[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»39px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»7px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Av Martine Prestnes Fiskerstrand, Frida Pedersen og Charlotte Nordli Markhus\u00a0<\/p>\n
Dagens barn og unge vokser opp med at teknologien er lettere tilgjengelig n\u00e5 enn noen gang f\u00f8r. Dette er noe vi kan se i klasserommet i ulik grad. Blant annet har kunnskapsdepartementet har ogs\u00e5 inkludert bruken av teknologi i l\u00e6replanen, gjennom digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 3\u20134). Men kan det bli for mye fokus p\u00e5 det digitale i en 1. og 2. klasse? Noen barn bruker ulike digitale ressurser i stor grad hjemme, og om det er bruk av det i klasserommet ogs\u00e5, kan det ikke bli for mye? Bruken av teknologien blant barn og unge er en debatt som kanskje aldri tar slutt. Noe som ogs\u00e5 kan bli dratt videre til skolebenken. Det er mange forskjellige meninger, erfaringer og kompetanser om digital bruk i skolen, og mer spesifikt i 1. og 2. klasse. Her vil vi komme med noen av v\u00e5re refleksjoner rundt dette tema.<\/p>\n
I norsk skole vil det alltid v\u00e6re noen forskjeller blant elevene som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke l\u00e6ringen i klasserommet. Kvaale-Conateh (u.t., s. 11) skriver at det er flere studier over lang tid som viser til sosiale ulikheter i norsk utdanningssystem. Slike sosiale ulikheter kan oppst\u00e5 av for eksempel bosted, kultur, utdanning og\/eller \u00f8konomi. Dette er noe vi kan se i sammenheng med digitale ferdigheter blant 1.-2. klassinger. Det vil ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6re slik at alle foresatte har \u00f8konomi til \u00e5 gi barna tilgang til digitale ressurser, eller at foresattes kultur ikke vil gi denne tilgangen for eksempel. Det kan v\u00e6re noen elever som er vant til \u00e5 ha digitale midler hjemmefra som kan navigere seg frem digitalt, men det vil v\u00e6re elever som ikke behersker dette i like stor grad. Dette kan f\u00f8re til et skille blant elevene i klassen, noe som kan ha bakgrunn i de sosiale forholdene hjemme. Skille mellom elevene i skolen kan oppst\u00e5 av allerede utviklede ferdigheter og elevenes innsats, og deres bakgrunn sosialt (Kvaale-Conateh, u.t., s. 11). N\u00e5r elevene skal bruke digitale hjelpemidler for l\u00e6ring, vil de med allerede utviklet digitale ferdigheter f\u00e5 brukt tiden p\u00e5 selve l\u00e6ringen. De som derimot ikke har utviklet de digitale ferdighetene vil i st\u00f8rre grad bruke tiden p\u00e5 \u00e5 navigere seg frem digitalt, som da kan p\u00e5virke l\u00e6ringen innenfor fagstoffet.<\/p>\n
I de digitale ferdighetene som er nevnt, handler det om \u00e5 kunne bruke de digitale hjelpemidlene p\u00e5 hensiktsmessig og forsvarlig m\u00e5te, og \u00e5 forst\u00e5 hvilken informasjon som er p\u00e5litelig (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 3). Teknologien vil fortsette \u00e5 utvikle seg og vil bli tatt mer og mer i bruk. Derfor er det viktig \u00e5 gi elevene god oppl\u00e6ring og godt utgangspunkt for \u00e5 h\u00e5ndtere og mestre bruken av de digitale ressursene. P\u00e5 den m\u00e5ten vil man unng\u00e5 at elevene senere for eksempel videreformidler feilinformasjon som de har lest p\u00e5 nett. Om elever f\u00e5r muligheten til \u00e5 utforske ulike kilder digitalt innenfor samme tema, kan det bidra til \u00f8kt kilde