenteres i langtidsplanen, som handler om \u00e5 ta vare p\u00e5 alle og gi mulighet for et idrettsfellesskap som gir tilh\u00f8righet og identitet (Idretten vil!, 2023). <\/p>\n\n\n\n Idrettsforbundets parastrategi og inkluderingsm\u00e5l har f\u00f8rt til store endringer i idretten. Etter unders\u00f8kelse her i lokalidretten for Troms, finner jeg informasjon om 14 idrettslag med paratilbud! I tillegg har Troms\u00f8 idrettsr\u00e5d innf\u00f8rt et eget aktivitetstilbud for de som er ny til idrett og\/eller har behov for spr\u00e5khjelp eller tilrettelegging etter eget \u00f8nske og behov. Basert p\u00e5 statistikk fra tidligere \u00e5r, er det en \u00f8kning i interesse for dette tilbudet.<\/p>\n\n\n\n Likevel rapporterer kommunen og idrettslagene om vanskeligheter med rekruttering. Det er \u00f8nskelig med enda flere personer som \u00f8nsker \u00e5 drive med idrett eller v\u00e6re med p\u00e5 et aktivitetstilbud. Klubbene og kommunen har laget strategier for rekruttering, men n\u00e5r likevel ikke ut til alle som kan v\u00e6re interesserte.<\/p>\n\n\n\n Blindeforbundet har i dag ansatte med stillingsbeskrivelser som idrettskonsulent. Dette er ment for \u00e5 hjelpe og f\u00f8lge opp blinde og svaksynte med sine muligheter for \u00e5 drive med idrett p\u00e5 fritiden.<\/p>\n\n\n\n I dialog med idrettskonsulent, Adrian Lindgren, forteller han hvordan blindeforbundet jobber m\u00e5lrettet om \u00e5 kurse, hjelpe og samle foreldre av svaksynte, slik at de f\u00e5r en introduksjon om \u00e5 se og benytte de mulighetene som deres barn har. Lindgren forteller om en holdningsendring om hva en forventer av hinder ved funksjonsnedsettelse, og forteller at det gjerne er foreldre og l\u00e6rere som er det st\u00f8rste hinderet.<\/p>\n\n\n\n Dersom en person med funksjonsnedsettelse skal bli et selvstendig og velfungerende menneske, trenger vedkommende ressurser rundt seg som har lyst til \u00e5 la personen pr\u00f8ve. \u00abAldri for seint \u00e5 snu, start n\u00e5\u00bb, er et av de holdningene Lindgren \u00f8nsker at foreldrene skal ha med seg.<\/p>\n\n\n\n Paraidrett har tilbud for de som vil drive med idrett, nesten uansett utfordring. Det er satt av store summer og tilskuddsordninger for \u00e5 hjelpe klubber med \u00e5 \u00f8ke deres paratilbud. Problemet er at klubbene har utfordring med rekruttering.<\/p>\n\n\n\n Form\u00e5let til Norges idrettsforbund er \u00e5 arbeide for at alle mennesker skal ha mulighet til \u00e5 drive med idrett ut ifra egne \u00f8nsker og behov. Med visjonen \u00abidrettsglede for alle\u00bb betyr det selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 personer med utviklingshemming.<\/p>\n\n\n\n Jeg mener selv at dersom kunnskap og oppmerksomhet om tilrettelegging og paraidrett skal \u00f8kes. B\u00f8r dette v\u00e6re en naturlig plass i skolen og kropps\u00f8vingsundervisning. Dersom elever og foreldre introduserer for ulike former for kjente og ukjent idrett og treningsformer, vil det potensielt bedre rekruttering og gi en st\u00f8rre plass i idrettshallene.<\/p>\n\n\n\n Det skal ogs\u00e5 sies at jeg har stor forst\u00e5else for at dette kan v\u00e6re utfordrende for en kropps\u00f8vingsl\u00e6rer. L\u00e6reren skal helst ha nok kompetanse for \u00e5 gjennomf\u00f8re undervisninger med paraidretter, og kompetansehevingen har l\u00e6rerne tilgang p\u00e5. Dessverre blir nok elevene med funksjonsnedsettelse lagt p\u00e5 som en oppgave for assistenten, som muligens har enda mindre kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det. Dermed handler nok mye av dette om l\u00e6rerens interesse og holdning. For at det skal bedres tenker jeg at det b\u00f8r bli et mer fokus rundt dette i profesjonsfellesskap og muligens v\u00e6re mer definert i l\u00e6replanen. Dette er et omr\u00e5de som l\u00e6reren helst skal ta med i klasserommet og med det \u00f8ke elevenes bevissthet og kompetanse for hvordan tilrettelegging kan gj\u00f8res.