[et_pb_section fb_built=»1″ theme_builder_area=»post_content» _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content»][et_pb_column _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» type=»4_4″ theme_builder_area=»post_content»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Bomullsbarn kjennetegnes f\u00f8rst og fremst av at de har foreldre som pakker dem inn og av ulike grunner sk\u00e5ner dem for motgang og ubehagelige f\u00f8lelser. I stedet for at foreldrene st\u00e5r sammen med barna gjennom motgangen eller det som er vondt, tar de bort motgangen og grunnene til smerten (Palos, 2024).<\/p>\n
Det ropes h\u00f8yt om at denne generasjonens foreldre m\u00e5 skjerpe seg og slutte med \u00e5 sy puter under armene p\u00e5 barna. Barna beskyttes i h\u00f8y grad og det er f\u00e5 konsekvenser for d\u00e5rlig oppf\u00f8rsel, b\u00e5de hjemme og p\u00e5 skolen. Foreldre involverer seg ogs\u00e5 mer i skolehverdagen enn de gjorde f\u00f8r, noe som oppfattes som positivt. Men hvor stor innflytelse burde foreldre egentlig ha i skolen? Og er det bare foreldrene som kan klandres for dagens \u00abbomullsbarn\u00bb, eller b\u00f8r man ogs\u00e5 se p\u00e5 hva som egentlig st\u00e5r skrevet i den overordnede delen av LK20? Er alle de gode intensjonene til det beste for elevene, eller er skolen ogs\u00e5 medvirkende til \u00e5 skape en generasjon med elever som ikke t\u00e5ler motgang og hvor alt tilrettelegges?<\/p>\n
Foresatte i skolen er en viktig ressurs for b\u00e5de elever, l\u00e6rere og \u00f8vrig personell. De er et godt hjelpemiddel og skolen er avhengige av dem p\u00e5 ulike plan. Skr\u00f8vset et al. (2017, s. 87) skriver at foresatte skal st\u00e5 for oppdragelsen, mens skolen har ansvar for undervisning og organiserer oppl\u00e6ring. Videre bringer Skr\u00f8vset et al. (2017, s. 87) fram aspektet p\u00e5 hva god oppdragelse er og hva god undervisning og oppl\u00e6ring er, hvor grenseoppgangene mellom foreldrenes oppdragelse og skolens oppdrag ber\u00f8res. God kommunikasjon og avklaring av forventninger til hverandre er et viktig element for en elev sin utdanning (Skr\u00f8vset et al., 2017, s. 87).<\/p>\n
I senere tid har vi sett en foreldregenerasjon som er mer beskyttende ovenfor sine barn enn f\u00f8r \u2013 d\u00e9t p\u00e5 godt og vondt. I tillegg vises en tendens at foresatte stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved undervisningen og oppl\u00e6ringen. P\u00e5 bakgrunn av dette har enkelte l\u00e6rere og skoleledere tilpasset seg etter foresattes foresp\u00f8rsler n\u00e5r det kommer til undervisning og oppl\u00e6ring. For \u00e5 illustrere denne utviklingen, skriver Ertesv\u00e5g (2014) en nyhetsartikkel om en skole som innf\u00f8rte forbud mot \u00e5 klatre i tr\u00e6r etter press og advarsler fra flere foresatte. Videre skriver Ertesv\u00e5g (2014) at rektoren syns det er leit da hun har tatt fra elevene en kj\u00e6r aktivitet, da vi ogs\u00e5 har f\u00e5tt en elevmasse som er mer sittestillende.<\/p>\n
I en annen fagartikkel av Kvalnes og Sandseter (2022) diskuteres det hvordan lek og aktiviteter begrenses av forsiktige foresatte. De viser til en fotballkamp mellom 5. og 7. klasse, der \u00e9n yngre spiller p\u00e5dro seg et armbrudd. Hendelsen brukes som et argument for at kampen ikke var etisk forsvarlig, og at bekymrede foresatte kan kreve \u00e5 stoppe slike aktiviteter. Samtidig p\u00e5peker Kvalnes og Sandseter (2022) at slike kamper har foreg\u00e5tt i \u00e5revis uten nevneverdige skader, og sp\u00f8r hvorfor \u00e9n skade b\u00f8r f\u00f8re til at en aktivitet avvikles.<\/p>\n