kritikk. Dette kan skje gjennom at elevene f\u00e5r brukt de digitale hjelpemidlene som er tilgjengelig, ogs\u00e5 f\u00e5r de vurdere selv hvilke de syns er en p\u00e5litelige kilder. Dette kan bli bruk som en aktivitet i klasserommet, der elevene kan diskutere deres funn sammen i grupper. Disse ferdighetene innenfor digitale ferdigheter vil ikke kunne utvikle seg dersom elevene ikke har tilgang til \u00e5 utforske selv. Som utdanningsdirektoratet (2017, s. 3\u20134) skriver er det viktig at det blir skapt l\u00e6ringsmilj\u00f8 der elevene bruker de digitale ferdighetene hensiktsmessig, og m\u00e5lrettet ut ifra hva eleven skal l\u00e6re. I tillegg til at elevene f\u00e5r bruke ulike verkt\u00f8y og arbeidsm\u00e5ter som kan kombineres i klasserommet.<\/p>\n
Vi har selv erfart i praksis at elever har kjempegode digitale ferdigheter, men at de andre grunnleggende ferdighetene ikke er blitt utviklet i like stor grad. Det var elever opp til 6. trinn som blant annet ikke mestret \u00e5 holde blyanten p\u00e5 en god ergonomisk m\u00e5te. Noe som i dette tilfelle f\u00f8rte til uleselige tekster, da elevene ikke behersket \u00e5 forme bokstavene, skrive bokstavene innenfor linjene, samt ikke brukte mellomrom korrekt. Disse elevene hadde tilgang til iPad og PC siden 1. klasse, og det ble bruk i nesten alle timene til alle form\u00e5l. Slik at de digitale ferdighetene ble vektlagt mer enn de skriftlige.<\/p>\n
Balsvik og Manger (2016, s. 29) skriver at skriving p\u00e5 tastatur har egne motoriske prosesser, men den prosessen vil ikke ha like stor rolle for den kognitive prosessen som skriving for h\u00e5nd. Dette er noe vi tenker som kan v\u00e6re noen av de d\u00e5rligere sidene ved digitale hjelpemidler i 1.-2. klasse, da det er mye finmotorikk som skal utvikles. Finmotorikken og elevenes kognitive evner kan forbedre gjennom bruk av h\u00e5ndskrift, selv om skriving p\u00e5 tastatur kan bidra til \u00f8kt motivasjon hos elevene (Universitetet i Stavanger, 2024). N\u00e5r vi snakker om finmotorikk, mener vi som \u00e5 holde blyanten, som igjen p\u00e5virker formingen av bokstaver, bruken av linjer i boka, og generell struktur i skrivingen. Balsvik og Mangen (2016, s. 29) hevder at skriveprosessen for h\u00e5nd gir hjernen informasjon om den visuelle karakteren til bokstaven n\u00e5r man former bokstaven etter det fastsatte m\u00f8nstret og den motoriske komponenten. Dette bidrar til videre kunnskap om bokstavens oppbygning (Balsvik og Mangen, 2016, s. 29). Det finnes apper p\u00e5 iPaden der elevene kan \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 forme bokstaver p\u00e5 riktig m\u00e5te, som for eksempel bokstavkongen appen. Derimot om elevene kun bruker iPad for \u00e5 forme bokstaver, kan det v\u00e6re mindre sannsynlig at elevene mestrer \u00e5 forme bokstavene med blyant p\u00e5 samme m\u00e5te.<\/p>\n
P\u00e5 den andre siden ved bruken av digitale hjelpemidler, er det flere studier som viser til at slike hjelpemidler bidrar til tilpasset oppl\u00e6ring. I skolen vil det alltid v\u00e6re elever med ulike behov for \u00e5 oppn\u00e5 mestring og glede. Utdanningsdirektoratet (2017, s. 17) skriver om at digitale ressurser kan gi mulighet for l\u00e6ring ut ifra elevenes ulike behov innenfor den ordin\u00e6re oppl\u00e6ringen. Et slikt tilfelle som vi selv har erfart, var elevene som slet med \u00e5 lese og gjenkjenne bokstaver. Da hadde de tilgang til digitale hjelpemidler