<\/p>\n\n\n\n Inkludering i fritidsaktiviteter:<\/strong> Skolen b\u00f8r fremme inkludering i fritidsaktiviteter og sosiale arrangementer for \u00e5 sikre at elever med funksjonsnedsettelse ikke ekskluderes fra det sosiale livet p\u00e5 skolen.<\/p>\n\n\n\n Holdningsendring og bevissthet:<\/strong> Skolen b\u00f8r jobbe kontinuerlig med \u00e5 fremme en kultur av inkludering og respekt for mangfold. Dette inkluderer oppl\u00e6ring av elever og ansatte om funksjonsnedsettelser og de ulike behovene til enkeltelever. Aldri for seint \u00e5 snu.<\/p>\n\n\n\n Tilpasning av skolen:<\/strong> For elever med funksjonsnedsettelse krever en helhetlig tiln\u00e6rming som involverer l\u00e6rere, foreldre, skoleledelse og samfunnet som helhet. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 forst\u00e5 at individuelle behov kan variere betydelig, s\u00e5 tilpasningene m\u00e5 v\u00e6re fleksible og skreddersydde for den enkelte elev.<\/p>\n\n\n\n Kompetanseheving: <\/strong>Ta kontakt med forbund og veiledere som jobber med dette. Be om r\u00e5d og oppl\u00e6ring som tas med inn i klasserommet.<\/p>\n\n\n\n Gi rom og tid til \u00e5 pr\u00f8ve og feile: <\/strong>Legg til rette for at eleven med funksjonsnedsettelse f\u00e5r \u00f8vd p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re selvstendig. Dette er tross alt skolens samfunnsmandat.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/p>\n\n\n\n Idretten vil! (2019). Idretten vil!<\/em> Norges idrettsforbund. https:\/\/www.idrettsforbundet.no\/contentassets\/8149372c5d4d439cb1b34fc1625032f0\/idretten-vil_langtidsplan-for-norsk-idrett-2019-2023_lr.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Idretten vil! (2023). Idretten vil!<\/em> Norges idrettsforbund. https:\/\/www.idrettsforbundet.no\/contentassets\/8149372c5d4d439cb1b34fc1625032f0\/idretten-vil_langtidsplan-for-norsk-idrett-2019-2023_lr.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartement. (2017). Overordnet del – kompetanse i fagene<\/em> [2.2]. Utdanningsdirektoratet. Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/kompetanse-i-fagene\/?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n Lillejord, S. l., Halvorsrud, K., Ruud, E., Morgan, K., Freyr, T., Fischer-Griffiths, P. & Sands\u00f8r, A. M. J. (2015). Frafall i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring<\/em>. Norges forskningsr\u00e5d, kunnskapssenter for utdanning: En systematisk kunnskapsoversikt.<\/p>\n\n\n\n Mejlbo, K. & Vedvik, K. O. (2019). Mer lek, praktisk l\u00e6ring, kritisk tenkning og dybdel\u00e6ring. Hentet 05.11.2023 fra https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/fagfornyelse-jan-tore-sanner-kunnskapsdepartementet\/mer-lek-praktisk-laering-kritisk-tenkning-og-dybdelaering\/220236<\/a><\/p>\n\n\n\n Nordahl, T. & mfl. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge<\/em>. fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\nDagens skoleordning<\/h1>\n\n\n\n
Idrettens overskrifter og skolens samfunnsmandat<\/h2>\n\n\n\n
Idretten i Norge<\/h2>\n\n\n\n
Idrettskonsulent i forbund for funksjonsnedsettelser<\/h2>\n\n\n\n
Hvordan kan idretten og skolene samarbeide? <\/h1>\n\n\n\n
Oppsummering av hva skolen kan gj\u00f8re<\/h2>\n\n\n\n