Kvalnes og Sandseter (2022) trekker fram begrepet \u00ablivsmestring\u00bb som et sentralt begrep i l\u00e6replanen. Begrepet skildrer at elever skal ha en god psykisk og fysisk helse, opplevelse av trivsel, livsglede, mestring og f\u00f8lelse av egenverd. Forst\u00e5elsen av denne innfallsvinkelen tilsier at skolen skal v\u00e6re et sted hvor elevene skal oppleve trygghet og utfordringer, samt l\u00e6re seg \u00e5 h\u00e5ndtere livet \u00abher og n\u00e5\u00bb og det som kommer senere. Skolen kan da v\u00e6re en arena for risikofylte aktiviteter som elevene litt etter litt l\u00e6rer seg \u00e5 mestre. En kan tenke seg til at uten denne treningen vil elevene ha et d\u00e5rlig utgangspunkt til \u00e5 bed\u00f8mme risiko og kjenne sine egne grenser (Kvalnes & Sandseter, 2022). Skolen har derfor et ansvar for \u00e5 f\u00e5 elevene til \u00e5 ha ei god psykisk og fysisk helse, hvor de l\u00e6rer \u00e5 kjenne p\u00e5 kroppens muligheter og hindringer.\u00a0<\/p>\n
Foresatte og l\u00e6rere kan ofte v\u00e6re uenige om elevens rolle i konflikter, der enkelte foresatte mener at deres barn ikke kan ha gjort noe galt, og anklager l\u00e6reren for usannheter. Er det god oppdragelse \u00e5 ikke anerkjenne at barn kan gj\u00f8re feil? Andersen (2024) (2024) ber\u00f8rer temaet i en artikkel i Utdanningsnytt, og skriver at \u00abvi m\u00e5 l\u00e6re de unge at alt i livet har konsekvenser, og ja, av og til kan livet v\u00e6re urettferdig\u00bb. Andersen (2024) skriver videre at b\u00e5de foreldre og l\u00e6rere m\u00e5 slutte \u00e5 beskytte barna mot livets konsekvenser, og at de m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 st\u00e5 opp for seg selv og ansvarliggj\u00f8res for sine valg. Elevens rolle i en konflikt kan ogs\u00e5 v\u00e6re mellom elevene, og da er ogs\u00e5 mange foresatte som skal l\u00f8se dette for dem. Senere i livet m\u00e5 de kunne l\u00f8se konflikter p\u00e5 egenh\u00e5nd, og derfor kan det v\u00e6re viktig at elevene l\u00e6rer \u00e5 h\u00e5ndtere slike situasjoner allerede i skolen, men med assistanse fra l\u00e6rere og foresatte i form av r\u00e5dgivning. S\u00e5nn skaper vi samfunnsborgere som t\u00e5ler hverdagen de skal inn i.<\/p>\n
Skolen har et dobbelt oppdrag; \u00e5 b\u00e5de danne og utdanne elevene. If\u00f8lge overordnet del av LK20 skjer danning gjennom teoretisk kunnskap og praktiske erfaringer i undervisningen og skolehverdagen. Elevene dannes ogs\u00e5 i m\u00f8te med andre og gjennom fysisk og estetisk utfoldelse, som fremmer bevegelsesglede og mestring (Kunnskapsdepartementet, 2017). Mestring er uten tvil viktig, men burde skolen ogs\u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 h\u00e5ndtere motgang?<\/p>\n
Oppl\u00e6ringslovas \u00a7 1-3 skriver at elevene\u00a0 \u00ab […] skal utvikle kunnskap, dugleik, og haldningar som gjer at dei kan meistre livet sitt og delta i fellesskap med samfunnet […] og \u00abelevane og dei som har l\u00e6retid i bedrift, skal m\u00f8tast med tillit, respekt og krav og f\u00e5 utfordringar som fremjar danning og l\u00e6relyst. […]\u00bb (Oppl\u00e6ringslova, 1998). Innen danningsteori har vi metodeformalismens fokus p\u00e5 mestring seinere i livet. Metodeformalismen argumenterer for at danning ikke bare kan baseres p\u00e5 innhold alene, men ogs\u00e5 p\u00e5 at elevene tilegner seg eller utvikler metoder som tenkem\u00e5ter, verdiskalaer og arbeidsteknikker de kan anvende p\u00e5 nytt innhold gjennom livet (Straum, 2018, s. 35). V\u00e5rt poeng er at dette prinsippet ikke bare gjelder faglig l\u00e6ring, men ogs\u00e5 hvordan man kan h\u00e5ndtere og mestre livets utfordringer.<\/p>\n
