Av Kristoffer Eskeland<\/p>\n\n\n\n
Er du innenfor eller er du utenfor. Jeg vet ikke, men jeg tror du vet selv. Jeg tror du vet hvem du skal burde sitte med og hvem du ikke burde sitte med i lunsjen p\u00e5 arbeidsplassen eller skolen. Jeg tror de fleste av oss er klar over de usynlige gjengene, den usynlige lederen og den usynlige taperen. Jeg tror det er mer utestenging, maktkamp og klasseforskjeller enn vi aner. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Kan vi gj\u00f8re noe med det?<\/p>\n\n\n\n
Det sosiale spillet – hvem vinner?<\/strong><\/p>\n\n\n\n For \u00e5 f\u00e5 frem litt kontekst, \u00f8nsker jeg \u00e5 trekke frem en av de mest betydningsfulle sosiologene i det 20. \u00c5rhundre, Pierre Bourdieu (1931-2002). Han skriver om et sosialt spill som foreg\u00e5r p\u00e5 ulike felt hvor hver enkeltes kapital styrer samspillet. Feltene kan v\u00e6re klasserommet, kantina eller fotballaget og kapitalen kan v\u00e6re \u00f8konomisk kapital (hvor rik), sosial kapital (antall venner), kulturell kapital (utdannelse) eller symbolsk kapital (eks hvor god man er i fotball) (Wilken, 2020). Hver kapital kan ha ulik innflytelse innenfor hvert felt. Har du h\u00f8y sosial kapital og kjenner mange, er det kanskje lettere \u00e5 klare seg i det sosiale p\u00e5 skolen. En med h\u00f8y \u00f8konomisk kapital har kanskje den beste tv-en og spillkonsollen og f\u00e5r venner som vill pr\u00f8ve. De ulike kapitalene kan alts\u00e5 ha ulik betydning innenfor hver sosial kontekst.<\/p>\n\n\n\n Bourdieu snakker alts\u00e5 om et sosialt spill. Wilken (2020 s, 67) siterer Bourdieu 1997\/2002b som sier at \u201cDe som snakker om like muligheter, glemmer at sosiale spill (\u2026) ikke er rettferdige spill\u201d. I det sosiale spill hjelper det ikke alltid om staten, l\u00e6rere eller foreldre \u00f8nsker mangfold eller like muligheter. I det sosiale spill kan den beste spilleren styre hvem som er innenfor eller utenfor.<\/p>\n\n\n\n I praksis er det ofte slik at den beste i fotball bestemmer om du er innenfor eller utenfor.<\/em><\/p>\n\n\n\n For \u00e5 ikke bli utestengt i skolen i dag, m\u00e5 man kanskje innordne seg systemet, bli god p\u00e5 det som er viktig i ditt felt og bli venn med de riktige folka. Om man er svak i en kapital m\u00e5 man kanskje v\u00e6re sterk p\u00e5 noe annet. En elev som er d\u00e5rlig i fotball er i flere tilfeller god p\u00e5 noe annet. For eks. kan klassens klovn bruke sin sosiale kapital for \u00e5 klare seg i det sosiale spillet selv om denne eleven er d\u00e5rlig i den symbolske kapitalen knyttet til fotball.<\/p>\n\n\n\n Ofte tenker vi at utestenging skjer med de som annerledes enn de andre. For eksempel folk blir utestengt p\u00e5 grunn av bakgrunn, utseende, religion eller andre spesifikke ting. Dette stemmer selvsagt, men det sosiale spillet foreg\u00e5r p\u00e5 tross av dette. Jeg snakket en gang med en konservativ kristen. Han sa han verken ble mobbet eller utestengt p\u00e5 skolen, til tross for hans kontroversielle meninger og tilh\u00f8righet i en minoritetsgruppe. Han opplevde tvert imot at han hadde en ledende rolle i klasserommet og i vennegjengen. Jeg opplevde at denne personen hadde b\u00e5de sterk sosial kapital, \u00f8konomisk kapital og symbolsk kapital i form av idrett.