Av Lilly-Sofie Liljebakk og Amalie Lea Aspaker Hansen.<\/p>\n
Den digitale verden utvikler seg stadig og har blitt en stor del av barn og unges hverdag. I Lk06 ble digitale ferdigheter innf\u00f8rt som en av de grunnleggende ferdighetene i l\u00e6replanen (R\u00f8dnes & Gilje, 2018, s. 201 – 213). Dette har siden st\u00e5tt sentralt, men utvikler seg stadig videre. I rammeverket for grunnleggende ferdigheter st\u00e5r det at \u201cDigitale ferdigheter vil si \u00e5 innhente og behandle informasjon, v\u00e6re kreativ og skapende med digitale ressurser, og \u00e5 kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser\u201d. I skolen betyr dette at elevene skal kunne anvende det digitale for \u00e5 bruke og forst\u00e5, finne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og samhandle, men og ut\u00f8ve digital d\u00f8mmekraft (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 3). Dette kan hjelpe elevene til \u00e5 utvikle sin digitale forst\u00e5else, men det medf\u00f8rer ogs\u00e5 flere utfordringer.\u00a0<\/p>\n
Digitale verkt\u00f8y
Tidligere har skolene v\u00e6rt utstyrt med et eget datarom som inneholdt et f\u00e5 antall datamaskiner som ble delt p\u00e5 av alle klassetrinnene. Timene som ble tilbragt her var spesielle for elevene siden de fikk brukt rommet sjeldent. I dag har skolene derimot g\u00e5tt over til at de fleste elevene har f\u00e5tt tildelt egen datamaskin eller Ipad fra skolen. Disse blir ofte benyttet i undervisning, og det forventes at elevene er villig til \u00e5 sette seg inn i hvordan de fungerer. I timene kan elevene b\u00e5de f\u00e5 oppgaver som skal gjennomf\u00f8res p\u00e5 de mange ulike digitale verkt\u00f8y, eller at l\u00e6reren selv benytter seg av for eksempel en digital PowerPoint, eller nettside. Oppgaver elevene kan f\u00e5 er for eksempel at de skal jobbe seg gjennom ulike oppgaver p\u00e5 en app som er spesielt laget for faget. Det kan v\u00e6re at de skal l\u00e6re seg bokstaver, gjennomf\u00f8re matteoppgaver, eller \u00f8ve p\u00e5 lesing. De digitale ferdighetene er derfor blitt en viktig ferdighet i skolen. I l\u00e6replanen kommer det frem at elevene skal utvikle en digital d\u00f8mmekraft, de skal tilegne seg strategier og kunnskap for bruken av internett og det digitale (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 3). Dette medf\u00f8rer at l\u00e6rerne m\u00e5 legge til rette for dette i skolehverdagen for \u00e5 at elevene skal bli trygge p\u00e5 det digitale.<\/p>\n
Sosiale medier
Bourdieu var en av de mest fremtredende forskere p\u00e5 samfunnstenkning, og kom med flere begreper som knytter seg til hvordan mennesker forholder seg til samfunnet og hverandre. Han benyttet seg mye av begrepet habitus, som kan sees i sammenheng med \u00absivilisasjonsprosessen\u00bb (Wilken, 2008, s. 35). Det kommer videre frem at begrepet blant annet knyttes til hvordan mennesker handler ut ifra deres tolkning av den gitte situasjonen de befinner seg i, men ogs\u00e5 hvordan \u00abkultur\u00bb internaliseres (Wilken, 2008, s. 36). I barn og unges liv kan dette sees i sammenheng med f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re en del av kulturen rundt seg uten \u00e5 n\u00f8dvendigvis se p\u00e5 det som skjer med et kritisk blikk.<\/p>\n
Barn har i tillegg til \u00e5 f\u00e5 tildelt digitale verkt\u00f8y i skolen, n\u00e5 begynt \u00e5 f\u00e5 egne telefoner. Dette skjer i tidlig alder, noe som medf\u00f8rer en viktig jobb for de voksne som skal l\u00e6re de opp. Her vil det ikke bare gjelde foreldre, men ogs\u00e5 l\u00e6rere. Dermed er det naturlig \u00e5 komme inn p\u00e5 nettvett, som er viktig at barn l\u00e6rer seg i tidlig alder, da de vil kunne st\u00f8te p\u00e5 ulike utfordringer. Her burde l\u00e6rer holde samtaler med elevene om temaet, og hvilke regler som gjelder p\u00e5 skolen ang\u00e5ende det digitale. Dette vil spesielt gjelde bruken av iPad i skoletiden, -nemlig at man er klar p\u00e5 reglene ved bruken. Elevene skal bland annet ha samtykke av andre for \u00e5 ta bilder, og de skal forholde seg til det som er den gitte oppgaven.<\/p>\n