Det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om s\u00f8kelyset p\u00e5 mestring gjennom motivasjon og tilpasning i l\u00e6replanen er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 heller forhindre frafall blant elever som kanskje ikke passer inn i en tradisjonell skolemodell. Er tilretteleggingen for elevenes komfort utformet for skolens skyld, eller er m\u00e5let \u00e5 skape dannede samfunnsborgere som er rustet til \u00e5 m\u00f8te livets utfordringer?<\/p>\n
LK20 er if\u00f8lge Andreassen og Tiller (2024, s. 25) en elevsentrert plan, hvor skolene gis rom for \u00e5 differensiere i arbeidsm\u00e5ter og innhold for elevene. Dette er for at elevene skal kunne oppleve mestring. Samtidig gir denne endringen ogs\u00e5 elevene mer makt over egen undervisning og vurdering, og som i en del tilfeller kan bli utnyttet for \u00e5 f\u00e5 en mer behagelig hverdag. \u00d8nsker eleven \u00e5 ikke st\u00e5 fremme foran klassen og presentere, kan dette velges bort. P\u00e5 den m\u00e5ten kan det v\u00e6re at en del av denne elevgenerasjonen velger minste motstands vei, rett og slett for \u00e5 unng\u00e5 ubehag, og skolen virker \u00e5 la dette skje. Elevene har blitt vant til blant annet tilpassede presentasjonsmetoder som skal sk\u00e5ne dem fra ubehag, tilrettelagte gruppeinndelinger for \u00e5 unng\u00e5 sosiale utfordringer, og egne pauser i undervisningen fordi de blir rastl\u00f8se. Oppgaver og undervisning tilpasses ofte for \u00e5 sikre mestring, som igjen skal f\u00f8re til motivasjon og l\u00e6ringslyst. Vi pakker puter rundt de og sikrer med det mestring. Men hva gj\u00f8r det med elevene den dagen de ikke har noen rundt seg for \u00e5 s\u00f8rge for at mestring skjer? Kan vi da si at skolen utf\u00f8rer sitt samfunnsoppdrag, nemlig \u00e5 forberede elevene til \u00e5 bli produktive samfunnsborgere? Det er stadig flere rapporter om unge voksne som sliter med overgangen til voksenlivet, spesielt n\u00e5r de m\u00f8ter motgang. En rapport fra Helsedirektoratet skriver at overganger fra utdanning til arbeidsliv og fra avhengighet til selvstendighet kan oppleves som krevende for unge voksne. De f\u00f8ler p\u00e5 usikkerhet og lite stabilitet, noe som gj\u00f8r de utrygge og f\u00f8rer til passivitet og uvisshet i voksenlivet (Helsedirektoratet, 2019). Kanskje har de aldri l\u00e6rt \u00e5 h\u00e5ndtere ubehag nok antall ganger fra tidlig alder for s\u00e5 \u00e5 oppleve at det til slutt gikk bra, som for eksempel under framf\u00f8ringer eller i gruppesamarbeid. Kan man si at tilpasningen i noen tilfeller er mot sin hensikt?<\/p>\n
Avslag, motgang, motbakke er like mye realitet som mestring og l\u00e6ring. Det handler om \u00e5 finne en balanse. Oppl\u00e6ringslova (1998, \u00a7 11\u20131) sier at alle skal<\/em> f\u00e5 utnyttet og utviklet evnene sine. Det m\u00e5 derfor v\u00e6re vel s\u00e5 viktig at barn og ungdom utvikler evnen til \u00e5 st\u00e5 i motgang og oppleve \u00e5 komme seirende ut. Kanskje dette burde f\u00e5tt et st\u00f8rre fokus i skolen og l\u00e6rerutdanningen? For \u00e5 utvikle seg selv er det viktig \u00e5 f\u00f8le seg ukomfortabel i visse situasjoner. Hvorfor er man s\u00e5 redd for at barna skal bli ukomfortable? N\u00e5r elever ikke blir utsatt for utfordringer som forbereder dem p\u00e5 virkeligheten, kan tilpasningen virke mot sin hensikt. Danning krever mer enn komfort \u2013 det krever at elevene ogs\u00e5 f\u00e5r erfare og mestre motgang.