<\/p>\n\n\n\n Problemet kommer n\u00e5r noen ikke har andre kapitaler \u00e5 kompensere for, ved allerede mangel p\u00e5 relevante kapitaler. Alts\u00e5 hvis du er d\u00e5rlig i fotball, men du ogs\u00e5 har lav sosial og \u00f8konomisk kapital. Da blir maktkampen vanskelig og man kan fort bli et offer for utestenging. Utestenging kan bli et resultat av at folk mangler styrkene og egenskapene som alle andre i gjengen har. Det blir et problem n\u00e5r noen ikke henger med p\u00e5 det sosiale spille og maktkampen i rommet.<\/p>\n\n\n\n Mangfold blir et sentralt tema. \u00c5se R\u00f8thing (2020, s. 16) beskriver blant annet mangfold som forskjellighet, variasjon og kompleksitet. Det er det jo mye av i dette sosiale spillet. Problemet er at mangfoldet er avhengig av inkludering og respekt. Kan vi klare \u00e5 st\u00e5 i et felt fullt av forskjellige mennesker, med forskjellige bakgrunner uten at vi ender opp med utestenging og forskjellsbehandling? I s\u00e5 fall er det et slikt mangfold jeg \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en del av.<\/p>\n\n\n\n Problemet er spesielt relevant for skolen. I overordnet del av l\u00e6replanen st\u00e5r det at skolen skal v\u00e6re et \u201cinkluderende felleskap som fremmer helse, trivsel og l\u00e6ring for alle\u201d (Kunnskapsdepartementet, 2020). Skolen skal alts\u00e5 v\u00e6re et inkluderende felleskap. Det betyr at felleskapet skal v\u00e6re inkluderende, ikke bare l\u00e6reren. Skal felleskapet v\u00e6re inkluderende blir elevene minst like viktig som l\u00e6reren. Vil du bli inkludert av l\u00e6reren eller den kuleste i klassen?<\/p>\n\n\n\n Forbilder \u2013 step up!<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det er sikkert mange fornuftige l\u00f8sninger og planer for \u00e5 forhindre utestenging. Jeg \u00f8nsker \u00e5 sette s\u00f8kelyset hvordan rollemodeller kan p\u00e5virke utestenging i skolen.<\/p>\n\n\n\n Den ledende eleven i klasserommet st\u00e5r med et viktig ansvar for hvem som blir utestengt og hvem som blir inkludert. Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l blir da \u201cHvem er det som former denne ledende eleven?\u201d. Hvem er rollemodellene til denne eleven. I s\u00e5 fall hvordan oppf\u00f8rer de seg i forhold til utestenging og det sosiale spillet. Jeg tror at kjendiser, foreldre og l\u00e6rere har en viktig oppgave i formingen av unge elever.<\/p>\n\n\n\n I flere tilfeller kan influensere og kjendiser ha st\u00f8rre p\u00e5virkning enn noen andre. Ungdommer bruker timesvis p\u00e5 sosiale medier og influenserne er ikke alltid like strenge som l\u00e6rerne og foreldrene kan v\u00e6re. Elevene er genuint interessert i det de har \u00e5 si. Det gj\u00f8r at holdningene til influenserne kan p\u00e5virke enormt. Er influensere folk som utestenger? Det blir vanskelig \u00e5 svare p\u00e5 ettersom at hver enkelt kjendis er forskjellig. Men flere rakker ned p\u00e5 noen og l\u00f8fter opp andre. Flere p\u00e5virker nok negativt. Jeg har likevel inntrykk av at influensere ofte er preget av \u00e5 v\u00e6re helt annerledes. De skiller seg ofte ut og kan v\u00e6re bedre enn flere p\u00e5 inkludering og mangfold. Uansett s\u00e5 er en ting sikkert, de har p\u00e5virkningskraft og kan p\u00e5virke menneskesynet og holdningene elever har til andre rundt seg.