Av Magnus Aa Engzelius<\/p>\n\n\n\n
En unders\u00f8kelse fra 2018 viste at n\u00e6rt opp imot alle norske ten\u00e5ringer i 15-16 \u00e5rsalderen har egen smarttelefon (Medietilsynet, 2018). Man kan jo se for seg at denne statistikken ikke har sett store endringer de siste fem \u00e5rene. Den \u00f8kende bruken av smarttelefon vil ogs\u00e5 si en \u00f8kende bruk av sosiale medier, som vi vet ungdommer i dag er sv\u00e6rt opptatt av. Ungdomstiden kan v\u00e6re utfordrende for mange, og overgangen til voksenlivet byr p\u00e5 kroppslige, f\u00f8lelsesmessige, sosiale og kognitive utfordringer. Kroppen har en sentral rolle for ungdommene n\u00e5r det kommer til identitet og selvopplevelse. For noen ungdommer vil det \u00e5 perfeksjonere kroppens feil og mangler komme til syne i form av risikoatferd, n\u00e5r opptattheten av egen kropp blir altoppslukende (St\u00e4nicke, u.\u00e5.). Men hva skjer n\u00e5r disse ungdommene konstant eksponeres for kroppspress gjennom sosiale medier? Og hva er skolens ansvar og rolle oppi alt dette?<\/p>\n\n\n\n
Kroppspress i sosiale medier<\/strong><\/p>\n\n\n\n Smarttelefoner og internett har tatt fullstendig over livene v\u00e5re, og s\u00e5 mye som ni av ti nordmenn bruker sosiale medier. De som bruker det mest er ten\u00e5ringer og unge voksne (SSB, 2023). En av de mest brukte plattformene blant unge p\u00e5 sosiale medier er Instagram, som p\u00e5 den ene siden er flott for \u00e5 dele bilder og videoer med venner. Man kan f\u00f8lge de brukerne som publiserer innhold man selv interesserer seg for. Samtidig kan Instagram p\u00e5 den andre siden v\u00e6re skadelig i form av kroppspress og kroppsidealer. Medaljens bakside kommer til syne i det ungdommers psykiske helse p\u00e5virkes negativt av de sosiale mediene. Det er en sammenheng mellom bruk av sosiale medier som Instagram og en \u00f8kt rapportering av psykiske utfordringer blant ungdom. Deler man inn utfordringene blant kj\u00f8nn ser man at jenter i st\u00f8rre grad sliter med depresjon, angst og d\u00e5rlig selvbilde. Guttene sliter mer med aggressive reaksjoner og atferdsvansker. N\u00e5r det gjelder ungdoms identitet og selvbilde, ser man i dag at de p\u00e5virkes gjennom \u00e5 sammenligne seg med andre p\u00e5 sosiale medier (Bratt\u00f8y, Rosvoll & Eines, 2019). Sosiale medier kan alts\u00e5 i tillegg til \u00e5 v\u00e6re en fin sosial plattform ogs\u00e5 f\u00f8re til negative konsekvenser for barn og unge. Men hvordan kommer dette til syne blant elevene i skolen?<\/p>\n\n\n\n Elevenes syn p\u00e5 kroppspress<\/strong><\/p>\n\n\n\n Gjennom egne erfaringer som l\u00e6rer i ungdomskolen har jeg f\u00e5tt et innblikk i bruk av sosiale medier blant elevene. P\u00e5 de skolene som ikke har mobilforbud eller mobilhotell<\/em> bruker elevene mobilen flittig i alle friminutt og matpauser. De sender hverandre selfies p\u00e5 Snapchat, ser p\u00e5 Tiktok-videoer eller scroller p\u00e5 Instagram. Man kan observere hvordan elevene sitter klistret til hver sin skjerm i sm\u00e5 grupper rundt omkring p\u00e5 klasserommet. De sosiale mediene brukes alts\u00e5 flittig, men ikke bare p\u00e5 skolen. Mest skjermtid har nok disse elevene i det de kommer hjem fra skolen. Men hva gj\u00f8r de sosiale mediene med selvbildene deres, if\u00f8lge elevene selv?<\/strong><\/p>\n\n\n\n En studie gjort av Elvebakk, Engebretsen og Walseth viser hvordan en gruppe elever ved en skole i Norge forholder seg til kroppspress gjennom sosiale medier (2018, s. 81-106). Studien viste at de dominerende kroppsidealene elevene p\u00e5pekte, g\u00e5r overens med tidligere studiers funn. Elevene kom frem til at det er to dominerende kroppsidealer for jenter. Den ene idealkroppen har lite fett, er h\u00f8y og slank og med smal midje. Den andre idealkroppen er ogs\u00e5 slank, men med litt mer kvinnelige former. N\u00e5r det gjelder guttenes kroppsideal, kom elevene frem til at det skal v\u00e6re en maskulin, atletisk kropp med lite fett og definerte muskler. Elevene uttrykte at deres syn p\u00e5 egen kropp til en viss grad p\u00e5virkes av det de eksponeres for gjennom sosiale medier, men ogs\u00e5 av venner og andre de omg\u00e5s. I lys av Festingers sosiale sammenlikningsteori, sammenligner elevene seg med hverandre ved observasjon og speiling gjennom bevisste eller ubevisste psykiske prosesser (Elvebakk, Engebretsen og Walseth, 2018, s. 83). I tillegg kommer det frem at elevene kommenterer hverandres kropper, men at dette er mest utbredt blant gutter n\u00e5r de kommenterer jentene. Studien viste at fokuset sosiale media har p\u00e5 det ytre, p\u00e5virker hvordan elevene ser p\u00e5 seg selv og oppfatter eget utseende.