Videre er det viktig at elevene l\u00e6rer om varigheten av det man publiserer og kommuniserer til hverandre, da dette er s\u00e5 og si evig. Denne tilgangen til sosiale medier preger elevenes liv og det blir ofte et samtalepunkt i skolehverdagen p\u00e5 lik m\u00e5te som i hjemmet. If\u00f8lge Samn\u00f8y, Norman og Tjomsland (2021, s. 292) har barn og unge rapportert om stress b\u00e5de i skolehverdagen, men og p\u00e5 sosiale medier. De skriver videre om at unge sammenligner forventningene de opplever om \u00e5 v\u00e6re deltakende p\u00e5 skolen, sosiale medier, og fritidsaktiviteter (Samn\u00f8y, Norman & Tjomsland, 2021, s. 292). Dette f\u00f8rer til at elevene opplever et press om \u00e5 om \u00e5 v\u00e6re til stedet og \u00abkoblet p\u00e5\u00bb hele tiden, selv n\u00e5r de er p\u00e5 skolen.<\/p>\n
En konsekvens av dette, er at elevene f\u00e5r en overflod av informasjon som p\u00e5virker deres evne til fokusert konsentrasjon, i tillegg til at kildekritikken blir et viktig punkt (Samn\u00f8y, Norman & Tjomsland, 2021, s. 292). Her m\u00e5 man tenke over hvilke kilder som er troverdige, og hvilke man ikke burde stole p\u00e5. Dette blir spesielt viktig i skolehverdagen, da man ofte leter etter informasjon p\u00e5 nettet i en overflod av ulike kilder. Hvis man sammenlikner dette med hvordan det var f\u00f8r i tiden, benyttet elever og l\u00e6rere seg da av b\u00f8ker som var godkjent av skolen som troverdige kilder. N\u00e5 m\u00e5 elevene derimot vurdere all informasjonen de har tilgjengelig foran seg i den digitale verden. De m\u00e5 gjennomg\u00e5 en prosess for \u00e5 se om de kan stole p\u00e5 det som blir skrevet, men og hvordan de kan bruke denne informasjonen. Utfordringene knyttet til den digitale verden blir plutselig st\u00f8rre, da de m\u00e5 ta hensyn til kildekritikken, hvor de f\u00f8r var sikre p\u00e5 at b\u00f8kene de fikk utdelt p\u00e5 skolen var gode kilder.<\/p>\n
Kommunikasjon over sosiale medier
Teknologitilgangen har skjedd raskt og har dermed endret kommunikasjonsm\u00f8nstret til barn og unge drastisk (Samn\u00f8y, Norman & Tjomsland, 2021, s. 292). Store deler av kommunikasjonen n\u00e5 til dags skjer over sosiale medier p\u00e5 ulike plattformer. Dette gj\u00f8r at det blir stadig vanskeligere \u00e5 velge og ikke ha mobiltelefon med de ulike appene tilgjengelig. Mennesker har et behov for anerkjennelse, fellesskap og kontakt, som de ulike sosiale mediene har l\u00e6rt seg \u00e5 spille p\u00e5 (Aalen og Iversen, 2021, s. 60). Vi f\u00e5r varsler hele tiden, og blir kontaktet p\u00e5 flere plattformer. Barn og unge har derfor et stort behov for \u00e5 ha mobiltelefon slik at de kan v\u00e6re p\u00e5koblet for \u00e5 kunne kommunisere med hverandre.<\/p>\n
Aalen og Iversen (2021, s. 53) skriver om hvordan kroppsspr\u00e5k og \u00f8yekontakt er med \u00e5 hjelpe oss \u00e5 skj\u00f8nne hvem noen snakker til. N\u00e5r man kommuniserer over sosiale medier vil man ikke kunne lese hverandres kroppsspr\u00e5k, og er noe som kan f\u00f8re til ulike misforst\u00e5elser. Uten kroppsspr\u00e5k, tonefall, \u00f8yenkontakt og ansiktsuttrykk \u00e5 st\u00f8tte kommunikasjonen til, forsvinner mye av det man ville f\u00e5tt ut av direkte kommunikasjon. Ved bruk av emojier, emotikoner, tegnsetning, ordvalg og stavem\u00e5te kan en setning ende opp med \u00e5 f\u00e5 en helt annen betydning (Aalen og Iversen, 2021, s. 59). Videre viser vi noen eksempler p\u00e5 hvordan samme budskap kan utrykkes p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Hvilken melding ville du foretrukket \u00e5 f\u00e5?<\/p>\n
Du kan komme om du vil.
