[et_pb_section fb_built=»1″ theme_builder_area=»post_content» _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content»][et_pb_column _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» type=»4_4″ theme_builder_area=»post_content»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″ custom_padding=»||2px|||»]<\/p>\n
Av: Jonas Evenstad<\/p>\n
Elever i skolen utvikler seg og endrer seg gjennom skolegangen, og i l\u00f8pet av skolegangen gjennomg\u00e5r elevene mange overganger. Det kan v\u00e6re overgangen mellom hvert trinn, eller overgangen fra sm\u00e5trinnet til mellomtrinnet og overgang fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet. I teksten skal jeg fokuser p\u00e5 overgangen mellom barne- og ungdomsskolen.<\/p>\n
N\u00e5r elevene er ferdig p\u00e5 7. trinn er de i alderen 12-13 \u00e5r, en alder der elevene har begynt \u00e5 utvikle seg og har mange hormoner i kroppen (Strand, 2021, s.23). For mange elever i Norge betyr slutten i 7. klasse en avslutning p\u00e5 barneskolen, en skole man har godt p\u00e5 i sju \u00e5r og som elevene kjenner godt. Elevene er eldst p\u00e5 skolen og skal videre p\u00e5 ungdomsskolen, en overgang som kan v\u00e6re skummel. Elevene g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re eldst til yngst, elevene m\u00f8ter mer krav til det faglig arbeidet og prestasjoner i form av karakterer. For eleven blir derfor ungdomsskolen et nytt kapittel i livet og elevene f\u00e5r en f\u00f8lelse av \u00e5 starte p\u00e5 nytt, der elevene f\u00e5r mer frihet og selvstendighet (Strand, 2021, s.27).<\/p>\n
Overganger i skolen er et viktig tema \u00e5 ta opp, og som l\u00e6rer er det derfor viktig \u00e5 bruke tid p\u00e5 overgangene. For det st\u00e5r i oppl\u00e6ringsloven paragraf 1-1 at \u00abLova skal leggje til rette for at barn, ungdom og vaksne f\u00e5r god oppl\u00e6ring i eit godt milj\u00f8\u00bb <\/em>(Oppl\u00e6ringsloven, 2024, \u00a71-1). Det vil si at elevene skal ha et trygt og godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 p\u00e5 skolen og gjennom \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 danne gode relasjoner legger man grunnlaget for et godt og trygt l\u00e6ringsmilj\u00f8.<\/p>\n For elevene er overgangen til ungdomsskolen veldig viktig og en stor markering i livet, elevene g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re barn til ungdom. Siden elevene g\u00e5r fra barneskolen til ungdomsskolen kan man klassifisere denne overgangen i livet som \u00e5 bli ungdom. Som l\u00e6rer er det derfor viktig at man gir elevene en god overgang og forbereder elevene p\u00e5 den tiden som kommer (Strand, 2021, s.23). Om skolen og l\u00e6rere jobber med overgangen kan man gi elevene en god start p\u00e5 ungdomsskolen, og som jeg selv har erfart var mine beste \u00e5r i skolel\u00f8pet.<\/p>\n Oppl\u00e6ringsloven om overganger i skolen<\/strong><\/p>\n I paragraf 4-7, \u00abKommunen skal s\u00f8rgje for at barna f\u00e5r ein trygg og god overgang fr\u00e5 barnehagen til skolen og skolefritidsordninga<\/em>\u00bb (Oppl\u00e6ringsloven, 2024, \u00a74-7). Selv om oppl\u00e6ringsloven kun legger til rette for at barna f\u00e5r en trygg overgang mellom barnehage og grunnskolen, burde oppl\u00e6ringsloven ogs\u00e5 definert overgangen til ungdomsskolen. Selv om det ikke st\u00e5r i oppl\u00e6ringsloven at man skal legge til rette for en trygg og god overgang mellom barne- og ungdomsskolen, b\u00f8r skolen og l\u00e6rere fortsatt hjelpe eleven med \u00e5 f\u00e5 en god overgang selv om det ikke er lovp\u00e5lagt.<\/p>\n Gjennom et m\u00f8te mellom skolene vil ungdomsskolel\u00e6reren f\u00e5 vite om muligheter og eventuelle utfordringer som kan dukke opp i \u00e5ttendeklasse. \u00a0For enkelte l\u00e6reren kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 vite om muligheter og nyttig informasjon om elevene. For andre l\u00e6rere kan det v\u00e6re \u00f8nskelig \u00e5 ikke vite noe om klassen sin f\u00f8r man m\u00f8ter de f\u00f8rste skoledag. L\u00e6reren kan da m\u00f8te elevene med et \u00e5pent sin og selv finne ut av elevenes styrker. For noen l\u00e6rere kan det hjelpe l\u00e6reren l\u00f8fte elevene sine gjennom \u00e5 bygge p\u00e5 styrkene man selv har oppdaget hos elevene. N\u00e5r l\u00e6rerne er godt forberedt for \u00e5 ta imot nye elever legger det grunnlaget videre for at eleven kan danne nye sosiale relasjoner.