<\/p>\n\n\n\n En annen gruppe rollemodeller er foreldre. Sjefen i klasserommet har noen foreldre som ogs\u00e5 st\u00e5r i ulike felt med maktkamp og utestenging. Jeg tror mange foreldre er fantastiske rollemodeller som viser barna sine at man skal inkludere alle og ikke utestenge. Jeg tror likevel at det er forbedringspotensial. Snakker de rike foreldrene med de fattige foreldrene. Snakker foreldrene positivt om de ulike menneskene det st\u00e5r om i avisen. Hvordan vi prater om ulike type mennesker er helt sentralt for mangfoldet. R\u00f8thing (2020, s. 43) diskuterer det \u00e5 si \u201cde andre\u201d om minoriteter i samfunnet. Spr\u00e5kbruken her kan skape et skille mellom \u201coss\u201d og \u201cdem\u201d. Jeg tror foreldre kan ubevisst spre negative holdninger mot ulike minoriteter i samfunnet, evt bare fremmedgj\u00f8re vedkommende. Det er i hvert fall noe man kan jobbe med for \u00e5 skape et mer inkluderende mangfoldig samfunn. S\u00e5 foreldre, snakk med vaskedama, butikkmedarbeideren og advokaten med lik interesse og lik respekt. Inkluder de som er utenfor og ikke si all din frustrasjon over mennesker h\u00f8yt.<\/p>\n\n\n\n L\u00e6rere er den tredje gruppen av rollemodeller jeg \u00f8nske \u00e5 l\u00f8fte frem. Det st\u00e5r i overordet del av l\u00e6replanen at l\u00e6reren er en rollemodell som skal skape trygghet og at dette inneb\u00e6rer \u00e5 hjelpe elever som ikke f\u00f8ler seg inkludert (Kunnskapsdepartementet, 2020). L\u00e6reren skal alts\u00e5 v\u00e6re en som inkluder, en som skaper et trygt felleskap og en rollemodell. Det er mange oppgaver, men jeg tror sistnevnte har en spesiell funksjon.<\/p>\n\n\n\n Jeg gikk en gang inn i l\u00e6rerv\u00e6relset p\u00e5 skolen og jeg s\u00e5 to tydelige gjenger. P\u00e5 den ene siden var det de faste ansatte og p\u00e5 den andre siden var det de ufagl\u00e6rte og deltidsansatte. Den kulturelle kapitalen styrte hvem du skulle sitte med i lunsjen. Dette var ikke elever, men l\u00e6rere, forbildene. P\u00e5 en annen skole s\u00e5 jeg at l\u00e6rerne sa hei og smilte til alle elevene og l\u00e6rerne. Men n\u00e5r vaskerne gikk forbi, gikk ogs\u00e5 blikket til de profesjonelle l\u00e6rerne rett forbi. Ikke et smil engang. L\u00e6rere er nok noen av de beste i samfunnet p\u00e5 \u00e5 inkludere elever og noen av de fremste motstemmene mot utestenging. Jeg \u00f8nsker likevel \u00e5 utfordre l\u00e6rerne til la inkluderingen bli en del av hele hverdagen, ikke bare i klasserommet. Elever observerer nemlig mer enn vi tror.<\/p>\n\n\n\n Systemet, spillet, maktkampen som Bourdieu snakker om, er altfor realistisk. Det burde ikke v\u00e6re slik at man er innafor eller utenfor basert p\u00e5 \u00f8konomi, venner, utdanning eller egenskaper. Vi b\u00f8r inkludere og v\u00e6re respektfulle uansett. \u00d8nsker du mangfold i skolen? Start med \u00e5 ta steg selv. Se folk for den de er og ikke jobb dag og natt for \u00e5 heve deg selv. L\u00f8ft heller opp andre s\u00e5 blir det en god sirkel. Stopp spillet. Inkluder hverandre. Cancel Bourdieu.<\/p>\n\n\n\n Kilder<\/p>\n\n\n\n