hvor elevene kunne b\u00e5de lytte og se bokstaven eller teksten. P\u00e5 den m\u00e5ten fikk elevene st\u00f8tte og mer forst\u00e5else hvor hva oppgaven ba om, som ga positiv effekt p\u00e5 l\u00e6ringen. I 1. og 2. klasse kan det ta lenger tid for noen elever \u00e5 mestre det \u00e5 gjenkjenne symbolet til lyden. Ved bruk av slike teknologiske hjelpemidler kan elevene f\u00e5 st\u00f8tte til \u00e5 mestre oppgaver som kan bli lest for de, uten at de trenger \u00e5 bruke tid p\u00e5 direkte ordavkoding, eller leseforst\u00e5else. Dette vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re hverdagen til elevene p\u00e5 skolen mer forutsigbar og motiverende (Utdanningsdirektoratet, 2023, s. 3). Det finnes flere verkt\u00f8y p\u00e5 PC og iPad, som for eksempel STL+, der skriver elever ogs\u00e5 blir det de skriver lest opp til de, p\u00e5 denne m\u00e5ten kan elevene delta p\u00e5 lik linje som medelever ved hjelp av talest\u00f8tten. Dette kan videre bidra til selvtillit, arbeidsmoral og en f\u00f8lelse av mestring.<\/p>\n
Som vi kan se er det b\u00e5de fordeler og ulemper med \u00e5 bruke digitale hjelpemidler i 1. og 2. klasse. Det er flere grunnleggende ferdigheter som skal utvikles disse \u00e5rene, som vi har nevnt, skriving og digitale ferdigheter. For at elevene skal utvikle disse ferdighetene er det viktig at l\u00e6reren har kunnskap om hvordan man legger til rette for l\u00e6ring. L\u00e6reren m\u00e5 i tillegg ha kunnskaper om elevenes ulike behov, og hvordan de oppn\u00e5r mestring. Elevene m\u00e5 ha tilgang til pen og papir, men ogs\u00e5 digitale ressurser. Vi mener at digitale hjelpemidler er et flott l\u00e6ringsverkt\u00f8y, dersom det blir brukt p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. 1. og 2. klassinger trenger ikke bruke iPad, PC eller lignende for \u00e5 l\u00e6re hvordan man former bokstaver, men for \u00e5 ha lesehjelp for lesing for eksempel vil slike hjelpemidler v\u00e6re god st\u00f8tte for eleven.<\/p>\n
I en potensiell klasse med 24 elever og 4 av de elevene ikke mestrer bokstavgjenkjenningen, kan det v\u00e6re til stor hjelp for b\u00e5de l\u00e6reren og elevene \u00e5 ha de digitale hjelpemidlene tilgjengelig. Elevene trenger ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 f\u00f8le seg annerledes fra medelevene, da de f\u00e5r mer hjelp i l\u00e6ringen. De kan enn\u00e5 \u00e5 henge med i timene, og forst\u00e5 l\u00e6ringen i sitt tempo. De skal oppn\u00e5 mestring, og v\u00e6re motiverte for arbeidet som skal gj\u00f8res. Om en elev aldri mestrer noe innenfor lesing kan det p\u00e5virke elevens skoleglede, da eleven f\u00f8ler den ikke strekker til. Elevenes l\u00e6ring er avhengig av l\u00e6rerens kompetanse, og hvordan kompetansen blir anvendt i praksis. Det handler om \u00e5 finne en mellomvei for elevene. Derfor m\u00e5 de digitale verkt\u00f8yene brukes p\u00e5 riktig tidspunkt til riktig form\u00e5l.<\/p>\n
Skrevet av Martine P. Fiskerstrand, Frida Pedersen og Charlotte N. Markhus<\/p>\n
<\/p>\n
Referanser:<\/p>\n
Balsvik, L., & Mangen, A. (2016). Skriving for h\u00e5nd og p\u00e5 tastatur: mekaniske sider ved skrift. Viden om literacy, 19, 27\u201334. https:\/\/videnomlaesning.dk\/media\/1898\/19_lillian-balsvik_anne-mangen.pdf<\/a>\u00a0<\/p>\n Kunnskapsdepartementet (2017).\u00a0Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.<\/p>\n Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 8. november 2017.<\/p>\n