<\/p>\n Det er tydelig at b\u00e5de foresatte og skolen spiller en viktig rolle i barnas utvikling. Samtidig er det avgj\u00f8rende at balansen mellom tilpasning og danning vurderes n\u00f8ye for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 skape en generasjon som ikke mestrer \u00e5 st\u00e5 i motgang. Skolen m\u00e5 v\u00e6re et sted for l\u00e6ring, men ogs\u00e5 for utvikling av motstandskraft og evnen til \u00e5 h\u00e5ndtere utfordringer. Hvis det tilrettelegges for mye, risikerer vi \u00e5 frata elevene verdifulle erfaringer som kan gj\u00f8re dem bedre rustet til \u00e5 m\u00f8te livet utenfor skolens beskyttende vegger. Kanskje er tiden inne for \u00e5 revurdere hvordan skolen, i samarbeid med foresatte, kan legge til rette for en mer balansert tiln\u00e6rming hvor mestring og motgang f\u00e5r sin rettmessige plass i elevenes utvikling. Dette vil ikke bare styrke deres faglige kunnskaper, men ogs\u00e5 deres evne til \u00e5 h\u00e5ndtere overgangen fra grunnskolen til videre studier og voksenliv.<\/p>\n <\/p>\n Referanseliste<\/p>\n Andersen, R. W. (2024). V\u00e5re skj\u00f8re, sm\u00e5 bomullsbarn. Utdanningsnytt<\/em>. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/karakterer-ragnhild-wie-andersen-skole\/vare-skjore-sma-bomullsbarn\/409143<\/a><\/p>\n Andreassen, S.-E., & Tiller, T. (2024). Rom for magisk l\u00e6ring: En analyse av l\u00e6replanverket LK20\/LK20S<\/em> (2. utg.). Universitetsforlaget.<\/p>\n Ertesv\u00e5g, F. (2014, oktober 4). Innf\u00f8rer forbud mot \u00e5 klatre i tr\u00e6r<\/em>. VG. https:\/\/www.vg.no\/nyheter\/innenriks\/i\/a62m5\/innfoerer-forbud-mot-aa-klatre-i-traer<\/a><\/p>\n Helsedirektoratet. (2019). Kapitell 4: Trygge overganger og kontinuitet<\/em>. Helsedirektoratet. https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/rapporter\/hvor-skal-man-begynne-et-utfordringsbilde-blant-familier-med-barn-og-unge-som-behover-sammensatte-offentlige-tjenester\/trygge-overganger-og-kontinuitet<\/a><\/p>\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 prinsipper for l\u00e6ring, utvikling og danning. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.<\/em> https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/<\/a><\/p>\n Kvalnes, \u00d8., & Sandseter, E. B. H. (2022). Voksne blir mer forsiktige og beskytter barn mot alt som kan v\u00e6re skadelig<\/em>. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/fagartikkel-fysisk-aktivitet-lek\/voksne-blir-mer-forsiktige-og-beskytter-barn-mot-alt-som-kan-vaere-skadelig\/333445<\/a><\/p>\n Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa<\/em> (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n Palos, D. (2024, juli 25). \u00abBomullsbarn\u00bb: \u2013 Kan f\u00f8re til mindre robuste barn.<\/em> Klikk Foreldre. https:\/\/www.klikk.no\/foreldre\/barn\/barneoppdragelse\/bomullsbarn-kan-fore-til-mindre-robuste-barn-7430961<\/a><\/p>\n Skr\u00f8vset, S., Mausethagen, S., & Slettbakk, \u00c5. (2017). L\u00e6rerens relasjonsarbeid: Perspektiver, verkt\u00f8y og caser<\/em> (1. utg.). Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\nAvslutning<\/strong><\/h2>\n