Du kan komme om du vil<3
Du kan komme hvis du har lyst\ud83d\ude0a
Vi vil ha deg her, s\u00e5 du kan komme om du vil<3
Du m\u00e5 bare komme hit!!!
Bare kom hit du ogs\u00e5\ud83d\ude0a<\/p>\n
Det man skriver over nettet kan lettere misforst\u00e5s enn om dette foreg\u00e5r over direkte kommunikasjon, da man blant annet ikke kan tolke kroppsspr\u00e5ket til den man snakker med. Som tidligere nevnt kan en setning f\u00e5 en helt annen betydning ut ifra hvilke valg man tar n\u00e5r man skriver meldingen. N\u00e5r mottakeren f\u00e5r meldingen er det opp til mottakeren selv \u00e5 tolke den, og her kan det oppst\u00e5 misforst\u00e5elser. I en samtale med en person fra en eldre generasjon kom det frem at han mente at emojien til tommel opp betyr: \u00abS\u00e5 flott!\u00bb eller \u00abBra\u00bb. Derimot vil nok en fra en yngre generasjon tolke dette som: \u00abOk\u00bb eller \u00abJa\u00bb. Dette viser til at kommunikasjon mellom ulike generasjoner ogs\u00e5 lett kan tolkes feil, basert p\u00e5 hvordan de tolker budskapet.<\/p>\n
Det er alts\u00e5 flere utfordringer knyttet til den digitale verden som elevene kan st\u00e5 overfor i skolen, men og p\u00e5 hjemmebane. N\u00e5 er det viktigere enn noen gang \u00e5 se p\u00e5 ting med et kritisk blikk, og det er viktig at l\u00e6rere samtaler med elevene om temaet slik at de utvikler en forst\u00e5else. Det har if\u00f8lge unders\u00f8kelser vist at barn og unge i dag kjenner p\u00e5 et press, men at de derimot har l\u00e6rt mye av dette. Selv om det er en del utfordringer, er det ogs\u00e5 flere positive sider med den digitale verden. Skolen har blant annet f\u00e5tt st\u00f8rre tilgang p\u00e5 ulike digitale hjelpemidler og verkt\u00f8y som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte undervisningen, samt gj\u00f8re den mer varierende.<\/p>\n
<\/p>\n
Referanseliste
Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021) Sosiale medier (2. utg.). Fagbokforlaget.<\/p>\n
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/2.1-digitale-ferdigheter\/<\/p>\n
R\u00f8dnes, K. A., & Gilje, \u00d8. (2018). Ti \u00e5r med grunnleggende ferdigheter \u2013 hva vet vi, og hvor g\u00e5r vi? Norsk pedagogisk tidsskrift, s. 201 \u2013 213. https:\/\/www.idunn.no\/doi\/10.18261\/issn.1504-2987-2018-03-02<\/p>\n
Samn\u00f8y, S., Norman, E. & Tjomsland, H. E. (2021). Folkehelse og livsmestring. I M. B. Postholm, P. Haug, R. J. Krumsvik & E. Munthe (Red.)., Elev i skolen 1-7: Mangfold og mestring (s. 288 \u2013 306). Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu (6.utg.). Fagbokforlaget.<\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Av Lilly-Sofie Liljebakk og Amalie Lea Aspaker Hansen. Den digitale verden utvikler seg stadig og har blitt en stor del av barn og unges hverdag. I Lk06 ble digitale ferdigheter innf\u00f8rt som en av de grunnleggende ferdighetene i l\u00e6replanen (R\u00f8dnes & Gilje, 2018, s. 201 – 213). Dette har siden st\u00e5tt sentralt, men utvikler seg […]<\/p>\n","protected":false},"author":123462,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"1080","footnotes":""},"categories":[66,96,52],"tags":[],"class_list":["post-345","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-digitale-medier","category-kildekritikk","category-sosiale-medier"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/345","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123462"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=345"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/345\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":357,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/345\/revisions\/357"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=345"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=345"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=345"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}