<\/p>\n\n\n\n Med andre ord uttrykker denne studien at innholdet p\u00e5 sosiale medier er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke ungdoms selvbilde, n\u00e5r det kommer til idealer av kropp og utseende blant b\u00e5de gutter og jenter. Som l\u00e6rer eller forelder frister det kanskje \u00e5 si til ungdommene: \u00abBare legg vekk mobilen, finn heller p\u00e5 noe bedre \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 sitte foran skjermen hele dagen\u00bb. I bunn og grunn hadde kanskje dette r\u00e5det hjulpet mange, men hvor enkelt er det egentlig for elevene \u00e5 legge vekk mobilen?<\/p>\n\n\n\n Smarttelefon p\u00e5 niv\u00e5 med kokain<\/strong><\/p>\n\n\n\n Smarttelefonavhengighet handler gjerne om et overforbruk av det internett og de ulike appene gir oss av muligheter. Det er ikke smarttelefonen i seg selv man er avhengig av, men alt den inneholder som utskiller signalstoffet dopamin. Effekten bruk av smarttelefonen gir oss i form av dopamin kan faktisk sammenlignes med rusen man f\u00e5r fra kokain (NHI, 2021). Psykolog John Petter Fagerhaug har mye erfaring med mobilavhengighet og er spesialist innenfor dette feltet. If\u00f8lge Fagerhaug fokuserer norske helsemyndigheter i altfor liten grad p\u00e5 problemet med denne avhengigheten, og at overdreven bruk av smarttelefon er p\u00e5 lang vei er blitt en felles avhengighet blant befolkningen (Kolosova, 2022). Med dette i mente er det enkelt \u00e5 forst\u00e5 hvorfor barn og unge kan slite med \u00e5 legge fra seg mobilen. Noe som ogs\u00e5 kan sies \u00e5 skape en ond sirkel, der vi tidligere har sett at ungdom p\u00e5virkers av kroppspress gjennom sosiale medier, og eksponeres for dette i stor grad ved den avhengigheten disse appene utsetter de for. Likevel finnes det en organisasjon som kan hjelpe disse ungdommene i m\u00f8te med sosiale medier- og mobilavhengighetens utfordringer n\u00e5r de skal forme sin identitet og selvbilde, nemlig skolen. Men hva kan skolen gj\u00f8re av tiltak for \u00e5 forebygge og hjelpe elevene p\u00e5 veien mot selvstendige voksne, med gode verkt\u00f8y for \u00e5 h\u00e5ndtere m\u00f8te med den digitale verdens kroppsidealer?<\/p>\n\n\n\n Forankret i l\u00e6replanverket<\/strong><\/p>\n\n\n\n I den nye l\u00e6replanens overordna del under Sosial l\u00e6ring og utvikling<\/em>, st\u00e5r det at skolen skal legge til rette for elevenes sosiale l\u00e6ring. Videre formidles det blant annet at elevers selvbilde og identitet skapes i samspill med andre. Den sosiale l\u00e6ringen skal skje i skolens regi gjennom aktiviteter og undervisning (Kunnskapsdepartementet, 2017). Som nevnt tidligere p\u00e5virkes elevenes selvbilde og identitet gjennom p\u00e5virkning fra b\u00e5de medelever og venner i det daglige, men ogs\u00e5 fra innhold p\u00e5 sosiale medier som Instagram. Her har skolen et ansvar som omhandler hvordan elevene formes som individer, og gi rom for utvikling av gode selvbilder hvor hver elev trives i sin egen kropp og i eget sinn. Et annet sentralt aspekt i den overordna delen av l\u00e6rerplan er de tverrfaglige temaene som skal g\u00e5 igjen i all undervisning i skolen. Et av disse er Folkehelse og livsmestring<\/em>. Det presiseres at elevene gjennom undervisningen skal f\u00e5 kompetanse som fremmer god helse, b\u00e5de psykisk og fysisk. Dette skal legge grunnlaget for at elevene klarer \u00e5 ta ansvarlige valg i livet. Det er avgj\u00f8rende at elevene utvikler en trygg identitet og et godt selvbilde i barne- og ungdoms\u00e5rene. Begrepet mediebruk<\/em> kommer ogs\u00e5 til syne i denne delen av overordna del, innenfor tema fysisk og psykisk helse (Kunnskapsdepartementet, 2017). Disse retningslinjene som tar for seg utviklingen av elevers identitet og selvbilde er alts\u00e5 fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet, og fremhever viktigheten av dette i skolen. Likevel er det hver enkelt l\u00e6rers ansvar \u00e5 formidle og undervise i disse temaene p\u00e5 en god m\u00e5te i klasserommet.