<\/p>\n Opplevelsen av Vennskap og mestre det sosiale: <\/strong><\/p>\n I oppstartfasen bruker l\u00e6rerne tid p\u00e5 sosiale aktiviteter, og lar elevene f\u00e5 danne sosiale relasjoner. Gjennom \u00e5 danne et godt grunnlag sosialt kan det styrke elevens faglige engasjement (Strand, 2021, s.29). Det \u00e5 gi tid til \u00e5 etablere sosiale relasjoner, gj\u00f8r at etter f\u00e5 uker f\u00e5r en dannet et trygt og godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 og elevene har f\u00e5tt nye relasjoner. Det bidrar til at elevene f\u00e5r en god start p\u00e5 ungdomsskolen og overgangen har v\u00e6rt god (Strand, 2021, s.28). En overgangsprosess som er litt utfordrende, men trygg er en god overgangsprosess, fordi eleven vokser mye p\u00e5 \u00e5 kunne utfordre seg selv sosialt. Overgangen kan derfor v\u00e6re en positiv ressurs for skolen som kan utnyttes til elevens beste (Lysvold, 2023).<\/p>\n I oppstarten kan det brukes tid p\u00e5 sosiale relasjoner og ulike bli kjent aktiviteter. Elevene trenger tid til \u00e5 bli kjent p\u00e5 skolen, s\u00e5 i kropps\u00f8ving kan man begynne med orientering der elevene m\u00e5 finne frem til ulike plasser p\u00e5 skolens omr\u00e5de. Andre aktiviteter kan v\u00e6re klassetur der man har ulike aktiviteter og leker. Selv om elevene er blitt ungdommer betyr ikke det at de synes det er kjedelig \u00e5 leke, s\u00e5 lenge leken er organisert vil elevene ha det g\u00f8y sammen. Gjennom lek blir elevene bedre kjent og leken er med p\u00e5 \u00e5 danne et godt klassemilj\u00f8 og l\u00e6ringsfellesskap.<\/p>\n Hvordan danne nye klasser?<\/strong><\/p>\n Elevene f\u00e5r nye klasser p\u00e5 ny skole og f\u00e5r lov \u00e5 \u00f8nske medelever fra klassen de fortsatt \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 i klasse med. Her kan det v\u00e6re nyttig at skolene samarbeider om klasselistene. Der barneskolel\u00e6reren kan komme med innspill om elever som b\u00f8r g\u00e5 i samme klasse. Eleven skal minimum f\u00e5 oppfylt en fra \u00f8nskelisten sin om hvem de vil g\u00e5 i klasse med for da har eleven en eller flere elever i klassen som de kjenner fra f\u00f8r (Strand, 2021, s.28).<\/p>\n Dersom eleven \u00f8nsker ti eller flere elever b\u00f8r eleven kun f\u00e5 oppfylt maks tre elever fra sine \u00f8nsker. Eleven b\u00f8r ha 1-3 elever i den nye klassen som man kjenner fra f\u00f8r, det gir muligheter til eleven for \u00e5 skape seg et nytt milj\u00f8 b\u00e5de faglig og sosialt. Dersom eleven sliter med \u00e5 passe inn i klassen og f\u00e5 seg venner kan det i verste fall f\u00f8re til at eleven f\u00e5r en d\u00e5rlig overgang. Som videre kan f\u00f8re til negative konsekvenser p\u00e5 motivasjon, og elevens faglige, psykiske og emosjonelle utvikling (Lysvold, et al. 2023).<\/p>\n I tiden f\u00f8r skolestart er elevene spente p\u00e5 hvilke klasse de kommer i og hvordan det er \u00e5 f\u00e5 karakterer p\u00e5 arbeidet eleven har utf\u00f8rt (Stand, 2021, s.28). Gjennom \u00e5 f\u00e5 vite klasselisten i god tid f\u00f8r skolestart kan de elevene som er spente og gruer seg, senke skuldrene. Da er det nemlig blitt en ting mindre \u00e5 bekymre seg for til skolestart. Et forslag for \u00e5 vite sin klasse tidlig, er at elevene kan komme p\u00e5 skolebes\u00f8k f\u00f8r sommerferien og p\u00e5 skolebes\u00f8ket f\u00e5 m\u00f8te sin nye klasse og deres nye medelever. Da f\u00e5r elevene mulighet til \u00e5 etablere noen relasjoner og ansikter f\u00f8r sommeren og da en mulighet til \u00e5 kjenne flere n\u00e5r de begynner p\u00e5 ungdomsskolen.<\/p>\n Oppsummering: <\/strong><\/p>\n En overgang fra barn til ungdom kan v\u00e6re krevende, men bruker man tid p\u00e5 overgangen og eleven opplever overgangen som positiv vil elevene kunne f\u00e5 et godt l\u00e6ringsutbytte. Elevene ser som regel positivt p\u00e5 en ny start og et nytt kapitel, etter sju \u00ablange\u00bb \u00e5r p\u00e5 barneskolen f\u00e5r elevene en ny start. Det elevene ser p\u00e5 som skummelt kan man som l\u00e6rer bidra til \u00e5 gj\u00f8re overgangen bedre med god forberedelse. Et godt samarbeid mellom skolene bidrar til kunnskap om elevene, og elevene f\u00e5r mulighet til \u00e5 dra p\u00e5 skolebes\u00f8k. N\u00e5r elevene begynner p\u00e5 skolen, er det lurt \u00e5 bruke tiden p\u00e5 \u00e5 bli kjent. Det vil gi elevene en trygg overgang og tid til \u00e5 bli kjent med medelever. Etter noen uker har elevene f\u00e5tt noen relasjoner og vennskap, og et trygt og godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 er dannet i klasserommet. Da kan man videre fokusere p\u00e5 den faglige l\u00e6ringen.<\/p>\n Litteraturliste: <\/strong><\/p>\n Lysvold, S. S., Str\u00f8m, P. & Solberg, M. N. (2023, 08. august). Ungdomsskolen br\u00e5 overgang for mange: – V\u00e6r deg selv, det er ikke noe vits \u00e5 v\u00e6re \u00abfake\u00bb. NRK.<\/em> https:\/\/www.nrk.no\/nordland\/skolestart-pa-ungdomsskolen-_-hvordan-handtere-karakterpress_-1.16525811<\/a><\/p>\n