<\/p>\n\n\n\n Skolens ansvar \u2013 trygghet og tilh\u00f8righet<\/strong><\/p>\n\n\n\n Man tenker kanskje umiddelbart at den beste m\u00e5ten \u00e5 hjelpe elever gjennom jungelen av sosiale medier er \u00e5 fortelle de at alle er god nok som de er, og at det man eksponeres for av kropper p\u00e5 sosiale medier ofte er uoppn\u00e5elige idealer eller retusjerte bilder. Dette er en god tanke p\u00e5 papiret, men hvor mye det hjelper s\u00e5rbare ungdommen i skolen er en annen sak. Det som derimot kan bidra til god utvikling av elevenes selvf\u00f8lelse og selvbilde er et trygt og godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Dag Roaldset, H\u00f8gskolelektor i pedagogikk ved H\u00f8gskolen i Buskerud, har skrevet en artikkel p\u00e5 Utdanningsnytt som tar for seg nemlig dette. Han skriver at det er l\u00e6rerens ansvar \u00e5 lede klassen slik at trygge og gode relasjoner bygges, med en kultur for l\u00e6ring og samarbeid. Positive relasjoner mellom elever og l\u00e6rer trekkes frem som sentralt. Om elevene opplever et trygt l\u00e6ringsmilj\u00f8 i klassen, bidrar dette til utvikling av god selvf\u00f8lelse og godt selvbilde. Elevene trenger menneskelig aksept og anerkjennelse for den de er, uansett hvordan de presterer skolefaglig (Roaldset, 2022).<\/p>\n\n\n\n Om alle l\u00e6rere hadde sett hver enkelt elev, jobbet aktivt for at alle i klassen skal f\u00f8le tilh\u00f8righet og trygghet, lagt en innsats i relasjonsbygging og skapt et l\u00e6ringsmilj\u00f8 som fremmer utvikling av god selvf\u00f8lelse tror jeg mange elever hadde f\u00f8lt seg bedre i egen kropp. Sosiale mediers bidrag til kroppspress er reelt, og man forholde seg til det. \u00c5 hjelpe elevene med utvikling av egen selvf\u00f8lelse og eget selvbilde som l\u00e6rer, ser jeg p\u00e5 som helt sentralt for \u00e5 bedre den psykiske delen av norsk folkehelse i dag.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Bratt\u00f8y, S. C., Rosvoll, \u00c5. & Eines, T. F. (2019, 13. desember). Hyppig bruk av sosiale medier kan gi ungdom psykiske utfordringer<\/em>: Sykepleien. https:\/\/sykepleien.no\/forskning\/2019\/11\/hyppig-bruk-av-sosiale-medier-kan-gi-ungdom-psykiske-utfordringer<\/a><\/p>\n\n\n\n Elvebakk, L., Engebretsen, B. & Walseth, K. (2018). Kroppen p\u00e5 Instagram: Ungdoms refleksjon rundt kroppsideal og kroppspress. I M. \u00d8ksnes, E. Sundsdal & C. R. Haugen (Red.), Ungdom, danning og fellesskap: Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv<\/em> (s. 81-103). Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n Kolosova, S. (2022, 21. februar). Hver uke mister en ungdom en dag av livet til mobilen sin. Aftenposten<\/em>. https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/sid\/i\/47Kz4R\/hver-uke-mister-en-ungdom-en-dag-av-livet-til-mobilen-sin<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen<\/em>. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2018, 4. april). Stadig flere barn f\u00e5r mobiltelefon<\/em>: Aktuelt 2018. https:\/\/www.medietilsynet.no\/nyheter\/nyhetsarkiv\/aktuelt-2018\/stadig-flere-barn-far-mobiltelefon\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Norsk Helseinformatikk. (2021, 18. mars). Avhengighet av smarttelefon og internett<\/em>. Psykisk hele: Rus og avhengighet. https:\/\/nhi.no\/psykisk-helse\/rus-og-avhengighet\/avhengighet-av-smarttelefon-og-internett\/?page=1<\/a><\/p>\n\n\n\n Roaldset, D. (2022, 4. april). Selvf\u00f8lelsens betydning for elevenes l\u00e6ring og utvikling. Utdanningsnytt. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/dag-roaldset-selvfolelse-skole\/selvfolelsens-betydning-for-elevenes-laering-og-utvikling\/148574<\/a><\/p>\n\n\n\n Statistisk Sentralbyr\u00e5. (2023, 1. mars). Ni av ti nordmenn bruker sosiale medier<\/em>: Teknologi og innovasjon. https:\/\/www.ssb.no\/teknologi-og-innovasjon\/informasjons-og-kommunikasjonsteknologi-ikt\/statistikk\/bruk-av-ikt-i-husholdningene\/artikler\/ni-av-ti-nordmenn-bruker-sosiale-medier<\/a><\/p>\n\n\n\n